Gradene dr.techn. og dr.ing. er likeverdige, se f.eks. vedtak i Kollegiet den 24.04.97 om "Veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader". Utvalget oppfatter dette slik at kravene til innhold, omfang og orginalitet i avhandlingen er de samme. Dette betyr at komitemedlemmene som skal vurdere og godkjenne avhandlingen og disputasen skal sette de samme krav til gradene dr.ing. og dr.techn..
Utvalget oppfatter hovedforskjellen mellom de to gradene å være at dr.ing. gradene er en veiledet doktorgrad, mens det for dr.techn. graden forutsettes en større grad av selvstendighet ved utformingen og utførelsen av forskningsarbeidet. Vi oppfatter det slik at arbeidsmengden som inngår i de to gradene er av samme omfang. I dr.ing.graden inngår et fagstudium som sikrer fordypning og bredde innen det valgte fagområdet. Selvfølgelig må man også som del av et en dr.techn.grad sette seg inn i fagområdet, men siden det ikke er krav om et fagstudium i en dr.techn.grad så antas det at man bruker noe mer tid på selve avhandlingen. Denne ekstra tiden antas å være nødvendig for å kompensere for fraværet av veiledning. Med andre ord forventes det at veileders medvirkende rolle ved formuleringen og utførelsen av forskningsarbeidet bidrar til at man kan utføre et tilsvarende forskningsarbeide på kortere tid.
Utvalget er klar over at det tidligere var en forskjell ved at de forventete krav til en dr.techn. avhandling var høyere enn for dr.ing./lic.techn., men utvalget mener at det idag ikke er noen forskjell i kravene. Utvalget mener likevel at de "frie" doktorgrader (av typen dr.techn.) bør opprettholdes som et tilbud til de som utenom det normale universitetssystem har utført grunnleggende forskningsarbeider som man ønsker vurdert.
Siden hovedforskjellen mellom de to gradene har med graden av selvstendighet i forskningsarbeidet, mener vi at grunnregelen må være at arbeider som er utført som del av arbeidet med en veiledet dr.ing.- utdanning ikke kan innleveres til vurdering for en dr.techn. grad. Unntak kan kun gjøres for eventuelle arbeider som er utført med ingen eller liten veiledning, og der ideene er kandidatene egne. Dette må i tilfelle begrunnes og vurderes nøye i hvert enkelt tilfelle. Utvalget mener generelt at en slik konvertering fra en veiledet til en fri doktorgrad er uønsket, og vil derfor innstille på at en restriktiv linje følges.
Ovenstående er utvalgets prinsipielle syn.
I den foreliggende saken kan derfor ikke utvalget uten videre gi tillatelse til at de utførte arbeider innleveres til bedømmelse som del av en dr.techn. avhandling. Dette vil kreve en nærmere vurdering av de enkelte arbeider, og vil sannsynligvis innebære at kun mindre deler av arbeidet som kandidaten til nå har utført vil kunne legges frem som del av en dr.techn.-avhandling. Dette må vurderes nærmere ved en eventuell innlevering til bedømmelse av en dr.techn.avhandling.
En annen følge av at de to gradene er likeverdige er at man ikke kan ta både dr.ing. og dr.techn. innen samme fagområde.