Planter som energikilde
Verdens skoger, åkre og gressområder er en kilde til karbon som allerede deltar i karbonsyklusen på vår klode. Hvis vi hugger ned et tre og brenner det i en eller annen form, vil vi bidra mindre til økte CO2-utslipp enn om vi får den samme energien fra kull, olje eller gass som vi henter opp fra underjordiske deponier. Der treet har blitt hugget, vil det vokse opp et nytt tre som vil binde CO2 fra lufta, og netto CO2-tilførsel til atmosfæren vil være betydelig mindre enn om vi bruker fossilt brensel.
For viktig for teknologene alene
For å utnytte planter til energi og drivstoff trengs nye teknologiske løsninger. Men samtidig er teknologien bare ett av de mange fagområdene som kan bidra verdifullt i denne samfunnsutviklingen. Vi trenger selvsagt ny teknologi for å putte et bjørketre på tanken, men hvilke andre aspekter er viktige i denne debatten? Hvordan skal vi klare å produsere både mat og energi på de landområdene som er tilgjengelige? Hva skjer med verdenspolitikken hvis Midt-Østen ikke lenger er en livsviktig energileverandør for den vestlige verden, men kanskje Brasil eller Russland overtar denne rollen? Hvor effektivt kan vi klare å utnytte trær og åkervekster på denne måten? Hvilken oljepris må vi ha for at det skal være lønnsomt å brenne biologisk karbon istedenfor kull, olje eller gass? Kan vi se for oss nye helse- eller miljømessige utfordringer hvis vi bytter ut kull og olje med biobaserte energikilder?