Hva lønner det seg å lese
før
du begynner med kjemi?
Kjemi er et fag som krever både
logisk
forståelse og kunnskap. Etter å ha rettet mange
tusen
eksamensbesvarelser innen kjemi grunnfag, har jeg dannet meg et bilde
av
hva som er problemene. Og når det gjelder de som sliter med i det
hele
tatt å følge med, er det dette som er det mest
problematiske:
1) Helt grunnleggende stoffkjemi er det aller største problemet:
Hva er de vanligste stoffene, hvilke stoffer er grunnstoffer, hvilke
stoffer varierer i sammensetningn eller er sammsatte av flere
forbindelser? F. eks.: Hva er formelen for vann? Hvordan skriver man
formelen for karbondioksid? Hvilke av disse er grunnstoffer: Gull,
sølv eller bronse? Hva er formlene for plast, stål, tre,
betong og brennmanet?
2) Mange har problemer med å kjenne igjen kjemiske formler, eller
blir forvirret av grunnstoffenes navn. F. eks. Hva er forskjellen
mellom
CO og Co? Heter det CO2 eller CO2? Hva er
formelen
for grunnstoffene bly, fosfor og fluor?
3) Molbegrepet skaper øyensynling en sperre hos mange, selv om
logikken
her er meget enkel. Et dusin er 12, et snes er 20, et mol er ca. 6 x 1023.
Utfra tabeller finner man ut hva et mol veier. Hvis 1 mol A pluss ett
eller
annet blir til 2 mol B, og du kjenner molvekten av A og B; Hvor mange
gram
B får du da av 17,3 gram A?
4) Enkel logikk i kjemiske reaksjonligninger mangler for mange,
på eksamen kan man finne likninger hvor nye grunnstoffer
oppstår, hvor antallet av atomer på hver side av
likhetstegnet ikke stemmer, eller hvor ladningen ikke stemmer. F. eks. H2
-> H2O;
H2 + O2 -> H2O; 2H+
+ 1/2 O2 -> H2O. Ser du hva som er feilene i
disse tre reaksjonene,
har
du skjønt noe viktig. Ser du ikke feilene, har du et hull
å
fylle.
5) Grunnleggende matematisk-logisk forståelse er et problem for
mange. Spesielt gjelder dette alt som har med logaritme- og
eksponentregning. Eksempel: log a + log b = log (a x b), ikke
log (a + b). 10-7
- 10-4 = -0,999 x 10-4, ikke 10-3.
Så hva bør man lese?
Viktigst av alt: Lær de viktigste grunnstoffene. Dvs. de 20
første, samt metallene Fe, Cu, Zn, Ag, Sn, Pt, Au, Hg, Pb og U.
Lær hva de heter
og hvilken forkortelse de har. Finn tak i et periodisk system, og finn
ut
hvor de aller vanligste er. Er de gasser, faste stoffer eller
væsker? Hvordan kan dette endres?
Lær hva en formel betyr og hvordan den skrives. F.eks. Heter det
CO2,
CO2, CO2, Co2, Co2, Co2
eller
kanskje co2 eller cO2. Finn ut hvorfor det er
slik.
Lær de viktigste formlene, hva de betyr og hva stoffene heter: H2O,
NaCl, HCl, NaOH, NH3, H2SO4, CaCO3
... Hva betyr Na+ og Cl-?
Det du skal lese på forhånd er så enkel og lettlest
kjemi som mulig, gjerne en bok fra ungdomsskolen. Den må
inneholde formler, og fortelle noe om kjemiske reaksjoner, men det
viktigste er at du får en viss basiskunnskap av navn på
stoffer og forbindelser og hva de
brukes til. For videregående skoles bøker: Konsentrer deg
om
beskrivelsen av reaksjoner og stoffer. For lørebøkene for
universitetet: Les de første kapitlene om atomets oppbygging, og
litt
om historikk og kanskje om mål og vekt. Bla i soffkjemidelen,
legg
merke til alt du kjenner igjen og prøv å huske noen
formler.
Les først og fremst det du synes er gøy. Legg gjerne boka
fra
deg på do.
Når du leser, enten i lærebøker, leksikon eller ved
oppslag i bøker eller på internett, så kan det
hjelpe å prøve
å finne følgende informasjoner:
Finn ut hva atomer og molekyler er, hva forskjellene er og hvordan det
ene
er sammensatt av det andre. Finn ut hva grunnstoffer er, og hva som
skiller det ene fra det andre.
Lær det mest grunnleggende av hva omgivelsene består av.
Hva betår luften av, og hvor mye av hver? Hva består havet
av, og hvor mye av hver? Finn formlene for følgende ting fra
kjøkkenet: Salt, bakepulver, alkohol, eddikk, sukker,
hjortetakksalt, og litt vanskeligere: Grønnsåpe. Finn
sammensetning/formler for følgende stoffer fra
verksted/hobbyrom: Aceton, silikon, stål, polyeten
(polyten/polyetylen), hydrogenperoksid, ulike tynnere (metanol,
isopropanol, toluen), salmiakkvask, plumbo, loddetinn, batterisyre.
Det blir ikke lagt vekt på organisk kjemi i forkurset. Men
organisk kjemi er faktisk lett å forstå, og kan være
en meget god introduksjon til logikken for molekylenes oppbygging. Fin
ut hva olje og bensin
består av, samt strukturformel for alkohol, tresprit, eddik,
formalin,
oksalsyre, benzen, eten, polyeten, eter, aceton, druesukker, aspirin,
akrylamid
og dioksin.
Er du interessert i stein, kan det være greitt å finne ut
hva kvarts (bergkrystall), diamant, rubin/safir, topaz, svovelkis,
kobberkis, kalkstein, flusspat, rutil, titanjernstein, blyglans,
norgessalpeter og boraks
er laget av. Litt vanskeligere formler er det for smaragd (beryll),
glimmer,
feltspat og apatitt (fosformalm).
Finn ut følgende stoffers formel (eller formler), og hva de har
å si i miljøsammenheng: Ozon, karbondioksid, KFK, sur
nedbør, NOx, urea, blåsyre, mønje, hydrogensulfid,
klor, karbonmonoksid.
Finn ut hvor man bruker de ulike metallene og eventuelt hvorfor. Finn
også ut hva som er legeringer og hva de er sammensatt av: Jern,
stål, kobber, sink, tinn, bly, bronse, sølv, platina,
silisium, titan, messing, magnesium,
kvikksølv og aluminium. Finn også ut hvor man får
metallene
fra, og hvordan man utvinner dem.
Hva brukes følgende industrikjemikalier til, og hvordan lager
man dem: Lut, klor, ammoniakk, svovelsyre, soda, silisiumkarbid,
ferrosilisium, ferromangan.
Hvordan er følgende oppbygd: Batteri (tørrelement),
blyakkumulator,
....