Svar på spørsmål
før eksamen 2003
Hvis du sender meg spørsmål på mail, eller du
stiller spørsmål til meg direkte, og jeg mener det du
spør om har interesse for andre, da legger jeg
spørsmålet og svaret ut her (i tillegg til å svare
deg direkte). Dette gjelder både faglige og praktiske
spørsmål rundt pensum, fag og eksamen.
1. Er jeg tilgjengelig for svar i tiden fram til eksamen?
svar: Ja. Mesteparten av tiden er jeg tilgjengelig. Jeg har noen
møter, og er bortreist fredag 12. desember. Men særlig de
siste dagene planlegger jeg å sette av til å svare på
spørsmål.
2. Er "Delkompendiet for bygg og miljøteknikk" pensum?
svar: De delene som går på korrosjon og metallurgi er
pensum.
3. Må jeg lese kompendiet, eller dekker øvingene det som
teller?
svar: Klart du må lese kompendiet. Det meste av stoffet her er
lesestoff, og øvingene kan bare dekke en liten del. Enkelte
deler
er ikke berørt i øvingene i det hele tatt.
4. Bør jeg lese læreboka, eller er det nok å
gjøre øvinger?
svar: Det vil helt sikkert bli gitt spørsmål som ikke
er behandlet i øvingene og som man bør ha lest
læreboka for å kunne svare på. Jeg har også
opplevd studenter som har prøvd seg flere ganger og satset alt
på øvinger. Etter å ha fått tips om å
bruke læreboka, har de plutselig klart seg veldig bra.
5. Det er flere feil i løsningsforslagene, både for
øvingene og på nettet, det er så frustrerende.
svar: Ja, det er feil. De blir rettet når jeg får
melding om dem, men slike feil vil det alltid være. Hvis du synes
det er frustrerende, så se på den som er forberedelse til
virkelighetens verden. Du må alltid ha en viss skepsis til det
andre skriver.
6. Hvilke oppgaver slipper jeg å gjøre, hvis jeg har
bestått
deleksamener.
svar: Har du stått på deleksamen 1, slipper du å
gjøre
oppgave 1. Etc. Du må selv passe på hvilke deleksamener du
har
stått på.
7. Kan man ta med seg formelarket?
svar: Nei. Formelarket følger som vedlegg til eksamen. Arket
er
det samme som er utdelt og som ligger på nettet, men jeg skal ha
unngått
problemene med feil i tegnene.
8. Jeg er ikke registrert med nok øvinger selv om jeg har gjort
nok.
Svar: Det ble presisert flere ganger
+ det står på nettet, at 50% inkluderer en viss
sikkerhetsmargin. Satser man på å gjøre akkrat nok,
har man ikke tatt høyde for denne marginen, og man riskerer
å ikke få gå opp til eksamen. Er du på grensen,
så ta med deg øvinger og kom på kontoret mitt. Men
jeg vil påpeke dette: Flere ganger har jeg sluppet studenter fram
til eksamen selv om de ikke har oppfylt kravene. Nesten alltid har jeg
blitt skuffet, de har ikke vært i nærheten av det
nivået de har påstått. Kjemifaget er krevende, og
problemer med å få gjort øvingene er åpenbart
en indikasjon på at man ikke har gjort nok. Så du skal ha
gode argumenter for å kunne omgå regelen om 6 hoved- + 12
basisøvinger registrert.
9. Er det som står om plast i kompendiet pensum?
Svar: Nei, det er ikke pensum. (Det står lite om plast i
kompendiet nå - ikke noe eget avsnitt, bare litt under brann.)
10. Hva skal jeg gjøre hvis jeg har fått 50-62%
på en eksamen?
Svar: Da skal du løse oppgaven som vanlig. Et slikt resultat fra
en deleksamen vil kun ha betydning ved karaktersettingen.
11. Kan du vise meg hvordan jeg regner ut hvor mange ml av et en
syre/base man trenger for å endre pH i en gitt løsning?
Svar:Poenget er at du må finne ut hvor mye H+ eller OH- du har
før og hvor mye du har etterpå, og så regne ut
forskjellen.
pH6: [H+] = 10^-6.
pH7: [H+] = 10^-7.
(delta) [H+] = 10^-6 - 10^-7 = 0.9 x 10^-6.
Merk: Du må alltid ta utgangspunkt i den at de to (H+ og OH-) det
er mest av. Hvis pH endrer seg fra 10^-7 til 10^-9, er det [OH-] som
endres mest. Dvs. Mengden som må tilsettes er 10^-5 - 10^-7 =
ca.10^-5. Hvorvidt det er [H+] eller [OH-] som tilsettes er
uinteressant i den sammenheng. I det siste tilfellet ville tilsatsen ha
vært 10^-5 uansett om man startet på pH9 og tilsatte syre
eller om man startet på pH7 og tilsatte base.
Når du så vet hvor mange mol H+ eller OH- du må
tilsette, så bør du kunne regne ut hvor mange mL av en
gitt konsentrasjon du må ha for å få den aktuelle
molmengden.
Obs: Resultatet blir et annet hvis du har en buffer. Da må du
finne ut hvilke konsentrasjoner som endrer seg mest, og så finne
ut hvor mye [H+] eller [OH-] som må tilsettes for å
fåp til den endringen.Men selv om dette har vært gitt
på en øving, så er det ikke pensum.
12. Er sement- og betongdelen pensum for Bygg?
Svar: Nei. Det har vært mange oppgaver fra denne delen tidligere,
men det har gått ut av pensum nå. At det kan være av
stor fordel å lese dette for byggstudenter er en annen
sak,både på grunn av at det inneholder verdifull kunnskap
og fordi det kan gjøre det enklere å knytte en del av
stoffkjemipensumet til "virkeligheten".
13. Er organisk pensum, eller er det bare plastkjemidelen?
Svar: Både organisk og polymerkjemi er pensum. Organiskdelen var
ikke markert i tidligere utgaver av pensum, fordi jeg ikke la ut som
pensum det som var forutsatt kjent. Det er heller ikke store krav som
stilles til detaljkunnskap innen organisk, se pemsum. Jeg laget en tenk
"Deleksamen
6" i organisk kjemi i vår, som antyder hva jeg ville kunne
spurt om fra denne delen av faget. Jeg tror denne kan være til
hjelp for mange.
14. Hva hvis jeg kommer på eksamen og ikke er oppmeldt?
Svar: Det finnes i utgangspunktet to muligheter: 1) Innse at det er
rett. 2) Påstå at det er feil. I det siste tilfellet
snakker du med eksamensvakta, og sier at du mener du var eller skulle
vært oppmeldt. Da vil du normalt kunne levere inn ved aksepterer
at det er med forbehold om at faglærer kan avvise eksamen
på grunn av manglende obligatorisk aktivitet.
15. Hva hvis jeg mener det er feil på rettearket?
Svar: Du påpeker det du mener er riktig på eksamen. Hvis
det ikke stemmer med rettearket, vil jeg sjekke originalene. Tar du
feil, og ikke svarer på en oppgave du skulle ha svart på,
får du 0 poeng på den. Jeg kommer dog til å se
situasjonen an hvis dette skulle slå åpenbart urettferdig
ut - jeg kan ikke huske at dette har vært et problem.
16. Hva er et eutektisk og et eutektoid punkt i et fasediagram?
Et eutektikum (eller eutektisk punkt) er et punkt hvor det er smelte og
to faste faser sammen. Det er dermed tre faser, og det fører til
at temperatur og sammensetning blir entydig bestemt. Eutektikum er et
såkalt "invariant punkt".Et eutektikum kan man i teorien bruke
for å definere temperatur og sammensetning. (Merk at hvis man har
tre stoffer i blanding, eks. tinn, bly og sink, da må man ha tre
faste faser for å få et invariant punkt.)
Et eutektoid har også tre faser, men her er det tre faste faser.
Et eksempel er i fasediagrammet for stål (jern/C), på det
punktet der gammajern går over til perlitt. De tre fase0ne i
dette tilfellet er gamma-jern, alfa-jern og Fe3C. Også dette er
et såkalt invariant punkt.
17. Vil bygg og geofag få ulike oppgaver i år?
Nei, i år blir det bare ett sett oppgaver, i år har begge
gruppene (endelig!) helt felles pensum.