source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/april_97.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
April 1997

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i april 1997

  1. Naturvernforbundet vil ikke genmanipuleres Vårt blad
  2. Kroppen din er et kjøkken 17.30, P4
  3. Havet er tørt på bunnen Helse & Skjønnhets-magasinet
  4. Adresseavisen leser ikke Adresseavisen Adresseavisen
  5. Musikalske gulvplater TV2
  6. Genfri tomatsuppe Adresseavisen
  7. Stakkars resistente kyllinger TV2
  8. Magneter hjelper uansett Familiekatalogen
  9. Atomsmugling Bellona magasin
  10. Ingen radon i Trondheim Adresseavisen
  11. Fargeblind kjemi Vi menn
  12. Det er vanskelig å spå, også om fortiden Se og Hør
  13. Det er farlig å eie en datamaskin Dagbladet
  14. Hvilepuls for veltrente KK
  15. Atomsmugling Bellona magasin
  16. En superhjerne VG

Ti på topp

Arkiv

Om sprøytvarsleren

Opp til hoved-menyen



  • Naturvernforbundet vil ikke genmanipuleres

    Vårt blad, 4/97
    At Naturvernforbundet er i mot bruk av genmodifisert materiale i maten bør være kjent for de fleste. Faktisk har Naturvernforbundet markert seg som en av de sentrale aktører i kampen mot slik mat, og ser det som en av de viktige sakene i miljøarbeidet framover. Det var derfor grunn til å tro at standpunktet var baset på grundige faglige vurderinger og saklige argumenter.

    Da er det skuffende å lese intervjuet med Aina Edelmann, ansvarlig for matvaresikkerhet og miljø i Naturvernforbundet, i "Vårt Blad". Her serverer hun den ene tvilsomme påstanden etter den andre, bl.a. følgende:

    "Hva er for eksempel miljøvennlig med planter som er så motstandsdyktige mot sprøytemidler at bonden kan sprøyte enda mer på jordene sine?" Poenget, fru Edelmann, er ikke å gjøre det mulig for bonden å bruke mer sprøytemidler. Målet med genmodifiseringen er å gjøre soya og mais motstandsdyktig mot glyphosat, det viktigste av ugressmidlene. Dermed kan man kverke ugresset uten å ødelegge avlingen og uten å bruke spesifikke og langt farligere sprøytemidler. Ser du ingen miljøgevinst i dette?

    "Eller er det så flott med en plante som selv skiller ut en dødelig gift slik at sommerfugllarvene dør?" Joda, det er faktisk meget flott. Dette har vært en av målsetingene i det man kalte "den grønne revolusjon", å utvikle planter som dreper insektlarver med "en dødelig gift". Dermed blir plantene resistente mot insektangrep og behovet for sprøyting ble mindre. Eller hvordan trodde fru Edelmann at de resistente plantene forsvarte seg mot insekter? Ved å spille på solidaritet over artsgrenser?

    En annen sak er at det er det flere firmaer som selger slike "dødelige gifter" som kosttilskudd, gjerne under betegnelser som organiske antioksidanter eller flavonoider. Pharmanord påpeker til og med i sin reklame at flavonoidene er stoffer som planter bl.a. bruker for å beskytte seg mot insekter.

    "Dessuten er det ikke lett å si om en vare inneholder noe som er genmanipulert eller ikke. Hvis for eksempel en norsk gris har spist genmanipulert korn fra utlandet, hva da med ribba?" Spørsmålet mitt er om man ikke bør stoppe amerikanske turister ved grensen. Ettersom genmanipulert soya har vært tilgjengelig "over there" en tid betyr det vel at amerikanerne er genmanipulert hele bunten?

    Det finnes vitenskapelig holdbare argumenter mot genmanipulering, og flere av disse har også Naturvernforbundet tidligere lagt fram på en korrekt måte. Men utfra intervjuet kan det se ut som man nå har forlatt denne strategien og satser mer på følelser og paravitenskap.

    29. april, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Kroppen din er et kjøkken

    17.30, P4, 23. april, 1997
    I dette programmet ble en norsk mesterkokk intervjuet, og han påpekte blant annet at smør er mye sunnere enn margarin. Begrunnelsen var overbevisende: Se på smøret, det smelter i hånden. Men for å bli kvitt margarinrester må du til med sterk såpe. Det samme gjelder i kroppen din.

    Ord blir fattige i en slik sammenheng. Men jeg kjenner ett som passer bra:

    Hæ?

    25. april 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Havet er tørt på bunnen

    Helse & Skjønnhets-magasinet, reklameblad. Våren 1997
    "Aqua beauty" bygger sin image rundt de fantastiske egenskaper havet og livet i havet har: "I havet lever det en mengde forskjellige alger. De har spesialisert seg på å overleve i ulike miljøer og under ulike vilkår. Disse spesielle egenskapene kan du nyte godt av i skjønnhetspleien din!"

    Det første produktet de presenterer etter denne innledningen er en fuktighetskrem: "Produktene inneholder fuktighetsgivende dypvannsplanter som forbygger uttørring."

    Joda, jeg har ingen problemer med å godta at dyphavsplanter (jeg mener alger) kan inneholde stoffer som passer i en fuktighetskrem. Men jeg har problemer med at dette er stoffer som plantene (jeg mener algene) har utviklet for å tilpasse seg miljøet og at stoffene derfor skulle være spesielt effektive til dette. Eller mener virkelig produsenten at uttørring er et problem for dyphavsplanter (jeg mener alger)?

    23. april 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Adresseavisen leser ikke Adresseavisen

    Adresseavisen, 21. april 1997
    Under overskriften "Miljøgifter på avveie" uttrykker Adresseavisens leder sin bekyming over hormonhermere i miljøet. Hormonhermere er stoffer som ligner kvinnelige kjønnshormoner, og som antas å påvirke er rekke prosesser i kroppen. "Noen av konsekvensene er etter alt å dømme et økende antall gutter som fødes med deformerte kjønnsorganer, økende sterilitet blant menn og økning i flere typer av kreft."

    Adresseavisen refererer også til at de uttrykte denne bekymringen på lederplass for et halvt å siden. Det skjedde 14.9.96. I samme avis refereres et NTB-intervju med androlog Ken Purvis, som har studert mannens befruktningsevne i en årrekke. Han kan fortelle at antallet av par som har problemer med å få barn har vært stabilt i lang tid, m.a.o. det er ingen økning i steriliteten. Leser ikke Adresseavisen Adresseavisen?

    Det finnes forskere som mener at hormonhermere er årsak til økningen i tilfellene av brystkreft og testikkelkreft, men de aller fleste artikler jeg har sett av fagfolk konkluderer alle med at det er helt andre årsaker til denne stigningen. Så selv om det ikke kan avkreftes at hormonhermerne er årsak til en del av disse krefttilfellene så er det tøv å på stå at hormonhermere "etter alt å dømme" er årsaken til "økningen i flere typer kreft."

    Når det gjelder økningen i antall gutter med deformerte kjønnsorganer så er hormonhermerteorien så god som noen annen teori, selv om heller ikke denne sammenhengen er bevist. Likevel, det er viktig og riktig av Adresseavisen å få fram problemene med miljøgifter, men de bør basere i alle fall lederartiklene på kunnskap.

    22. april 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Beskytt hodet ditt

    TV2, reklame for Teletorget, medio april 1997
    Teletorget og Knut Bjørnsen selger en hette du kan ha på mobiltlefonen. For kr.298.- kan beskytte ditt viktigste organ, hjernen. Mot hva? Mot stråling. Men hva er så farlig med denne strålingen. Det sier reklamen ingen ting om. I grunnen sier den ingen ting. Den bare antyder, f. eks. spør Knut Bjørnsen om stråling fra mobiltelefoner kan gi alvorlige skader på hjernen. Hvem vet? Det man like gjerne kunne spurt om er om hjernen kan bli skadet av å bli skremt opp med sprøyt.

    Det er ikke rart at Knut Bjørnsen og Teletorget ikke tør påstå noe, for det er enda ingen studier enda som tyder på at det er noe fare med denne strålingen. Det den gamle folkehelten gjør er kynisk å spille på folks frykt. Jeg har hatt større respekt for ham før.

    Jeg takker Gunder Anton Johansen for tips.

    21. april, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Musikalske gulvplater

    Europa-finalen for "Stjerner i sikte", TV2, 19. april
    I forbindelse med presentasjon av en av deltakerne i den europeiske finalen av "Stjerner i sikte" ble det sagt at han samlet på musikk. Ikke CD'er, men plater av gammeldags linoleum!

    Jahn Teigen gikk også i baret ved presentasjon av en av deltakerne i "småstjerner". Jenta samlet på steiner, så Jahn Teigen gav henne en og fortalte at den het "konglomerat". Jeg er nokså sikker på at det var en eklogitt, en vakker grønn stein med røde granatkrystaller. Bildet var litt uklart, men jeg tror steinen var fra Eiksund på Sunnmøre. Systematisk sett er konglomerat og eklogitt så forskjellig som de kan bli, og det er heller ingen problem å se forskjell på dem.

    21. april 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Genfri tomatsuppe

    Adresseavisen, 18. april 1997
    "Genfri tomatsuppe" er en av overskriftene Adresseavisen bruker når avisen over en halv side presenterer problematikken rundt genodifiert plantemateriale.

    Men virkelig suppe lager avisen når den skal presentere fordelene og ulempene ved slik bruk av genteknologi. Når det gjelder argumentene for bruk av teknologien er de nokså godt gjengitt, så her har journalisten antakelig brukt en god kilde. Men argumentene mot slik bruk ser ut til å være tatt rett ut av eget hode.

    Først (og formodentlig viktigst) kommer følgende argumenter: Det er profitten som styrer, utbytting av u-land, ødeleggelse av den økologiske balansen og matvaretrygghet - allergi- og giftstoffer. Og når man kommer over på de (antakelig ikke så viktige) argumentene som ekspertene gir finner man følgende ankepunkt: "Overføring av sykdomsbakterier som er resistente mot antibiotika."

    Denne setningen inneholder stort sett de riktige ordene, men rekkefølgen er feil slik at logikken er fullstendig feil. Et riktigere argument ville vært: "Overføring av resistens mot antibiotika til sykdomsbakterier". Det man er redd for er at planter som har fått gener for resistens mot et gitt antibiotikum skal overføre disse genene til bakterier.


    14. April skriver en lokal talsmann for "Fremtiden i våre hender" i et leserinnlegg om økologisk jordbruk blant annet følgende: "Den siste utviklingstendensen på området er å genmanipulere planter, slik at de tåler de stadig sterkere giftdosene som må til for å ta knekken på stadig mer motstandsdyktig ugress."

    Dette er en nokså unøyaktig gjengivelse av saken, for å si det mildt. Faktum er at man har genmanipulert visse planter for at de skal tåle glyphosat, et av de aller sikreste og ufarligste ugressmidlene, slik at man slipper å bruke farligere spesialmidler.

    21. april 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Stakkars resistente kyllinger

    TV2, 16. april 1997
    Stort bruk av medisiner i kyllingproduksjonen har gjort kyllingene resistente mot antibiotika. Dette i følge "hallomannen" på TV2 som mellom to programmer laget reklame for kveldens "M".

    Det er ikke så ille for kyllinger å bli resistente mot antibiotika. Men det er ille for alle at bakteriene blir resistente. Og det er dessverre det som skjer.

    17. april, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Magneter hjelper uansett

    Familiekatalogen, 4/97
    På side 69 i denne katalogen tilbys en magnetisk helsemadrass som beskytter mot jordstråler. Jordstråling defineres som magnetiske stråler, og den beste måten å beskytte seg mot strålene er å bruke magneter. "Madrassen er utprøvd i Kina og USA med stor suksess."

    Påstanden om utprøving tviler jeg sterkt på, i alle fall hvis man mener at madrassen er utprøvd mot jordstråler. Jordstråler som et helseskadelig fenomen er stort sett bare kjent i Skandinavia og det tysktalende Sentraleuropa. I USA er fenomenet totalt ukjent, og jeg er rimelig overbevist om at det samme gjelder Kina.

    På side 72 i samme katalogen tilbyr et annet firma magnetarmbånd. "Dette elegante armbåndet er utstyrt med seks aktive spesialmagneter som er sterkt ledende for biomagnetisk energi."

    Dette så i første omgang vanskelig ut. Vil magneter skjerme mot magnetisme eller leder de magnetisme? Jeg funderte nokså hardt på dette en stund, inntil jeg fant ut at svaret lå helt opp i dagen for den som har et åpent sinn og ikke lar seg binde av vanetenkning: På side 69 er magnetene skjermende, på side 72 er de ledende. Ser dere, det var ikke vanskelig i det hele tatt!

    For øvrig er det solid kvalitet i disse armbåndene: "Hvert armbånd har gjennomgått en omfattende kvalitetskontroll og utsatt for spenning på 18000 volt".

    15. april, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Ingen radon i Trondheim

    Adresseavisen, 4. april 1997
    "Barnehagene er radonfrie" sier en gladmelding i Adresseavisen. Målingene viste gjennomsnittsverdier på ca. 25 Bq/kubikkmeter, og dette er langt under tiltaksgrensen.

    Det er slike meldinger jeg liker å se, hvor man presenterer tallene slik de er, og sørger for å unngå at folk blir unødvendig engstelige. Radonnivået i de trønderske barnehagene er så lavt som man kan ønske seg, og det er ingen grunn til å være redd eller å bry seg mer om det.

    Hvorfor sprøytvarsler jeg denne meldingen da? Jo, fordi 25 Bq/kubikkmeter tilsvarer nesten 1mSv/år. Dette er en større strålebelastning enn det som skyldes nedfallet fra Tsjernobyl over Norge! Gjennomsnittsdose det første året var ca. 0,3 mSv, og det er beregnet at gjennomsnittsnordmannen vil få 2 mSv ekstra over 50 år. Selv de som er mest utsatt får ikke mer enn ca. 20 mSv i samme tidsrom, dette er knapt halvparten av det du få ved å puste "radonfri" luft i samme periode.

    Hadde man vurdert nedfallet etter samme kriteriene som radonnivået burde man skrevet at Trøndelag var "Tsjernobyl-fri". Det gjorde man såvisst ikke. Selv flere år etter ulykken kunne man finne førstesideoppslag med krigsoverskrifter som forutsa flere hundre kreftdøde i Norge.

    Overskriften avslører dermed tydelig at det ikke er rent faglige vurderinger som ligger til grunn for hvordan en avis presenterer en sak.

    13. april, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Fargeblind kjemi

    Vi menn, 15/1997
    Brått kommer et irrgrønt krater til syne. ... Dette må være kobberets eller nikkelets verk. Som sulfidforbindelser er de grønne.

    Nitrater, sulfater, borater, silikater, hydroksider, klorider, fosfater og arsenater av nikkel og kobber kan være grønne (en del av kobberforbindelsene er blå.) Men ikke sulfidene.

    Sulfider av nikkel og kobber er mer eller mindre metalliske, og de kan være sorte, grå, gule, blå og lilla, og tar man med arsenider etc. kan man også finne rødlige mineraler. Men jeg har ikke hørt om grønne.

    Mest sannsynlig skyldtes den irrgrønne fargen irr. Kobbersulfider er ikke grønne, men det oppstår ofte irr når kobbersulfider oksiderer i luft. Det er høyst sannsynligvis dette forfatteren har sett.

    11. april, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Det er vanskelig å spå, også om fortiden

    Se og Hør, 2/97
    Elisabeth Haugen leser i kort, og spådommene er fantastiske.... I alle fall i følge Se og Hør. Se bare hva hun spådde for 1996: Mona Grut skulle bli gravid, Sissel Kyrkjebø skulle få jente, prinsesse Caroline skulle forfølges av ulykker og Gro skulle få et stormfullt år. Nå var ikke all disse hendelsene like vanskelig å spå, men det er jo ikke spåkvinnens skyld. Hun gav også andre spådommer som ikke slo til, men man kan jo ikke forventes å ha rett hver gang. De angitte spådommene stemte jo, det er jo imponerende nok i seg selv. Eller hva?

    Men fikk Gro et stormfullt år i 1996? Så vidt jeg husker klaget politikerne over at Gro var så uangripelig at det var vanskelig å være i opposisjon. Galluptallene for Ap var i perioder godt over 40 prosent. Og da hun trakk seg som statsminister så var det såvisst ikke en stormfull hendelse. Det må nesten være vanskelig å finne noe år som har vært mindre stormfullt for Gro!

    Normalt er det lettere å spå om fortiden enn om ettertiden. Men i dette tilfellet har Se og Hør opplagt stolt mer på spåkvinnen enn på historien. I følge Dagbladet 9. april 1997 tror Knut Haavik på astrologen Astrid, og han innrømmer at han har kjøpt horoskoper hos henne. Kanskje han bør kjøpe aviser i stedet?

    Jeg er også spent på hvordan Se og Hør vil vurdere 1997-spådommene til Elisabeth Haugen neste år. Det meste som er spådd er så rundt eller selvfølgelig (og noe var allerede kjent!) at suksessen er garantert. Men jeg fant en konkret spådom om Bjørn Dæhlie angående VM, og som vi allerede nå kan vurdere riktigheten av: "Et forholdsvis ukjent skinavn dukker nemlig opp som troll av eske under mesterskapet", så Bjørn må være i toppform for å hamle opp med ham. Jeg lurer på om det er Mika Myllylae, Alexei Prokurorov eller Erling Jevne hun mente?

    Takk til Thore Bjerklund Karlsen for tips.

    10. april, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Det er farlig å eie en datamaskin

    Dagbladet, 9. april 1997
    Slettingen av 11 000 hjemmesider på Telenor Nextels datamaskiner har sikkert skremt mange. Da er det helt i klassisk Dagbladet-ånd å prøve å skremme fler: "Datasnokere kan gjøre store ødeleggelser. Ved et enkelt tastetrykk kan nettsurfere sende ut såkalte elektroniske bomber som dreper all innmat i datamaskinen din."

    Jeg er glad jeg har skjermbeskytter, så blir i alle fall den reddet ...

    Jeg takker Espen Bjerke for tips. Som han skriver: Jeg har trykket på alle tastene på tastaturet, så må jeg må i ren uvitenhet ha sendt ut tusenvis av slike bomber.... Skulle gjerne visst hvilken tast det var.

    10. april, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Hvilepuls for veltrente

    KK, 12/97
    Knut Arne Storeide har sendt meg følgede sitat fra KK:
    Hvilepulsen er ofte over 75, som er halvparten av en veltrent manns puls.

    Jeg er helt enig med KK. Man må virkelig være veltrent for å tåle en hvilepuls på 150!

    8. april 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Atomsmugling

    Bellona magasin, 2/1997
    "Norge er vel egnet for atomsmugling" står det med store bokstaver på magasinets førsteside. Det skjønner jeg ikke. Norge er jo "atomfritt", så noen kilo atomer i et flere hundre kilometer stort tomt hull burde jo være mulig å påvise...

    Hva som er enda frekkere er vel at de angir dette som et direkte sitat fra Statens strålevern. Inne i magasinet finnes det korrekte sitatet: "Norge kan være vel egnet for smugling av radioaktive stoffer". Fagfolk burde se forskjell på disse to setningene.

    Over to sider gjengir Bellona Magasin en liste over kjente smuglingsforsøk. Det er ikke noen hyggelig lesning, spesielt ikke for den som ønsker seg kritisk og saklig journalistikk. "De drømte om lett-tjente penger, men ble tatt", står det i overskriften. Utfra dette skulle man tro at mesteparten av smuglergodset var ment for terrorisme eller våpenutvikling av ulik slag. Men hva finner man?

    Konklusjon: De fleste sakene gjelder sannsynligvis enten velmenende mennesker som bare har snublet i regelverket eller sensasjonshungrige journalister som bare har snublet. De skremmende sakene er få. De bør trekkes fram og ikke fortynnes i tøv.

    2. april 1997

    Opp til hovedmenyen


  • En superhjerne

    VG, 21. mars 1997
    Anna Elisabeth Westerlund hadde en superhjerne, i følge VG. Hva som var supert med den? Jo, VG kan bl.a. fortelle at det var ingen tegn til epilepsi, Parkinsons sykdom, svinn av hjernesubstans, åreforkalking, svulster, blødninger eller andre tegn på sykdom eller aldring. Hjernens størrelse var midt i normalområdet og "den viktige forbindelsen mellom de to hjernehalvdelene var kraftig og god".

    Alt i alt en helt normal hjerne, om enn i meget god forfatning.

    Men hva var det som foranlediget VG til å kalle hjernen en superhjerne? Selv kan jeg bare se to forklaringer: 1) VG er så gjennomsyret av den sosialdemokratiske likhetstanke at det gjennomsnittlige blir opphøyet til det supre. 2) VG's kritiske journalist har kommet til at Anna Elisabeth Westerlund virkelig hadde paranormale evner.

    Tidligere i mars 1997 ble Allers dømt i en injuriesak i forbindelse med en spådom fra Anna Elisabeth Westerlund. Spåkvinnen hadde forutsagt økonomisk kriminalitet med kjente personer og arrestasjoner. Når året var omme var Allers så imponert over spådommens riktighet at de gjenga flere saker der de mente at spådommen om økonomisk kriminalitet stemte. Faktisk stolte de så mye på Anna Elisabeth Westerlund at de ikke sjekket om personene virkelig var skyldige. Det kostet Allers kr. 70.000.-. Det var det ingen som forutså.

    2. april 1997

    Opp til hovedmenyen



    Copyright

    Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.

    Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

    Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

    Målsetning:

    Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte. Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt presentert som fakta eller seriøse reportasjer.

    Feil?

    Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som gir et misvisende inntrykk.

    Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

    Tips?

    Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert. Send meg en mail, men jeg må ha så nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan sende utklipp i posten eller pr fax .

    Tilbakemelding?

    Send meg en mail, med ris eller ros. Jeg har ambisjoner om å lage en meget god og troverdig side, men for å klare det er jeg avhengig av tilbakemelding. Ros gjør det lettere å fortsette, ris gjør det lettere å bli bedre. Daglig kommer 5-10 mail til meg om Sprøytvarsleren, og de har hjulpet meg mye. Men det blir enda bedre hvis du også påpeker konkrete saker du liker eller misliker.

    Opp til hoved-menyen


    Martin Ystenes home page
    ystenes@kjemi.unit.no