source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/aug_01.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
August 2001

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media

Oppslag i august 2001

Sprøytvarsleren

  1. Helt logisk NRK Verdt å vite
  2. Biologisk oppsamling Diverse kilder
  3. Tidenes verste oversettelse? TV2
  4. En framtidig ingeniør? Hamar Dagblad
  5. Hadde de måne da du var ung, bestemor? Stavanger Aftenblad
  6. Dobbeltbråk Osloposten
  7. Glimrende om astrologi Aftenposten
  8. Hokus pokus filiokus Aftenposten
  9. Ingen endring er ingen bedring P4
  10. Sånn blir man miljøvennlig Nettavisen
  11. Bra om uran NTB
  12. Omvendt vann Aftenposten
  13. Ufarlige atomer i Kursk Dagbladet
  14. Sommerlige regneferdigheter Diverse kilder
  15. I Australia går folk på trynet, eh på hodet Haugesunds Avis
  16. Naturen lager ikke gener Aftenposten
  17. Det er tøv, men det selger Østlendingen
  18. Er det ikke riktig, da? VG
  19. Hard gelé Aftenposten
  20. Man ser langt unna Nettavisen
  21. Gi meg tolv år, så får du god plass! Dagbladet

Noen andre "Sprøyt"-sider




  • Helt logisk

    NRK Verdt å vite, 28. august 2001.
    ... jernmeteoritt, på størrelse med et eple og veier like mye som en ambolt ...

    Helt fornuftig, hvis eplet er på størrelse med en ambolt. Jern fra oven og jern fra unden har samme tetthet. Var det ikke Ibsen som sa noe slikt? Å tenke det, å pønske på det, å vite det med. Men å skjønne det, det gjør han ikke.

    Jeg takker John Mosand for tips.

    29. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Biologisk oppsamling

    Diverse kilder, juli/august 2001.
    Jeg lar alle disse stå uten kommentarer, så kan dere bruke dette som en test på deres egen kunnskap innen biologi. Hva er feil?

    Hamar Arbeiderblad: Flått...er altså ikke et insekt, som mange tror. - Vi har fått flere henvendelser i år om husdyr som er blitt bitt av flått enn tidligere år, sier Kvande, som tror at det er fugler som har dratt de svarte insektene med seg til innlandet.

    Ukeavisen "Fritt Kjøpmannskap", august 2001: Smalahove og pinnekjøtt skal heretter bare produseres med lam som råvare. Det har EU bestemt - kugalskap-frykten er grunnen til forbudet mot å selge hodeskalle, hjerne, øyne, mandler og ryggmarg fra sau som er eldre enn 12 måneder, skriver Adresseavisen.

    Dagbladet 13. august - dagens bilde med følgende tekst: Paleontologene søker ennå etter svaret på hvorfor dinosaurene ble utryddet for 200 millioner år siden.

    I ingressen til en reporasje i TV Norge 1. august om massrerømning av mink etter en sabotasje i Spania, ble det sagt at minken spredde seg slik at folk i landsbyen var begynt å frykte gnagerne.

    Hamar Arbeiderblad, 26. juli: De hundre insekters koldtbord - Hver dag nyter mer enn hundre gjester smaken av edderkopper, igler, skorpioner, silkeormer og andre småkryp. Spesialiteter som tusenbein med nudler, stuede igler og dypfryste silkeormer er vanlige delikatesser på menyen.

    Hamar Dagblad, 6. august: En selgeres omtale av den kjøttetende planten Nepenthes (kannebærer): Fluer, edderkopper, biller og andre krypdyr forsvinner ned i "ballene", forteller hun.

    Fædrelandsvennen, 4. august Det var i går formiddag naboer ... slo alarm etter å ha reagert på ... krypdyr i korridoren og overfylt postkasse.

    Dagbladet, 10. august: Hjemme hos Karin Myhr og Leif Rasmussen bor det åtte undulater, sju katter, fire hunder, fire nymfeparakitter, tre duer, to snakkende papegøyer [en jaco og en ara], to kaniner, en katarinaparakitt, en comurepapegøye, en penantrosella og den kosete chinchillaen Chantal. .. Til sammen går eller flyr 34 dyr inn i og ut av huset - fordelt på fem arter.

    NRK "Norge i dag", 16. juli: For sju år sidan blei alt liv i Beiarn utrydda. Då blei nemleg elva rotenonbehandla.

    Dagbladet, 2. august: Det ble klart for meg at filmen som handler om en kropp, også skal ha form som en kropp, sier Gilbert. For å få til det vil hun bygge opp filmen i 23 deler, etter kvinnens 23 kromosomer.

    Den siste er en nøtt, man kan forstå journalisten som tror han gjort alt rett her. Fra VG 7. august: Han vil ta arvestoffer fra den ufruktbare mannen og plassere i kvinnens egg, som saa blir satt inn i livmoren igjen. ... Mor blir redusert til en "fødemaskin" i Antinoris opplegg. Klonen vil nemlig få alle fars genetiske egenskaper, og intet fra mor.

    Så derfor kan man vel avrunde - helt til slutt - med en barnenøtt fra Hjemmet 29/01, som kanskje ble litt vanskeligere enn forfatteren trodde: Her var det en rebus hvor skulle finne frem til et insekt på ni bokstaver. Rebusen besto av to elementer. En stor "M", etterfulgt av en tegning av et ben/bein/knokkel. Hvis man "tenkte riktig", var den "verdens enkleste".

    Jeg takker Espen Bjerke, Ole Voldsæter, Svein Erling Lode, Asbjørn Støylen, Mads Gabrielsen samt to ganger Jostein Røyset og fem ganger Jørn Andersen for tips.

    27. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Tidenes verste oversettelse?

    TV2, 14. august 2001.
    Jørn Andersen har sendt meg mange tips om merkelige oversettelser/tekstinger, og de kommer stort sett i diverse oppsamlinger. Men dette er kanskje den verste og fortjener ekstra oppmerksomhet. Fra Seinfeld, 14. august, kl.01.50:

    "Three under par" ble tekstet til, jo - det er faktisk sant: 300 par.

    Jeg takker Jørn Andersen for tips.

    Selvfølgelig har jeg fått protester mot utnevnelsen av dette til tidenes verste oversettelse. Jeg har fått tilsendt flere eksempler på oversettelser i samme kategori, og har valgt meg ut følgende:

    "Big" på TV2, 7. januar, 2001: "What about ladybugs?'" ble oversatt til "Hva med dameinsekter?"

    TV Norge, 17. september, 2000: "It is an epoxy resin" ble oversatt til "det er en stilig bolig"

    TV4, en Star-Wars-film: "lightsabre" ble oversatt til "lettsabel".

    TV3, Airwolf-serien: Piloten ba om å få klargjort en Hellfire-rakett ("Give me a Hellfire!"). Dette ble oversatt til "Gi meg en helvetesild!"

    Jeg takker Bent Christian Samuelsen og Ove Fosså for tipsene.

    27. og 28. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • En framtidig ingeniør?

    Hamar Dagblad, 23. august 2001.
    En lærer ved en ingeniørhøyskole i Oslo har oppdaget at 1 av 3 studenter ikke kan enkel matematikk - de klarer ikke å skille mellom multiplikasjon og addisjon, evt. mellom divisjon og subtraksjon. Jeg har mistanke om at dette problemet er bakgrunnen for følgende sitat - pluss litt alminnelig forvirrig:

    Full "tank" for 70 øre ... Den elektriske mopeden... er svært billig i drift - kun 20 øre kilometeren... Mopeden går 50 kilometer på en oppladning.

    Jeg takker Jørn Andersen for tips.

    27. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Hadde de måne da du var ung, bestemor?

    Stavanger Aftenblad, 16. august 2001.
    Månen ble trolig til etter at jorda hadde kollidert med en planet på størrelse med Mars. Vitenskapsfolk har lenge kjent til denne teorien, men ny datateknologi gjør den enda mer sannsynlig, sier astronomer.

    Teorien er absolutt ingen nyhet, uten kanskje for journalistene. Dette er kun ment som en saksopplysning, for det er i utgangspunktet spennende at journalistene bruker en ny forskningsartikkel om saken til å fortelle litt spennende populærvitenskap. Bare så synd at forfatteren benytter anledningen til å avsløre litt manglende naturvitenskapelig almennkunnskap.

    Energien i dette sammenstøtet, som astronomene tror inntraff for rundt 4,5 millioner år siden, var så sterk at deler av jorda rett og slett fordampet etter at de ble revet løs.

    For 4,5 millioner år siden var våre forfedre i ferd med å reise seg, de hadde allerede skilt seg fra sjimpansene utviklingsmessig. Jeg tror den prosessen hadde stoppet opp hvis Jorden plutselig hadde blitt utsatt for en kollisjon stor nok til å danne en måne.

    Hadde man erstattet millioner med milliarder hadde avstanden i tid blitt tusen ganger så stor - og langt riktigere.

    Samme historie med samme feil dukket også opp i Dagbladet samme dag, men Dagbladet har klart å rette feilen.

    Jeg takker Jan A. Stenløkk og Jostein Røyset for tips.

    24. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Dobbeltbråk

    Osloposten, 22. august 2001.
    Muslimene i Oslo er utålmodig og vil ha mer lyd. Dagens bønnerop på 60 desibel er ikke nok. Snart kan volumet bli doblet - til 120 desibel.

    Skriver Osloposten. Jeg har hørt at lyden av en atombombesmell har 180-190 desibel, mens prating gir 60 desibel. 4 radikalere som prater i munnen på hverandre vil derfor kunne overdøve en atombombe. Har de med seg gitar kan de kanskje klare seg med 3.

    Så enkelt er det ikke. Desibel er en logaritmisk skala, og ti desibel tilsvarer en tidobling av lydstyrken. En fordobling av lydstyrken tilsvarer en økning på bare 3 desibel, men fordi ørets oppfattelse ikke er lineær må man ha en økning på ca. 10 desibel før man oppfatter lyden som dobbelt så sterk.

    Her kan du selv sjekke hvor mye en desibel utgjør.

    Jeg takker Tore Torset, Magnus Hurlen Larsen, Gudmund Anders Dalsbø og Ivar Otto Ekker for tips.

    24. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Glimrende om astrologi

    Aftenposten, 11. august 2001.
    NRK's internettsider slår fast at Mette-Marit Tjessem Høiby neppe har den autoritet eller integritet som forventes av en dronning.

    Hvordan kan Aftenposten skrive slikt? Jo, de referer til NRKs nettsider hvor man har sett hva astrologer kan fortelle om Mette-Marit, og gjengir ukritisk deres spådommer og omtaler av henne. Deriblant konkluderer NRK overstående basert på astrologenes uttalelser. En annen sekvens er følgende:

    Hvis det var støtte kronprinsen forventet seg av sin kone når han skal tre inn i sin monark-rolle, har han antakelig ikke tenkt over dette til fulle, for da hadde han kanskje valgt annerledes.

    En ting er å tørre sette fingeren på at NRK dermed har presentert sprøyt og fremstilt det som seriøst. Men følgende sekvens, en replikkveksling mellom Liv Berit Tessem fra Aftenposten og Svein Prestvik fra NRK, burde komme i lærebøker i journalistikk:

    - Betyr det at NRK ikke tar stilling til om det dere publiserer er korrekt eller ikke?

    - Horoskopet har tidligere vært presentert i tidsskriftet til Norsk astrologisk forening og er utført av en seriøs astrolog.

    - Det må jo bety at NRK står inne for karakteristikkene av det kommende kronprinsparet?

    Så enkelt er det å sette sprøyt i gapestokken: Ta det på alvor, og forvent at den som serverer sprøytet enten trekker seg eller forsvarer sprøytet. Jeg skal la være å gjengi den pinlige roingen av Svein Prestvik. Men NRK bør merke seg Prestviks manglende evne til å ville skille tøv fra informasjon, hvis NRK har som ambisjon å beholde sitt image som et særlig seriøst og troverdig medium. Riktignok er NRKs nettsider og NRKs TV-redaksjoner uavhengige, men de har nå en gang samme navn.

    Glimrende, Liv Berit Tessem!

    Slik det står nå, så står NRK som en formidler av astrologi som om det var seriøs informasjon. Lurer på hvor stor del av mine lisenspenger som går med til denslags.

    14. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Hokus pokus filiokus

    Aftenposten, 21. juli 2001.
    Aftenposten kan fortelle om et nytt lite kraftverk som ser ut til å være alle miljøverneres drøm:

    Kraftproduksjon uten forurensning --- Forurensningsfri kraftproduksjon fra naturgass eller kull er fullt mulig. --- Tenk deg situasjonen: I nabolaget ditt står en anonym "kasse" på størrelse med en liten lastebiltilhenger. Det er fremtidens energistasjon. Inni den foregår det utrolige ting. Fra naturgass og vann skapes det elektrisitet nok til 20 000 boliger og hydrogen nok til å drive et stort antall biler med brenselceller! Slike biler kjører helt uten å forurense. De slipper bare ut vann.

    Dette høres ikke ille ut. Når også respektable IFE står bak, så er det absolutt grunn til å anta at det er seriøst. Men hvordan? Kan det virkelig tenke seg at alle land i verden frivillig aksepterer en økonomisk tvangstrøye til mange billioner dollar i året, og så er det så enkelt å løse problemet? Aftenposten forklarer:

    Dersom metoden blir brukt ved de påtenkte gasskraftverkene på Vestlandet, blir det ikke lenger behov for noe stort og kostbart anlegg for å rense røkgassene for CO2. Det vil bety at milliardbeløp kan spares når kraftverkene bygges. Et konvensjonelt gasskraftverk på 2,5 TWh har et årlig utslipp på 1 million tonn CO2, som ved hjelp av komplisert og kostbar teknologi kan skilles ut fra røkgassene (eksosen).

    Det er et problem at CO2 (ikke CO2, Aftenposten) er kostbart å anrike, så dette er absolutt en fordel ved det nye konseptet. Men helt løst er jo ikke problemet, for gassen blir ikke borte selv om den blir renset, og det er jo ikke renheten av gassen som bestemmer om den er miljøvennlig. Svaret er dette:

    Men her kommer ikke CO2 ut i fast form, bundet i kalk, uten behov for noe renseanlegg.

    Binding av kalk skjer ved følgende reaksjon: CaO + CO2 -> CaCO3. I fritekst betyr dette: Brent kalk pluss CO2 gir kalkstein. Det eneste man trenger er derfor CaO. Men hvor får du CaO fra? Jo, ved å brenne kalkstein. Hva skjer når du brenner kalkstein. Jo, nøyaktig den motsatte reaksjonen. Da frigjør du nøyaktig like mye CO2 som du senere kan binde, nettoeffekten er null.

    Å fjerne CO2 fra atmosfæren på den måten, er derfor like lite produktivt som å bruke tryllekunstnere til kaninproduksjon. Det eneste man kan bruke tryllekunstnerne til er å dressere kaninene, og det eneste prosessen gjør er å samle CO2-en. IFEs representant sier det slik:

    Det som puttes inn i energistasjonen, er bare naturgass og vann. Det som kommer ut, vil være elektrisitet, hydrogen, varmt vann og rent CO2, som kan deponeres, bindes i faste stoffer eller brukes industrielt, sier Råheim entusiastisk.

    Men "deponeres, bindes i faste stoffer eller brukes industrielt", det er akkurat det som er problemet. Det er her vi trenger virkelige tryllekunstnere, eller ennå vente i mange år. Før det er ikke forurensingsfri kraft fra naturgass eller kull mulig. Det er sånt en journalist skulle ha skjønt hvis han/hun ikke hadde sovet i kjemitimene.

    (En alternativ reaksjon er via lesket kalk: CaO + H2 O -> Ca(OH)2; Ca(OH)2 + CO2 -> CaCO3 + H2 O.)

    Jeg takker Jon A. Z. Andesen for tips.

    10. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Ingen endring er ingen bedring

    P4, 8. august 2001.
    "Fremtiden i våre hender" har tatt til ordet for en protest mot en selvopptatt valgkamp, først og fremst fokuset mot skatter og avgifter. Protesten har absolutt sine kvaliteter, også fokuset på at et høyere forbruk er et problem for miljøet, og en bærekraftig utvikling. I morgensendingen ble Steinar Lem intervjuet av P4 som talsmann for denne aksjonen, og får da spørsmål om ikke en økonomisk vekst er nødvendig for å hjelpe de fattige i verden ut av fattigdommen. Svaret er da (sitert fra hukommelsen)

    Det er feil at økonomisk vekst hjelper de fattige ut av fattigsommen. For tretti år siden var det 1,2 milliarder fattige. I dag er det fremdels 1,2 milliarder, det vil si akkurat like mange. På disse tretti årene har vi hatt et enorm økonomisk vekst, men det har altså ikke hjulpet noe som helst.

    Uten å angripe Lems syn på verdensøkonomien, må det være lov til å påpeke at argumentet har en stor logisk brist: De 1,2 milliarder fattige er ikke det samme som for tretti år siden. På de siste tretti årene har verdensbefolkningen vokst med rundt 2,5 milliarder, og minst halvparten av dette har skjedd i de fattigste landene. Følgelig skulle en direkte framskriving tilsi at det i dag skulle vært dobbelt så mange fattige som for tretti år siden.

    Eller sagt på en annen måte, halvparten av de fattige og deres etterkommere er hjulpet ut av fattigdommen de siste 30 årene. Dette beviser selvsagt ingen ting om fortreffeligheten av økonomisk vekst. Men når Lem selv bruker sammenhengen som argument for årsak og virkning, da er det lov til å påpeke at hans argument sier det stikk motsatte av det han vil ha det til. Hadde man vært like dogmatisk som Lem kunne man ha sagt: "For 30 år siden var det vel 2,5 milliarder som ikke var fattige, i dag er tallet ca. 5 milliarder. En fordobling på 30 år! Hurra for den økonomiske veksten."

    Men hvis noe bruker det argumentet, da setter jeg det også på Sprøytvarsleren - med Steinar Lems uttalelse som motargument.

    8. og 9. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Sånn blir man miljøvennlig

    Nettavisen, 8. august 2001.
    Det er lett å fremstå som miljøvennlig. For eksempel kan man plukke ut en del av en prosess, og glemme resten. Fra min tid som student fikk vi presentert følgende eksempel: En bedrift fjernet forurensningene fra avgassen ved å boble gassen gjennom vann. Så tømte den vannet i elva...

    Her ville nok journalisten ha skjønt poenget. I denne historien fra Nettavisen, om et lite gasskraftverk for hjemmebruk, ble det nok litt for komplisert:

    GMs utslippsfrie minikraftverk kan bruke både naturgass og bensin som føde. Det fossile brenselet omdannes til hydrogen, som via en elektrokjemisk reaksjon med oksygen i brenselscellene produserer strøm og varme. Vann er det eneste avfallsstoffet i forbrenningsprosessen.

    Omdannelsen av hydrogen til vann og energi er nok utslippsfri. Men jeg tviler på at man kan omdanne bensin eller naturgass til hydrogen uten å fa frigjort noe med karbon i. Dvs. CO2.

    Jeg takker Knut Albert Solem for tips.

    8. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Bra om uran

    NTB, 7. august 2001.
    Denne meldingen (7 Aug 2001 130504 GMT) fra NTB har jeg lyst til å skryte litt av. Slik begynner den:

    Stockholm (NTB-TT): Det er stor forskjell på uranmengden hos soldater som har tjenestegjort i Kosovo og hos dem som ikke har vært der, viser en svensk undersøkelse.

    Men overraskende nok er det soldater som ikke har vært i Kosovo, som har de overlegent høyeste verdiene. Det svenske forsvarets forskningsinstitutt (FOI) har sammenlignet uranverdiene hos 200 KFOR-soldater som kom hjem fra Kosovo etter seks måneders tjeneste og 200 som skullee reise dit.

    De som skulle reise til Kosovo, hadde mellom tre og fire ganger mer uran i urinen enn de som vendte tilbake derfra.
    ----
    Overlege Ann-Marie Göransson i det svenske forsvaret mener årsaken trolig er at grunnfjellet i Sverige, og dermed drikkevannet, inneholder mer naturlig uran enn sandgrunnen i Middelhavsregionen.

    Utgangspunktet er derfor en ren formidling av en avklarende oppdagelse. I så måte er det ikke mer enn man skal vente av journalister, bortsett fra at denne kanskje virker klarere presentert og mer profesjonell enn det meste jeg har sett om denne saken. Men den ærligheten og selvkritiskheten som ligger i denne påfølgende sekvensen er uvanlig, men desto mer oppløftende når man ser den slags:

    Sist vinter gikk alarmen over hele Europa. Et halvt dusin, kanskje flere, soldater som hadde tjenestegjort i Kosovo, skulle ha dødd av uranstråling. Selv om eksperter avviste faren, ble det iverksatt en rekke utredninger.

    Göransson konstaterer i dag at det kun var de alarmerende meldingene som nådde fram til publikum, ikke de mer nøkterne opplysningene, som i stor grad ble forbigått i stillhet av mediene.

    Jeg lover å opplyse her hvilke medier som på en saklig måte gjengir denne mediekritiske kommentaren, hvis jeg bare får melding om det. Klassekampen skal få stjerne, hvis de gjør det.

    Jeg takker Øystein Olsen for tips.

    8. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Omvendt vann

    Aftenposten, 14. juli 2001.
    Aftenposten skriver om det nye "Pirbadet" i Trondheim. Her har journalisten prøvd seg på en snerten formulering, men er ikke helt heldig med kjemien her:

    Nå har de kapslet inn sitt eget hydrogendioksid.

    Enten heter det dihydrogenoksid (eventuelt dihydrogenmonoksid), eller så heter det hydrogenperoksid. Det første er drikkbart, det andre er et desinfeksjons- og blekemiddel. Jeg tror ikke Gutenberg forutså at mangfoldiggjøring av slike tabber skulle bli resultatet av at han oppfant kruttet.

    Jeg takker Jahn Otto Næsgaard Andersen for tips.

    7. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Ufarlige atomer i Kursk

    Dagbladet, 17. juli 2001.
    Dagbladet skriver om hevingen av Kursk, og føler behov for å inkludere en faktaspalte:

    Kursk er 154 meter lang og veier 14000 tonn. Den har to atomreaktorer ombord som sørger for framdriften. Ifølge den russiske marinen hadde den derimot ikke kjernefysiske reaktorer ombord da den sank som følge av to kraftige eksplosjoner.

    Jeg takker Hans Langenes for tips.

    6. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Sommerlige regneferdigheter

    Diverse kilder, juli 2001.
    Om du synes det har vært ille med regn i sommer, så trøst deg med at det kanskje har vært verre i avisredaksjonene. Blant de mange tips jeg har fått mens jeg var på ferie, var det påfallende mange som påpekte rene matematikkfeil:

    "MTV 25 år" skrev Dagbladet som overskrift 28. juli, og presiserte det nærmere i teksten: "1. august 1981 viste MTV sin første musikkvideo."

    Fotballspiller tjener 2 kr i måneden skrev Nettavisen 17. juli, og fortsatte: Hvis verdens dårligst betalte fotballspiller hadde sparket ball i snaue 6000 år, ville han tjent litt mer enn Zinedine Zidane gjør på en uke. --- Zidane får ifølge ryktene 585.000 kr i uken. Tallet stemmer bedre hvis fortballspilleren tjente 2 kroner i uken, men det blir jo ikke fullt så sensasjonelt da...

    Ny regnefeil i Nettavisen 18. juli, sjekk alderen selv: Aleksander den Store døde da han var 33 år gammel, men hadde allerede erobret enorme landområder i en alder av 22. Han levde fra år 350 til år 323 før Kristus. (Ifølge Webster's levde han fra 356 til 323 f.Kr., så det kan ha startet som en taste-/lese-feil)

    Litt mer dramatisk feil her i VG 16. juli (Det er rettet nå): Bryllupsekspedisjonen vil koste rundt 400.000 pund, i overkant av 5,2 milliarder kroner.

    Spania med sine tilhørende øygrupper er fortsatt nordmenns ferieland numero uno. Hele seks av ti nordmenn valgte i fjor å legge ferien sin dit. Spania er det mest populære feriemålet for oss nordmenn. Samtidig er det også landet hvor det skjer flest skader. 23.4% av innrapportert erstatningskrav kom i fjor fra folk som hadde vært i Spania... skriver VG 10. juli, under overskriften "De farligste reisemålene". For det første indikerer formuleringen at vel to og en halv million nordmenn dro til Spania i fjor. Dernest klarer VG å gi det inntrykk at Spania er ett av de farligste reisemålene, selv om skaderisikoen bare er rundt en femtedel av gjennomsnittet for alle utenlandsreisende.

    10. juli ble også yrkesskadestatistikk behandlet noe merkelig i VG: Hvert minutt dør to personer på jobben rundt om i verden. Det blir rundt 100 000 i måneden --- Det viser tall fra ILO, International Labour Office i Geneve. 1,2 millioner mennesker dør eller blir skadet på jobben hvert år... Altså: 100000 dør hver måned, mens 1,2 millioner dør eller blir skadet hvert år.. Konklusjonen må bli at det er små muligheter for å overleve hvis du blir skadet på jobben...

    Enhetene ble litt rare her i Dagbladet, spalten Dagboka, 1. april: det er bedre med 12.000 tarmbakterier per millimeter enn en milliardær pr elvebredd.

    Hamar Arbeiderblad sendte tydeligvis en matte-ekspert til å dekke premieren på "Jurassic park III". omtalt 3. august. Vedkommende journalist omtalte filmen som "den tredje oppfølgeren".

    Bil Norge er visst ikke helt stø i prosentregning, her 9. juli: Årets Bilmotor (75% europeisk) --- Prisen ble delt ut i 12 kategorier, 8 gikk til europeiske motorer.

    Forsåvidt ingen feil denne meldingen på TV2-nyhetene 24. juli, i forbindelse med vulkanutbruddet på Etna. Spørsmål er om ikke nyheten ble gjort litt mindre enn den egentig var: Myndighetene uttrykker forsiktig optimisme om konsekvensene av utbruddet, som er et av århundret værste.

    Denne fra IT-avisen 22. juli kan kanskje også være korrekt. Men den implisitte årsakssammenhengen virker noe tvilsom: Hele 64 prosent av de mannlige deltakerne føler at nettsex er en form for utroskap, mens bare 45 prosent av kvinnene sier det samme. Men så er også hele 80 prosent av de som svarte menn.

    Denne logikken, fra Nettavisen 16. juli har jeg også problemer med. (Merk, jeg skjønner at tallene er mulige, men hva er logikken i den påståtte årsakssammenhengen?) Av befolkningen på 16 millioner er halvparten under 18 år! Det skyldes at høy barnedødelighet og at gjennomsnittlig levealder er 47 år for menn og 50 år for kvinner.

    Kan noen forklare dette, fra Adresseavisens spalte "Spør Adressa" 18. juli? (Det er Adressa selv som skrev "meterolog") Vakthavende meterolog ringer opp målestasjonen nøyaktig klokken 13.30 hver dag. Også enkelte andre målestasjoner i regionen er automatisert. Samtlige vær- og målestasjoner verden over rapporterer ut fra klokken 12.00 Greenwich Mean Time, som er 13.30 norsk tid.

    Mens denne fra Hamar Dagblad 10. juli var så søt at den tas med selv om den ikke direkte har noe med matematikk å gjøre: Det som var merkelig med dyret var at det var såpass langt og hadde så smal rygg. Dessuten beveget det seg vertikalt fremover...

    Jeg takker Gjermund Lien, Einar Gerhardsen, Eigil Tengesdal, Edgar Johansen, Svein Erling Lode, Beate Ystenes, Einar Andresen, Marianne Evang, Sturla Molden, Trond Holen, Thomas Andersen, Jan Andersen og fem ganger Jostein Røyset og to ganger Jørn Andersen for tips og Sigve Bø for korreksjon.

    6. og 7. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • I Australia går folk på trynet, eh på hodet

    Haugesunds avis, 13. juli.
    Jeg føler jeg tenker mer og mer "norsk", sier Susan, som ennå ikke har vendt seg til at solen går ned i vest i Norge.

    Hvilken vei roterer jorden sør for ekvator? Hvis journalisten har rett vil jeg anta at det er meget utfordrende å stå med ett ben på hver side av ekvator. En annen sak er at vest oppfattes som å være på feil side når man orienterer seg i forhold til Solen - fordi Solen sør for ekvator står i nord. Her kommer et lite apropos, med spørsmålet: Når er det sommer i Australia?

    I en nyhetsnotis i helsebladet "I Form" 11/2001, med tittel "Sommermat forlenger livet" refereres en undersøkelse av barn i Danmark, Østerrike og Australia som viste at barn født i oktober-desember hadde en lenger levetid enn andre barn. Årsaken skulle være at mødrene under graviditeten hadde bedre tilgang til frukt og grønnsaker om sommeren.

    Kanskje denne, fra Aftenposten 18. juli, også beskriver en australsk forvirring:

    Himmelen, som nettopp har flommet over av regn, klarner opp og gjør dresin-turen til en skinnende opplevelse. Kompassnålen peker sydover.

    Jeg takker Svein Solvang, Andreas H. og Jørgen Jørgensen for tips.

    6. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Naturen lager ikke gener

    Aftenposten, 17. juli 2001.
    Bildetekst i Aftenposten:

    Ber om genfrie bær. Elfrid Rolseth (t.v.) vil helst ha naturens egne jordbær.

    For ordens skyld: Det er ingen ting i teksten som tyder på at Elfrid Rolseth faktisk ba om "genfrie jordbær". Det er godt mulig hun visste at skal man ha genfrie bær, så er de i alle fall ikke laget av naturen.

    Jeg takker Einar Kobro for tips.

    2. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det er tøv, men det selger

    Østlendingen, 30. juli 2001.
    Noen saker er så utrolige at det nesten er utrolig. Her er det en produsent av "torvklær" har fått seg fore at klærne hun lager beskytter mot jordstråling. Hun har fått en navnløs ekspert med "profesjonelt måleutstyr" til å måle jordstrålingen og har dermed bevist at stoffet hjelper, og hun har til og med fått en museumsbestyrer til å rope hurra for dette tøvet. Her er noen smakebiter, artikkelen i sin helhet finner du her.

    I helga ble det bevist at torvklær beskytter mot stråling. Målinger ble foretatt ved torvmuseet i Våler. - Torvtepper på gulvet stoppet jordstrålene, sier Synøve Svebak.

    - Det er ikke noe nytt at torvklær brukes og at de er bra for helsa. Dette er en minst 5000 år gammel måte å kle seg på. Ved et av sykehusene i Oslo bruker man nå torvtepper på pasienter med liggesår. Effekten er oppsiktsvekkende, forteller Svebak.

    - Ikke tvil om at dette er effektivt mot stråling. En kvinne fra Moelven er ekspert på dette. Hun stilte her med profesjonelt måleutstyr. Med torvteppene på gulvet var all stråling borte, sier en ivrig torvmuseumsdirektør, Ole Lie i Våler.

    - Spennende kan det bli å teste det ut som isolering i soveromsgulv eller som isolasjon i huset i hele tatt, sier Synøve Svebak.

    Når det gjelder torvklærne, vil de i utgangspunktet alltid være brune, lyse eller mørkere. Det er torvas naturlige farge. - De kan farges uten problem uten at det går ut over virkningen rent beskyttelsesmessig. Men da har man jo tilført det naturlige noe unaturlig.

    Til det siste er det bare en ting å si: Når man lager sin egen religion står man fritt til å lage reglene selv. Så selvfølgelig ødelegger ikke fargingen beskyttelseseffekten...

    Jeg takker Gotmar Rustad for tips.

    2. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Er det ikke riktig, da?

    VG, 12. juli 2001.
    Denne formuleringen ser vel tilforlatelig ut, eller?

    Den globale oppvarmingen vil skje langt raskere enn tidligere antatt, går det frem av en ny rapport fra FNs internasjonale klimapanel IPCC. I slutten av dette århundre vil temperaturen ha steget med 5,8 grader, ifølge rapporten, som også slår fast at oppvarmingen er menneskeskapt, det vil si at den er forårsaket av forurensning fra industrien.

    I virkelig er det et klassisk eksempel på saklig informasjon som er filtrert gjennom en kunnskapsløs og forutinntatt journalist. Her er to alvorlige feil:

    I slutten av dette århundre vil temperaturen ha steget med 5,8 grader, ifølge rapporten. Det riktige er at øvre grense for hvor mye temperaturen vil stige neste århundre er satt til 5,8 grader. Tallet kommer fram i rapporten som en øverste grense for et "worst case" scenario, og det framgår tydelig av rapporten at dette er et lite sannsynlig utfall.

    ... oppvarmingen er menneskeskapt, det vil si at den er forårsaket av forurensning fra industrien. Etter å ha blitt pepret med industrifiendtlige holdninger gjennom en hel skolegang, er det lett å tro at det er industrien som har skylda for all forurensning. Men bare en begrenset del av den menneskeskapte oppvarmingen skyldes forurensning fra industrien. Mesteparten av den menneskeskapte økningen av drivhusgasser skyldes avskoging, transport og energiforbruk i privathusholdningene.

    Den første tabben gjøres også i Dagbladets omtale av samme rapport dagen etter:

    Den globale oppvarmingen går mye raskere enn det man regnet med for seks år siden. En ny FN-rapport mener farten har doblet seg og at gjennomsnittstemperaturen vil stige med 5,6 grader innen 2100.

    Jeg takker Geir Hamran og Helge Rene Urholm for tips.

    2. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Hard gelé

    Aftenposten, 12. juli 2001.
    Kan det tenkes at journalisten har gjengitt fagfolk litt unøyaktig her?

    De tok med fossilet til Paleontologisk museum i Oslo, hvor de fikk vite at det var ryggraden til en blekksprut som var avstøpt.

    Er man sikker på at det ikke var hoftekammen til en brennmanet eller bakbeina til en hai? Såvidt jeg vet gir disse omtrent samme avtrykk som ryggraden til en blekksprut.

    Jeg takker Leif Roar Moldskred for tips.

    2. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Man ser langt unna

    Nettavisen, 2. august 2001.
    Dette kunne Nettavisen fortelle 12. juli:

    Et radioteleskop i rommet har avslørt at flere kometer som sirkler rundt fjerne stjerner, har inneholdt vann. Funnet styrker teorien om liv på andre planeter.

    Vi har etter hvert funnet spor av planeter rundt andre stjerner. Såvidt jeg er alle disse sporene indirekte, jeg kan ikke huske å ha sett en eneste rapport om en direkte obsevasjon av en ekstrasolar planet. (Mulig det var et unntak for en kjempe som man ikke vet sikkert om er en planet eller en brun dverg.)

    Planeter ser man altså ikke. Men kometer skal man kunne se og til og med måle sammensetningen av. Høres ikke det rart ut? Men faktisk stemmer det. Den aktuelle stjernen CW Leo er en "karbonstjerne" omhyllet av en støvsky, og ut fra støvskyen sendes ut store mengder infrarød stråling (varmestråling). Studier av denne strålingen forteller at den planetdannende skyen må inneholde kometer, og at disse inneholder vann.

    På ett sted bommer artikkelen likevel:

    Kometene sirkler rundt stjernen CW Leo i stjernebildet Løven, rundt 4,8 milliarder kilometer fra jorden.

    4,8 milliarder kilometer unna, det er knapt utenfor Neptun. Det er garantert ingen stjerner der.

    Jeg takker Tore Flåtten, Jørn Andersen, Henning Haaland Kulander, Jostein Røyset og Vidar Fiskerstrand for tips.

    2. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.


  • Gi meg tolv år, så får du god plass!

    Dagbladet, 22. juli 2001.
    Håndvåpen er ikke bra for verdensfreden og har en ugunstig virkning på kriminalitetsstatistikken. Dette har Dagbladet oppdaget, og konkluderer at 500 millioner hvert år blir drept av håndvåpen...

    Enten er Jordens befolkningsvekst mindre enn jeg trodde, eller så har man noen nuller for mange i Dagbladet.

    Jeg takker Knut Andersen for tips.

    1. august 2001.

    Opp til hovedmenyen.