source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/aug_97.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
August 1997

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i august 1997

  1. Ukritisk om mobiltelefoner Dagbladet
  2. Alt annet er ufarlig Vårt Blad
  3. Farligere kan det ikke bli Dagbladet
  4. Is i magen er farlig Dagbladet
  5. Hva skal man med vinduer? Select-katalogen
  6. Det universelle bevis Blink-kjøp
  7. Kristisk journalistikk? Aftenposten
  8. La oss drepe noen gener VG
  9. Hva er liv? Dagbladet

Ti på topp

Arkiv

Om sprøytvarsleren

Opp til hoved-menyen



  • Ukritisk om mobiltelefoner

    Dagbladet, 16. august
    SINTEF skal undersøke hvilke plager folk mener de har fra mobiltelefoner. Undersøkelsen er en del av et arbeid for å finne ut om mobiltelefoner kan ha noen reell helseeffekt. Dagbladet er imidlertid sikker på at noe galt må slike telefoner gjøre med oss, og de er ikke så nøye med å sjekke sine kilder hvis de finner noe som kan bekrefte denne mistanken.

    Sammen med oppslaget om SINTEF-undersøkelsen referer Dagbladet til en rettsak i USA hvor enken etter en som er død av hjernesvulst mener mobiltelefonene var skyld i mannens død. Saken ... er den første rettsaken etter at en australsk forskergruppe fastslo at mobiltelefoner kunne doble antall tilfeller av hjernesvulst.

    Denne påstander er rent tøv. Det er gjort to epidemiologiske undersøkelser om mobiltelefoner kan lede til hjernesvulst, og begge gav negative resultat. Derimot finnes det en undersøkelse som tyder på at strålingen kunne øke krefthyppigheten hos mus som var genmanipulerte (transgene mus) slik at de lett utvikler kreft. Men det var ikke hjernesvulst de fikk mer av, det var lymfekreft. Det er uansett fullstendig galt å bruk begrepet "fastslo". Slike resultater er usikre, og vil normalt ikke bli tillagt stor vekt før de er reprodusert (dvs. gjentatt) av andre forskere.

    30. august, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Alt annet er ufarlig

    Vårt Blad 8/97
    "Vårt Blad", bladet for medlemmer i forbrukersamvirkene, er meget ivrige i sine forsøk på å overbevise sine lesere om at økologisk mat er tingen. Flere av artiklene er både fornuftige og interessante, men mye er ren misjonering totalt frikoblet enhver hvirkelighet. I denne utgaven av bladet finnes blant annet følgende utsagn fra en bonde som driver økologisk jordbruk:

    Alle vet at mangelen på kunstige tilsetningsstoffer borger for sunnheten.

    Med andre ord, hvis man ikke har tilsatsstoffer i maten så er man sikker på at den ikke inneholder smittestoffer, at den ikke er feillagret og har blitt bedervet, at kjølelagrene i butikkens salgslokaler holder lav nok temperatur og at forbrukerne ikke gjør noe som ødelegger maten når de kommer hjem. I tillegg garanterer fraværet av tilsatsstoffer at maten er gunstig ernæringsmessig. En alternativ konklusjon kan være: Bedervet og halvsvidd skrapesaukjøtt er sunt så lenge man ikke har tilsatt kunstige C-vitaminer.

    Alle disse faktorene har nemlig langt mer å si for sunnheten enn tilsatsstoffer. Det er det faktisk full enighet om i fagkretser. Jeg venter bare på at noe snart begynner å reklamere for økologisk tobakk.

    27. august 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Farligere kan det ikke bli

    Dagbladet, 23/8 1997t
    Sjanseløs etter 25 år med røyk

    skriver Dagbladet i en overskrift. Artikkelen refererer en forskningsraport som viser at lunger som er utsatt for røyking i 25 har utviklet et slags proteinbelegg som bidrar til at man utvikler lungekreft. Det er trolig at forskningen er god, men artikkelen i Dagbladet er bare tøvete.

    Forskerne mener at etter 25 år med heftig røyking så er det omtrent som om kroppen skrur på en bryter - og kroppen er i faresone for lungekreft. Betyr dette at de som røyker i mindre enn 25 år ikke er i faresonen? Eller betyr det at de som har røykt i mer enn 25 år plutselig bryter en barriære og er nesten er sikker på å få kreft? Det kan være det samme hva det betyr, for øvrig, for begge deler er fullstendig feil.

    Dette forklarer også hvorfor mennesker som har røykt i mange, mange år befinner seg i risikogruppene selv om de slutter å røyke, påstår journalisten, men forskerne har ingen problem med å forklare dette. De vet at genforandringene som gjør en celle til en kreftcelle tar tid. Det tar flere tiår fra påvirkningen skjer til man får kreft, uavhengig om kreften skyldes røyking, asbest, radioaktiv stråling eller kjemiske giftstoffer. Det kan tenkes at snerken på lungene har en betydning, men det er tøv å antyde at man endelig har funnet løsningen på noe som før har fortont seg som et stort mysterium.

    27. august 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Is i magen er farlig

    Dagbladet, 16/8 1997
    Visste du at iskremen du gir barna dine inneholder, et tilsetningsstoff som er en blanding av flere kjemiske stoffer?

    Dette er i følge Dagbladet ett av spørsmålene i en bok som omhandler E-stoffer.

    Alle stoffer er i utgangspunktet kjemiske stoffer, og all mat (med unntak av helt rent sukker) består av en blanding av flere kjemiske stoffer. Ikke alle kjemiske stoffer er naturlige, men de aller fleste tilsetningsstoffer er enten naturlige eller såkalt "naturidentiske". Setningen inneholder derfor ingen informasjon, men den spiller åpent på at visse ord virker mer skremmende enn andre.

    Skjønt den inneholder den informasjon at forfatterne, og/eller journalisten, baserer seg på fordommer og mistenkeliggjøring og ikke bare på reell informasjon. Eller sagt på en annen måte: Setningen er tilsatt en uvitenhet som er en blanding av flere uvitenheter. Jeg håper at noen snart kan gi denslags forurensinger en E-betegnelse.

    Jeg takker Frank Emil Moe for tips.

    26. august 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Hva skal man med vinduer?

    Select-katalogen 4/97
    En "fantastisk nyhet" presenteres i denne katalogen: En solskjerm som gir 100% avskjerming av solstråler.

    Det må da bli mørkt...

    Jeg takker Einar Andresen for tips.

    25. august 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Det universelle bevis

    Blink-kjøp-katalogen 4/97
    På siste side i denne katalogen presenteres "Fett-Blocker", et pulver som binder fettet slik at kroppen ikke tar det opp. For virkelig å vise hvor effektivt det er vises 4 bilder av slankeprosessen. Bildene er merket, "1. uke" til "4. uke", slik at den utrolige slankingen som bildene viser skal være unnagjort på 3 uker. Her er det ikke bare snakk om at store ridebukselår, valker og denslags forsvinner. Nei, allerede etter 2 uker er alt underhudsfett borte, og etter 3 uker er også kroppsformen endret...

    Men det mest avslørende er likevel at tre av de samme bildene dukker opp som bevis for effektivitet av et annet slankemiddel. I reklamen for Bio-Clinic slankekrem brukes nemlig tre av de samme bildene. De tre første bildene som "Fett-Blocker" bruker finnes altså også i Bio-Clinic sin reklame. Men her er de merket, "start", "uke 4" og "uke 9 1/2", slik at overdrivelsen er litt mindre tøvete her.

    At bildene er identiske ser man umiddelbart, det er til og med en føflekk som vises på bildet av den tykkeste ("start" eller "uke 1"). Merkelig nok vises ikke denne føflekken på de andre bildene, selv om bildene øyensynlig er ment å være av samme person.

    Uansett. Bildene er gode nok bevis i reklamebransjen. Ikke bare det, de er gode nok bevis til å kunne brukes i hvilken som helst reklame. Ikke verst.

    8. august, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Kristisk journalistikk?

    Aftenposten (Aften), 31. juli 1997
    Nye undersøkelser viser at utslippene av radioaktivt jod fra atomprøvesprengingene i Nevada-ørkenen kan ha vært langt større enn tidligere antatt, og kan ha utsatt amerikanske barn for en reell risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Nå er det ikke påvist noen økning av slik kreft blant barn i området, noe som er beroligende. Skjoldbruskkjertelkreft blant barn er nemlig normalt en meget sjelden sykdom. I Tsjernobylområdet er antall slike krefttilfeller ca. hundredoblet, og det er helt opplagt at en slik økning ville bli lagt merke til i USA. Antall tilfeller i Tsjernobylområdet vil antakelig passere tusen.

    Men virkelig fart i saken ble det ikke før man fikk tak i et uoffisielt papir. Det hender at papirer som ikke er beregnet på offentligheten kan inneholde viktige informasjoner som ellers ville forbli ukjent. Men det er minst like sannsynlig at informasjonene er gjetninger, ukritiske anslag, eller påstander som skal sjekkes ut, og som blir silt ut etter en grundig vitenskapelig kvalitetssikring. I dette tilfellet er det funnet et internt notat hvor det blir antydet at 25.000-50.000 barn kan ha fått skjoldbruskkjertelkreft på grunn av nedfallet. Det har alltid undret meg hvorfor slike informasjoner aksepteres fullstendig ukritisk og blir sett på som viktigere enn faglig informasjon som kan sjekkes mot all verdens databaser og forskning. I dette tilfellet blir påstanden om "Opptil 50 000 tilfeller" gitt som overskrift, selv om man henviser til at studier viser at det ikke er noen økning. Av en eller annen grunn oppfattes slike lapsuser som kritisk journalistikk.

    Men selv dette er ikke bra nok. Tittelen på artikkelen er "Kan ha skadet millioner av barn". I første setningen står det at nedfallet kan ha forårsaket kreft hos milloner av barn. I hele artikkelen er det ikke et eneste hint om disse tallene, hva de betyr eller hvor de kommer fra.

    Da begynner det rett og slett å bli pinlig.

    Jeg takker Einar Andresen som var først til å tipse meg.

    5. august 1997

    Opp til hovedmenyen


  • La oss drepe noen gener

    VG, 31. juli 1997
    VG kan fortelle at en pike har blitt genoperert. Hun har en alvorlig stoffskiftesykdom (Hurlers syndrom) som gjør at hun blir alvorlig handicappet, og vil dø innen hun er 10 år. Sykdommen skyldes et defekt gen, og ved å gi henne de nye genene håper legene at hun skal bli frisk.

    Men VG har ikke skjønt helt hvordan dette virker: Håpet er at det normale genet skal ødelegge det syke genet. Det er helt feil. Genet som piken har er ikke farlig i seg selv, problemet er at det ikke fungerer. Det nye genet skal ikke ødelegge det gamle genet, og kan det ikke heller. Men det kan hjelpe piken med å produsere det ensymet som hun nå ikke er i stand til å lage selv.

    4. august, 1997

    Opp til hovedmenyen


  • Hva er liv?

    Dagbladet, 6/7 1997
    Dette støtter opp om teorien at det kan ha vært vegetasjon og eventuelt liv på Mars.

    Hva er liv? På skolen lærte vi at det var pust i siv. Utfra dette kan man slutte at liv forutsetter vegetasjon. Dermed blir formuleringen om "vegetasjon og eventuelt liv" nesten fornuftig.

    1. august 1997

    Opp til hovedmenyen



    Copyright

    Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.

    Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

    Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

    Målsetning:

    Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte. Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt presentert som fakta eller seriøse reportasjer.

    Feil?

    Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som gir et misvisende inntrykk.

    Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

    Tips?

    Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert. Send meg en mail, men jeg må ha så nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan sende utklipp i posten eller pr fax .

    Tilbakemelding?

    Send meg en mail, med ris eller ros. Jeg har ambisjoner om å lage en meget god og troverdig side, men for å klare det er jeg avhengig av tilbakemelding. Ros gjør det lettere å fortsette, ris gjør det lettere å bli bedre. Daglig kommer 5-10 mail til meg om Sprøytvarsleren, og de har hjulpet meg mye. Men det blir enda bedre hvis du også påpeker konkrete saker du liker eller misliker.

    Opp til hoved-menyen


    Min hjemmeside
    ystenes@kjemi.unit.no