| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/aug_99.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Eksempler på hvordan Rosalie Bertell mener at militarismen påvirker miljøet:
De viktigste problemene - sur nedbør, nedbrytning av ozonlaget, tapt av dyrkbar jord, skogsdød, forørkning og tap av tropiske regnskoger - har alle sammenheng med militær virksomhet. Disse økologiske sykdomstegnene har ført til tap av biologiske arter; økt allergi, astma og kreft; og til flere barn med medfødte skader.
Med unntak av at tap av tropiske regnskoger har ført til tap av biologiske arter, så er det uhyre vanskelig å se noen som helst sammenheng mellom de opplistede problemene og de påståtte konsekvensene. Kanskje hennes egnen uttalelse - gitt i et intervju i samme blad - kan være en god oppsummering:
Manipulasjonen og uvitenheten deres gjorde meg sint, sier Bertell.
31. august 1999.
Det er aldri morsomt å være ryggesløs, og det er fint å kunne belaste andres rygg en gang i blant. Men det må da være ille for for den stakkars søsteren som må gi fra seg sin ryggmarg og som derfor garantert kommer til å bli langt over 100% invalid etterpå.
Skjønt når man leser at Raisa lider av leukemi, så gjetter man at det kanskje var beinmarg de mente.
Jeg takker Anders Molven for tips.
31. august 1999.
Med andre ord: Ringer du opp en avslått mobiltelefon med auto-svar, vil alle forsøk på å nå abonnenten bli registrert som en ordinær samtale. Er telefonen plassert i hanskerommet på en bil, kan det av mobilutskriften se ut som om eieren har kjørt rundt og snakket med venner og bekjente. I virkeligheten kan vedkommende ha vært i Kina og vennene frustrerte over aldri å få kontakt.
Joda, du kan lure mobiltelefonsystemet. Men hvis du slår av mobiltelefonen, så er det heldigvis ingen som kan registrere hvor den er. Hvordan skal man kunne det hvis mobiltelefonen ikke sender ut noen signaler? Mobiltelefoner er som mennesker: De døde sladrer ikke.
Jeg takker Håkå B. Furuseth for tips og informasjoner. Her er beskrivelsen han gir på hvordan man kan lure systemet - hvis man er heldig:
Det kan skje hvis telefonen står på, med _forsinket_ viderekobling til Mobilsvar. Da vil telefonen ringe noen ganger først, samtidig som informasjon om dens posisjon (egentlig hvilken basestasjon som brukes) m.m. blir registrert. Når så Mobilsvar etter et par ring "tar telefonen", blir det registrert som en samtale.
27. august 1999.
Uansett stemmer det dårlig med en tabell i "Dine Penger" 7/99. Her gir bladet en oversikt over hvor mye kursene har endret seg på noen aksjer siden "Dine Penger" anbefalte kjøp. Blant annet finner man følgende:
| Aksje | Kurs v/ anbefaling | Kurs i dag | Endring |
|---|---|---|---|
| L.M. Ericsson B | 229.0 | 251.5 | + 1284.0 % |
| Texas Instruments | 114.1 | 67.6 | - 1.1 % |
Det er selvfølgelig lov å gjøre regnefeil, også grove kommafeil. Men de prosentvise endringene her gir vel et noe mer flatterende bilde av bladets anbefalinger enn det som synes ut fra de faktiske kursene?
Jeg takker Ola Garstad og Eric Sollelis for tips.
25. august 1999.
Dei to landa har dermed landkontakt for første gong på 7000 år, då landmassane glei frå kvarandre og skapte Øresund.
Dette formidler NRK gjennom Teletekst-sidene og på internett. Det er riktig at Danmark og Sverige har hatt landkontakt, men det var fordi havnivået den gang var lavere. Hvis det virkelig var slik at Øresund åpnet seg på grunn av kontinentvandring, så ville det bety at broen var bygget over et sund som ble rundt en halv meter bredere hvert år. Konsekvensen for broen ville vært dramatiske.
Tenk deg at en person en gang i året gikk ut på broa og klimpret på en bærende wire, f. eks. Etter som broa ble lengre og lengre, ville wiren bli strammere og strammere og lyden høyere og høyere. Overskriften på dette oppslaget antyder et scenario. Fjerde året ville det ha vært lurt av ham å sende en annen person til å gjøre testen.
Ellers meldte Dagsnytt at det nå var første gang man kunne kjøre landfast i Europa fra Nordkapp til Gibraltar. Før måtte man jo kjøre via Russland, og det gjelds ikke ...
Og som Helge Coward påpeker: Danmark har vært landfast med Sverige før, faktisk helt til 1658 da Danmark måtte gi fra seg Skåne. Hvis man tar med at Norge var dansk fram til 1814, så har kontakten bare vært fraværende i 185 år.
Jeg takker Helge Olav Aarstein for tips og Helge Coward for kommentaren.
25. august 1999.
I alle fall for ett stoff er det knapt noen mulighet til å finne egnet beholder: Antistoff. Antimaterie vil umiddelbart reagere med materie og omdannes til energi. Eneste mulighet er å gjøre stoffet magnetisk eller elektrisk og holde det på plass i et magnetfelt eller elektrisk felt i vakuum. Problemet er selvfølgelig å få det dit, spesielt hvis antistoffet beveger seg med hastigheter nær lyshastigheten. Dermed virker følgende påstand temmelig tvilsom:
Det er dimensjoner over eksperimentet som USA og Japan i fellesskap har satt i gang: En ballong på størrelse med en 60 etasjers skyskraper svever nå rundt i atmosfærens ytre lag, der den skal hente inn prøver av såkalt antimaterie.
Hvis det virkelig er meningen at man skal "hente inn" prøver, så er utfordringene mildest talt formidable. Det er nok mer sannsynlig at NTB har misforstått fysikken, en mistanke som styrkes etter at man har lest følgende avsnitt:
Da skulle man også kunne gå ut fra at det fins anti-elektroner, som ballongforskerne nå håper å finne. Og enda bedre er det dersom de oppdager såkalt anti-helium, en variant av heliumgassen som ikke kan dannes rett og slett ved at partikler kolliderer.
Anti-elektroner, eller positroner, har vært kjent siden 1932. Dirac forutså partikkelens eksistens i 1928 (ut fra relativistisk kvantefysikk), og året etter at positronet ble påvist fikk han nobelprisen i fysikk. Faktisk er positronene så velkjent at det kan lages gåter om dem. Eks.: Hvilke elemetærpartikler vokser på frukttrær i Nord-Italia? Beskrivelsen av anti-helium tyder heller ikke på den som skrev forstår så mye - ikke de som leser det heller.
Jeg takker Even Flood for tips, og en anonym for tips om at Aftenposten har gjengitt meldingen ukritisk.
25. august 1999.
Spanjolen levde virkelig opp til tilnavnet "El Niño", etter den berømte orkanen ...
Jeg takker Ingebrigt Hole for tips.
25. august 1999.
Ved såkalt "perfekt" bruk av p-piller blir 2 av 1000 kvinner gravide i løpet av ett år. Men ved "normal" bruk blir 30 av 1000 p-pillebrukende kvinner gravide hvert år. Over et helt liv med kontinuerlig seksuell aktivitet blir dermed risikoen for at man en gang likevel skal få barn meget stor. For å sitere artikkelen:
Forskerne oppgir to tallfor sikkerheten. De to tallene kalles Pearls indeks. På skolen eller på legeværelset brukes ofte det gunstigste tallet, som gjelder personer som vet at de deltar i et forsøk.
- Men det blir for enkelt, sier Preben Aavitsland ved Klinikk for seksuell opplysning. Det er det høyeste tallet som er relevant. Det viser sjansen for å bli gRavid for gjennomsnittsbrukeren, forteller han.
"Dine Penger" bør ha all ære for å få fram dette poenget, men jeg tror likevel ikke Aavitsland er helt enig med "Dine Penger" når det gjelder den endelige konklusjonen. I alle fall bør han ikke være det.
Beregningene forutsetter nemlig at alle kvinner i Norge er gjennomsnittlige. (Jeg kan utfra personlig erfaring slå fast at så ikke er tilfelle...) Beregningene forutsetter med andre ord at avviket mellom de to indeksene i sin helhet kan tilskrives flaks, eller at egenskaper som nøyaktighet, ordentlighet, fruktbarhet, påpasselighet etc. er likelig fordelt mellom alle kvinner. Evt. at slike egenskaper fordeles på nytt for hvert år ved loddtrekning. Jeg tror ikke at noen av disse forutsetningene er riktige.
Et motsatt utgangspunkt kunne være at de 28 (dvs. 30 - 2) av tusen som fikk barn på grunn av ikke-perfekt bruk, var de 2,8% mest rotete kvinnene. En slik tilnærming ville faktisk lede til at de 50% reduseres til 5-10%. Nå er heller ikke dette en akseptabel modell, men jeg vil anta at det riktige antallet for hvor mange p-pillebrukere som blir gravide i løpet av et liv, vil ligge næremere 10% enn 50%.
At modellen til "Dine Penger" er feil blir enda tydeligere når de konkluderer med at 98% av alle par hvor man bruker kondom som prevensjon vil bli gravide i løpet av et liv. Kanskje man burde dele ut kondomer til de ufrivillig barnløse?
Bladet konkluderer ut fra beregningene med at "du får 2 barn mer enn du planlegger." Når gjennomsnittlig antall barn per kvinne i Norge er ca. 1,9, så betyr det at ca. 105% av barna kommer på tross av prevensjonsbruk.
23. august 1999.
skriver NRK som overskrift på omtalen av et dokumentarprogram i serien "Fakta på lørdag". Påstanden er helt sikkert riktig, for når jagerflyene faller ned, så er det jo nettopp på grunn av tyngdekraft. Men det er ikke det NRK sikter til denne gang, det er noe helt annet:
Det siste tiåret har rundt 20 jagerflypiloter fra det amerikanske flyvåpenet blitt drept i kamper på grunn av manglende evne til å takle tyngdekraften. ... Dette fenomenet kan forekomme når tyngdekraften er spesielt sterk i perioder når flygerne utfører anstrengende manøvrer...."
Hvis det virkerlige er slik at det amerikanske forsvaret påvirker tyngdekraften, så burde folk reise seg unisont i protest. Hvis det er slik at tyngdekraften variere helt av seg selv så er spørsmålet heller dette: Hvorfor må absolutt flygerne sloss i perioder med spesielt sterk tyngdekraft?
Poenget er at tyngdekraften er konstant, men akselerasjonen flygerne utsettes for gir effekter som tilsvarer de som skyldes tyngdekraften - skjønt de kan være mye større. Derfor sammenlignes treghetskreftene flygerne utsettes for med jordens tyngdekraft. Hvis akselerasjonen er 3g, så er den tre ganger så stor som tyngdens akselerasjon. Den kraften som flygeren føler blir dermed tre ganger tyngdekraften. NRK sin tolkning er ikke mer logisk enn å påstå at overlydsfly øker lydhastigheten.
(3g betyr altså ikke 3 gram og heller ikke 3 ganger folketrygdens grunnbeløp.)
Det minner meg om følgende uttalelse som en kollega skal ha overhørt i et TV-program hvor en speed-skier fortalte hvorfor det var så spennende å rase ned de bratteste fjellsider på ski:
Det er bare fantastisk å rase ned fjellsidene og akselrere med flere g.
Jeg takker Hans Cato Grytnes for tips.
17. august 1999.
Fermi var heldig som levde da, for i dag ville uttalelsen blitt tatt som et bevis på at jordens undergang var nær. Se bare hva avisene finner på å skrive om et fysisk eksperiment som nå skal utføres i USA og som vil utløse energitettheter langt utover det man hittil har fått til:
Forskere i USA skal i høst gjenskape "The Big Bang", et eksperiment som kan få forferdelige konsekvenser. I høst skal nemlig forskere ved verdens mest kraftige partikkelaksellerator, på Brookhaven-laboratoriet i Florida, kollidere gullioner med hverandre i lysets hastighet. Målet er å få se hvordan jorden ble til, men konsekvensene kan snarere bli hvordan den kommer til å ta slutt.
Slik begynner VG nett sin omtale av eksperimentet. For å gi oppslaget troverdighet, refererer oppslaget også til den som er ansvarlig for eksperimentet på denne måten:
Åtte år har forskerne brukt på å fremstille The Big Bang, men nå har laboratoriesjef John Marburger fått kalde føtter og gitt en gruppe fysikere i oppdrag å finne ut om prosjektet rett og slett kan føre til jordas undergang.
Det er riktig at noen forskere har spekulert i om eksperimentet kunne føre til endringer i materien som kan føre til en kjedereaksjon som til sist ødelegger jorden og kanskje til og med universet. Disse spekulasjonene har liten støtte hos flertallet av de som arbeider med dette, blant annet fordi enda større energiutladninger enn det som eksperimentet skal kunne medføre er vanlige i universet uten at det har medført noe som ligner disse dommedagsprofetiene. Antakelig hadde ingen brydd seg om dette i det hele tatt hvis det ikke var fordi New York Times laget et sensasjonsoppslag om påstandene.
Og det er derfor Marburger har bedt gruppen undersøke påstandene. Ikke fordi han ser noen som helst realitet i problemene, men for å vise at det ikke er noen som helst realitet i dette. Hvis han har fått kalde føtter så er det i alle fall ikke på grunn av risikoen for verdens undergang, men fordi han har sett hvilken makt det ligger i useriøse journalisters skadaleoppslag.
Ellers er det selvfølgelig tøv at forskerne skal gjenskape "Big Bang", noe som like selvfølgelig ville være meget farlig. En simulering av "Big Bang" ville heller ikke fortelle noe om hvordan jorden ble til, men derimot om hvordan universet ble til. Videre kunne VG ha spandert på seg en bindestrek i ordet "gull-ioner". Antakelig lurer flertallet av avisens lesere på hvor mange millioner det er i en gullion.
Oppslaget er det første som har utløst et tosifret antall tips. 11 tips om samme sak er direkte imponerende. Jeg takker Oscar Nilssen, Morten Lode, Øyvind Erik Jensen, Nils H Fløttre, Trond Erik Vee Aune, Helge Rene Urholm, Einar Andresen, Tore Aursand, Kolbjørn Hansen, Terje Fredvik og Ellen Johnsen for tips.
(Ifølge New Scientist er det Edward Teller, hydrogenbombens far, som skal ha satt fram påstanden om at atombomben kunne få atmosfæren til å brenne opp - via en kjedereaksjon som involverte 14N. Jeg tror dette er feil. Andre kilder forteller tvert imot at Teller gjorde beregninger for å vise at en slik kjedereaksjon - og for så vidt noen annen kjernefysisk kjedereaksjon som kunne være en fare for jorden - ikke skulle kunne skje.)
17. august 1999.
Problemet med denne påstanden fra Nettavisen er at det ikke var solformørkelse i Australia, med mindre man regner natten som solformørkelse. Men jeg tror jeg skjønner hvor feilen ligger. Hjemme i klesskapet har jeg nemlig en T-skjorte med tegning av en kenguru med en tykk strek over og teksten:
There are no kangaroos in Austria!
Les den setningen et par ganger hvis du tror den er feil. Så lett er det å bli lurt.
Jeg takker Trygve S. Håland for tips. Det er også lett å la seg lure av påstanden om at man kunne se "fullmånen gli foran solen" som Bernt Kåre Haugen skal ha hørt i et NRK-program like etter solformørkelsen.
12. august 1999.
Det som skjer, er at månens bane krysser solens bane på veien rundt jorda, slik at månen kommer mellom oss og sola.
Når to himmellegemers baner krysser hverandre skjer normalt ingen ting, men de kan kollidere. Det skjedde heldigvis ikke med sola og månen denne gangen, og det vil neppe kunne skje i framtiden heller - med mindre sola skulle falle ned. Håper det ikke skjer i Trondheim, for det skal visst være farlig varmt.
Også TV2 har hatt problemer med å forklare hva som skjer. På en internettside datert 5. august skriver TV2 følgende om hvordan en solformørkelse oppstår. Prøv å tegne opp solens, jodens og månens posisjon ut fra denne beskrivelsen:
Under en solformørkelse skygger månen for solen. Det er bare når månen dekker hele solskiven at det blir helt mørkt - en total solformørkelse. Skal det skje må solen, jorden og månen stå på linje akkurat på det tidspunktet månen krysser jordens bane rundt solen.
Jeg takker Karl Martin Lund og Bjørg Reppen for tips.
12. august 1999.
Det totale mørket regnet bort.
Første tanke var at det minnet om min nest yngste sønn som tre år gammel lekte med lysbryteren på nattbordlampa med følgende ord: "slå på lys, slå på mørkt, slå på lys, slå på mørkt..." Neste tanke var at hvis mørket virkelig hadde blitt en vannløselig forbindelse, så ville begrepet "vannkraft" kunne få en helt ny betydning. Og tenk hvor herlig det ville vært å få en regnskur om natten hvis man var mørkredd!
Dagbladets internettavis var heller ikke så heldig da det i en artikkel datert 11.8, kl 7.19 skrev at:
Solformørkelsen i morgen [!] vil trolig ikke være synlig over Norge.
"Trolig" er kanskje litt for svakt i den sammenheng. En annen gjenganger var hysteriet om hvor lett det var å bli blind under en solformørkelse, og spesielt forklaringene på hvorfor det skulle være farlig. Aftenposten skrev blant annet med en optiker som kilde:
... man må være forsiktige med å se mot solen selv om det kun er 72 prosents solformørkelse.
Denne misforståelsen kom om mulig enda tydeligere fram i en reportasje i NRK-P2, i programposten "Verden i dag". Terje Strøm hørte NRKs Midtøstenkorrespondent - Lars Sigurd Sunnanå - fortelle fra markering av solformørkelsen i Amman. Der ville formørkelsen bli varslet med luftvernsirener, og når den var over ville "faren over"-signalet fortelle at det nå ville være trygt å se på solen igjen.
Aftenposten-artikkelen hadde også følgende påstand:
Dette blir årtusenets siste solformørkelse i hovedstaden. Hele den sjeldne begivenheten varer i to minutter. Månen vil kun få sekunder dekke tre fjerdedeler av solen.
Den totale solformørkelsen varte bare et par minutter, men seansen med en partiell solformørkelse tok ca. tre timer, mens maksimum selvfølgelig varte uendelig kort tid. Men ingen vil være i stand til å se forskjell i løpet av noen sekunder, neppe engang over ett minutt.
En smule overdrivelse er det også i følgende påstand, også denne fra Dagbladet:
Utrolig, kommmer det sprakende i head-settet. Sola er nesten borte, og selv piloten slipper taket i spaken for å få sett det som ikke kommer til å skje igjen før i 2126.
Det som skjer i år 2126 er en total solformørkelse observerbar i Norge. Til sammenligning vil det allerede i år 2006 (såvidt jeg husker) være en solformørkelse som er synlig over Finland, og som antakelig vil gi en partiell solformørkelse over Norge. Det vil i det hele tatt være mange partielle solformørkelser over Norge innen år 2126.
(Fra Haakon Dahle har jeg fått følgende opplysninger: Neste partielle solformørkelse synlig fra Norge skjer 31. juli 2000, men denne er kun synlig fra Nord-Norge. Neste partielle solformørkelse som er synlig fra hele landet intreffer 31. mai 2003. En total formørkelse er synlig fra Svalbard allerede 20. mars 2015 (og en annen passerer rett nord for Svalbard i 2008), men hvis man bare regner med fastlands-Norge er neste formørkelse antagelig i 2126 (grunnen til at jeg sier "antagelig" er at det visstnok vil være en total formørkelse i 2097 som er så nær norskekysten at det er tenkelig at små endringer i jordens rotasjonshastighet over de neste 98 år vil kunne forskyve totalitetssonen nok til å treffe land.)
Adresseavisen formidlet den samme misforståelsen da de 12. august brukte ca. halve forsiden til å omtale solformørkelsen. Teksten var fornuftig og forklarende, men overskriften må tolkes med mye godvilje for å bli riktig:
127 år til neste gang.
Til slutt en interessant kommentar fra Hilde Stoltz:
Jeg observerte noe morsomt: Der sollyset ble silt gjennom en trekrone ble det hundrevis av små opp-ned solformørkelser på bakken. Skolefysikken ble liksom atskillig morsommere på den måten enn med et stykke papir med et hull.
Jeg takker Dag Thrane , Terje Strøm, Einar Andresen, Trygve Eklund, Beate Ystenes og en som vil være anonym for tips, Hilde Stoltz for å gi meg lov til å formidle observasjonen, og Håkon Dahle for oppysningene.
12. august 1999.
Jeg skal ha to briller, til meg og faren min. Vi skal se solformørkelsen sammen, sier Aksel.
- Vi har planlagt dette en stund, lest aviser og klippet ut, forteller far Knut Storflor. De to fulgte også med da Halleys komet suste over Norge.
Hvordan en åtteåring av dag kan ga sett Halleys komet, er for meg en gåte, for Halleys komet passerte i 1986. Derimot er det trolig at de har sett kometene Hyakutake og/eller Hale-Bopp. Man skal vel også ha et rimelig provensielt syn på astronomien for å oppfatte påstanden om at kometen "suste over Norge" som en fornuftig beskrivelse.
Jeg takker Haakon Dahle for tips.
11. august 1999.
Harer er en naturlig del av kostholdet til dyrene. Får vi bestanden opp igjen, ved å sette ut harer som kan formere seg i det fri, opprettholder vi balansen. Dermed vil ikke rovdyrene bli tvunget til å finne mat i nærheten av hus og hytter, forteller ekteparet fra Dal.
Denne framstillingen av balansen i naturen viser ikke den helt store forståelsen. Det høres omtrent ut som følgende: "Kast litt gammel fisk ut i hagen. Så trenger ikke fluene komme inn i huset."
Jeg takker Hallgeir B. Skjelstad for tips.
10. august 1999.
Siste solformørkelse ble sett i Cleveland, Ohio, 10. mai 1994. 11. august kommer siste sjanse til å oppleve en i vår tid.
Jeg lurer for øvrig på om det bare var i Cleveland, Ohio at solformørkelsen ble sett. Kanskje det var en liten en?
Jeg takker Svein Bjerken for tips.
10. august 1999.
Hva er galt med denne opplysningen? Ingen ting. At Adresseavisen klarer å presentere de samme informasjonene to ganger i samme avis, er heller ikke noe for Sprøytvarsleren. Det spesielle er valg av overskrifter:
På side 20 står det: Trafikkøkning hos Color Line.
På side 21 står det: Færre Color-passasjerer.
Jamen, begge er riktige, kan Adresseavisen si. Si det til leseren - ikke til meg.
Jeg takker Beate Ystenes for tips.
10. august 1999.
Problemet er at 333 mHz er en milliard ganger langsommere enn 333 MHz, så hastigheten virker ikke spesielt imponerende.
Jeg takker Beate Ystenes for tips.
6. august 1999.
Da Galileo Galilei påsto at jorden er rund, riskerte han å bli straffet for kjetteri. I dag har han fått oppreising og et eget museum der måleinstrumentene forteller om forskningen hans. Kanskje hadde Galileo sett på Discovery Channel hvis han hadde levd i dag? Hvis du liker å se på kanalen på grunn av naturvitenskap og historie, kan du også besøke kanalens webområde. Se, hør og lær!
Da Galileo Galilei levde var det allment akseptert at jorden var rund, faktisk baserte kirken sitt verdenssyn på Ptolemaius teorier fra 180 e. kr. Galileis dristige påstand var at solen var verdens sentrum, ikke jorda, og at han mente å kunne bevise det. Ideen tok han fra Kopernikus, og bevisene baserer seg på observasjoner han gjorde da han som verdens første forsker studerte stjernehimmelen med kikkert. Men kjetteranklagene var nok også i stor grad et resultat av utaktisk og tildels meget arrogant oppførsel fra Galilei sin side. Samfunnet var tross alt annerledes den gangen.
Jeg takker Rolf Marvin Bøe Lindgren for tips og Steinar Midtskogen for korreksjon.
6. august 1999.
Og formelen skal visst være FeAsS.
Jeg takker Paal Steinar Berg som var først ute med å tipse meg om denne saken.
5. august 1999.
Illusion 2K får hovedsete i Sao Paulo i Brasil. Der skal også tidenes første skjønnhetskonkurranse for tredimensjonale kvinner gå av stabelen i september.
Riktignok er de "gammeldagse" missene todimensjonale på TV-skjermen, men jeg har hørt at de er tredimensjonale i virkeligheten.
Jeg takker Stig Tjelle for tips.
5. august 1999.
Kompressoren i bilen virker på omtrent samme måte som den i kjøleskapet hjemme; den forflytter væske rundt omkring i et rør. I biler drives kompressoren av vifteremmen. Kompressoren forflytter kjølevæsken rundt og rundt i klimaanleggets rør, fra fordamper til kondensrør til dampventil og tilbake til fordamperen, osv.
Av mer spesifikke merkverdigheter kan nevnes.
Hvordan kan man komprimere en væske, få en væske over i damp ved hjelp av høyt trykk eller fordampe en fuktighet som allerede er i luften? At en væske er tyngre enn luft er vel heller ikke så overraskende.
Jeg takker Morten Skaug for tips.
5. august 1999.
Dummer har fortalt til BBC at han i 1952 fant ut hvordan man kunne plassere en hel datakrets på en liten silikonplate.
Det er vanskelig å plassere en datakrets på flytende eller plastaktig silikon, men det er adskillig lettere å gjøre det på en plate av halvmetallet silisium. Silisium heter "silicon" på engelsk.
Jeg takker Inge Thorsen for tips.
5. august 1999.
Brensel til 2. trinn. Flytende nitrogen og hydrogen.
Mange rakettmotorer drives av nitrogenholdige brennstoff, men det er omtrent like misvisend å omtale slike høyreaktive forbindelser som nitrogen, som det er å omtale natriumklorid (vanlig salt) som klorgass. Dessuten var det oksygen som ble brukt i de aktuelle rakettene.
Også Nationen roter med begrepene når de skriver følgende basert på en SFT-rapport som tar opp utslipp av ammoniakk til luft:
Når ammoniakk slippes ut i luft, dannes det nitrogen. I skog og mark har nitrogenet gjødslingseffekt. I vann virker det forsurende.
Nitrogenet i ammoniakk har en gjødslingseffekt, og ammoniakk kan omdannes i miljøet til sure nitrogenoksider. Men hvis ammoniakken omdanne til nitrogen, så er den helt ufarlig.
10. juni forteller Aftenposten om et sabotasje forsøk mot en tank med flytende nitrogen, hvor dynamitt festet til tanken hadde blitt detonert:
Sprengstoff festet på en 6000 liter stor tank med flytende nitrogen kunne forårsaket kvelning og brannskader.
Dette står i introen. Litt lenger nede i artikkelen står det frostskader, noe som virker mer troverdig når væsken holder en temperatur på -196°C. En faglig vurdering gjengis også:
Dette vil jeg tro smeller godt. Den største faren er frostskader, og oksygenmangel som kan forårsake kvelning. Men i friluft er det ikke så farlig, siden nitrogen løser seg opp, sier underbrannmester ...
Jeg har utelatt navnet til underbrannmesteren av ren barmhjertighet. Han kunne jo eller fått problemer med å måtte forklare hvorfor dette skulle smelle, og hva han mener med at nitrogenet løser seg opp.
Jeg takker Terje Daleng, Eivind Vea, Ingar Pareliussen og en tipser som vil være anonym.
5. august 1999.
Oppdrettsfirmaet Atlantic Salmon tilsatte et hurtigvoksende hormon i 10 000 lakse-egg. Den genmanipulerte laksen vokste fire ganger så fort som normal oppdrettlaks.
Det er mulig Dagbladet har brukt noenlunde riktige ord, men satt dem sammen på feil måte. Hva er et hurtigvoksende hormon? En mulig riktig sammensetning kan være: Laksen er genmanipulert ved at det er satt inn et gen for et veksthormon som får den til å vokse raskere.
Skjønt jeg ser ikke bort fra at også ordene kan være feil. Artikkelen sammenligner laksen med storferasen "Belgisk blå", og når man vet at denne i sin tid ble omtalt både som "gen-ku" og "hormonkjøtt", så skjønner man at norske medier ikke alltid er troverdige kilder i slike saker. Dagbladets skribent understreker for øvrig sin amatørmessighet ved å omtale kurasen som "Belgisk kjempe", noe som faktisk er navnet på en kaninrase.
Jeg takker Knut Albert Solem, som var først til å tipse meg om denne saken.
5. august 1999.
Aftenpostens framstilling, skrevet av Lene Storskogen, er dermed forbilledlig ved at den har lagt stor vekt på motinformasjon som langt på vei fjerner det dramatiske i nyheten. Klarest kommer det til uttrykk i følgende sitat fra Dybing ved SFT:
Dessverre har rapporten også spekulative sider: den gir inntrykk av at ethvert nivå av et hviket som helst stoff som blir påvist i morsmelk kan medføre en helserisiko for barn. Sannheten er at mange av funnene er så mikroskopisk at de ikke kan mistenkes for å gi noen uheldig effekt. Og mange av stoffene er ikke speiselt farlige heller.
Konklusjonen er dermed at det dramatiske tallet ikke er annet enn et bevis på hvor følsomme dagens analysemetoder er, og hvor ufølsomme mange av dagens miljøaktivister er. Etterhvert som metodene blir stadig bedre og aktivistene blir stadig mindre seriøse, så kommer tallet til å øke - uansett hvilke mottiltak vi kommer til å sette inn.
Mine anbefalinger er derfor: WWF - slutt å skrive slik at dere svekker miljøarbeidets troverdighet. Lene Storskogen - skriv mer! Ja, og så kan du snakke med desken og be dem om å lage litt mindre sensasjonspregede og misvisende overskrifter på artiklene dine.
Jeg takker Dag Thrane for tips.
5. august 1999.
Dette stod i en billedtekst. Merk hvordan journalisten prøver å vise sin sakkunnskap ved å referere til fiskeartens biologi, og til og med gjengi et vanskelig latinsk navn.
Det virker mindre imponerende at vedkommende ikke visste at fisk normalt ikke føder levende unger, og at det bare er pattedyr som ammer sine barn. Når bildet i tillegg viser en skapning med delfinaktig hode og munn, to framluffer og tverstillt halefinne, så burde kanskje den fiskebiologikyndige skribenten ha luktet lunten og oppdaget at det ikke var Beluga-stør det var snakk om, men delfinarten Beluga-hval eller kvithval (eller hvitkval?).
Men navnet Acipenseridae var skrevet riktig.
Jeg takker Einar Andresen for første tips, Jørn Løkken for tilsendt utklipp, og Bjørg Reppen for korreksjon.
4. august 1999.
Aftenposten forteller 9. juli om et transportfirma som er dømt for brudd på reglene for hviletid. Jeg tror de har brutt en del naturlover også hvis følgende påstand er riktig:
Ved ett tilfelle har en sjåfør hatt daglig kjøretid på 32,5 timer.
Men det finnes steder i Norge hvor døgnet er enda lenger. Dagbladet skriver 20. juli om problemene med å stoppe smugling på grensa på følgende måte:
Om sommeren skal vi ha normalt ha en trafikk over grensa på 10 000 biler i døgnet. I sommer har vi hatt mellom 20 000 og 25 000 biler, sier Knutsen. Med 100 biler hver time døgnet rundt sier det seg selv at det ikke er mulig å drive detaljert kontroll.
Med mellom 200 og 250 timer døgnet, så krever det i alle fall utholdende tollere eller mange skift. Nettavisen viser også problemer med matematikken, men her er det subtraksjonene som er vanskelige: Hvor mye blir 1976 - 1969?
Nesten nøyaktig åtte år etter at Neil Armstrong tok sitt lille skritt på månen, lander romsonden Viking på Mars. ... Det er sommer i 1976.
Skjønt pluss/minus 1 kan vel kanskje regnes som "nesten nøyaktig". En dobbelt så stor regnefeil hadde VG 14. juli (i alle fall i nettutgaven):
Det var 29 desember i 1998 at et utskudd av den islamske Jihad gruppen bortførte 16 vestlige turister i Yemen. I en redningsaksjon utført av spesialstyrker fra Yemen ble fire turister skutt og drept. 14 av turistene ble reddet.
Altså: 14 + 4 = 16. VG kan også rote med divisjonene. Her var feilen meget stor:
Tall fra [Det Norske Misjons-] forbundet viser at 50-60 personer har vært utsatt for [seksuelle] overgrep i løpet av de siste 15-20 årene. - Hos oss dreier det seg altså ikke om en sak i året en gang ... sier generalsekretær i Det Norske Misjonsforbund Sveinung Lorentsen til NTB.
2,5-4 per år i snitt kan vel neppe sies å være mindre enn en sak i året?
En av ti kjører på rødt lys. ... Så mange som 11,1 prosent av Norges bilførere kjører på rødt lys.
Skriver "Din Side" 31. juli. 11,1% blir vel temmelig nøyaktig en av ni? "Dagen" skriver 17. juli at:
I 1995 var medlemstallet 6.678, mens det i dag er 4.308, det vil si en nedgang på 50%.
Man skjønner hvordan denne feilen er oppstått, men feil er det uansett. Litt mer avansert er kanskje følgende merkverdighet fra NTB 30. juni, og som skal ha vært gjengitt ukritisk i mange aviser:
For funksjonærene samlet var økningen på 8,1 prosent - fraværet for menn økte med 8,0 prosent, og for kvinnene var økningen på 7,7 prosent.
Jeg lurer på hvordan fordelingen mellom kjønnene har vært, eller om det er et tredje kjønn som har sneket seg inn med stort fravær? En mulig forklaring kan jo ha vært at kjønnsfordelingen endret seg, men jeg tror ikke den som skrev artikkelen har tenkt så langt.
For som den tyske komikeren Otto sier i en av sine sketsjer: "10 av 100 mennesker har problemer med prosentregning. Det blir mer enn 17%."
Sommervarmen holdt seg tydeligvis utover månedsskiftet. 1. august melder TV2-nyhetene at det første toget har kjørt gjennom "den forsinkede miljøskandalen" Romeriksporten. Ved beregning av hvor dyr Gardermobanen har blitt konkluderer de med at siden totalkostnadene blir over 8 milliarder kroner, og den total lengde er 50 km, så blir kostnadene ca. 1,7 millioner kroner per meter. Men - TV2 - det er fremdeles tusen meter i en kilometer, ikke hundre.
2 dager senere, 3. august, roter TV2 enda mer med nullene, i forbindelse med at det er satt ny Børsrekord for første halvår 1999:
Ved Oslo Børs ble det satt ny omsetningsrekord i første halvår i år. Totalt ble det omsatt aksjer for 229 000 milliarder kroner.
Med en daglig omsetning på rundt en milliard kroner, så blir det rundt 200 000 dager i første halvår. Også i en melding fra Aftenposten 24. juli, om funn av gull i astroiden Eros har det sneket seg inn tre nuller ekstra. Verdien av gullet i asteroiden anslås til 8000 milliarder kroner, eller 1/3 part av det Storbritannia vil tjene på å selge 415 tonn gull. Det gir en kilopris for det engelske gullet på NOK 60 millioner. Løp og selg ...
Feilen skyldes mest sannsynlig den klassiske sammenblandingen av det amerikanske billions (som betyr milliarder) og det norske billioner (som betyr tusen milliarder). Et mer direkte eksempel på slik feiloversettelse dukket opp i "IT-avisen" 21. juli:
Ifølge nyhetstjenesten Cnet må Vodafone punge ut med om lag 1,4 billioner dollar, eller 11,2 milliarder kroner.
VG, 21. juli, har derimot glemt tre nuller (antar jeg):
Kraftverket går døgnet rundt og produserer rundt 160 kilowattimer i året. Her på gården klarer vi bare å bruke 120 kilowattimer. Resten selger jeg.
Til slutt et sitat fra VG 19. juli, fra en artikkel om flyulykken som kostet John F. Kennedy jr. livet.
Men noen minutter senere kunne de se på radaren at flyet falt dramatisk, nærmere 1200 fot i sekundet, før det forsvant.
Hvis flyet traff vannflaten med en hastighet på 1,2 ganger lydens hastighet, så var det virkelig dramatisk. Daily Telegraph forteller da også en annen historie, nemlig at flyet falt 1100 fot på 14 sekunder - en fallhastighet på knappe 100 km/t.
Jeg takker Arne S. Onsager, Eric Sollelis, Dag Thrane, Øyvind Bøhn, Sigve Bø, Yngve Slettholm, Steinar Skjelanger, Olav Vognild, Svein Erik Sjøvoll, Geir Nilsen, Rolf Henriksen, Anders Lagerqvist, og en som vil være anonym for tips.
4. august 1999.
| Min hjemmeside | ystenes@kjemi.unit.no |