| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/des_96.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Derfor blir jeg skeptisk når forfatteren også forteller at "kerragenan - som er et naturlig stoff - er en blanding av natrium, kalium, kalsium og magnesium".
Det hadde vært spennende å være på et bryggeri nå kerragenan tilsettes ølet. Natrium og kalium er meget uedle metaller som reagerer eksplosivt med vann.
22. desember, 1996
Jeg takker Trygve Pløhn for tips. Og jeg synes hans argument for at dette er sprøyt er så godt at jeg gjengir den:
"Det får meg til å føle meg som komplett idiot. Når jeg har vært på byen noen ganger og mistet noen hundre tusen hjerneceller vil "Magnus" ha flere hjerneceller enn meg. I følge VG er "Magnus" ikke særlig smart."
18. desember, 1996
Ellers er det noen merkverdigheter i artikkelen angående begrepet bevissthet. I følge VG mener tydeligvis konstruktøren av "Magnus" at programmet har en bevissthet omtrent som et menneske. Mitt spørsmål er: Hvordan kan man vite at maskinen har bevissthet? Man vet ikke engang hvilke dyr som er bevisste eller ikke. Enkelte tidlige kirkeledere var visstnok ikke engang sikre på om kvinner hadde sjel. Selv ikke i dag finnes det objektive kriterier som kan avgjøre hva som er riktig svar på det spørsmålet. (For å sikre det politisk korrekte: Det finnes heller ingen objektive kriterier som kvinner kan bruke for å slå fast at menn har sjel.)
Det er også meget tvilsomt å snakke om at datamaskinen har en egen fri vilje når den ikke kan føle noe behov. Det er ikke nok å ha et behov. Mennesker trenger en rekke stoffer i maten, men det er stort sett bare mangel på vann, luft og energi som framkaller ubehag som tvinger fram handling. En datamaskin vil helt sikkert ha informasjon, men jeg tviler på at den noen gang vil føle seg dårlig av å få for lite.
Sett i denne sammenhengen er Professor Kevin Warwicks meget pessimistiske framtidsutsikter ikke mer enn rene spekulasjoner. Det er ikke mange som mener som ham at datamaskinene vil utvikle selvstendighet og uvennlighet og at vi derfor vil være fortapte en gang inn i neste århundre. Man ser svært lite av slike ideer i ledende vitenskapelige tidsskrift.
Jeg takker Fredrik M. Johnsen for å ha hintet meg om dette.
19. desember, 1996
"Forskerne tenker seg ... at universets fødsel har startet i mikroskala i iskaldt flytende helium."
Jeg tor jeg skjønner hva som ligger bak denne setningen. Men at setningen er meningsløs slik den står illustreres bl.a. av at "Big bang" var den varmeste hendelsen vårt univers noen gang vil oppleve, og at det tok rundt ett år før temperaturen sank til under 10 millioner grader. Det helium Adresseavisen skriver om har en temperatur på noen få tusendels grader over det absolutte nullpunkt.
11. desember, 1996
Nå blir det mindre imponerende når man leser at den synske "så" katten i en tunnel, mens den faktisk ble funnet i et rør. Det ble heller ikke gitt andre opplysninger som kunne hjelpe til med å finne katten, bortsett fra at katten var i live slik at det var vits i fortsette å lete.
Så den synske hadde nok minst 10% mulighet til å gjette seg til det hun sa. Men hun hadde jo rett, og det var kanskje ti ganger så stor sannsynlighet for at hun skulle ta feil! Men det står noe mer også: Den synske forteller at hun får opptil 20 telefoner hver dag. Hvorfor spurte ikke journalisten om hvordan det gikk i de andre 19 tilfellene? Var hun heldig i alle tilfellene, eller er hun fornøyd med en rett pr. dag?
"Det er lettere å få kontakt med dyr enn mennesker," forklarer den synske. "Mennesker er skeptiske". Ikke alle er like skeptiske. Jeg ser ikke bort fra at den synske vet hvor VG-journalisten befinner seg akkurat nå.
4. desember, 1996
Jeg takker for tips fra Skepsis, framsatt av Are Thune Samsonsen
6. desember følger VG opp suksessen med å fortelle at den synske har funnet en ny katt. Den synske kvinnen påstod at katten stod fast i nærheten, sannsynligvis på loftet. Dagen etter fant naboene katta i kjelleren.
Årsaken til at steds-beskrivelsen var litt "unøyaktig" kan være at den telepatiske kontakten med VG-journalisten er så sterk at den forstyrrer de svake kattesignalene.
6. desember, 1996
Men det er spekulativt å sammenligne kugalskapen med Aids. Aids er en sykdom som smitter fra menneske til menneske. Creutzfeld-Jacobs syndrom gjør det ikke, unntatt hos en stamme i Ny Guinea hvor man spiste hjernemassse fra sine døde gjennom rituell kannibalisme. Det er derfor all grunn til å vente at kugalskap hos mennesker vil dø ut etter hvert som kugalskapen reduseres blant kyr, selv om vi må ta inkubasjonstiden i betraktning.
Det er også feil at det er burgerspiserne som først og fremst vil bli smittet. Den store smittekilden er antakelig bruken av hjerne og marg i paier og andre bearbeidede kjøttprodukter. Det er lite av smittekilden utenom hjernen, i alle fall før sykdommen slår ut. Å fokusere på kosmetikk som en sentral smittekilde er i alle fall tvilsomt.
Det kan også være grunn til å påpeke at England opplever flere hundre tusen krefttilfeller hvert år. En stor del av disse tilfellene har sammenheng med kostholdet, kanskje så mye som en tredjedel kan skyldes at man spiser kjøtt. Kreftfaren er derfor en god grunn til ikke å spise hamburgere, og denne faren er antakelig minst hundre ganger så stor som faren for kugalskap.
3. desember, 1996
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.
Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert. Send meg en mail, men jeg må ha så nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan sende utklipp i posten eller pr fax .
| Martin Ystenes home page | ystenes@kjemi.unit.no |