| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/des_99.htm | |
Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv,
|
Skriver Adresseavisa. Jeg lurer på om det ikke stod 3 liter per 100 km i originalen? I mange land opererer man med dette som standard enhet, og når man verken vet dette eller hvor mye en bil vanligvis bruker på mila, da burde man vel egentlig ikke skrive om bil? Ellers stod det 0,299 L/mil i "faktaboksen" ved siden av artikkelen, så det kan tenkes at det er noen i redaksjonen som vet litt om bil, likevel.
5 dager senere, 27. desember, viser Adresseavisa nok en gang at enheter er noe som anses som et uinteressant vedheng til et tall. I en figur som viser sammenheng mellom jordens temperatur og atmosfærens CO2-nivå de siste 160.000 år, står det følgende forklaring på enheten for CO2-innhold i atmosfæren:
ppm = parts per mm
ppm betyr "parts per million", jeg skulle gjerne ha visst hva vedkommende journalist trodde "parts per mm" betydde. På den annen side kan hun være glad for at autokorrekturen ikke slo inn og endret det hele til "parts per med mere".
En annen sak: Figuren viser at det er meget klar sammenheng mellom CO2-nivå og temperatur de siste 160.000 år, men det beviser faktisk ikke at CO2 bidrar til drivhuseffekten. I denne perioden har en økning på 100 ppm tilsvart en temperaturstigning på over ti grader, men økningen på drøye 50 ppm de siste hundre årene har bare økt temperaturen med ca. 0,5 grader. Endringene i CO2-nivået kan derfor ikke ha vært den direkte årsaken til mer enn ca. en tidel av temperaturvariasjonene.
Sammenhengen skyldes den motsatte faktor, nemlig at løseligheten av CO2 i vann øker når det blir kaldere, derfor vil kaldere vær gi mindre CO2 i atmosfæren. Riktignok påvirket CO2-nivået temperaturen under istidene, men dette er en begrenset effekt og det må avanserte modelleringer til for å vise at det der slik. Argumentet slik det står er et - dessverre ofte brukt - jukseargument som avslører manglende kunnskap.
Jeg takker Erik Spjelkavik, John Mosand for tips.
27. desember 1999.
Avfall som papp, emballasje, plast, isotoper, metaller, bildekk og metaller blir dumpet i respektive containere og komprimatorer.
At metaller dukker opp to ganger tyder på at det hele gikk for fort. Men "isotoper"? Utfra teksten ser det ut som det kanskje skulle være "isopor".
Jeg takker Sigve for tips.
20. desember 1999.
20. desember 1999.
En ny variant har dukket opp i Nationen. Nina Kraft har oppdaget at et firma som produserer sprøytemidler har søkt om patent på en metode for bruk av sprøytemidler på genmodifiserte planter. For henne er dette et bevis på at genmodifiserte planter trenger enda mer sprøytemidler enn andre - ikke mindre. Også organisasjonen "Friends of the Earth" ser dette som et bevis, og en av deres eksperter illustrer det med følgende uttalelse:
Dette er nok et bevis på at genresistente insekter ikke er slik de hevder å være.
Så kan vi andre ta påstanden som et bevis på at eksperter ikke alltid er slik de hevder å være, heller.
For ordens skyld, så tror jeg det var omtrent dette vedkommende mente: "Dette er nok et bevis på at genmanipulerte planter er ikke så resistente mot insekter som man hevder at de er". Uffda, dette ble like kjedelig og korrekt som en mann med slips. Selvfølgelig kan man ikke ha slike formuleringer i en miljødebatt!
Jeg takker Tone Dahl for tips.
17. desember 1999.
Det er imponerende å lære seg 1000 desimaler av en konstant. Men det er kanskje en enda større prestasjon å lære seg 1000 desimaler av en variabel. På den annen side så kan man jo bare ramse opp 1000 siffer, og så fortelle at så lenge det er en uavhengig variabel så kan den ha den verdien den vil.
Jeg takker Lars Lorentz Ludvigsen for tips.
15. desember 1999.
Som eksempel på hvilke formuleringer som er brukt, gjengis denne fra Nettavisen:
Studien, som blir publisert denne uken, viser en klar sammenheng mellom høyspenning på den ene siden og leukemi hos barn og andre krefttyper. Barn som bor i nærheten av kraftledninger kan bli utsatt for så mye som 95 millisievert med stråling i løpet av et år, ifølge undersøkelsen, som bygger på 2000 feltmålinger i Storbritannia.
Nettavisens formulering indikerer at det ikke lenger bør være noen som helst tvil om at det er en sammenheng mellom barneleukemi og kraftlinjer. Videre impliserer påstandene at kraftlinjer kan gi opphav til en radioaktiv strålebelastning som er flere ganger farligere enn maksimal tillatt stråling for arbeidere ved kjernekraftverk. 95 millisievert er en meget stor dose, faktisk 20-50 ganger normal årlig dose av bakgrunnsstråling.
Nå er det ett spørsmål man bør spørre i en slik situasjon: Hva sier de statistiske undersøkelsene? Finner man resultater som stemmer med Henshaws påstander? VG berører faktisk problemet, men føyser det vekk med ett av de mest lettvinte håndgrep jeg noen gang har sett fra en journalist:
Forskere krangler så busta fyker om hvorvidt det er farlig å bo under høyspentledninger. Fredag la en britisk forsker frem en rapport som sier at det ikke finnes noen påviselig sammenheng mellom kreft hos barn og høyspentstrøm. --- Da bevismaterialet var gjennomgått viste det seg at ikke noen av barna bodde under kraftlinjer.
Den britiske studien er den største av tre nyere studier - som alle har vært minst fire ganger så store som den største tidligere studien, og som bekrefter at det ikke er noen sammenheng. Allerede den første av disse (fra USA, 1997) medførte at seriøse medier mente at det nå var på tide å avslutte denne debatten. Nå har to enda større studier (Canada, 1999 og England, 1999) bekreftet dette resultatet. Sammen utgjør disse tre studiene det kanskje grundigste abeidet som noen gang er gjort for å finne eller avkrefte en mulig helserisiko.
Men hva gjør det for aktivistene om bunnsolide fakta taler dem imot, så lenge det er nok av journalister som er lydige og ukritiske mikrofonstativer? For slike journalister er en liten lettvinthet nok til å nulle ut selv den grundigste dokumentasjon. Ei heller var vedkommende journalist i stand til å oppdage den opplagte ulogiskhet i sleivbemerkningen.
Hvis det bare er de som bor rett under kraftlinjene som risikerer kreft, så er vel hele problemet løst? Der bor det jo knapt noen andre enn uteliggere i dag. Min umiddelbare tolkning av påstanden er at det rett og slett ikke ble funnet et eneste barn som bodde under kraftlinjer og som fikk leukemi, og det må i så fall være meget beroligende.
Det er riktig at Dennis Henshaws arbeid - som er bakgrunn for oppslagene - skal være publisert i et seriøst tidsskrift, men det betyr ikke at han har rett. De absolutte kriteriene for publisering er følgende: a) Arbeidet må oppfattes som vitenskapelig interessant. b) Arbeidet dokumenterer resultatene så godt at de kan etterprøves. Hvorvidt man tror at konklusjonene er riktige behøver ikke vektlegges i det hele tatt, bare at de er verdt å bli løftet fram til en vitenskapelig debatt.
Og den vitenskapelige debatt har allerede påpeket alvorlige svakheter med Hershaws teorier, for de har vært kjent i lengre tid. Se blant annet hva John Moulder skriver om påstandene. Her er noen av de alvorligste innvendingene:
Allerede for 3 år siden kommenterte New Scientist påstandene og var meget skeptiske. The British National Radiation Protection Board skrev blant annet følgende da de den gang vurderte hans ideer: The theory is implausible: the weight of evidence would suggest that the presence of electric fields will, if any thing, slightly reduce human exposure to radon daughters.
For øvrig, det tok tid fra media begynte å skrive om denne studien til den endelig publisert. Historien ser ut til å være et nytt tilfelle av en forsker som prøver å skape en sensasjon i media før resultatene er offentliggjort og kan vurderes kritisk av andre. Og et nytt tilfelle av at journalister sluker agnet rått, uten å kunne stille et eneste kritisk spørsmål til resultatene og uten å ville stille et eneste kritisk spørsmål til måten det er gjort på.
Artikkelen er nå trykket, se:
International Journal of Radiation Biology, Volume 75, Number 12,
December 1999, side 1505 A. P. Fews; D. L. Henshaw; P. A. Keitch;
J. J. Close; R. J. Wilding, "Increased exposure to
pollutant aerosols under high voltage power lines."
Jeg takker Asgeir Sunnanaa, Even Angell-Petersen, Stig Tjelle, Einar Andresen, Øystein Tenfjord Engelsen, Frank Jørgen Solem og Vegar Y. Valstad for tips og Anders Jelmert for informasjon.
Se også Statens Stråleverns pressemelding om saken. At Strålevernet er så ivrige med å påpeke at leukemi-saken ikke kan avsluttes, må sees i sammenheng med at Strålevernet nok ønsker å søke om mer penger til forskning på dette emnet i framtiden. Men det ville være interessant å se om de kan forsvare den store ressursbruk som må til for å gi enda større sikkerhet, når kraftlinjene ifølge de tre siste, bunnsolide studiene ikke engang kan være ansvarlig for en promille av barnekrefttilfellene selv i Norge. Og det ville være interessant å se hvilken journalist som først klarer å stille dem det spørsmålet. Kjenner jeg norske medier rett, tar det tid.
14., 15. og 16. desember 1999.
Skriver VG nett i sin overskrift. Lenger nede i teksten går det fram at det er det kjente stoffet klorofyll, bladgrønt, det er snakk om. Er denne forskjellen så alvorlig?
Tja, ordene høres like ut, men de er dramatisk forskjellige. Klor er nemlig en giftig og etsende gass, og ble blant annet brukt som stridsgass i første verdenskrig. En klor-rus hjelper nok mot bakrus, men den har absolutt ubehagelige bivirkninger. "Pasienten døde, men feberen ham forlot".
Ellers er bakgrunnen for oppslaget en undersøkelse Aftonbladet har gjort om hvorvidt en klorofyllholdig drikk hjelper mot bakrus:
Aftonbladets uvitenskapelige undersøkelse viser at 13 av 36 personer som testet kuren, rapporterte om mindre "dagen derpå"-symptomer enn ellers.
Her har jeg fått tips både om at resultatet er så lite at det ikke har noen utsagnskraft, og at det faktisk er rosverdig at VG har fremhevet at dette langt fra er en vitenskapelig undersøkelse. Jeg er enig med begge. Dessuten er jeg enig med han som tilskrev effekten av drikken at det er gunstig å drikke vann hvis man vil unngå bakrus.
Jeg takker Beate Ystenes, Gaute Lindkvist, Øyvind Erik Duguid Jensen og Jan Haugland for tips.
14. desember 1999.
Vann har større molekyler enn bensin. Derfor vil aldri bensin og vann bli blandet i tanken. Kondensfjerner gjør at vann blir løst opp til mindre partikler og blander seg med bensinen. Dette gjør at bensinpumpen får tak i vannet i tillegg til bensinen og pumper det frem til motoren.
Vannmolekylene er faktisk mindre enn bensinmolekylene, men det er ikke derfor vann og bensin ikke er blandbare. Årsaken ligger i ulike bindinger mellom molekylene, som igjen skyldes at vann er et polart molekyl, mens bensin består av upolare molekyler. Kondensfjerneren gjør at vannet kan fordele seg som små dråper i bensinen, en såkalt emulsjon, omtrent som det finfordelte fettet i H-melk. Jeg skjønner at det er dette "Din Side" har ment, men de har neppe skjønt det selv.
Som et apropos til kondens: NRK Brennpunkt diskuterte 8. desember forurensningen fra fly, og for å illustrere hvor alvorlig denne forurensingen var, fokuserte de gang på gang inn på kondensstripene. Farlig mye vanndamp her, spør du meg.
Jeg takker Gisle Otto Eikrem, Eivind Staff og Jon Rakvaag for tips. (Jeg tok med alle tre, for det er uvanlig med tre tips fra en mindre kilde på en søndag.) Og takk til Stein K. Kvinge for kondensstripene.
13. desember 1999.
Aase D. Madsen (Dansk Folkeparti): Med hensyn til, hvem der bruger bibliotekerne, vil jeg sige, at jeg står her med en opgørelse, som Kulturministeriet selv har lavet, og den viser altså, at ca. 66 pct. af den danske befolkning aldrig nogen sinde bruger bibliotekerne.
Kulturministeren (Elsebeth Gerner Nielsen): Og det er heller ikke rigtigt, at 66 pct. af danskerne aldrig kommer på biblioteket. Det er sådan, at omkring 70 pct. af danskerne bruger biblioteket med jævne mellemrum.
Aase D. Madsen (Dansk Folkeparti): --- jeg står her med en udskrift fra en kilde --- som ministeren selv har udgivet. ---- og dér står, at 39 pct. af den mandlige del af befolkningen aldrig kommer på bibliotekerne, og at 30 pct. af den kvindelige del af befolkningen, altså fordelt gennemsnitligt over alder, aldrig kommer der. Og når jeg lægger mænd og kvinder sammen --- så giver 39 pct. af mændene og 30 pct. af kvinderne befolkningen tilsammen, og det må være 69 pct. Tager jeg fejl?
Kulturministeren (Elsebeth Gerner Nielsen): Vi skal nok ikke begynde at undervise hinanden i den store regnekunst her.
Jeg takker Tor Jørgen Lindahl for tips.
10. desember 1999.
Nå står kampen om totalt gen-frie varer, eller om man skal akseptere 20, 10, 2 eller 1% GMO i produktene. Men selv 1% er for meget. Får vi 1% i ti forskjellige matvarer hver dag, da snakker vi om 10%.
For ikke å snakke om hvor mange prosent det blir i året! Nei, gi oss kjemikalier - uten et eneste gen!
Jeg takker Arve Austad for tips.
9. desember 1999.
Opp til hovedmenyen.
* <N.N.>: Navnet til
vedkommende som redigerte artikkelen er fjernet etter instendig
ønske fra vedkommende selv. Prinsippielt mener jeg det er riktig
å oppgi navn til personer som i funksjon som meningsdannere
tabber seg ut, og som redaktør for en artikkel som denne er man
i funskjon som meningsdanner. I dette tilfelle ser jeg at denne siden
kommer fram som ett av få treff på Google når man
søker etter navnet. Opplaget får derfor uforholdsmessig
stort gjennomslag, særlig med tanke på at oppslaget er 7
år gammelt. Martin Ystenes.
Av og til kan det være vanskelig å forholde seg til store tall, og kanskje særlig når det gjelder den fjerne fortid. Mange barn tror åpenbart at fedrene var vikinger og bestefedrene dinosaurer, men for journalister bør man nok kunne forvente mer. Spesielt når man skriver i et magasin fra et teknologisk miljø, bør man være være i stand til å se forskjell på 40.000 år og noen hundre millioner år.
Denne blemmen er kanskje den groveste av sitt slag jeg har sett siden Adresseavisen i sommer påstod at det var dinosaurer i Antarktis for 12.000 år siden.
Jeg takker Jan Sire for tips.
8. desember 1999.
Skriver Aftenposten i en faktaboks i forbindelse med en sak om DNA-testing av insatte i fengsel. Formuleringen er en misforståelse på to måter. For et første finnes det mange mennesker med identisk DNA, nemlig alle par av eneggede tvillinger. For det annet kan man være temmelig sikker på at ikke noen mennesker har fått identisk arvemateriale ved en tilfeldighet. Formuleringen betyr bare at beregnet risiko for at et samsvar i en DNA-test skal skyldes tilfeldigheter er ca. 1:17 milliarder.
Jeg takker Roy Helge Rasmussen for tips.
8. desember 1999.
Historien er derfor både sann og fornuftig. Men like fullt går det å presentere den slik at det blir rent tøv. Spørsmål: Hva har VG ment her?
Forsøkskaninene vil måtte ligge med bena noe høyere enn hodet. På den måten vil hode og brystkasse fylles med kroppsvæsker på grunn av den manglende tyngdekraften.
Det kan nesten se ut om journalisten tror at tyngdekraften forsvinner når man ligger i senga. Jeg er enig i at det av og til kan virke sånn, men så vidt jeg vet skyldes det bare at jeg drømmer.
Jeg takker Thomas Agotnes for første tips om saken.
8. desember 1999.
Ukraina er favoritt i Norges gruppe, og et VM-gull gir 40 ganger pengene. Ti ganger mer enn man kan hente hjem på en norsk VM-seier.
Umiddelbart fikk denne formuleringen meg til å tenke
på en gammel soldatvits:
- Sersjant, vi klarer ikke masjere opp denne bratte bakken, den er
minst 1:4!
- Opp skal dere, om det så er 1:1000!
Men matematikkkunnskapene i Nettavisen var faktisk enda verre enn dette. Se her hva som ligger bak Nettavisens formulering:
Dette er oddsene:
-------
7. Ukraina og Jugoslavia 40/1
8. Norge, Romania, Russland og Uruguay 50/1
Jeg takker Fredrik D. Mjønes for tips.
8. desember 1999.
Søta bror har fått mer enn nok av stinkende, dioksinholdig norsk søppel.
Problemet med søppelet er ikke at det inneholder dioksin. Dioksinen som finnes i avfallet er stort sett den som finnes i maten vi spiser. Det burde ikke være problemer forbundet med å eksportere søppel som ikke inneholder mer dioksin enn maten vi eksporterer.
Eventuelt problem er at forbrenning av søppel som inneholder klor (PVC eller salt mat, blant annet) kan bidra til å danne dioksin. Å si at søppelet inneholder dioksin er derfor like lite logisk som å si at olje inneholder CO2.
En annen sak er at hele presentasjonen i artikkelen er så tendensiøs og tåpelig at den frister til følgende spark: Hvis vi ikke skal eksportere stinkende søppel til Sverige, så mister VG et eksportmarked.
8. desember 1999.
I denne og neste uke vil du være ekstra sensibel overfor alle former for tilsettingsstoffer i mat og drikke.
På den annen side, hvis du leste spådommen på forhånd og det etterpå viste seg å stemme, skal du ta det som et godt tegn. Det tyder på at det hele er innbilding, og da er det ikke så vanskelig å gjøre noe med det: En hvilken som helst kur vil virke.
Jeg takker Beate Ystenes for tips og Fredrik Moltu Johnsen for korreksjon av en logisk blemme i det opprinnelige oppslaget.
5. desember 1999.
Burde ikke den som skrev denne notisen ha reagert på at vinden i Nordsjøen skulle ha vært 6 ganger sterkere enn det som tilsvarer orkan? Hastigheten skal visst ha vært målt til noe i nærheten av 200 km/t enkelte steder langs Nordsjøen. Men 200 meter i sekundet tilsvarer 720 km/t, og det ville vært suveren verdensrekord.
Det hele minner om en gammel skipperskrøne: "Kaller du dette vind? Jeg skal fortelle deg om vind jeg, jeg var i Nordsjøen da de utvidet Beauforts vindskala til 23!"
Aftenposten skal ha operert med tilsvarende vindhastigheter på sin internettside.
Jeg takker John Mosand for tips.
5. desember 1999.
For den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA kan dette prosjektet ikke gå galt. Det er ikke mer enn ti uker siden at tvillingen Mars Polar Lander forsvant i et forsøk på å lande på planeten. Senere er det blitt klart at den forrige marssonden trolig var feilkonstruert og brant opp i planetens atmosfære. Konstruktørene hadde ikke klart å regne om engelske mål som fot og tommer til det metriske systemet.
Den som forsvant var ikke Mars Polar Lander, men Mars Climate Orbiter. Sonden var ikke feilkonstruert, men den brant opp fordi den kom i en for lav bane. Og selv om de første meldingene antydet at feilen lå i omregning av lengdemål, så ser det nå ut til at feilen skyldtes forvirring angående enheten for skyvkraft, Pund eller Newton.
"Flaut", skriver Dagbladet over avsnittet. Jo, jeg kan være enig i det.
Jeg takker Terje Daleng for tips.
5. desember 1999.
Flere med hurtigruta.
Begge disse overskriftene stod i Adresseavisa, 3. desember, den første på side 4, den andre på side 16. Begge artiklene refererer til eksakt de samme tallene.
Jeg takker Beate Ystenes for tips.
3. desember 1999.
Sykkelen er en 900 kubikk Yamaha med 90 hestekrefter...
Synes du dette er bra? Vel, bare glem det. De skikkelige råtassene laget Norge for nesten 40 år siden. For lenger nede i artikkelen finner man følgende setning:
På begynnelsen av 1960-tallet var både han og kona lærerskolestudenter på Elverum. Sykkelen dengang var en Sandnes-produsert Tempo, med 150 hestekrefter.
Litt mindre heftige var selvfølgelig de gamle mopedene. Men med så lett redskap blir det likevel futt i sakene med en 50 hesters Vespa, før trimming!
Jeg lurer for øvrig på hvor mange kubikk Tempo'en måtte ha for å få til 150 hestekrefter med 60-tallsteknologi?
Jeg takker Geir Are Farset for tips.
3. desember 1999.
Miljøvennlig bio-brensel. Framtidens varmekilde. Avgir lite eller ingen CO2
Selvfølgelig avgir alt trevirke CO2 når det brenner, faktisk nokså mye. Poenget er at den CO2 som treet avgir ble hentet fra atmosfæren mens treet vokste. Derfor bidrar ikke brenning av trevirke til å øke mengden CO2 i CO2-syklusen.
Jeg takker Terje Fredvik for tips.
3. desember 1999.
Artikkelen gjengis med Financial Times som kilde, og forskerne opplyses å komme fra AEA Technology.
Oppslaget i VG avviker fra Financial Times på to måter. Den ene er rent faglig. VG snakker om "det kjemiske stoffet dioksin", mens Financial Times har forstått at det ikke dreier seg om ett stoff, men om en gruppe stoffer og kaller det "dioxins". Den andre forskjellen er viktigere: VG antyder direkte at det er EU-forskerne som konkluderer med at sjansen for kreft og å bli sterile øker, mens "Financial Times" bare henviser til at "noen" mener det ("Scientists fear that..."), uten å nevne kilde til påstandene.
Største problemet med fremstillingen er likevel at det som presenteres som en nyhet ikke er vesentlig nytt. Det har lenge vert kjent at dioksinnivået i morsmelk er høyt i forhold til det som aksepteres i matvarer, selv om de tallene jeg har sett normalt har vært en faktor 2-3 lavere enn det som kommer fram her. Men det er også kjent at dette nivået ikke er så problematisk som det kan se ut til likevel. (Noe som kan ligge bak tallvariasjonen er at genseverdiene varierer mye fra land til land, blant annet har USA i en periode satt en helt urealistisk grenseverdi som var under antatte preindustrielle verdier.)
Grensen som er satt gjelder med tanke på hvilken dose man får gjennom hele livet og basert på at man ikke vokser. Men små barn dier bare en relativt kort tid, og de vokser og øker fettnivået samtidig. Resultatet er derfor at dioksinnivået i barnets fettlagre ikke øker vesentlig gjennom ammeperioden, og at det ikke er stor forskjell mellom dioksinnivået hos diende barn og andre.
På den annen side, dioksinfokuseringen i nyhetene (eks. Belgia-skandalen) og det at nivået faktisk er relativt høyt i morsmelk, gjør dette til en takknemlig sak å bruke for å skape angst. I den sammenheng er det ikke uinteressant hvem som står bak undersøkelsen og den derav påfølgende mediefokuseringen: AEA Technology er et konsulentfirma som også selger teknologi for renseanlegg. Det er neppe problematisk for dem at behovet for slike renseanlegg settes høyere opp på dagsorden. Å gjøre en liten nyhet til en stor og skremmende nyhet er et enkelt triks i så måte. Media sluker det rått, til reklameavdelinges store tilfredshet.
Jeg takker Trygve Eklund for tips.
3. desember 1999.
Dette skriver Nettavisen, og får det til å høres som trafikken i Kina er grotesk mye farligere enn det vi er vant til. Men tallet for antall døde forteller faktisk at dødelighet per million innbyggere er mindre i Kina enn i Norge. (Ca. 55 i Kina mot ca. 75 i Norge.) At ulykkestallet for Kina nok er større i forhold til antall biler er en annen sak. Konklusjonen er uansett at en kineser har mindre risiko enn en nordmann for å bli drept i trafikken, og at uttrykket "en eneste stor trafikkulykke" passer bedre på Norge enn på Kina.
Jeg takker Morten Moen for tips.
1. desember 1999.
Jeg håper konklusjonen om samlivets rikdom er basert på mer enn bare folks ringevaner. Slik som det står her kan det se ut som om det var Graham Bell som oppfant den menneskelige kontakten og det rike sosiale livet.
Jeg takker Leiv Hodne for tips.
1. desember 1999.