| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/feb_99.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i februar 1999 |
Sprøytvarsleren |
|
www.vitenskap.com
Ti på topp
ArkivHar du kommentarer til noen av oppslagene? |
En undersøkelse slår fast at en gjennomsnitts nordmann øker en halv kilo i vekt hvert år.
I og med at nordmenn i snitt lever drøye 70 år og veier knappe 4 kg ved fødselen, skulle dette bety at den gjennomsnittlige nordmannen har nådd en vekt på ca. 40 kg ved døden. En tyveåring skulle veie ca. 15 kg. Det høres umiddelbart galt ut, eller hva?
Gjennomsnittet for alle nordmenn gjelder for en nordmann av gjennomsnittlig alder, mens en gjennomsnitts nordmann faktisk blir ett år eldre per år. At gjennomsnittlig vekt for hver nordmann øker 1/2 kg i året betyr derfor at hver av oss i gjennomsnitt øker 1/2 kg i året pluss det som er normalt som følge av at vi blir eldre.
Skjønt det siste forutsetter også at alderssammensetningen er konstant. Vekten av gjennomsnittnordmannen ville økt betydelig hvis fødselstallene gikk ned, det ville skjedd selv om ikke en eneste en av oss hadde blitt tyngre.
Jeg takker Terje Christensen for tips.
26. februar 1999.
Omtrent hvert tjuende av en million Viagra-frie samleier ender i dødsfall.
Lenger nede i artikkelen står en annen formulering:
Urolog Einar Christiansen ved Andrologisk senter i Oslo minner om at folk alltid har dødd av sex: Omtrent 20 per million samleier ender i dødsfall.
Det er grunn til å anta at også denne formuleringen er feil. For noen måneder siden påstod en avis at "hver og en av oss hadde 50 samleier i året". Dette betyr at det totalt er 100 millioner samleier i året i Norge (husk at man vanligvis er to om det... ), hvilket skulle tilsi 2 000 dødsfall i Norge hvert år på grunn av samleier. Det høres tvilsomt ut, for Dagbladet har så langt ikke brukt et eneste bitte lite førstesideoppslag på dette. En sannsynligvis riktigere formulering er at 20 av en million dødsfall skjer under eller like etter et samleie.
Jeg takker Morten Moen som var først til å tipse meg om denne saken, og Rolf Manne for kommentar.
26. februar 1999.
Riset bak speilet er at egenandelen fordobles hver gang du bulker. Skulle du bulke ti ganger i løpet av tre år, koster det deg 50.000 kroner i egenandel den tiende gangen.
Hvis egenandelen virkelig ble fordoblet hver gang, ville det koste deg ca. 2,5 millioner den 10. gangen. Da ville det neppe være interessant å benytte seg av den garantien.
25. mars 1999 slå VG til med tilsvarende feil i en artikkel om Golfstrømmen:
Fra 1960 har trykkforskjellen mellom Island-området og portugisiske Azorene doblet seg 15 ganger. Lufttrykk angis gjerne i millibar, og normalt trykk er 1013 millibar.
- Vi hadde en snittforskjell i lufttrykk i 1960 på to millibar. På slutten av 80-tallet er trykkforskjellen om vinteren på hele 30 millibar.
15 ganger fordobling betyr omtrent en 30.000-dobling ikke en 15-dobling.
Jeg takker Anders T. Aasbø for tips og Torkel Norum for en korreksjon, samt Håkon Romsøe Landa for tipset om VG.
26. februar og 25. mars 1999.
skriver Nettavisen som overskrift på et oppslag. Det riktige er at 1000 satellittantenner skal lete etter signaler fra mulige sivilisasjoner i rommet, innen det såkalte SETI (Search for Extra-Terrestial Intelligence)-prosjektet. Det er ikke en UFO-jakt, og satellittantenner står faktisk på bakken.
"Ideen er å bygge opp et digert teleskop, og å gjøre det billig", sier en talsmann for prosjektet. Det hadde neppe vært billig å sende opp 1000 satellitter.
Jeg takker Morten Moen for tips.
19 februar 1999.
Magnetfeltet øker blodsirkulasjonen og surstoffopptaket i vevet. Dette fører til redusert kolestrerol og kalkavleiring i blodkarene. Enzymaktivitet og hormonproduksjon stabiliseres. Syre-base-balansen i kroppen bedres. Videre roer man ned det det autonome nervesystemet og stabiliserer de indre organers funksjon. Magnetsystemet trigger immunsystemet, slik at det fungerer bedre. Videre fører feltet til at det genereres varme i cellevevet som igjen reduserer smerte og hevelse i muskler og ledd.
Flere steder i artikkelen går det klart fram at "Uke-doktoren" refererer til andres syn, men det gjør det ikke her. Selvsagt kan det være en forglemmelse, men det er uansett vanskelig å oppfatte det som annet enn at "Uke-doktoren" formidler dette som en realitet. Dette synet styrkes også av at "Uke-doktoren" ikke er i stand til å avsløre påstander som strider mot elementær kunnskap innen kjemi og fysikk:
Magnettilhengere påstår at man ved magnetens sydpol øker forekomsten av hydrogenioner og derfor surheten i vevet.
Magneter påvirker ikke elektriske ladninger på denne måten, verken sydpolen eller nordpolen på en magnet tiltrekker seg elektrisk ladde partikler. Prøv å sette en magnet bort i et begerglass og se om det blir surere på den ene siden. Selvfølgelig blir det ikke det!
Men det store spørsmålet "Uke-doktoren" ikke stiller er følgende: Hvordan har det seg at legevitenskapen ikke vil bruke magnetisme når det skal ha så fantastiske effekter? Hvis man skal se bort fra forklaringer som minner om konspirasjonsteorier ser jeg bare to muligheter: At magnetfeltene har skadelige bivirkinger eller at de store helsemessige effektene ikke finnes.
Skjønt "Uke-doktoren" antyder en årsak, nemlig at den sveitsiske "mangetisme-legen" Frank Mesmer ble tatt for juks i 1778. Det rimer dårlig med at magnetismebehandling var en stueren - om enn omdiskutert - del av legevitenskapen gjennom mesteparten av attenhundretallet. En standard lærebok i medisin utgitt så sent som 1890 hadde et helt kapittel om bruk av magneter og lignende for behandling av nevrologiske sykdommer.
Grunnen til at dette emnet forsvant fra lærebøkene var ikke at det fantes sjarlataner, men at nye, meget sterke elektromagneter ble testet på 1890-tallet. I klar motsetning til manges forventninger fant man knapt noen påvisbar helseeffekt, noe som viste at de rapporterte effektene av langt svakere magneter måtte ha vært basert på innbildning.
Jeg takker Kjell Reidar Kvam for tips.
19. februar 1999.
Vi kikker inn gjennom nøkkelhullet til en stor ballsal. Vi har såvidt begynt på finne ut at elektromagnetiske felt setter spor i kroppen.
Den som sier dette er en lege som har tatt to blodprøver og to urinprøver av 35 mennesker. En gang ble prøven tatt etter at de var blitt utsatt for et kraftig magnetisk felt, en annen gang etter at de trodde de var blitt utsatt for et slikt felt. Undersøkelsene viste en signifikant økning i kreatinininnholdet i blodet og i urinen etter eksponeringen sammenlignet med verdiene oppnådd uten eksponering. Resultatet er publisert i Tidsskrift for Norsk Lægeforening.
I utgangspunktet virker metoden som er brukt fornuftig, og resultatet påstås å være veldig klart; det skal bare være 0,01% sjanse for at forskjellen skulle kunne oppstå ved en tilfeldighet. Likevel er det gode grunner til å være skeptisk til konklusjonene.
Historien kjenner til mange eksempler på ærlige og dyktige forskere som mente noe sterkt, og som fikk de resultatene de ønsket. Det kanskje mest kjente eksempelet er Benvenistes "bevis" for homøopati publisert i "Nature" i 1988. Videre er det mer enn ett dusin publiserte tester av virkningen av homøopati som konkluderer at metoden er minst ti ganger så effektiv som placebo. Alle disse testene er utført på omtrent like store grupper som i denne saken, og konklusjonene minst like solide. Likevel kommer de store og grundige undersøkelsene til helt andre resultater, også når det gjelder homøopati.
Legen bak denne studien gir inntrykk av å ha sterke synspunkter om saken og at han øyensynlig ikke helt kjenner grensene for hvilke konklusjoner han bør trekke av resultatene:
Resultatet er viktig fordi kreatinin er en av de viktigste energireservene i skjelettmuskulaturen. Nå viser det seg at elektromagnetiske felt griper inn i det indre livet i musklene. Hvis muskelcellen ikke får energi, slutter den å virke.
Den dramatiske konklusjonen er altså at magnetfelt tømmer deg for energi. Kan man ta denne meget sterke og meget generelle advarselen alvorlig når det ikke er oppdaget tilsvarende effekter hos smelteverksarbeidere og andre som utsettes for enda større felter over langt større tidsrom? Slike uttalelser kan virke forlokkende overfor media, men det bidrar heller til å svekke undersøkelsens troverdighet når man mister bakkekontakten på den måten.
Det er kommet mye interessant forskning fra andre enn universitetsforskere, Einstein produserte for eksempel noen av sine viktigste arbeider som saksbehandler ved et patentkontor. Likevel kan forskernes bakgrunn ha noe å si. I dette tilfellet er hovedforfatteren en almenpraktiserende lege som tidligere har vært ute i media med meget klare synspunkt om hvordan slike felter påvirker oss. Med seg har han en utdannet fysioterapøyt med hovedfag og en professor som er ekspert i geomagnetisme. Dette diskvalifiserer ikke studien. Men det er grunn til å spørre hvorfor legen ikke søkte samarbeid med en som kunne rettlede ham i det meget vanskelige arbeidet å utarbeide et godt forsøksdesign. Sterk overbevisning og manglende formell kompetanse er ikke den beste ballasten å ha med seg i et så minebelagt forskningsfelt. Det er derfor liten grunn til å tro at denne studien vil bli tillagt særlig vekt andre steder enn i massemedia, i alle fall inntil resultatene eventuelt er bekreftet av andre.
For øvrig viser Nettavisens artikkel en herlig sammenblanding av begrepene elektrisitet, magnetisme og elektromagnetisme, i tillegg flere andre tilfeller av tvilsom fysikk. Se selv.
Det kom hele fem tips om denne saken, noe som er rekord for Nettavisen, og hittill bare slått av Dagbladet. Jeg takker Knut Albert Solem, Gunnar Stette, Roar Larsen, Yngve Kvinnsland og Jarle Sætre for tips.
Et tilsvarende oppslag ble publisert av NTB 21. februar, og publisert ukritisk i alle fall i Dagbladet samme dag og i Aftenposten og Adresseavisen dagen etter. I disse oppslagene er my-metall blitt endret til myntmetall (!), men ellers er oppslagene lite forskjellige fra Nettavisens.
Jeg takker Hallvard B. Furuseth, Håkon Styri og Tor Hjalmar Johannessen for tips.
17. og 26. februar 1999.
Den siste romteknologi! Se så langt som 11 km.
Nå har jeg ikke så store problemer med å se 11 km uten kikkert, det er heller været og fjellene som begrenser synsvidden. Men jeg har problemer med å tro at jeg med en slik kikkert skal kunne se planeten Saturn med ring, skygge fra ringen og skybelter. Det påstår annonsen.
Jeg har faktisk investert i et lite teleskop med 100 mm speiloptikk, og kan med det se Saturn-ringen ved 100 ganger og ringens skygge med 300 gangers forstørrelse. Det er ingen grunn til å tro at du ser et skarpt og detaljrikt bilde av planeten med 8 ganger forstørrelse og en knapp cm lysåpning, uansett om man kaller det romteknologi.
Jeg takker Jørn Løkken for tips.
17. februar 1999.
Jeg takker Thomas Thorning Grundt for tips.
15. februar 1999.
For eksempel vil det om ikke lenge være mulig å framstille en "skreddersydd pest" som bare rammer serbere, eller en gift som som dreper kurdere og ingen andre, hevder britiske forskere i dag."
Jeg vet ikke nøyaktig hva disse forskerne sa, men uttrykte de seg slik så fortjener de å bli sprøytvarslet. Det er helt umulig å lage en etnisk bombe som er på langt nær så spesifikk. Så lenge det er serbere som har fått barn med andre, noe som faktisk har skjedd mange ganger de siste århundrede, så vil det være helt umulig å lage en slik bombe som ikke også rammer mange av ens egne. Som en kommentator påpeker: "A population meeting that specification existed only in Nazi fantasies."
Dette oppslaget gav ny rekord i tips, og dermed nevner jeg alle i den rekkefølge de kom: Jeg takker Einar Andresen, Jørn Løkken, Yngve Svendsen , Stig Tjelle, Johnny Nordtvedt, Sveinar Menne og Tore Aursand for tips, samt Asbjørn Dyrendal for kommentarer.
15. februar 1999.
Reklamen for Magneto-tex magnetmadrass er et helt ekstremt eksempel på sprøyt og spekulativ markedsføring.
Reklamen ble sprøytvarslet i september 1998, og det eneste som er endret i reklamen siden den gang ser ut til å være at madrassen er omdøpt fra "Årets helseprodukt 1998" til "Årets helseprodukt 1999". Naturlig nok.
Jeg takker mange, mange, mange for tips.
15. februar 1999.
Skriker - eh, skriver - Dagbladet på første siden. I et oppslag over to sider kan man lese følgende:
En mobiltelefons stråling ligger vanligvis på 1 milliwatt, og justerer seg etter avstanden fra basestasjonen, noe en trådløs DECT ikke gjør. Den ligger ifølge Hansson-Mild på konstant ti milliwatt.
Grensen for utstråling fra en mobiltelefon er 6 watt, og det er dette strålenivået som er bakgrunnen for at mange har stilt spørsmål ved om det kunne være helsefarlig. Så fremdeles ligger strålingen fra trådløse telefoner bare litt over tusendelen av denne grenseverdien.
Strålevernets rapport fra 1996 viser for øvrig at normalt strålingsnivå for GSM-telefoner er 2 watt, mens gjennomsnittlig stråling er 0,25 watt (eller 250 milliwatt).
Jeg takker Nils Egil Søvde for tips.
15. februar 1999.
Skriver Dagbladet på førstesiden. Saken omhandler flere forskeres reaksjon mot at forskeren Dr. Arpad Pusztai ble fjernet etter å ha gått til media med opplysninger om et forskningsprosjekt. Her blir saken fremstilt som et overgrep mot en kritisk forsker fra det pengesterke "genmat"-firmaet Monsanto.
En annen måte å framstille saken på er å fortelle at Dr. Pusztai gikk til media med resultater som ikke var publisert - noe som regnes som forskningsjuks - og å fortelle at han hadde blandet sammen resultater fra to ulike forsøk. Faktisk gjaldt resultatene som Dr. Pusztai offentliggjorde ikke genmodifisert mat i det hele tatt, men mat som helt naturlig inneholdt det genet man hadde vurdert å overføre. I det minste hadde det vært redeligere av Dagbladet å også nevne den fremstillingen på saken. Se f.eks. et tidligere sprøytvarsel om samme sak.
Saken viser også at det ikke var genmanipuleringen i seg selv som eventuelt var skadelig. Selvfølgelig er det mulig å tilføre en organisme et gen som gjør den giftig, det er like selvfølgelig som at hvilken som helst norsk bonde har mulighet til å tilføre åkeren sin kjemikalier som gjør maten giftig. Men det er like feil å bruke dette til å påstå at "genmat" generelt er farlig, som det er å utrope norske småbruk til et potensielt sikkerhetsproblem. Hvis du vil ha andre enn mitt ord for dette så les hva Union of Concerned Scientists sier om genmanipulering. Denne siden ble jeg henvist til som en troverdig kilde av en meget "genskeptisk" person, og siterer blant annet følgende fra "UCS's Position":
UCS has no fundamental objection to genetic engineering or indeed any other biotechnology. --- We do not think that genetic engineering must be accepted or rejected as a whole, so we consider each application individually. --- We prefer to ask hard questions about both risks and benefits.
Nå er det litt vanskelig å stille kritiske spørsmål om "genmat" når man ikke vet så mye om det, det kan være derfor Dagbladet ønsker å satse på enkildejournalistikk, konspirasjonsteorier og ordmagi i stedet. At en slike tilnærming kan gi usaklige framstillinger viser følgende:
For noen måneder siden opplyste politiet at de hadde tatt bilister som hadde lest avisa mens de kjørte bil. Det stod ikke at vedkommende leste Dagbladet, men det ville uansett ikke påvirket saken. Dermed er overskriften på dette oppslaget rettferdiggjort.
Det er så bare så synd at ikke en av avisleserne prøvde å skjule avisen for politiet. Da kunne jeg ha laget overskriften: Kynisk spill med andres liv som innsats. Dagbladet innblandet i "Cover-up"!
For øvrig er ikke Dagbladet alene om å fortelle denne historien, hovedpunktene i konpirasjonsteorien finnes blant annet i en melding fra NTB. Men påstanden om "genmat kryper hjernen" ser det ut til at Dagbladet har funnet på selv. Dessuten klarer Dagbladet enda en gang å påstå at mennesker kan bli resistente mot antibiotika. For å gjenta det enda en gang: Det er bakteriene som blir resistente.
31. mars kl. 22.25 følger NRK's populærvitenskapelige program "Schrödingers
Katt" opp saken, og i nettomtalen kan man blant annet finne følgende formulering:
20 uavhengige forskere fra flere land har nå gått gjennom Pusztai's forskningsdata, og hevder at hans arbeid tilfredsstiller alle krav til seriøsitet.
Noen spørsmål stilles ikke til denne påstanden - f. eks. om forskernes virkelige uavhengighet, så dermed får jeg heller stille spørsmål om det ikke skulle være behov for litt kildekritikk? Når de ikke ser dette behovet er det bare naturlig at de også kjøper de "uavhengiges" politisk korrekte problematisering av saken:
Samtidig har saken kastet kritisk lys over koblingen mellom storkapital og forskning.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune som var først av mange til å tipse meg om denne saken, Marius Moe for tilsendt avis, og Hallvard B. Furuseth for tips om NTB-oppslaget.
15. februar og 12. mai 1999.
Synes du denne logikken er tullete? Vel, hvis du skjønner hva som er feil her, så har du skjønt mer enn Aftenpostens kilde i saken om de 12 misdannede barna i Mo i Rana:
I landsgjennomsnittet har 0,6 av 1000 nyfødte er reduskjonsdeformitet. I Rana er tallet
1,83 av 1000 nyfødte.
- Anerkjente regnemetoder viser at misdannelsene med 99,8% sannsynlighet ikke skyldes
tilfeldigheter, sier han.
Ser du likheten med Lotto-eksempelet? Sannsynligheten for at et tilfeldig sted skulle få så høy overhyppighet av en gruppe misdannelser er kanskje ikke mer enn 0,2%. Men det finnes mange typer misdannelser og man kan definere mange områder med omtrent samme befolkning. Multiplisserer man tallene for disse med hverandre kommer man antakelig til mange tusen muligheter for at en slik overhyppighet skulle oppstå ett eller annet sted. Selv om sjansen for at hver enkelt gruppe skulle få en slik overhyppighet er under 0,2%, så er sjansen for at det skulle skje ett eller annet sted nokså stor.
Så kommer spørsmålet: Er det ikke usannsynlig at det skulle oppstå akkurat i Mo i Rana? Jo, det er det. Men husk at statistikken ble tatt opp akkurat der fordi man hadde lagt merke til at det var så mange. Med andre ord, Mo i Rana er ikke et tilfeldig valgt sted, det er fullt mulig at Mo i Rana rett og slett var det stedet hvor tilfeldighetene slo til.
En annen sak er at gjennomsnittsverdien på 0,6 tilfeller per 1000 er basert på en statistikk som er mangelfull, det er antatt at antall misdannelser er dobbelt så høyt som rapportene tilsier (ifølge samme artikkel!). En viktig årsak til dette er at mange ikke ser etter misdannelser, og derfor kun registrerer dem hvis de er påfallende. I tilfellet Mo i Rana var man meget oppsatt på å finne alle tilfeller, og det alene skulle tilsi at registreringen var grundigere og det tallet man kom fram til var høyere enn det ellers ville blitt. Det er ikke utenkelig at hele eller deler av forklaringen ligger her.
Selvfølgelig kan det være en bakenforliggende årsak til tilfellene i Mo i Rana, det må videre undersøkelser gi klarhet i. Men det er sprøyt å konkludere med at det 99,8% sannsynlig at det ligger en årsak bak.
For journalister og andre som leser dette og vil vite mer, så anbefaler jeg Scientific American, september 1996, og en artikkel med tittelen "Why community cancer clusters are often ignored". Dette nummeret, som hovedsaklig omhandler kreft, bør være obligatorisk lesning for alle som skriver om kreft, kreftfare og helsestatistikk.
Jeg takker Helge Coward for tips.
9. februar 1999.
Men nå er de kommet til et astronomisk observatorium, og kunnskapsløse reportere + astronomi blir ofte meget morsomt. Som her. Her er noen eksempler:
Det var ingen stjerner og planeter som ble dannet ved "Big Bang", de kom lenge etterpå. Det er rart at det bare var helium og nitrogen som ble dannet ved "Big Bang", når universet i dag består av ca. 3/4 hydrogen. Meteorer kan gjøre stor skade, men det skal svært mye til før de utrydder alt liv på jorden. Tross alt har jorden overlevd mange meget store nedslag, hvorav det som utryddet dinosaurene er det mest kjente - om enn ikke det største. "Ekstra solare systemer" er en meget klønete oversettelse av "extrasolar systems", som betyr systemer utenfor vår egen sol (jfr. E.T = extra terrestial.).
9. februar følger de samme journalistene med en artikkel i Adresseavisen om kokainkrigen i Sør-Amerika. Her finnes blant annet følgende forklaring på hva kokain er:Kokain er et alkaloid - et naturlig kvelstoff.
Kvelstoff er det samme som nitrogen, og grunnstoffene på jorden er stort sett naturlige.
20. februar tar de for seg befolkningsveksten:
Veksten er så stor at FN forventer at befolkningen allerede i år 2050 vil passere ni milliarder fra rundt 6 milliarder i dag. Bare 50 år senere vil 14 milliarder mennesker dele plassen og jordens knappe ressurser.
Dette er ikke den forventede utviklingen, selv om World Watch Institute påstår det. De to siste prognosene fra FN-organer er meget sammenfallende og antyder begge at jordens befolkning neppe vil øke utover drøye 11 milliarder i løpet av neste århundre. Videre skriver forfatterne:
Ved inngangen til år 2000 er Europas befolkning nesten halvert siden år 1900.
Det skal ikke mye almennkunnskap til for å vite at dette er feil, antakelig er det befolkningsveksten det er snakk om. Forfatterne gjentar også ukritisk tidligere tiders dommedagsprofetier om de største byene, og gjengir feilaktige data om byenes størrelse:
Antallet innbyggere i byer som Sao Paulo, Rio, Mexico City, Calcutta og Bombay blir mangedoblet disse årene. ... Når vi om ti måneder passerer år 2000 vil bare tre av verdens 21 megabyer med over ti millioner innbyggere... ... Forurensningen fra Mexico Citys 20 millioner innbyggere...
Den eksplosive veksten i alle fall for byene i Sør-Amerika har flatet ut, og prognosene for hvor mange mennesker det ville være i Mexico City ved årtusenskiftet har blitt gradvis redusert jo nærmere vi har kommet. På det meste ble det spådd at byen ville nå 32 millioner i dette århundret, i dag har byen ca. 16 millioner - ikke 20 millioner. Når prognosene har bommet totalt de siste tiårene, er det liten grunn til å anta at de samme prognosene vil holde de neste 100 år. I juni 1996 var det 14 byer i verden med over 10 millioner innbyggere, da var London nr. 23 med 6,5 millioner. Det er enda et stykke igjen til det blir 21 byer med over ti millioner.
Jeg takker Ketil Albertsen for tips.
9. februar og 2. mars 1999.
Avokado inneholder alt du trenger for å holde nervesystemet friskt: potassium, Vitamin B2 og niacin. Banan inneholder også mye potassium.
Skjønt potassium er ikke så veldig nytt, det er bare en klønete oversettelse av det engelske ordet "potassium". Det norske ordet er kalium.
Jeg takker Leslie Salvesen for tips.
9. februar 1999.
Ifølge produsenten - den selgers foreløpig bare på postordre i Norge - er tennene våre positivt ladet, mens plakk, som legger seg på tennene og lager hull, ja det er negativt ladet. Så legger du ionetannbørsten mot tennene, trykker på bryteren (det er et lite batteri i skaftet), sendes en svak elektrisk strøm gjennom kroppen, og den gjør tennene dine positive.
Nå har jeg sprøytvarslet reklamen for ionetannbørsten tidligere - av en meget opplagt grunn: Tennene er ikke elektrisk ledende, de er isolatorer. Så skal du få strøm gjennom tennene og ladet opp emaljen, må du ha så høy spenning at det blir mildelst talt ubehagelig for resten av munnhulen. Påstandene i reklamen er derfor en ren bløff, som også er lett å avsløre.
Mer problematisk enn at Adresseavisen presenterer slikt sprøyt, er at den har brukt produsenten som eneste kilde - uten å gjøre noen som helst egne undersøkelser. Hadde avisen gjort det ville de oppdaget at den eneste som selget dette produktet i Norge er det firmaet som tidligere het "Bellini of Norway". Dette firmaet er uten sammenligning det postordrefirmaet som har fått mest juling i ulike forbrukermagasiner, det er det postordrefirmaet som Forbrukerrådet har fått desidert mest klager på, og det er det firmaet som har fått desidert flest av sine reklamer uthengt på Sprøytvarsleren. "Bellini of Norway" ble til og med dømt til å endre navn, og fikk en bot på flere hundre tusen kroner da det nektet å finne et nytt navn. Firmaet ble nemlig oppfattet som så useriøst, at et firma med et lignende navn fikk alvorlige problemer.
Så ekstreme tilfeller av dårlig kildekritikk finner man heldigvis sjelden. Med mindre man er fast leser av Dagbladet, da. (NB! Den siste setningen er dessverre ikke ment som fleip.)
8. februar 1999.
Hva er jordstråler, og stemmer det at de kan være farlige for mennesker?
Jordstråler kan være enten positive eller negative. Jordstråleenergiene har økt over hele verden siden 1986 og antas å være årsak til mange helseproblemer. Vanlige symptomer på jordstrålepåvirkning er prikking i armer og ben, kalde føtter og søvnproblemer. Strålebelastede personer har også svært dårlig opptak av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Dessuten er det vitenskapelig bevist at jordstråler kan få kroppen til å blokkere for de fleste behandlingsformer. Det er utviklet en rekke instrumenter som kan bryte ned den negative virkningen fra jordstrålene og dermed hindre den skadelige virkningen.
Jeg prøvde å analysere dette svaret med den automatiske "sensonomen" min, men fikke bare følgende feilmelding: "Pip, pip, pip! Du må sette en prøve i apparatet." Hvis noen har en "nonsensonom" å låne meg, så kan jeg kanskje prøve den i stedet.
Jeg takker Sigrid Sagevik for tips.
8. februar 1999.
En meteor som traff jorden for 150 år siden forårsaket temperaturer rundt 10.000 varmegrader og flodbølger som strekker seg fra Canada til Russland.
Enten må jeg ha sovet i historietimene da dette ble omtalt, eller så må det være en alvorlig forglemmelse av lærebokforfatteren.
Eller så er det en trykkfeil i Dagbladet. Den teorien styrkes av at tidsangivelsen etter et par timer ble endret til 150 millioner år.
Jeg takker Tore Aursand som var først til å tipse meg om denne saken.
8. februar 1999.
Skriver en journalist i Romerikes Blad. Artikkelen skriver ikke hvordan datasystemet finner auraen, men ved å sammenholde ulike informasjoner og bilder i den 2 sider store artikkelen, kommer man fram til følgende hovedpunkter:
Man legger ene hånden mot en håndformet flate hvor det er ca. 50 sensorer. Disse sensorene måler antakelig elektrisk motstand eller infrarød stråling (varmestråling) fra ulike deler av håndflaten. Resultatene fra målingene brukes deretter til å generere et bilde av en slags sirkelrund sky med ulike farger, og denne skyen projiseres på noe som for meg ser ut som en "Manpower"-logo. Nå har verken IR-stråling eller elektrisk motstand farge, og det er bare hånden som undersøkes. Hvordan fargene genereres, og hvordan informasjon om hele kroppens aura kan genereres fra opplysninger om en hånd sies det ingen ting om, men jeg antar at det ligger enkelte ubekreftede antakelser bak metoden. Uansett gir "aurafotografiet" som oppstår opphav til følgende tolkning:
Beina og armene er gule, og det betyr at hun tenker og planlegger framover nå. Leggene er indigo, og det forteller om svært god intuisjon. Ellers er det mye grønt i auraen hennes akkurat nå, og det betyr at hun vil ha fred og ro og harmoni.
Slike uttalelser kan man selvfølgelig få lov til å tro på, hvis det er en trøst. Problemet blir når man påberoper seg vitenskapelig støtte til dette og til auraens eksistens:
Det som en gang var forbeholdt invidde eller clairvoyante, er nå endelig utforsket og bevist av vitenskapen. --- Moderne vitenskapsmenn måler i dag auraen som et elektromagnetisk felt rundt alle levende vesener.
Det kunne være på sin plass å påpeke at de såkalte Kirlian-fotografiene, som påstås å være bilder av auraen, viser like sterke og strålende felt rundt en aluminiumsplate som en menneskehånd. Men jeg vil heller rette oppmerksomheten mot en artikkel i det anerkjente tidskriftet "Journal of the American Medical Association", skrevet at ei 11 år gammel jente (!) og hennes mor, en sykepleier, i 1998.
Jenta, Emily Rosa, fikk 21 healere til å stikke hendene sine gjennom to åpninger i en skjerm og holde håndflatene fram foran henne. Så kastet hun mynt eller krone og lot det avgjøre hvor hun skulle plassere sin hånd, enten over healerens venstre eller over healerens høyre hånd. Utgangspunktet var at hvis healeren kunne føle hennes aura, så måtte healeren også kunne føle hvor Emily holdt hånden.
Resultatet var skuffende for healerene, som alle mente de hadde evne til å føle og korrigere et menneskes aura. I 47% av tilfellene gjettet de riktig, dvs. et resultatet som tyder på at de gjettet uten å ha noen ledetråd.
Emily hadde arbeidet i to år med dette eksperimentet da det ble publisert. Med andre ord, en niåring er i stand til å sette opp en test som avslører healere. Burde ikke da en journalist - som skal ha som profesjon å stille kritiske spørsmål - klare det samme av og til? Tross alt hadde terapeuten som ble intervjuet påstått at hun hadde vitenskapelig støtte for det hun drev med.
Jeg takker Halvor Ajer for tips.
5. februar 1999.
Håper 2000-viruset gir gullrush
skriver Nettavisen i en overskrift. Men hvis problemet skyldtes et virus var det jo bare å kjøre et anti-virus-program! Hva er det alle store firmaer og etater bruker hundrevis av millioner kroner på hvis det er så enkelt å bli kvitt det?
Antakelig har journalisten oversatt begrepet "bug" (insekt eller en feil i et dataprogram) med "virus". Feilen var for øvrig rettet opp 4. februar.
Jeg takker Geir Ståle Eidissen som var først til å tipse meg om denne saken. Takk også til en ukjent som sendte meg en faks som viste at Dagbladet hadde referert nyheten uten å sjekke formuleringene.
4. februar 1999.
7. april følger CNN Norge (cnn.vg.no) opp med følgende påstand: 2000-viruset rammer New Zealand først.. I teksten refereres det to ganger til 2000-problemet som et virus. Jeg takker Nils S. Normann som var først til å tipse meg om dette.
8. april 1999.
lagt fram et statsbudsjett på 1,7 trillioner dollar.
Det tilsvarer faktisk 50 milliarder dollar per amerikaner, noe som tyder på hyperinflasjon eller ekstrem velstandsvekst "over there". Tallet er selvfølgelig en feiloversettelse. Amerikanske "trillions" tilsvarer norske billioner, ikke trillioner.
Jeg takker Paul Farstad som var først til å tipse meg om denne saken.
4. februar 1999.
...32 milliarder sigarettsneiper blir kastet bare i Australia hver dag.
Det skulle tilsi at hver og en i Australia - fra den eldste til den nyfødte - i gjennomsnitt røykte 1800 sigaretter per dag. I så fall har man en mulig forklaring på en tidligere sprøytvarslet påstand, at over halvparten av alle barn i Australia har astma.
Jeg takker André Svee som var først til å tipse meg om oppslaget. Eirik Brændholen har funnet samme oppslag i Dagbladet 1. februar, 1999.
1. februar 1999.
skriver Dagens næringsliv i overskriften på en artikkel om økologisk vindyrking. Nå virker formuleringen like fornuftig som "brød uten mat". Ser man mengde og giftvirkning sammen så er alkoholen uten sammenligning den farligste giften i vin. Men det er ikke overskriften som er årsaken til sprøytvarslingen, det er derimot første setningen i ingressen:
Organisk fremstilt vin er mer utbredt enn de fleste tror.
All vin er framstilt organisk, det er faktisk ingen som er fremstilt uorganisk. Formuleringen er en klønete oversettelse fra engelsk, hvor "organic" i denne sammenhengen betyr økologisk dyrket.
Jeg takker Glenn Johansson for tips.
1. februar 1999.
| Min hjemmeside | ystenes@chembio.ntnu.no |