source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/jan_00.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Januar 2000

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i januar 2000

Sprøytvarsleren

  1. Menneskelig datafeil VG
  2. Se, jeg fant en feil! VG
  3. Lett som en blykule VG
  4. Svosj! Dagens Næringsliv
  5. Lite tid til hekking i år, kjære Drammens Tidende
  6. Emalje er emalje er emalje Haugesunds Avis
  7. Skikkelig kursoppgang NTB
  8. HIV-syk av AIDS-virus Nettavisen
  9. Edelstål Aftenposten
  10. Svart skjerm Din side
  11. Litt småsprøyt igjen Flere kilder
  12. Sterk sol NTB
  13. Man er jo bare nyhetsoppleser TV2
      Oppfølger fra NTB
  14. Er dette kjemi? Norsk Hydros hjemmeside
  15. Naturlovkriminalitet NRK
  16. Vellykket sprøyt Dagbladet
  17. Det er lov å tro Bergens Tidende
  18. Tøv om ozonhull og hudkreft Cicerone
  19. Strømmen gikk TV2
  20. Det henger ikke frahverandre Sunnmørsposten
  21. Radongass fra Tsjernobyl VG
  22. Billig i drift Dagbladet
  23. Misvisning i Dagbladet Dagbladet
  24. Verst på nyttårsaften VG
  25. Kjernefysiske bakterier VG
  26. Nullte nulluar? Halden Arbeiderblad
  27. Godt nytt årtusen - for siste gang? VG
Copyright, bruk etc.
Tips, kritikk, tilsvar etc
Boken: "Sprøytvarsel".
Arkiv (> 600 oppslag)
Kunnskapstesten (test.ystenes.com)
Myter innen naturfag og miljø etc.
Populærvitenskapelige lenker
Tipse-toppen
www.vitenskap.com
Skrytealbumet, medieoppmerksomhet, kronikker etc.
Statistikk over besøk.



  • Menneskelig datafeil

    VG, 25. januar 2000.
    Dette kan gjøre lagrings- og behandlingskapasiteten til selv alminnelige datamaskiner tilnærmet uendelig.

    Snart kan hjemme-PC'en din være basert på biologi. Nylig demonstrerte amerikanske forskere databehandling med DNA. Funnene kan revolusjonere databehandlingen, spår dataeksperter.

    Med andre ord: Om noen år kan du kanskje ha et lite stykke menneske i datamaskinen.

    Den siste formuleringen er opplagt en misforståelse. At data-DNA skal vise seg å inneholde en gensekvens som tilsvarer menneske-DNA er like sannsynlig som at en data-CD helt tilfeldig skulle gi fin musikk ved avspilling. Og det er lite trolig at det DNA som eventuelt brukes vil bli utvunnet fra mennesker.

    De første formuleringene er også verdt en kommentar. Det er riktig at DNA vil kunne holde enorme mengder data, og enkelte typer beregninger vil kunne gjøres enormt mye raskere ved hjelp av DNA enn med en PC. For eksempel vil visse typer problemer som det ellers ville kreve milliarder av år å løse, i teorien kunne gjøres på en dag på laboratoriet.

    Problemet er at selv enkle DNA-beregningene tar tid, og fordi de vil innebære flytting av atomer i stedet for elektroner vil de enkleste DNA-beregningene ta adskillig mer tid enn det man vil kunne klare med elektronikk. Resultatet er at sanntids-data med kontinuerlig input av ny informasjon - for eksempel beregning av bevegelsene av en mus på skjermen - vil kunne gjøres enklere og raskere med en tradisjonell prosessor, kanskje for all framtid. Så for den jevne PC-bruker, som bruker den mest til spill, vil nok en klassisk prosessor forbli raskere og bedre - og antakelig billigere.

    (Send meg gjerne en melding om du mener jeg har misforstått noe her.)

    Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Ingebrigt Hole og Trygve Eklund for tips.

    31. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Se, jeg fant en feil!

    VG, 25. januar 2000.
    Hvorfor virker solen og månen så stor når de ligger nær horisonten? Siri Kalvig forklarer det på denne måten:

    Atmosfæren bøyer lyset og får både solen og månen til virke større når de nærmer seg horisonten. Den aller største solen har egentlig gått ned!

    Forklaringen er i hovedsak feil. Det er riktig at atmosfæren bryter lyset og kan skape en linseeffekt, men denne lysbrytningen er begrenset og ikke lik i alle retninger. Den kan derfor ikke forklare at vi ser store og trill runde måner og soler i horisonten.

    Den virkelige årsaken er et av de mest studerte av alle synsbedrag, et synsbedrag som langt fra er forklart og forstått. Men at det er et synsbedrag er utvilsomt. Bare ta bilde av sola/månen når den er midt på himmelen eller ved horisonten, og de er like store. "Hold" den store, røde månen eller sola i pinsettgrep mellom fingrene, og plutselig ser den akkurat like liten ut som den pleier. Mål fullmånen med en linjal som du holder på strak arm, og du finner at den er like stor uansett hvor på himmelen den befinner seg.

    Det samme fenomenet oppstår også når man ser på mennesker, noe som er en årsak til at mennesker ofte ser så skuffende små ut på bilder.

    Når feilen er behørlig omtalt, vil jeg gjerne påpeke dette: Siden jeg begynte med Sprøytvarsleren i 1996, må Siri Kalvig sin spalte ha hatt mer enn 1000 saker. I hele denne tiden har jeg fått tips om én enkelt alvorlig blemme og - med denne - tre andre feil. Jeg vil anta at minst 50% av alle feil i spalten blir registrert og tipset meg, i alle fall feil av betydning. Følgelig har spalten vært over 99% korrekt. Jeg tviler på at det finnes en eneste formidler av realfag i Norge som har grunn til å hovere over de manglende promillene - i alle fall ikke jeg. Samtidig tviler jeg på at det finnes en eneste realfaglig formidler i Norge som når så mange som Siri Kalvig.

    Så, fru Kalvig, se i nåde til en smålig kverulant som morer seg over de feil du gjør. Min oppgave er å være turndommer, og dermed trekke tideler for krokete knær og ustø landinger. På den annen side er momentene så mange og utførelsen så god at utgangspunktet er temmelig nær ti blank, så sluttkarakteren holder utvilsomt til finaleplass i et norsk mesterskap.

    Men dette er et fenomen som har interessert meg helt siden barneskoletiden. Så spennende saker lar jeg ikke gå fra meg.

    Jeg takker Øystein Olsen for tips.

    Flere har tipset meg om den nye forklaringen til fenomenet gitt av Kaufmann og Kaufmann. Her er en beskrivelse av teorien. Jeg takker Terje Daleng for første tips.

    Jan Lasse Eilertsen har sendt meg følgende interessante illustrasjon av en mulig forklaring på fenomenet. Det nedenforstående er et enkelt stereogram, og ved å skjele litt kan du få ordene til å stå i forskjellig avstand. Faktisk er det mulig å gjøre det på flere måter, den midterste linjen kan være lengst borte eller nærmest. Uansett vil de ordene som oppfattes å ligge lengst borte bli oppfattet som størst, selv om de nødvendigvis må være like store. Forklaringen er åpenbar: Vi korrigerer ubevisst utfra det vi oppfatter som avstand til objektet.

         MANE          MANE          MANE          MANE          MANE 
    
    
       MANE      MANE      MANE      MANE      MANE      MANE      MANE
    
    
     MANE    MANE    MANE    MANE    MANE    MANE    MANE    MANE    MANE
    
    
       MANE      MANE      MANE      MANE      MANE      MANE      MANE
    
    
         MANE          MANE          MANE          MANE          MANE 
    
    

    28. og 31. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Lett som en blykule

    VG, 27. januar 2000.
    I en fart på 93 km/t vil G-kreftene bli så store at man får følelsen av å være vektløs.

    Skriver VG om den nye loopen på Tusenfryd. Jeg trodde man følte seg tung hvis G-kreftene ble store!

    Jeg takker Ketil Olsen, Jan M. Sørensen, Geir Are Farset, Anders Eklo og Harald Wesenberg for tipsstorm.

    28. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Svosj!

    Dagens Næringsliv, 26. januar 2000.
    På Dagens Næringslivs internettsider (ikke i papirutgaven) har avisen kommentert stigningen i boligprisene på denne fantasifulle måten:

    Prisene på boliger formidlet av Norges Eiendomsmeglerforbund steg med én prosent per kvadratmeter i fjorårets fjerde kvartal.

    Betyr det at en passe stor 4-roms leilighet doblet prisen i løpet av et kvartal? Det kaller jeg pris-stigning!

    Jeg takker Magne Birkeland for tips.

    27. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Lite tid til hekking i år, kjære

    Drammens Tidende, 24. januar 2000.
    Norske svaler flyr langt, de er funnet helt nede i Afrika, ifølge Drammens Tidende. Og dit er det jommen langt!

    I store flokker flyr de sydover. Opptil 4000 mil.

    4000 mil, eller 40 000 km, er det samme som en gang rundt jorden, så da kommer de neppe til Afrika. Kanskje var det "miles" det stor i originalartikkelen? Ellers står det at etappene er på ca. 200 km. I så fall bruker svalene 200 døgn hver vei, og da blir det vel ikke tid til så mye annet?

    Jeg takker Jan Mjåland for tips.

    27. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Emalje er emalje er emalje

    Haugesunds Avis, 19. januar 2000.
    At en eldre herre med tro på antroposofien ikke helt har tro på naturvitenskapen, det må man tåle. Likevel har jeg rett til å påpeke det når vedkommende bruker argumenter som ikke holder:

    Har du tenkt på emaljen som dekker melketennene hos et lite barn? Anleggene er dannet allerede på forsterstadiet. Når mennesker med sin teknikk skal lage slik emalje, må porselenet brennes ved 1200°C for å få samme hardhet og glatte overflate. Hvordan kan det skje i mors liv?

    Problemet med denne sammenligningen er at det vi kaller emalje på tennene er ikke det samme som vi kaller emalje på porselen, selv om begge deler kalles emalje. Det blir nesten som å sammeligne naturens evne til å lage appelsinsteiner med teknologenes brutale metoder for å lage murstein. For selv om naturens tannemalje enda ikke kan lages kunstig ved romtemperatur, så er det ikke problemer å lage noe som er hardt og glatt ved slike temperaturer.

    Eller er jo følgende påstand fra samme antroposof klassisk, og dessverre også litt avslørende. Det er ikke sikkert at noe er uforklarlig selv om ikke alle har forstått det:

    Et annet spørsmål han trekker fram er hva som fører sevjen i en plante oppover, stikk i strid med tyngdeloven.

    Jeg takker Ove Kobbeltvedt for tips.

    26. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Skikkelig kursoppgang

    NTB, 21. januar 2000.
    I forbindelse med finans-skandalen som nå ryster det tyske partiet CDU, skriver NTB følgende:

    Den konservative Berlin-avisen Die Welt skrev fredag at Kohl-affæren rent økonomisk kan komme til å koste CDU inntil 30 millioner mark (vel 380 millioner kroner).

    Det er ikke umulig at 1 DM står i drøye 12 kroner i dag, men sist jeg sjekket kostet en DM kun litt over 4 kr.

    Jeg takker Frank Jørgen Solem for tips.

    25. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • HIV-syk av AIDS-virus

    Nettavisen, 24. januar 2000.
    De som har hiv får ikke aids hvis de bruker denne medisinen,

    sier en som har vært med på å oppfinne den nye medisinen. Dette har Nettavisen klart å gjengi riktig. Men når de skal formulere med egne ord, stokker det seg fullstendig for dem:

    Den nye medisinen som skal hindre at hiv-syke utvikler aidsvirus.

    Jeg takker Lasse Postmyr for første tips.

    25. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Edelstål

    Aftenposten, 16. januar 2000.
    I dag finnes det mange produkter for bruk på kjøkkenet hvor utseendet er mer avgjørende enn prisen. Aftenposten forteller om en kaffekoker i rustfritt stål til kr. 995.- Men den høye prisen har sin forklaring:

    Rustfritt stål er faktisk et edelt metall, utvunnet av platina, sølv og gull.

    Jeg lurer på hvordan den misforståelsen kan ha oppstått. Jeg lurer enda mer på hvor lite kunnskap man må ha for at en slik misforståelse ikke skal møte motstand.

    Jeg takker Trygve Eklund for tips.

    25. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Opp til hovedmenyen.


  • Svart skjerm

    Din side, 23. januar 2000.
    Din side forteller om et nytt skjermfilter, PrivacyMax. Ved å bruke dette filteret blir skjermbildet uklart for den som ser inn fra siden, slik at vedkommende ikke kan se hva du holder på med. Ikke bare det, men:

    I tillegg skal PrivacyMax redusere gjenskinnet i glasset med 98,5 prosent, og stanse 98,5 prosent av den elektromagnetiske strålingen.

    Antakelig er det de elektriske og magnetiske feltene skjermfilteret skal stoppe. Den viktigste elektromagnetiske strålingen fra skjermen er lyset, og den bør vel ikke stoppes. Det er antakelig vanskeligere å selge enn å lage skjermer som gjør akkurat det.

    Jeg takker Rune Berge for tips.

    24. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Litt småsprøyt igjen

    Flere kilder, januar 2000.
    Året har startet sterkt på småsprøytfronten, så allerede nå har jeg nok til et lite oppsamlingsheat.

    Gamle og unøyaktige sjøkart langs norskekysten gjør at det moderne satelittnavigasjonssystemet, GPS, gir opptil 250 meter feil, påstod P4-nyhetene 11. januar i forbindelse med undersøkelsene som er gjort etter Sleipnerulykken. Her er det som vanlig kartet som er feil, ikke terrenget. GPS gir riktig plassering i forhold til terrenget.

    Følgende setning i Bergens Tidende 14. januar i samme sak gir også rom for misforståelser. På det elektroniske sjøkartet vises hele tiden båtens posisjon ved hjelp av satellittnavigasjon, såkalt DGPS. Rødlinjen tilsvarer grunnvannslinjen. Jeg lurer på hva grunnvannet har med dette å gjøre?

    Bergens Tidende var også uklare i et oppslag om mobiltelefoner 13. januar, der det står at Elevene vil blant annet få vite at det er tryggest å ha mobiltelefon i veske eller i skolesekken, og ikke på kroppen. Dermed kan radiobølger unngås. Er det en ny stealth-teknologi det er snakk om? Ellers var oppslaget tvilsomt ved at de ukritisk refererte til enkeltes vurdering av mulig risiko på en måte som bare kan beskrives som kynisk skremselsjournalistikk.

    Dagsavisen rotet litt med enheter i en artikkel om strømforbruk i hyttelandbyer ved Hafjell: Hyttene i Hafjelltoppen, Hafjell Panorama og Sandstulen svidde av 10,5 Gwh (millioner kilowatt) i 1999. Gwh er millioner kilowattimer, ikke millioner kilowatt. Forskjellen er formidabel.

    Nettavisen skrev 16. januar at Ervik selv mener han har en sjanse dersom han "bare" har 10 sekunder å hente igjen på 10-mila. Dette er rettet nå.

    En lignende blemme i NRKs "Nattravnene" ble visstnok ikke rettet opp: De ønsket sine lyttere godt nytt 21. årtusen.

    Skjønt enda mer dramatisk er nok potensfeilen i Illustrert Vitenskaps januarnummer som forteller at et nytt amerikansk fjernstyrt jagerfly har en rekkevidde på 13 m. ...

    Enda større blemme av dette slaget gjorde Dagbladet da de fortalt om den nye Milleniumdomen i London, 3. januar: Det ventes at rundt 12 besøkende vil utforske domen i det kommende århundre.

    Angrepet av 2000-viruset klarte Forsvaret å sende ut krigstjenestekort til rundt 40.000 personer over vernepliktig alder, den eldste 95 år. skrev Nettavisen 13. januar. 2000-problemet var en "bug", en feil i programmet, ikke et virus. Et virus er smittsomt, men dette problemet er ikke mer smittsomt enn beinbrudd blant mennesker.

    Virus kan også ramme mennesker, men er ikke eneste sykdomskilde: Immunforsvaret blir slått ut og ødelegger slimhinnene, skrev Dagbladet 4. januar. Det mangler vel et par trinn i logikken her, antar jeg.

    En logisk lapsus dukket opp i en artikkel om stamceller i Kvinner og Klær 02/00: En nøkkel til medisinsk revolusjon ligger i uferdige menneskefostere. Stamceller derfra kan utvikle seg til alt fra fluevinger til menneskehjerner. I fremtiden kan de kjøpesterke alt hva kroppen trenger av reservedeler. Jeg tror jeg kjøper meg en fluevinge, jeg, fra mine egne stamceller...

    Også en påstand fra VG 12. januar var litt ulogisk. Her skriver de om verdens mest intelligente mann med en IQ på 195. Bare 1 av 100 millioner er så intelligente, skriver VG videre, så strengt tatt er han vel bare en av de ca. 60 glupeste? Normalt kommer man ikke engang til semifinalen med et slik prestasjon.

    VG roter også med begrepene 11. januar når de spekulerer om togføreren som man antar kan ha kjørt mot rødt ved Åsta kan ha hatt diabetes uten å vite det: Politiet sjekker nå om den 58-årige lokaltogføreren led av sukkersyke. .... En slik tilstand kan oppstå som følge av såkalt "føling" hos diabetikere. VG vet at politiet på dette grunnlag nå sjekker om føreren av lokaltoget på ulykkestidspunktet hadde ekstremt lavt blodsukker som følge av sukkersyke. ..... Slik sykdom kan imidlertid være ukjent, selv for dem som er rammet. Føling som følge av lavt blodsukker er imdlertid en konsekvens av bruken av insulin og er ikke et direkte resultat av sukkersyken. Og selv om man kan være ukjent med at man er diabetisk, så er man neppe ukjent med at man bruker insulin.

    Det er ikke direkte imponerende hoderegning som ble avslørt i et oppslag i CNN Norge 4. januar: Bill og Melinda Gates toppet listen over donorer til veldedige formål i 1999. Paret ga mer enn ti ganger så mye som nummer to på listen. Ifølge en avis i Washington D.C donerte Bill Gates og hans kone Melinda 128 milliarder kroner ... Som nummer to på lista lå enda en IT-personlighet. James Clark, en av opphavsmennene til Netscape, ga ifølge avisen bort 1,2 milliarder kroner.

    Her behøver det ikke være hoderegningen som er feil, det kan ha vært en litt overivrig avrunding (Nettavisen 5. januar): For hvert eneste gram over det må spillerne betale en mark, eller 4,19 kroner etter onsdagens kurs, skriver AFP. Har spillerne gått opp en kilo mer enn det tillatte må de altså betale snaut 5.000 kroner.

    Litt manglende logikk var det i følgende påstand fra digi.no, 4. januar: Kriteriene for å bli nominert var blant annet at vedkommende ikke fyller 35 år før den 1. januar eller senere. Litt vanskelig å oppfylle det kriteriet. Feilen ble raskt rettet opp.

    Følgende påstand i Nettavisen 19. januar er dramatisk, men ikke helt forståelig: En undersøkelse fra i forfjor viste at bilkjøring i Trondheim gjennom vinteren skapte nok veistøv til å dekke hele gressmatta med et én meter tykt lag med støv.. Det står ingen steder hva slags gressmatte det var snakk om, eller hvor stor den var.

    Følende overskrift i Dagbladet 5. januar var imidlertid ikke ulogisk, bare litt lite informativ: Menneskelig eller teknisk svikt bak ulykken. "Act of God" er altså utelukket?

    En klassiker dukket opp på Din Side, 5. januar, som kunne rapportere om sydenturer med 200 prosents januar-rabatt!

    Til slutt en søt en, fra astrolog (vismann) Henning Hai Lee Yang, som har svart på spørsmål på SOL 5. januar. Her gjaldt det et spørsmål om astrologien for de som er født på fremmede planeter. Hai Lee, som han signerer med, har imidlertid også noen tanker om håndanalyser:

    Pål, man kan til og med se i en hånd hvor du har vært, linjene i din hånd avslører om du har vært i Amerika, eller om du kommer til å reise dit eller hvor lenge du kan være der. Men med en som har vært utenfor vår klode, så er disse linjene ikke kjente med mindre vi kan få tak i en astronaut og finne mer ut av hans hånd. Dette kunne være litt av en spennende tanke og analyse.

    Nå forstår jeg hvorfor man har sluttet å stemple i passet min når jeg reiser utenlands. Det jeg lurer på er når endringene i håndlinjene skjer. Hvis jeg visste det, så kunne det være morsomt å se linjene endre seg akkurat i det jeg passerte grensen til et nytt land, for eksempel.

    Jeg takker Ola Garstad, Vidar Skjelanger, Bengt A. Morken, Alexander Kristiansen, Einar Andresen, Lasse Solheim, Gunnar Rustad, Even Flood, Jostein Ullestad, Morten Moen, Egil Aursø, Eric Sollelis, Jakob Meling, Stig. T. Skogsholm, Trond Erik Vee Aune, Ingebrigt Hole, Svein Erling Lode og Gotmar Rustad, for tips. Jeg takker også Harald Eilertsen, Magni Tor Palsson, Gunnar Antonsen, og Rolf Tore Randeberg for tips om en blemme jeg selv gjorde i dette oppslaget...

    19. og 20. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Sterk sol

    NTB, 16. januar 2000.
    En stund var det spekulert i om høy solaktivitet kunne ha gjort at togsignal kan skifte fra rødt til grønt, og dermed ha vært årsak til togulykken på Rørosbanen. Men hva betyr "høy solaktivitet"?

    Sterk sol kan ha ført til at signalet på Rustad stasjon kan ha skiftet fra rødt til grønt rett før togulykken på Åsta stasjon for knapt to uker siden. Det finnes to eksempler fra Sverige på at sola har påvirket togsignaler ved at magnetiske felt skapt av sola har fått signalet til å skifte farge. Jernbaneverket vil nå undersøke om dette også kan ha vært tilfellet da nordgående lokaltog kjørte forbi signalet på Rustad stasjon - og kolliderte med sørgående tog rett ved Åsta. Det var nemlig sterk sol formiddagen da ulykken skjedde.

    Men den magnetiske aktiviteten har lite med solens styrke å gjøre.

    Jeg takker Bjarne Røsjø for tips.

    18. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Man er jo bare nyhetsoppleser

    TV2, 17. januar 2000.
    Det milde været i januar har fått mange til å spørre seg om det kan skyldes skader på ozonlaget.

    Omtrent slik ordla Nils Gunnar Lie seg da han introduserte siste sak i TV2-nyhetene, kl. 18.30. Riktignok fortalte han at forskerne avviser en slik sammenheng, og det kom fram at temperaturene man har hatt er unormale, men ikke eksepsjonelle.

    Men for den som hørte på var det ingen tvil om at Nils Gunnar Lie tror at årsaken til klimaendringer er skader på ozonlaget. Så vet vi det neste gang han snakker om drivhuseffekt og CO2-utslipp: Han aner ikke hva han snakker om, han bare sier det han blir bedt om.

    NTB har ellers anmeldt boken "Anti-natur - natur som ideologi" av Erling Fossen, og skriver blant annet følgende, som direkte sitat av forfatteren:

    -Ta drivhuseffekten. Vi vet jo ennå ikke noe om ozonlaget er blitt tynnere.

    Det hadde vært interessant å vite om det forfatteren som avslører at han ikke har greie på hva han skriver om, eller om det er anmelder Dagrun Lindvåg som er inkompetent. Dette sitatet fra omtalen av boken i Nettavisen kan dog tyde på at Fossen er uskyldig i lapsusen:

    Begreper som drivhuseffekt og befolkningseksplosjoner er skapt av amerikanske kapitalister og politikere som ønsker at det skal gå amerikansk utenrikspolitikk vel.

    På den annen side er man kanskje litt for lite seriøs når man argumenterere med konspirasjonsteorier.

    Jeg takker Terje Fredvik og Hans Chr. Riksheim for tips.

    18. og 19. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Er dette kjemi?

    Norsk Hydros hjemmeside, 12. januar 2000.
    Bedrifter kan til tider utvikle sine egne begreper som er uforståelig for andre enn insidere. Litt kryptisk kan det bli når man bruker dette internspråket i utadrettet informasjon. Her er et eksempel på "Hydrospråket":

    Av de øvrige produktene er det stor eksport av rent silisium (som produseres ved smelteverkene og er et kjemisk stoff så lenge det ikke er tilsatt jern og har blitt ferrosilisium).

    Hva er det som gjør at silisium er et kjemisk stoff, mens ferrosilisium ikke er det?

    Tipseren ville gjerne være anonym. Feilen ble rettet 3. februar.

    14. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Naturlovkriminalitet

    NRK, januar 2000.
    Ifølge Haldor Fosse har NRK i introduksjonen til et program om det skjeve tårnet i Pisa påstått at:

    Det skjeve tårn i Pisa bryter naturlovene.

    Hva er straffen for slik kriminalitet? Terje Fredvik rapportere om en noe annerledes formulering fra samme intro:

    Det skjeve tårnet i Pisa er en fysisk umulighet!

    Da finnes det vel neppe, da!

    Jeg takker Haldor Fosse og Terje Fredvik for tips.

    10. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Vellykket sprøyt

    Dagbladet, 8. januar 2000.
    Det lengste vi har reist med bemannede romskip, er til månen. Det er en distanse på 1,3 sekunder av et lysår, forklarer Aksnes.

    1,3 sekunder er mål for tid og et lysår er mål for avstand. Likevel, her vil jeg faktisk gi astronomiprofessoren Aksnes (som i alle fall har blitt sitert på dette) ros. Dette er en tydelig måte å illustrere avstandene. Selv om det teknisk sett er sprøyt og strengt logisk sett til og med er forvirrende, så kan det neppe misforstås. De som vet hva et lysår er, skjønner hva han mener. De som ikke aner hva det er, oppfatter at avstanden til månen er forsvinnende liten i astronomisk sammenheng. Den smule forvirring som kan oppstå er snarere en spire til å finne ut hva begrepet egentlig betyr.

    Jeg takker Nils H Fløttre for tips.

    10. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det er lov å tro

    Bergens Tidende, 5. januar 2000.
    Det er lov å tro, det er til og med religionsfrihet i Norge. Men jeg forbeholder med retten til å protestere når noen prøver å trikse til seg naturvitenskapelige bevis på at religionen er riktig. Artikkelen "Vitenskap og gudstro nærmere enn før" med Willy Fieldskaar som kilde, er en slik triksing, men vitenskapen er ikke annet enn klassisk sjarlatanisme.

    Artikkelen er klassisk ved at den refererer en rekke enkeltpersoners syn, og later som disse representerer den gjengse oppfatning. Ja, så overbevist er forfatteren at følgende sekvens serveres:

    Man kan ikke lenger føre noen meningsfull diskusjon om kosmologi uten at skapelse spiller en sentral rolle.

    Sitatet står under subtittel "Stemmer med Første Mosebok", og det er ingen som helst tvil om at sitatet framsettes som en støtte til den bibelske skapelsesberetning. Hvis noen kosmologer skulle ønske å bli sitert på at denne påstanden er riktig, så lover jeg å oppfylle ønsket.*

    Jeg fant ellers følgende artikkel av Willy Fjeldskaar på internett, som illustrerer vedkommendes syn på evolusjon. Det er nesten tragisk å se at noen med doktorgrad i geologi åpenlyst kan gi en så totalt misforstått gjengivelse av termodynamikkens 2. lov:

    Ettersom tiden går, vil ethvert system, også universet, bli mindre ordnet.

    Systemets entropi (grad av uorden) kan både minke og øke. Den øker når vann koker, og minker når vanndamp blir til vann. Den øker når salt løses i vann, og minker når det felles ut igjen. Det er kun universets entropi som uvegerlig øker. De fleste som har fullført sitt første kjemikurs ved universitetet vet det, i alle fall de som har fått noenlunde brukbar karakter. Noen ser ut til å være i stand til å glemme det når religionen krever det.

    Jeg takker Karen Brørvik for tips.

    * En forutsetning er at vedkommende står fram med navn slik at leseren har mulighet for å sjekke hvorvidt vedkommende virkelig er kosmolog og hvilken bakgrunn vedkommende har.

    9. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Tøv om ozonhull og hudkreft

    Cicerone, 4/99
    Retting: Den opprinnelige gjengivelse av artikkelen var litt i korteste laget, slik at det kunne være vanskelig å se hvor problemet lå. Gjengivelsen og henvisningen er nå utvidet.

    Cicerone er bladet for Cicero, en forskningsinstitusjon som først og fremst arbeider med spørsmål rundt drivhuseffekten. Ozonhull-problematikken er ikke Cicero sitt hovedfelt, men så nært at man burde forvente en viss kunnskap også her. Spesielt burde man forvente at Cicerone unnlot å formidle klassiske misforståelser. Men under overskriften "Bekymringsfulle ozonresultater", og med henvisning til nye data om øket UV-stråling, særlig i New Zealand, skriver Cicerone:

    På bakgrunn av de de nye resultatene tror han situasjonen i Norge kan bli verre enn tidligere antatt. Ett av de alvorlige problemene som ofte knyttes til økt eksponering for UV-stråling er den til dels kraftige økningen i hudkreft som finner sted i en rekke land, også i Norge, ifølge NILU.

    Det står ikke direkte at den økte UV-strålingen som følge av ozonreduksjonen er årsaken til den økte hyppigheten av hudkreft i Norge og andre land, men for folk flest er det vanskelig å oppfatte det på annen måte. Men det er en myte.

    Økningen i UV-stråling har stort sett bare vært et ensifret antall prosent, ifølge NILUs egen side for skole-elever kan man lese at økningen ulike steder i Norge er 3-8% i perioden 1980-1991. Der leser man også at estimert økning i hudkrefthyppighet på grunn av ozontynning i Europa er litt over 10 per millioner mennesker per år, noe som tilsvarer ca. 1% av tilfellene i Norge. Samme internettside påpeker det i klartekst på følgende måte:

    I Norge har antall hudkrefttilfeller økt kraftig de siste årene med en dobling hvert 15. år. Denne økningen skyldes først og fremst det faktum at folk får mer fritid og oppholder seg mer utendørs nå enn tidligere.

    På internettsiden Helsenett sier professor Johan Moan, biofysiker fra Radiumhospitalet, det på denne måten:

    Idag har vi mer enn 5000 nye tilfeller hudkreft årlig i Norge. Det vil si en 8-dobling siden 50-årene. Ozonlaget har i den samme perioden bare minket med noen få prosent. Hudkreftøkningen skyldes derfor ikke svekking av ozonlaget, men at folk soler seg mer og anderledes.

    Inntil noen kan vise meg det mostsatte, vil jeg anta at det ikke finnes en eneste sikker dokumentasjon på at reduksjonen av ozonlaget noen steder faktisk har medført en økning i hudkrefthyppighet. Ikke fordi det ikke er noen effekt, men fordi effekten av øket soling er så sterk at det neppe finnes noen som helst mulighet til å skille ut den begrensede effekten av noen få prosents økning i UV-strålingen.

    Jeg vet ikke hva forskningssjefen i NILU har uttalt til Cicerone - for det er faktisk han som siteres. Kanskje har han uttalt seg klønete, kanskje bare blitt misforstått. Men Cicerone bør uansett skjære klar av såvidt misledende formuleringer, i det minste for å vise at de selv vet forskjell på myter og fakta.

    6. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Strømmen gikk

    TV2, 4. januar 2000.
    Etter den tragiske togulykken ved Åsta skal man være forsiktig med morsomheter. Likevel er det vanskelig å la følgende blemme passere uten kommentarer.

    På TV2-nyhetene ble det flere ganger påpekt at det ikke var installert et automatisk sikkerhetssystem som kuttet strømmen til toget hvis to tog var på samme spor. Det ble også påpekt at dette systemet var installert på alle baner i Norge, unntatt Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen.

    Det bør være lov å påpeke at Rørosbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen er de eneste lengre banene i Norge som ikke er elektrifisert, det er derfor meget vanskelig å kutte kjørestrømmen for disse togene.

    For øvrig påpekte VG nett samme dag at: Det er klarlagt at minst ett av togene var dieseldrevet. I en annen artikkel fikk de likevel med seg at de tre nevnte banene var dieseldrevet. Også i artikkelen TV2 har lagt ut på internett er det riktig forklart.

    Og så hadde vi NRK-reporteren som i en meget aggressiv tone spurte hvorfor man ikke hadde kuttet strømmen før kollisjonen skjedde. Heldigvis for ham hadde ikke intervjuobjektet det opplagte svaret klart.

    Jeg takker Jan Otto Smith Meyer Hoel og Øyvind Erik Jensen for tips.

    5. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det henger ikke frahverandre

    Sunnmørsposten, 28. desember, 1999
    "Jeg henger ikke frahverandre", sa "Titten Tei" en gang. Noe av den samme humoren brukte Sunnmørsposten i ingressen til en artikkel med tittelen "Gjer alt klart for rekefiske". Men denne gangen var nok humoren ufrivillig. Saken hører strengt tatt ikke hjemme på Sprøytvarsleren for dette er rene språkfeil, men noen ganger må man bare:

    På kaia ved "Olympic Prawn" vert det siste utstyret lossa om bord. Snart ventar berre dei siste fiskerapportane og så er mannskapet på 16 klare til å klappe frå kai.

    Vestlendinger - i alle fall - bør finne to feil her.

    Jeg takker Arnt M. Ystenes for tips.

    5. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Radongass fra Tsjernobyl

    VG, 5. januar 2000.
    Det er funnet høye konsentrasjoner av radongas i mange tyske hjem. Det er ikke så overraskende, høye radonnivåer har vært målt i Norge i mange år. Radon er et nedbrytningsprodukt fra uran og thorium i grunnen, og fordi det er en gass kan den sive ut hvis det er sprekker i grunnen. Derfor er det særlig kjellerrom som er utsatt for høye radonnivåer.

    Men for VG har radongassen en langt mer dramatisk årsak:

    De høye gasskonsentrasjonene kan spores tilbake til Tsjernobyl-katastrofen i Ukraina i 1986. --- Radon-ansamlinger er et resultat av kjernefysisk nedfall, men gassen kan også sive inn i hus nedenfra etter å ha ligget i bakken i flere år.

    Den første påstanden gjengis også av TV2. Begge oppgir det tyske miljøverndepartementet som kilde. Nå skal det ikke helt utelukkes at en eller annen i det departementet har avslørt sin egen udugelighet. Men det må da uansett kunne oppspores minst en eneste i VG-redaksjonen som har lest noen av de mange reportasjene om radon i norske aviser de siste årene (inkl. VG!) og som vet hva radon er for noe?

    Radon-222 (nedbrytningsprodukt fra uran) har en halveringstid på 3,82 dager, så det er uansett utelukket at gassen kan sive inn i hus etter å ha ligget i bakken i mange år.

    Jeg takker Georg Thommesen for tips. Per Barth Lilje fant at meldingen antakelig stammer fra NTB-AFP. Formuleringene er tildels ordrett like, selv om hverken VG eller TV2 (i alle fall nettversjonene) oppgir NTB som kilde.

    5. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Billig i drift

    Dagbladet, 31. januar 1999.
    Hva kommer framtiden til å bringe av ny teknologi? Mye spennende, ifølge "Magasinet", ikke minst innen transport. Bilene vil for eksempel slutte å bruke bensin:

    Du tanker med vann, for du har bil med brenselceller.

    Å drive brenselsceller ved å fylle vann, er omtrent som å drive en bensinmotor ved å fylle CO2. Vann er forbrenningsproduktet, det er hydrogen (og oksygen fra lufta) som er drivstoffet.

    3. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Misvisning i Dagbladet

    Dagbladet, 2. januar 2000.
    Flyttet Sydpolen! er overskriften Dagbladet bruker for å fortelle at forskerne har flyttet det eksakte polpunktet med 10 meter. Samtidig benytter Dagbladet muligheten til å flytte Sydpolen, i alle fall det polpunktet Amundsen fant, adskillige kilometer. Artikkelen illustreres nemlig med et bilde fra Amundsens polferd, med følgende billedtekst:

    14. november 1911 plantet Roald Amundsen det norske flagget på den magnetiske sydpol.

    Den magnetiske sydpol er drøye 2000 km unna, i nordlig retning. Forskjellen mellom de magnetiske og geografiske polene er opphav til det speiderne - og andre kompassbrukere - kaller misvisning.

    Jeg takker Jan Otto Smith Meyer Hoel for tips.

    3. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Verst på nyttårsaften

    VG, 31. desember, 1999.
    "Vårt beste og verste århundre" skriver politisk redaktør Olav Versto som overskrift på en stor kronikk over side 2 og 3 i VG nyttårsaften. "Versto på nyttårsaften" står som en vignett, men O-en er nesten helt dekket av Olav Verstos hode. Når man leser avslutningen av den ellers velskrevne artikkelen, så kan man bli fristet til å tenke at det gikk troll i ord.

    Jeg er en klønete amatør i faget, men jeg tror jeg har rett når jeg særlig nevner Werner Heisenberg, Max Planck og Niels Bohr - kvantefysikken.

    Hva det er med dem? Jo, det er "det tyvende århundret største oppdagere; geniene i den teoretiske fysikken." Og hva gjør dem så spesielle, ifølge Versto? Jo, de videreutviklet våre mekaniske lover, for de oppdaget at de gamle ikke gjaldt for "de minste partikler du og jeg består av". Dette baner veien for følgende fantastiske avslutning:

    Det de fant der inne, var et styrende prinsipp som de ikke hadde annet ord for enn ånd. Resultatene deres ga oss siden både Hiroshima og Microsoft, men det er mindre påaktet at de vitenskapelig påviste Guds eksistens.

    Jeg har en mistanke om at Versto har forlest seg på Frank Tiplers "The physics of immortality", hvor i alle fall lignende påstander framsettes. Men her er Tipler uhyre alene, hans påstander kan ikke engang sies å ha status som hypoteser. Det er mulig at noen av de tidligere kvantefysikerne en eller annen gang har uttrykt seg slik at de kan (mis)forstås dithen at kvantefysikken avslørte Guds eksistens. Men for dagens forskere er den først og fremst et sett matematiske likninger som kan beskrive det meste av vår fysikk med stor nøyaktighet - og det er ikke akkurat det jeg forbinder med beviser for en guddommelig ånd.

    Selvfølgelig beviser det ikke noe at Tipler er bortimot alene med å tolke den teoretiske fysikken på den måten han gjør. Når kvantefysikere i minst like stor grad som resten av befolkningen ikke tror på Gud, så kan det tenkes at de er for stolte til å akseptere det som deres vitenskap viser dem.

    Den journalisten som tror på slike forklaringer, han (hun) er moden for de store oppgavene. Og da mener jeg de virkelig store: UFO-humanoider i fangenskap hos det amerikanske flyvåpenet, og FBIs delaktighet i mordet på John F. Kennedy.

    Og en liten detalj til slutt: Det var Einsteins relativitetsteori som gav oss atombomben, ikke kvantefysikken.

    Jeg takker Sverre Rusten for tips. Dagbladet "sprøytvarsler" samme artikkel på lederplass 6. januar.

    3. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Kjernefysiske bakterier

    VG, 29. desember, 1999.
    Forskere har ved hjelp av genmanipulering fått fram en bakterie som tåler både mer radioaktivitet og mer tungmetaller (f. eks. kvikksølv) enn de fleste. Og det kan hjelpe oss med å løse problemer med problemavfall. Eller som VG skriver:

    Forskerne mener bakterien kan bli brukt til å angripe tungmetaller, radioaktivt avfall og andre stoffer som forgifter jorden og grunnvannet.

    Akkurat her kan VG i det minste misforstås. Bakteriene kan selvfølgelig verken omdanne tungmetaller til ufarlige grunnstoffer eller fjerne radioaktiviteten fra radioaktive grunnstoffer. I høyden kan disse bakteriene hjelpe til med å omsette forbindelsene som inneholder de farlige grunnstoffene til forbindelser som etterpå kan være lettere å fjerne, eventuelt omsette dem til mer uløselige forbindelser som ikke forurenser vann så mye.

    Jeg takker Morten Moen for første tips.

    3. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Nullte nulluar?

    Halden Arbeiderblad, 21. desember 1999.
    Ved midnatt nyttårsaften, idet 31. desember 1999 går over i 1. januar år 2000, vil datamaskinenes innebygde klokker gå fram fra å vise 31-12-99-23-59-59 til 00-00-00-00-00-00.

    Kan noen fortelle meg hva man kaller datoen 0/0 til vanlig? Er det en helligdag, eller er det en ekstra arbeidsdag jeg ikke får betalt for? Påstanden ble gitt med NTB som kilde.

    Jeg takker Harald Holone for tips.

    3. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.


  • Godt nytt årtusen - for siste gang?

    VG, 30. desember, 1999.
    En tegneserie jeg så like før nyttår stilte følgende spørsmål: "Hvis alle datamaskinene stopper ved årsskiftet, hvem skal da sørge for at jorden fortsetter å gå rundt, at tyngdekraften fortsetter å virke og at solen fortsetter å lyse?" Fullt så pessimistisk er ikke VG, men de prøver seg med en påstand om at dette årtusenskiftet kan bli det siste vi opplever. Verden kan nemlig bli så mye varmere de neste tusen år på grunn av CO2-utslipp at vi ikke overlever.

    ... gjennomsnittstemperaturen på jorda de neste 1.000 årene kan komme til å stige med 11 grader, noe som langt på vei vil gjøre hele planeten ubeboelig.

    Det er ikke sprøyt at jordens temperatur kan stige så mye, og det er ikke sprøyt at det vil føre til alvorlige problemer for vårt samfunnsystem. Men at en planet med en gjennomsnittstemperatur på 25 grader stort sett skulle være helt ubeboelig for menneskene, det er vel en smule overdrevet? (OK, hvis havene stiger vil dagens kyststiper bli ubeboelige. Men i så fall er over 70% av jordens overflate å regne som ubeboelig i dag - og da forteller vel ikke påstanden noe nytt i det hele tatt?)

    Men spådommene er enda mer pessimistiske. Ikke bare vil vi mennesker bukke under, hele planeter står i fare for å bli ødelagt:

    Fortsetter vi i 900 år til med slike utslipp, vil vi i år 3000 ha fått en gjennomsnittstemperaturen på hele 25 grader på jorda mot dagens 14 grader. Behagelig som det enn kan høres ut for frosne nordboere; en slik gjennomsnittstemperatur vil være mer enn planeten tåler. --- I verste fall kan vi i så fall stå overfor planetens siste milleniumsfeiring.

    Teorien om "Continental Drip" går ut på at alle kontinentene en gang var samlet rundt Nordpolen. Så smeltet de og begynte å renne nedover mot Sydpolen, det er derfor alle kontinentene er spisse mot sør og flate i nord. Er det kanskje den prosessen som starter igjen hvis temperaturen stiger med 11 grader?

    Til slutt, for å være kverulantisk: Det er neppe planeten som feirer millienium, det er vi menneskene. Skulle det være planeten som feiret, så trengte den neppe oss for å gjøre det. Den ville vel heller sette årstallet for menneskehetens utryddelse til år null, og så deretter virkelig begynne å feire millenier.

    Til VG sin trøst kan sies at de faktisk har dekning for påstandene i sin kilde, som blant annet sier følgende:

    "An 11C rise would be a radical change to the earth, and one that probably would not permit people to survive," a senior climate scientist said last week.

    Men heller ikke her fortelles hvorfor 11 grader skulle utrydde menneskeheten, bortsett fra å fortelle at nedsmeltingen av det Vest-Antarktiske isskjold vil kunne øke havnivået 3-5 meter. Det virker som om det er flere journalister som har oppført seg som passive mikrofonstativer her.

    For øvrig skrev både VG og Aftenposten (med NTB som kilde) at det trolig ville bli dobbelt så varmt på jorden. Betyr det +90°C som maksimum og -190° som minimum? Eller betyr det at gjennomsnittstemperaturen vil bli ca. 580K i stedet for ca. 290K?

    Jeg takker Steinar Jakobsen, Nils H. Fløttre, Trond Erik Vee Aune, John Mosand, Jon Henrik Gilhuus, Leiv Hodne, Karl M. Helness og Einar Andresen for tips-storm.

    3. og 4. januar 2000.

    Opp til hovedmenyen.