| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/jan_97.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i januar 1997 |
|
|
Ti på topp
ArkivOm sprøytvarslerenOpp til hoved-menyen |
Det jeg ikke skjønner er at ulike folk kan ha forskjellig lykketall, f.eks. i lotto. Skjønt kanskje det er slik at det er best for de som er født i løven å bli rik i november, mens de som har ascendanten i fjerde hus får mest glede av det hvis de vinner i en måned med "r"?
21. januar, 1997
Hvis kvinneforskning skal bli tatt alvorlig må den protestere mot en så tøvete presentasjon. Ingen forsker har krav på å bli tatt alvorlig hvis han eller hun går inn i arbeidet med det målet å bevise en teori, spesielt en teori hvor det er tvilsomt at forskeren kan kalles uhildet.
Jeg antar at det er KKs journalist som er synderen her, ikke stipendiaten. Men om det er hun som på denne måten har tabbet seg ut kan hun trøste seg med at også på dette området er menn overlegne. I en kronikk i Under Dusken i 1995 skrev en NTNU-professor at "samfunnsforskningen må ha til oppgave å kritisere og avsløre markedsøkonomien og konkurransen som uegnet og avlegs". Han har dermed bestemt at i all samfunnsforskning skal man trekke konklusjonen før man begynner å forske, og han har også bestemt hva konklusjonen skal være. Det tar forhåpentligvis lang tid før den unge stipendiaten når dette nivået.
21. januar, 1997
Men nå har hun altså blitt frisk ved å legge TX-plater under senga, for TX-platene skjermer for jordstråling. Det finnes en forklaring på platenes virkning: Placeboeffekten gjør at man kan bli frisk (eller syk) av noe som ikke har noen effekt, bare man tror på det. Effekten kan være meget sterk, men det avhenger av hvor mye du stoler på den som prøver å overbevise deg.
Fru Tangstad hadde lest om TX-platene i "Se og Hør". Det er sånt som får en til å lure på om placeboeffekten virkelig kan være hele forklaringen.
Jeg takker Georg Thommesen for tips.
20. januar, 1997
Men Øren er så utålmodig at han vil starte sin egen test selv. Allerede i vår skal han legge falske TX-plater under senga til noen av pasientene, og se om de oppdager forskjell.
Artikkelen har tittelen: "Jordstråling - frå overtru til truverdig". Min påstand er at Øren hadde vært mer troverdig om han hadde ventet med å publisere resultatene til han fikk dem. Og han hadde vist mer forståelse for den vitenskapelige tankegang hvis han hadde akseptert at en "dobbelt-blind" test med ett åpent øye ikke er så mye verd. Spesielt når overbevisningen er så sterk og behovet for suksess er så stort som i dette tilfellet.
Jeg takker Georg Thommesen for tips.
17. januar, 1997
Løsemidlene lagres i kroppens fettvev, "spesielt i hjernen og løser opp fettlaget rundt hjernetrådene".
Jeg vet ikke hvor mange ppm av løsemidlene man kan finne i "hjernefettet", kanskje det til og med er snakk om promiller. Uansett er det et ufattelig løsemiddel. Hvis det som står er riktig skal det neppe mer enn et par gram til for å løse opp en halvkilos pakke med margarin.
17. januar, 1997
Men det står mer også: "Norsk drikkevann inneholder mye mindre klor enn det amerikanske." Altså burde sammenheng være enda klarere i USA. Det stemmer det, for amerikanske studier har "påvist en sammenheng mellom klorert drikkevann og blære-, bryst- og halskreft".
Det finne flere forklaringer på dette, bl.a.
17. januar, 1997
"Vi kan tenke oss livsformer svømmende i flytende nitrogen og som ville finne vårt vann ytterst ubehagelig kokhett".
Her går du nok i vannet (eller hva du nå trives best i). Det finnes mange forutsetninger for liv som er absolutte. En av dem er at enhver form for energiomsetting må involvere red-oks-reaksjoner, og følgelig inkludere overgangsmetaller. Ingen overgangsmetaller vil noe sted i universet kunne danne forbindelser som er løselige i flytende nitrogen.
I det hele er påstanden om alternativ biokjemi nokså tvilsom. Hvis man studerer litt kjemi finner man raskt ut at den setter mange helt klare begrensninger. Jeg tror det store flertallet, kanskje alle, som seriøst forsker på muligheten for liv i universet, har kommet til at i praksis kan liv bare oppstå i vann.
13. januar, 1997
Det de lover er ikke småtteri. Du trenger ikke spise mindre eller følge spesialdietter, du trenger ikke mosjonere, du trenger ikke spise et eneste medikament. Selv håpløse tilfeller går ned mange kilo på få dager. På toppen av alt: "Alle som har gjennomgått denne kuren har blitt kvitt de overflødige kiloene og har ikke gått opp igjen." Hva mer kan man ønske seg? Kanskje at det er sant?
Det står mer også: "Denne hundre prosent naturlige kuren inneholder virkestoffer som hele tiden sørger for at de fettcellene som forårsaker overvekten din skilles ut." Skilles ut, det må bety at fettet kommer ut av cellene og ut i blodet for deretter å komme ut i urinen. Annen mulighet finnes ikke.
Og da blir det dramatisk: "Allerede etter 24 timer kan du gå på vekten og konstatere en vektreduksjon på 800g".
Jeg tviler på at du tisser mer enn 4 liter på et vanlig døgn. Dermed får urinen din et fettinnhold på 20%, halvparten av lettmargarin...
Ta en urinprøve den dagen og ta den med neste gang du er på helsekontroll. Det bør være nok til å sjokkere de søte damene på legesenteret.
13. januar, 1997
"Jeg nekter blankt å tro på spøkelseshistorier, men alle de andre i teamet var ganske redde mens vi jobbet i den gamle fengselsbygningen. Derfor måtte jeg jevnlig fungere som dofølge."
Det forundrer meg stadig at slike spøkelser aldri dukker opp på universiteter hvor man driver med naturfaglig forskning. Men jeg ser ikke bort fra at denne kan dukke opp på gamle NTH som sjekketriks.
8. januar, 1997
Dessverre tar de fullstendig feil. De 49 watt som lyspærene bruker ekstra betyr 49 watt varme. Den varmen må erstattes av annen varme. Så selv om man nok sparer litt strøm på denne måten så er det helt sikkert mindre enn et Alta-kraftverk.
Den slags feil er kanskje ikke så avorlige, for det er vanlig at miljøorganisasjoner overdriver litt for å få gjennomslag. Men det forundrer meg at Naturheimevernet ikke i stedet fokuserer på de områder hvor man kan spare energi. I praksis er det bare fire måter å spare strøm som monner: Å redusere romtemperaturen, å forbedre isolasjonen, å bruke andre varmekilder eller å spare på varmvannet. Å skifte til lavenergipærer hjelper bare for utendørsbelysning eller for rom hvor det ikke gjør noe om temperaturen blir litt lavere. Og det hjelper om sommeren. Men den energien som spares på denne måten er nok mindre enn den energien som går tapt fordi folk blir lurt til å prioritere feil.
5. januar, 1997
Nå er ikke tre rette så uvanlig, det er faktisk 12,5% sjanse for å få det til ved ren slump, eller odds 1:8. Likevel er det ikke så ille, på første forsøk?
Jeg tar med denne saken fordi den er et typisk eksempel på det man kaller "publication bias". Den oppskriften den svenske familien har prøvd kunne vært tatt fra en liste av regler som ble offentliggjort i Det Beste for ca. 20 år siden, og som ble fulgt opp i mange andre blader og aviser. Flere har helt sikkert prøvd reglene, for det er en viss fornuft i dem og varianter av dem dukker stadig opp. Noen foreldre har hatt suksess med å velge barnets kjønn, andre ikke. Men det er bare suksessen som er interessant å skrive om.
Dyktige forskere tar hensyn til "publication bias" når de vurderer tilgjengelig informasjon, kritiske journalister gjør det også.
3. januar, 1997
"Går du lenge under lys som ikke har fullt spekter, vil lysopptaket til hjernen mangle enkelte bølgelengder. Vi tar prøver som måler synsfeltet hos dem som oppsøker oss. Jo sterkere ubalansen er, desto mer stimulering trenger de av de sterkere lysbølgelengdene. Rødt har de høyeste verdiene i spekteret, blått, fiolett og indigo de laveste. Tappene i øynene reagerer mot bølgelengdene i spekteret. Det fører blant annet til utvidelse av synsfeltet og igjen økt opptak av lys."
3. januar, 1997
14. desember ble spøkelser diskutert i "Go' elg". En av programlederne førte en "Spøkelses-ekspert" inn i et såkalt "spøkelseshus", og eksperten påpekte at de som var skeptiske aldri ville oppdage noe som helst.
M.a.o. en ekspert mente at utdrivelse var eneste mulig redning, en annen ekspert påpeker at det er nok å ikke tro på spøkelsene. Dette er igjen et klassisk tegn ved antivitenskap, ekspertene blir ikke enige fordi det ikke finnes noen måte å finne ut hva som er riktig eller galt. Med mindre man er så kynisk at man sier at alt dette er tøv. Men da har man opplagt ingen ting å gjøre som journalist i VG.
Det er verdt å merke seg at det er minstejentas reaksjoner som alarmerte familien: "Alt startet da hun begynte å sove på eget rom for for et halvt år siden. Stadig vekk kunne hun våkne og begynne å illskrike." For meg, og alle andre som har barn som er plaget med mareritt, virker denne situasjonen velkjent. Men jeg kommer ikke til å tilkalle parapsykolog av den grunn, ei heller VG.
Jeg takker Terje K. Lien for tips.
1. januar, 1997
Et øyeblikk, bare. Hvis du hadde et så suverent system, ville du da ikke holdt det for deg selv? Så enten er vedkommende usigelig dum, eller så er han smartere enn du tror.
Det stilles nemlig krav til garantien. Du må velge ut to sikre hjemmekamper hver gang, og garantien forutsetter at "har klart å tippe dine to hjemmekamper riktig i garantitiden". Det er vel ikke så vanskelig?
De laveste odds man vanligvis finner for hjemmeseire er 1,2. Det betyr at i beste fall har du ca. 15% sjanse til å klare å velge ut 10 sikre hjemmeseire på rad som slår til. I praksis vil jeg anta at sjansen neppe er mer enn 5%, men la oss gi deg 10% sjanse. Det betyr at selgeren må ut med sine kr. 553.- hver tiende gang, mens han vil få inn kr. 198.- alle ti gangene. Det betyr at av en total innsats på kr. 1980.- går kr. 1427.- til selgeren og 553.- til kjøperen.
Kr. 198.- for et 32-rekkers system synest jeg høres drøyt ut, spesielt fordi et så lite system opplagt må være godt kjent. Men det er ikke systemet som er det egentlige produktet. Det "Norsk Tippeutvikling" egentlig selger er et lodd i et garantilotteri, hvor mindre enn 30% av innsatsen går tilbake til loddkjøperen. Rent lureri med andre ord.
1. januar, 1997
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
| Martin Ystenes home page | ystenes@kjemi.unit.no |