Sprøytvarslerens arkiv,
Januar 1998

Hvordan lyve med statistikk?

NRK Dagsrevyen, 29. januar 1998

Hvis reporterne i Dagsrevyen har lest boken, har de misforstått meningen med den. Forfatterens mening var ikke å lære folk å lyve, men å lære folk å unngå å lyve uforvarende. Jeg håper det var det Dagsrevyen gjorde da de rapporterte om "dramatisk stigning i strømforbruket". Figuren under er laget av Harald Hanche-Olsen på bakgrunn av oppslaget. Pilen viser hvordan forbruket av støm har økt i Norge de fire siste årene, den gule streken angir dagens strømproduksjon:

Det ser dramatisk ut, ikke sant? I løpet av fire år har forbruket steget fra nesten ingen ting til toppen av kurven. Ikke bare det, tilsynelatende bruker vi over 50% mer enn vi produserer. Den dramatiske figuren understøttes av følgende påstand:

Strømforbruket i Norge går rett til værs. Vi bruker mer enn vi produserer.

Hva ligger bak denne dramatikken? I følge NVE er det en jevn forbruksvekst på ca. 2% pr. år. I følge denne kilden forventes forbruket å øke fra 111 TWh til 117 TWh over 5-årsperioden fra 1996-2000, ikke fra knapt 105 til over 120 på fire år. Den mest trolige forklaringen på dramatikken i oppslaget er derfor dette:

• Det er en jevn økning på 2% pr. år, men det er tilfeldige variasjoner fra år til år.
• De tilfeldige variasjonene var slik at hvis man tok tallene for årene 1994 og 1998, så viste de tilfeldigvis en økning på over 15%.
• Ved å presentere tallene grafisk, og kutte av nederste del av kurven, ser det plutselig ut som om økningen betyr en mangedobling på kort tid.
• Ved å tegne kurven som en pil gis det et inntrykk av at det er logisk grunn til å forvente at den tilsynelatende dramatiske økningen skal fortsette med samme fart.
• Dagsrevyen har blitt lurt av sin egen misvisende presentasjon.

Jeg takker Harald Hanche-Olsen for et meget detaljert tips og for figur.

Opp til hovedmenyen

Jeg har rett, altså har jeg rett

Dagbladet, 22. januar, 1998

Legen og naturmedisineren ... har vært familiens støttespiller gjennom mange år. Av ham fikk [barnet] jevnlige kurer med naturmedisinen Thuja. Etter hver kur merket foreldrene en liten bedring.

- [Barnet] ble mentalt mer tilstedeværende, sier [faren].

- I Tyskland er det vanlig at leger med tilleggsutdannelse i homøopati behandler vaksineskader med Thuja. At [barnet] reagerte positivt, styrker teorien om at skadene hans kan skyldes vaksinen, sier [legen og naturmedisineren].

På tross av mye forskning: Det har ikke vært mulig å framskaffe noe bevis for at homøopati virker, ikke for en eneste homøopatisk medisin finnes det bevis for at det er en virkning utover det som kan forklares med placeboeffekten. At homøopater i Tyskland bruker Thuja mot vaksineskader, er derfor intet bevis for at Thuja hjelper mot vaksineskader. Dermed kan heller ikke observasjonen om at Thuja hjelper være noe bevis for at skadene skyldes vaksinen.

En spekulasjon basert på en udokumentert påstand har ikke særlig vitenskapelig vekt, og kan i alle fall ikke brukes som bevis for en annen udokumentert påstand. I høyden kan det brukes som et bevis på at foreldrene tror at det er en vaksineskade, men det vet man jo allerede.

Jeg takker medlemmer av foreningen Skepsis for tips.

29. januar, 1998, justert 5. februar, 1998

Opp til hovedmenyen

Amalgam er bra

Dagbladet, 21. januar, 1998

Slik presenterer Dagbladet et interessant funn, som sannsynligvis også er riktig. De med få amalgamfyllinger hadde færre lidelser og døde tidligere enn de som hadde mye amalgam i munnen. De med mest amalgam hadde også mindre av nerveproblemer, søvnløshet, kreft, hjertesykdommer, sukkersyke, nyreplager, blodsykdommer og leversykdommer.

Hva er så galt med dette oppslaget? Ingen ting. Bortsett fra tittelen:

Amalgam er bra for helsa.

Dette er en klassisk overtolkning i klassisk Dagbladet-stil. Selv om undersøkelsen ser ut til å avkrefte at amalgam er farlig, kan den ikke brukes som bevis på at amalgam er sundt. Det er mange andre måter å forklare den observerte sammenhengen: Folk som er dårlig stilt har kanskje ikke råd til å gå til tannlegen, og mange som har de nevnte helseproblemer har kanskje fjernet fyllingene fordi de trodde det ville hjelpe. Osv., osv.

M.a.o., det er mange mulige forklaringer som fratar Dagbladet retten til å bruke denne sensasjonsoverskriften. Skjønt det er ikke riktig, Dagbladet kan formelt sett skrive akkurat hva de vil. Og det gjør de.

26. januar, 1998

Opp til hovedmenyen

Når religionen ikke strekker til

Fokus (Adventkirken), 1998

Moderne vitenskap derimot tar utgangspunkt i en tid da liv ikke eksisterte, og hevder at fra ingenting ble det liv. Argumentet har voldt mange vitenskapsmenn vanskeligheter, for tanken har ikke støtte rent vitenskapelig.

Vitenskapen kan ikke bevise at livet oppstod fra ingenting. Likevel har tanken meget stor støtte i vitenskapen, det er faktisk den eneste vitenskapelige beskrivelse av hva som har skjedd som stemmer med det man vet. Enda er det mange hull som må tettes før forklaringen blir fullstending, men man har funnet så mange biter til puslespillet at man lett kan se hovedmotivet på bildet. Og det er ikke funnet en eneste bit som opplagt ikke passer inn i det man tror er forklaringen.

Moderne teorier tilsier at liv vil kunne oppstå der det er flytende vann og energikilder over tilstrekkelig lang tid. Sannsynligvis må det også være en såkalt reduserede atmosfære, slik den man fant på jorden de første milliarder år. Derfor leter man etter spor av nåværende eller tidligere liv på Mars. Vitenskapen ville ikke kastet bort mange milliarder dollar på et slikt prosjekt hvis den ikke hadde tro på at livet kunne oppstå av intet. Det er nemlig ingen opplysning i Bibelen som tilsier at det skulle være liv andre steder i universet enn på jorden.

22. januar, 1998

Einar Andresen har tipset meg om følgede påstand i et innlegg i "Dagsavisen Arbeiderbladet", 30. januar 1998, om jomfrufødselen og hendelser i Jesu liv:

Ved å stille helt normale vitenskapelige krav til bestemmelse av historiske fakta, kan Jesusforskningen i dag definitivt fastslå at disse brudd på livets grunnleggende naturlover ikke har funnet sted.

Denne uttalelsen viser en logisk svikt som på mange måter er den motsatte av den man finner i adventistenes påstand. Adventistene sier: "Det er ikke bevist, altså har det ikke støtte i vitenskapen". Innlegget om jomfrufødselen påstår: "Det kan ikke støtte i vitenskapen, altså er det bevist at det er feil". Den siste påstanden leder faktisk til konklusjonen at vitenskapen kan motbevise religionene.

5. februar, 1998

Opp til hovedmenyen

Skyggefull medsol i begge retninger

Aftenposten, 21. januar 1998

Selve banen skal dreies 180 grader om sin egen akse slik at solen ikke lenger kan kaste sin brede skygge på langs av banen.

Påstanden fikk meg til å tenke på følgende gamle vits: "Jeg håper vinden snur til jeg skal hjem igjen, sa kjærringa, hun rodde i motvind". Hadde hun hatt sidevind hadde det ikke betydd så mye om vinden hadde snudd 180 grader. Men den fikk meg også til å tenke på en ørken. En ørken kan umulig være så ille når sola kaster skygger?

Uansett blir det en stor stadion, selv om det av og til kan være vanskelig å holde tunga rett i munnen når tall skal sammenlignes:

Nye Wembley stadion vil få 80 000 sitteplasser. Det er bare for blåbær å regne i forhold til når popartistene inntar stadion. Rekorden har Michael Jackson, som i 1988 samlet 504 000 mennesker på syv konserter.

Jeg takker Lasse Postmyr for tips.

22. januar 1998

Opp til hovedmenyen

Bli rik du også

"Kronen Forlag"

Men professor Eugene Miller skal, i følge annonsen, ha funnet en metode som drastisk forbedrer dine vinnersjanser. Jeg har faktisk oppsporet en professor Eugene Miller i USA, men han svarer ikke på e-mail. Det er grunn til å tro at han ikke liker denne oppmerksomheten. Litt merkelig, i grunnen, for metoden skal etter sigende være så fantastisk effektiv at han burde være uhyre stolt av sin oppdagelse. Kan det være fordi at metoder som strider mot matematikkens lover ikke fungerer i praksis?

Jeg la også merke til følgende: Ut fra koden samt mitt navn og fødselsdato laget jeg et oppsett på 30 lottorekker og leverte inn. Da trekningen kom hadde jeg en spesiell følelse.

Den siste setningen kan tyde på at personen hadde paranormale evner (telepati el. lign.), men det kan også bety at han er et helt normalt irrasjonelt menneske. Da har jeg større problem med den første setningen. Hvis lykketallene avhenger av fødselsdato og navn, hvordan kan man da love alle premie?

Forklaringen kan selvfølgelig være at godtroenheten er avhengig av fødseldatoen, og at det er en sammenheng mellom kritisk sans og navn.

Eneste positive er at reklamen lover pengene tilbake. Hvor mye dette løftet er verdt er en annen sak. Riktignok ser det ut til at dette ikke er et rent postkassefirma, det oppgir en postadresse. Men jeg har ikke klart å oppspore "Kronen Forlag a.s" via internett, så det er i alle fall ikke noen stor sak. Derimot har jeg oppsport en lang rekke andre adresser på "St. Olavs Plass, 0130 Oslo", og de er merkelig nok alle postkasseadresser.

Jeg takker Bernt Kåre Haugen som var først til å tipse meg om denne saken.

21. januar, 1998

Opp til hovedmenyen

Juks med moral

NTB, 5. januar, 1998

Årsaken til at det er slik er lett å forstå. Legger man sammen tallene i oppslaget oppdager man at det er 124% som mener at journalister, reklamefolk eller aksjemeklerne er verst.

Men i motsetning til journalisten så har en stor del av det norske folk så mye kunnskap om prosentregning at de skjønner at dette er sprøyt.

I akkurat i dette tilfellet er det nok ikke den manglende moral som er problemet, det er heller en manglende forståelse som gjør meldingen til et bidrag til å svekke journalistenes troverdighet. Skjønt, det er en tolkning av meldingen som leder tankene i retning av moral: Journalister er så sensasjonshungrige at de til og med er villige til å spre rykter om seg selv.

(I undersøkelsen ble folk bedt om å krysse av de 5 gruppene man mente hadde lavest moral. Saklig riktigere framstilling ville ha vært: "54% mener journalistene har lav moral", eller "54% mener journalistene er blant de yrker som har lavest moral".)

Jeg takker Hallvard B Furuseth for tips.

19. januar, 1998

Opp til hovedmenyen

Det er uansett lenge siden

NTB, 9. januar 1998

Professor Sergio Fajardo-Acosta ved Denver-universitetet sier at støvringen rundt Beta Pictoris må være svært likt hvordan vårt solsystem så ut for 4,5 millioner år siden.

For ca. 4,5 millioner år siden skilte menneskeslekten og sjimpanseslekten lag. Årsaken kan kanskje være at de fant ulike måter å overleve på en støvsky?

En lærer jeg hadde på ungdomsskolen fortalte historien om en foredragsholder som kom med følgende dommedagsprofeti: Om 5 milliarder år vil jorden bli oppslukt av solen og gå til grunne! En bekymret dame kom opp til ham etterpå og spurte: Var det 5 millioner eller 5 milliarder år du sa? Hun fikk bekreftet av det var 5 milliarder år fram i tid, og pustet lettet ut.

Så kanskje man ikke bry seg hvor store tall det er, bare de er store. For de aller fleste praktiske formål holder det vel å si som min 4 år gamle sønn: "I går, før jeg ble født...", eller "I går, da pappa var dinosaurus...". Nåja, det siste har han ikke sagt enda. Det blir vel ikke før i morgen, når han gått på skolen er par år.

Jeg takker Tommy Gravdahl for tips.

15. januar 1998

Opp til hovedmenyen

Suksess med tvilsom forklaring

Bergens Tidende, 22. desember 1997

Men det blir problematisk når han prøver å gjøre vitenskap av sine teorier, og det er et alvorlig problem når Bergens Tidende ser ut til å sluke teoriene rått. Når det i tillegg presenteres med slik ukritisk overbevisning at andre medier refererer til dette som vitenskap, da skaper man myter og understøtter uvitenhet og misforståelser. Jeg tror ikke det er i tråd med avisenes målsetning.

Selv om statistikken og observasjonene det refereres til er riktige, så er det meget ukritisk å servere en forklaring som er frakoblet enhver annen kunnskap man har på området. Det i dag ingen som har klart å påvise jordstråling på en så overbevisende måte at det har blitt referert i renommerte vitenskapelige tidsskrift. Dette gjelder uansett om man har brukt følsomme måleinstrument eller mennesker som mener de har evne til å påvise strålingen. Hvis du mener du kan påvise jordstråling med 90% sikkerhet kan du ta kontakt med James Randi. Hvis du kan bevise dette i et enkelt og kontrollerbart eksperiment - hvor dere blir enige om forsøksbetingelsene på forhånd og hvor du kan ha med dine egne observatører for å være sikker på at alt går riktig for seg - får du 10.000 dollar med en gang og en millon dollar så snart det er praktisk mulig. Berømmelse kommer i tillegg.

Jan Øren har selv prøvd å bevise jordstrålenes eksistens ved slike forsøk. Under en test i 1991 hvor han skulle finne ut om en jordstråleavleder var av eller på, svarte han riktig i 16 av 25 tilfeller. Gjennomsnittlig skulle man få 12 1/2 rette ved ren gjetning, og resultatet er helt i samsvar med forventningene hvis strålene ikke eksisterer. Selv om man skulle mene at avviket fra 12 1/2 er reellt og skyldes reell oppfattelse av strålene, så ville det bare bety at Øren kunne påvise strålingen i knapt 30% av tilfellene (7 påvisninger + 18 gjetninger med halvparten rett). Dette står i grell kontrast til påstanden om at opptil 90% av de som har blitt skjermet mot strålingen har blitt bedre, for denne påstanden antyder at Øren kan påvise strålingen med minst 90% sikkerhet.

Men hva med alle rapportene om at folk faktisk har blitt bedre, kan de avfeies med at det hele skyldes innbildning? De kan i alle fall forklares med placeboeffekt og tilfeldige sammentreff i tid. Noen spesielle poenger i denne sammenhengen kan nevnes:

• I mange tilfeller med ledd- og muskelskader er den beste medisin å overse smertene. En kjenning gikk i over et år med en vond ankel, og prøvde å unngå å gjøre det verre. Hun gikk til legen og fikk beskjed om å overse smertene og bruke ankelen helt normalt. Etter få uker var problemene helt borte. Det er ikke utenkelig at tilsvarende effekter gjelder mange av de personene som Øren har hjulpet, og det er med muskel- og ledd-smerter metoden har hatt størst suksess.
• Barns sykdom kan meget lett påvirkes av foreldrenes reaksjoner. Den som har små barn selv, og har opplevd stressende perioder, vet at barn har en tendens til å bli syke i slike situasjoner. Et av hovedargumentene til alternativmedisinere har vært at den psykiske helsetilstanden påvirker immunforsvaret, og da kan man ikke samtidig benekte dette som en forklaring på de forbedringene man ser. Man kan derfor ikke motbevise at det skyldes placeboeffekt ved å henvise til at det påvirker barn.
• Luftveisplager har ofte med smitte å gjøre. Dette merker mange tydelig når ens første barn begynner i barnehagen, eller når en ny barnehage starter opp: Sykdommer, og spesielt forkjølelse og influensa, florerer. Etter et par år stabiliserer det seg, sykdomsfraværet i barnehagen blir lavere, og de yngre barna i familien blir gjerne mindre syke. Flere av historiene om at barna i familien har blitt bedre etter at huset er skjermet kan derfor like gjerne skyldes at familien har kommet over den vanskelige sykdomsperioden. Den familiehistorien som brettes ut i BT stemmer godt overens med hva vi har opplevd med våre to yngste sønner, og vi har ikke skjermet huset.
• Jordstråling som et helseskadelig fenomen er hovedsakelig en tysk idé, og er stort sett bare kjent i den nord-vestlige fjerdedelen av Europa. Det virker utrolig at over 95% av verden ikke har vært i stand til å oppdage problemet, det virker som om ingen er i stand til å påvise jordstråling uten å bli gjort oppmerksomme på at den finnes. At hele resten av verden skulle være ute av stand til å oppdage et fenomen som forårsaker halvparten av sykefraværet, det virker usannsynlig.

Slike innvendinger er selvfølgelig ikke nok til å bevise at jordstråling ikke eksisterer. Men det er heller ikke mulig å bevise at jordstrålingen eksisterer med de funnene Jan Øren/Bergens Tidende henviser til eller som andre har rapportert. Sett i sammenhengen med den store mengde vitenskapelige studier som ikke har klart å påvise jordstråling, er det en enorm bevisbyrde som påhviler Øren. Han må prestere et bevis som er så klart at det ikke bare støtter hans teori, det må også motbevise konklusjonen fra en meget stor mengde av kunnskap og erfaringer som finnes i de vitenskapelige studier. Hvis han kan påvise jordstråling med høy sikkerhet i flere serier under kontrollerte og forskjellige betingelser, så vil det neppe være noen tvil. Det burde ikke være umulig, for det er jo det han påstår han kan. Men det er en selvfølgelig forutsetning for at han skal klare det, nemlig at strålene faktisk eksisterer.

Det er derfor helt sikkert at Ørens funn så langt ikke vil få vitenskapelige verker til å inkludere jordstrålingen i sin virkelighetsbeskrivelse, til det er det altfor mange, og opplagte, andre forklaringer på resultatene. De vil heller ikke gjøre jordstråling til et fenomen som skal omtales i lærebøker, læreplaner eller utredninger i byggesaker eller helsesaker. De kommer heller ikke til å medføre at det blir gitt lover og regler som skal bidra til å redusere plagene med slik stråling, og forsikringsselskap og boligmeglere kommer heller ikke til å begynne å spørre om jordstråling. I det hele tatt, strålingen kommer ikke til å bli tatt alvorlig i en eneste sammenheng som forutsetter dokumenterbarhet. Selv de aller fleste bøker om alternativ medisin vil fortsette å overse jordstråling.

Derfor bør heller ikke jordstrålingen bli omtalt som et reellt fysisk fenomen av medier som ønsker å stå fram som opplysende og informerte. For sin egen troverdighets skyld, også som kilde for andre medier. Adresseavisen referte 23. desember 1997 til jordstrålingsfenomenet med oppslaget i Bergens Tidende som kilde, og har grunn til å føle seg lurt.

Oppslaget i Bergens Tidende er ett av de oppslagene jeg har fått flest tips om. Takk til Rolf Manne som første tipser, mens Georg Thommesen skal ha takk for å ha sendt meg en kopi av oppslaget.

NTB har også tatt opp saken, 22. desember 1997, men her har journalisten vært litt mer kritisk. Jeg merket meg spesielt følgende sitat fra 1. amanuensis Anders Bærheim, UiB, som er en av de som kjenner saken best:

I Gloppen kostet det rundt 30.000 kroner å skjerme huset. Det skal noe til å ikke føle seg bedre når du har brukt så mye penger.

Takk til Rolf Manne for tips.

8. januar, 1998

Oppslaget ble noe omformulert og sendt til redaktøren i Bergens Tidende som kronikk. (Trykket 3. februar, side 24.)

Bergens Tidende følger opp med et nytt oppslag 15. januar 1998 med tittelen "Jordstråling bør tas på alvor".

Takk til Helle Moen for tips.

22. januar, 1998

Dagsavisen Arbeiderbladet følger opp saken 16. januar, 1998. Her er presentasjonen klart mer edruelig og inkludere gjengivelse av kritiske kommentarer fra forskere. Jeg er likevel overrasket over at så mange medier finner det interessant å formidle de påstandene Øren kommer med, og å reklamere for de produktene han selger, uten å koble inn sin egen kunnskap og kritiske sans. Hvorfor prøver de ikke å finne ut hva jordstråing er? Hvis man ikke finner noen seriøs kilde med opplysninger om emnet og hvis ingen husker at de har lært noe om det på skolen, så er ikke det bevis på at strålene finnes!

Takk til Leiv Hodne for tips.

26. januar, 1998

Opp til hovedmenyen

Din tale skal være digital.

Dagbladet, 4. januar 1998

En kraftig økning i forekomsten av hjernesvulst kan ha sammenheng med bruken av mobiltelefoner med det gamle, analoge systemet.... Dermed kan det tenkes at dagens moderne GSM-telefoner ikke forårsaker hjernesvulst. De er nemlig digitale.

Det som er avgjørende for om mobiltelefoner eventuelt er farlig er hvilken stråling de avgir, dvs. hvilken frekvens og hvilken effekt mikrobølgene fra antennen har. Lydsignalene som formidles er bare små moduleringer på bærebølgen, det har derfor ingen ting å si om signalene er digitale eller analoge. Det tenkes at dagens digitale telefoner sender med lavere effekt og bruker andre frekvenser, men det er ingen prinsippiell forskjell på de to systemene når det gjelder type stråling.

(For ordens skyld: Analog betyr at lyden formidles som mikrobølger modulert med lydbølger. Digital betyr at lyden omsettes til et dataspråk, og at disse binære signalene (dvs. ja/nei) modulerer mikrobølgene.)

Derimot er det grunn til å påpeke en forskjell mellom Dagbladets oppslag og seriøs journalistikk. Dagbladet henviser til en australsk forsker som mener at økningen i bruk av mobiltelefoner er ansvarlig for økningen i antall tilfeller av hjernekreft de siste tiårene. Det er alltid et problem når man finner sammenhenger som er indirekte. Resultatene kan helt sikkert forklares på andre måter, men det er nok for Dagbladets journalist at det finnes en tolkningsmåte som er skremmende. Det er også nok for journalisten at man finner én forsker som går god for tolkningen.

Hadde Dagbladets journalist vært seriøs hadde han undersøkt om det fantes direkte studier av sammenhengen mellom mobiltelefoner og hjernekreft og som eventuelt kunne bekrefte eller avkrefte mistanken. Slike studier finnes, og de avkrefter en slik sammenheng. Dessverre for journalisten, men heldigvis for oss. Dette er da heller ikke overraskende, for hjernesvulster tar normalt minst 20 år på å utvikle seg, og så lenge har vi ikke hatt mobiltelefoner.

Jeg takker Johan-Birger Sandør som var først til å tipse meg om denne saken.

6. januar, 1998

Opp til hovedmenyen

Men hvordan får du det ut?

Se og Kjøp, 1/98

Vitenskapen har enda ikke helt funnet forklaringen på kremens enestående virkning, men tror kremen setter i gang en fettoppløsning og at fettet deretter går den naturlige veien uten å avlerire seg.

Problemet er at fett ikke kan komme ut av kroppen på noen annen måte enn ved å forbrennes. Ok, små mengder kommer ut som svette, men det står ingen ting om at salven medfører økt svetting. Faktisk står det at salven er helt uten bivirkninger:

Slankekremen er kun laget av naturlige stoffer fra planteriket og er helt ufarlig, og uten bivirkninger.

Her har man fått med et salgsargument til, det er naturlig! Det eneste som mangler er en påstand om at stoffene hjelper plantene med å holde seg slanke, og at det er derfor det ikke finnes overvektige trær med hengemager.

5. januar, 1998

Opp til hovedmenyen

Den kom seg fort

TV2-nyhetene, 29. desember 1997

Det er sikkert at en større asteroiden vil kunne skape meget store katastrofer, og utrydde svært mange dyre- og plantearter. Men det er tvilsomt at menneskene vil bli helt utryddet, og det er en uhyre tvilsom påstand at asteroiden vil kunne utrydde alt liv på jorden. Og det er direkte tøv å påstå at alt liv på jorden be utryddet da dinosaurene døde ut.

1. januar, 1998

Opp til hovedmenyen

Syk verden venter på logikk

Dagbladet, 29. desember 1997

Men vent nå litt, er det brutt ut en ny polioepidemi i Pakistan? Dagbladet skriver: I pakistan forsøker nå både FN og landets myndigheter å vaksinere ikke mindre enn 24 millioner barn mot polio. Høres ikke det ille ut?

Saken er at man vaksinerer barna som en del av en plan for å utrydde polio innen noen få år. Og man regner med å lykkes! Et av de eksemplene Dagbladet bruker for å vise at problemene øker er derfor et eksempel på et gammelt og stort problem som er på vei til å overvinnes.

1. januar 1998

Opp til hovedmenyen

Copyright

Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

Målsetning:

Feil?

Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

Tips?

Tilbakemelding?

Opp til hoved-menyen

Min hjemmeside

ystenes@kjemi.unit.no