| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/juli_01.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Oppslag i juli 2001 |
Sprøytvarsleren |
|
Noen andre "Sprøyt"-sider |
Et SAS-fly av typen MD87 måtte returnere til Gardermoen kort tid etter avgang tirsdag på grunn av en elektrisk lukt i kabinen.
Jeg takker Jørn Lokøy, Morten Christiansen, Jostein Røyset, Tore Vamraak, Stian Gårdsvoll, Per Arne Hoff og Athar Akram for sommerferiens heftigste tipsstorm.
31. juli 2001.
Bildets midtpunkt er en ung stjernetåke, helt ulikt noe som finnes i vårt solsystem.
Det har aldri vært stjernetåker i vårt solsystem, antakelig er det vår galakse Dagbladet henviser til. Dimensjonene det her er snakk om er så forskjellige at feilen blir omtrent som når små barn spør om bestefar levde på dinosaurenes tid. Skjønt det har jo ikke noen praktisk betydning det heller, vi kommer aldri tilbake til den tiden uansett.
Men det er et vakkert bilde Dagbladet viser, like vakkert som bildet av min den gang unge bestemor på ryggen av en pteranodon.
Jeg takker Nils H Fløttre og Jostein Røyset for tips.
31. juli 2001.
De som vet hva journalisten her snakker om, skjønner kanskje hva han mener: Hvis hastigheten fordobles firedobles bevegelsesenergien og dermed også kreftene som virker i en kollisjon. Men selvfølgelig, hastigheten øker ikke kvadratisk med hastigheten. På den måten er hastighet og volum nøyaktig det samme... for å holde oss til terminologien og for å unngå å bli for tekniske.
I samme artikkel finnes også følgende sekvens:
Slik blir du mindre redd for vogntog --- Ligger det en trailer bak deg bruk blinklyset i god tid når du skal svinge av veien. Det tar tid å få bremset ned et vogntog på 50 tonn. Vær spesielt oppmerksom når du skal svinge av til venstre. Er det motgående trafikk må både du og vogntoget kanskje stoppe helt.
Det journalisten her egentlig forteller er at det ikke er vogntogførerens ansvar å sørge for at vogntoget klarer å stoppe i tide. Hvis du må bråstoppe med et vogntog bak deg, så er det rett og slett din egen feil hvis det fyker inn i bilen din og knuser den og deg til pinneved. Du må da skjønne at det tar tid å stoppe et vogntog på 50 tonn, eier du ikke vett du din lus av en privatbilist?
Så når du endelig har skjønt at føreren av et vogntog egentlig ikke har ansvar for å kunne stoppe i tide, da blir du selvfølgelig mindre redd for vogntoget.
Forklaringen om hastigheten kan rett og slett skyldes at journalisten ikke var interessert i å lære seg fysikk på skolen. Den andre sekvensen kan kanskje antyde at den manglende interessen skyldtes manglende suksessopplevelse.
Jeg takker Roar Sandøy for tips.
31. juli 2001.
... konstruksjonen er 3,10 meter høy og har en omkrets på 6 diameter.
Her på jorden er pi normalt ca. lik 3,14, så det er utvilsomt et kunsttykke å få pi til å bli 6...
Jeg takker Svein Solvang for tips.
31. juli 2001.
Söta bror skjønner ikke norsk --- Blomstrende svenskehandel til tross: Söta bror "fattar inte" norsk. Flere skjønner engelsk, og for svært mange er norsk rett og slett gresk. --- 14 prosent oppgir at de ikke kan norsk i det hele tatt. Bare tre prosent oppgir at de kan norsk flytende. --- Trøsten får være at ifølge Svenska Dagbladet, er både engelsk, norsk, dansk og tysk språk som flertallet av svenskene finner forståelig.
Hva tror du ville bli svarene hvis man spurte journalister om de skjønte seg på fysikk, kjemi, matematikk, biologi, astronomi etc. Tror du det er fler enn 3% som vil si de kjenner det meget godt? Tror du det er mindre enn 14% som ville ha sagt at de ikke skjønte noe som helst av et gitt fag? Likevel går avissalget strykende. Likevel skriver de om Hubble, om nye dinosaurer, om farlige miljøgifter, drivhuseffekt og prosentvise endringer. Trøsten får være at det er enda færre som skjønner relativitetsteorien, platetektonikk, vibrasjonsspektroskopi, fouriertransformasjon eller etymologi.
Kanskje vi skulle spurt journalistene om de skjønner et bær?
Jeg takker Marianne "Huldra" Evang for tips.
10. juli 2001.
Skrev NRK tekst-TV 9. juli. VG og Aftenposten var enda mer spesifikke og skrev "bakterier og andre insekter".
Det er vel bare å innse, naturfag er ikke en del av den almenne dannelse. Noe problem er det egentlig ikke. Miljøsaker kan man jo forstå ved hjelp av litt empati og politiske slagord, mens resten er så farlig at det greitt at færrest mulig vet noe om det.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
10. juli 2001.
Det er alltid morsomt når noen lager en spørsmålkonkurranse, og så ikke vet svaret selv. Eks. Hamar Dagblad, 6. juli: Hvor mange måner har planeten Saturn? Riktig svar skulle visst være 18. Jeg mente Saturn hadde passert 30, og at det stadig oppdages nye måner....
Velg kjønn på barnet selv skrev Nettavisen 5. juli, og referte til resultater fra en frukbarhetsklinikk: Over 300 par har tatt den nye teknologien i bruk, og over 200 barn har blitt født. Sjansen for at det blir en jente, øker med 92 prosent, mens det er 72 prosent sikkert at det blir en gutt ved bruk av teknologien. Nettavisen får takke sitt eget slurv med begrepene prosent og prosentpoeng for at mange her vil oppfatte det som 142% sjanse for å få jente.
Dagbladet 6. juli advarte mot koffeindrikken "Red Bull", som skal ha kostet tre svenske ungdommer livet. Dessverre ble det litt problemer med konsentrasjonene: Tre gram [koffein] tilsvarer 30 kaffekopper. --- Lovlige energidrikker som Battery, Dark Dog og Magic inneholder 150 milligram, det samme som Cola. Tre bokser Battery tilsvarer halvannen kopp kaffe. Sjekk etter! (Mistenker at det skulle ha stått 150 milligram per liter...)
VG forteller om "kolonialisering" av Nordpolen. Vi er ikke kolonialister. --- Når det gjelder kolonialisering av havområder, har vi mye å lære av dere nordmenn.
... vraket viser at flyet traff bakken 180 grader skjevt på innflygings-retningen... sa man på Dagsrevyen 4. juli. Jeg er ikke sikker på om jeg vil kalle rygging for skjev kjøring...
Noen vil også kunne misforstå Dagbladet når de 28. juni skriver om Allergifri katt. Nei, det er ikke katten som er allergifri, det er kattens eier som ikke får allergi...
... det betyr at maten blir omtrent 10% billigere, eller sagt på en annen måte, du får 10% mere matglede for pengene. Dette gjentok Landbruksdepartementet gang på gang i en TV-reklame i forbindelse med halveringen av matmoms. Men hvis jeg ikke tar feil, så betyr er 10% prisreduksjon 11% mer matglede...
Formuleringene er også egnet til forvirring her i Sandefjords Blad 28. juni: En av 10 ungdomsskoleelever har prøvd å røyke. 10 prosent av elevene røyker daglig, mens 18 prosent røyker av og til. For meg ser det ut til at minst 38% har prøvd å røyke.
Fem minutter før kampslutt på Lerkendal i går, utlignet Brann. Dermed røk enda et poeng for Rosenborg. Skrev Aftenposten 2. juli. Reglene for beregning av poeng i fotballkamper er vanskelige...
Kan du se svaret på denne oppgaven, og kan du gjette hvilket språk den er oversatt fra? I hvilken rekkefølge kommer disse tallene: 1, 5, 4, 9, 8, 6, 7, 2, 3. Hint: Oppgaven stod i Illustrert Vitenskap for en tid siden. Jeg kom på denne saken da jeg fikk følgende tips om Dagbladets IQ-test, 30. juni:
Man skal fortsette serien 11, 15, 17, 19, 30. Svaret er 60, noe jeg fant ut ved å telle på riksmål: Elleve, femten, sytten/søtten, nitten, tredve, seksti - tallord på seks bokstaver. Jeg syntes det var merkelig at Dagbladet plutselig skulle begynne å skrive riksmål, og det var da heller ikke tilfellet. I fasiten står det ELLEVE, FEMTEN, SYTTEN, NITTEN, TRETTI og SEKSTI - altså bokmåls-/Språkråds-tellemåten som Dagbladet har benyttet iallfall siden jeg begynte å lese. Men da heter det også obligatorisk TJUEEN og TJUETO (på riksmål enogtyve, toogtyve). M.a.o. -skriver man på bokmål, har ikke oppgaven noen løsning! Da måtte det stått 11, 15, 17, 19, 21, og svaret ville vært 22.
Til slutt en kommentar fra Knut-Sverre Horn om min egen manglende skriveferdighet: "Her var det sjelden mye feil," skriver du i en dinosaurkommentar. Du mener "sjeldent mye feil"...
Jeg takker Jørn Andersen (3 ganger), Jostein Røyset (2 ganger), Knut Albert Solem, Alexander Vogt, Morten Steen, Christine Lindstrøm, Anders Valland og Knut-Sverre Horn for tips og Gisle Hannemyr for korreksjon.
10. juli 2001.
Det begynte med Afteposten, som proklamerte at:
Romteleskopet Hubble tok for noen dager siden det beste bildet av Mars fra jorden noensinne.
Akkurat den kunne nok ha passert alene, for selv om Hubble fremdeles svever ute i rommet så er den omtrent like langt borte fra Mars som Jorden er. Men følgende formulering er litt vanskeligere å svelge:
Mars skimtes som et lysende rød-oransje punkt svært lavt på sørhimmelen, og den er det eneste objektet som synes på nattehimmelen utenom månen.
Selv mener jeg å ha kunnet observere noen stjerner, i det minste. Enda mer tøvete blir likevel følgende påstand fra Nettavisen samme dag.
Aldri tidligere har den røde planeten vært nærmere Jorden.
Poengt var ikke mer dramatisk enn at Mars var på det nærmeste siden 1988. Men det var jo før Nettavisen ble født, så da kan man jo ikke vente at denne unge, søte avisen skal vite det.
Jeg takker Tor Egil Oaland, Morten Steen, Victor Engmark og Jørn Andersen for tips.
10. juli 2001.
Skrev Dagbladet. Det skulle vært interessant å se hvordan journalisten hadde klart seg i millionær, hvis han fikk følgende spørsmålet: "Hvorfor fikk aldri oppfinneren av dynamitten Nobelprisen i kjemi?" Svaralternativene er:
A) Han fikk den i fysikk i stedet.
B) Oppfinnelsen ble oppfattet som uviktig.
C) Ingen kan få Nobelprisen etter sin død.
D) En våken og uredd journalist fra Dagbladet fikk stoppet tildelingen.
Jeg tror det er trygt å overlate oppgaven til min lesere. Overfor Dagbladet-journalisten skal jeg likevel være litt snill og hviske ivrig "Det er ikke D! Det er ikke D! Det er ikke..."
Jeg takker Jon Thingvold for tips.
9. juli 2001.
Hvordan Nettavisen klarer denne matematikken er uforståelig. Antakelig har de tenkt at hvis 21% av mennene og 30% av kvinnene er fornøyd, så er det 51% av befolkningen som er fornøyd. Og klarer man å gjøre en sånn logisk kraftanstrengelse, så får man heller godta 10% feil.
Det viser seg at VG har gjort den samme feilen, mens Dagbladet har styrt unna den merkelige matematikken.
Litt merkelig er det at VG og Nettavisen har den ovennevnte formuleringen identisk lik, til og med den påfallende skrivefeilen (en "det" for mye) går igjen. Også ellers er formuleringene i de to artiklene påfallende like, selv om noen forskjeller opplagt er lagt inn for syns skyld. Men begge mediene skriver saken som om det var deres eget stoff, VG skriver (VG nett) og begge to angir journalistens navn. Er det Ole Valaker som har kokt av Geir Ove Harnes, eller er det omvendt? For øvrig, VG angir at artikkelen ble lagt ut kl. 10.13, mens Nettavisen angir kl. 13.03 som tidspunkt for sin artikkel.
Kilden er Jyllandsposten og må være denne artikkelen. Her var noen små ord de norske journalistene ikke helt fikk med seg. Nemlig ordene "meget" og "meget".
30 procent af kvinderne siger, at de er meget tilfredse. Men det gælder til gengæld kun for 21 procent af mændene.
Jeg takker Kjell Ingvaldsen, Ann Petterson og Lars Dybwad for tips og informasjoner.
9. juli 2001.
Har du den perfekte penis? Eller bommer du med opptil flere mikrometer? Er omkretsen 12,627 centimeter vil du vel føle seg som en undermåler, hvis du da ikke oppdager at lengden er 14,929 cm, og følgelig hele 20 mikrometer over idealmålet. Da kan du virkelig legge deg tilbake, rope på kona/samboeren/elskerinnen og spørre med stolthet: "Det er størrelsen det kommer an på, ikke sant?"
Hvordan forskere kan ha kommet fram til så nøyaktige mål bare ved å måle 300 personer, det får meg til å lure på om forskerne er virkelige forskere. En annen mulighet er at de leddene nyheten har passert gjennom har vært kilder med ulike lengdeenheter. Så har man regnet om mellom enhetene fram og tilbake, og lagt på et ekstra desimal hver gang for å være sikker.
Skjønt jeg ser ikke bort fra at det kan ha vært forskerne som har dummet seg ut. Nylig var jeg bort i et konferansebidrag, hvor en gruppe hadde sammenlignet en nyutvikling av en gassovn med en standardvariant. Flere målinger var gjort, og resultatene var så spredd at det var vanskelig å se om det var noe som helst reell effekt. Forfatterne hadde da valgt ut to målinger hvor forskjellen var særlig stor og til fordel for den nye. Utfra disse to tallene, og bare disse, beregnet de forbedringen til 72,5729%.... Tro det eller ei!
Jeg takker Nils H. Fløttre for tips.
9. juli 2001.
Skriver Dagbladet 7. juni. Statistikken er på deres side, eller...?
I løpet av året 1999 kom 37 briter alvorlig til skade da de kokte te, kunne det anerkjente vitenskapstidsskriftet New Scientist fortelle torsdag. --- Antall personskader ved sitting på saccosekker steg fra 957 til 1.317 i løpet av perioden 1999 til 2000. --- Tallet på fysiske skader som skyldes ukyndig eller uforsvarlig bruk av lenestol, gikk i den samme perioden tilbake fra 18.690 til 16.662.
Med andre ord, for hvert uhell med koking av te skjer det 450 uhell med lenestol og 35 uhell med saccosekker, bare for å nevne noe. Da er det sunn Dagbladet-logikk å utnevne tekoking til en av de to farligste tingene du kan gjøre.
Jeg lurer på hva ulykkesfrekvensen er ved lesing av Dagbladet? Det er sikkert flere som skader seg (fysisk i alle fall) ved tekoking enn ved å lese Dagbladet, så da må jo Dagbladetlesning være aldeles livsfarlig.
Et godt apropos er denne uttalelsen gjengitt i Nettavisen, 3 mars. Sitatet stod ikke i selve artikkelen, men i forbindelse med lenker til saken fra andre sider. Logikken er likevel like upåklagelig som i Dagbladet: Australias Grand Prix-formann Ron Walker mener søndagens dødsulykke ikke var til å unngå. - Risikoen var en milliard til én mot at noe slikt kunne skje, sier han.
Jeg takker Kjetil Pettersen, Christian Berg og Jostein Røyset for tips.
5. og 6. juli 2001.
Kjøtt importert til Norge i perioden 1985-90 har trolig inneholdt smittestoffet BSE. skrev Dagbladet 4. juli. Jeg selv irriterer meg over smittestoffet influensa som gir oss virus.
En annen smitterarhet dukket opp i VG 21. juni: Nordmennene har også fått forbud mot å omgås dyr og må dekke seg til i skogsområder, fordi den ekstremt smittsomme feberen kan overføres via flått-bitt. --- Kongo-Krimfeber har ifølge avisen Svenska Dagbladet eksistert på Balkan "siden tidenes morgen", med et fåtall smittede per år. Hvordan kan sykdommen være ekstremt smittsom hvis den har vært der siden "tidenes morgen" med et lite antall smittede hvert år?
Flere ganger har jeg (dvs. egentlig først og fremst Jørn Andersen) påpekt at flotten er et edderkoppdyr og ikke et insekt. VG gir seg ikke og skriver 29. juni at Flotten er et mer komplisert insekt ....
Edderkopper er i alle fall edderkoppdyr og ikke insekter. Likevel i VG (igjen) 19. juni: Det er slått full insektsalarm på Windsor-slottet. --- Like ved der dronningmoren oppholder seg i helgene, er det oppdaget store kolonier med digre, foreløpig ukjente typer av edderkopper, med ben på opp til ni centimeter, er enten en helt ny type insekt eller noen man trodde var utryddet for flere tusen år siden.
Også midd er edderkoppdyr, og ikke insekter. Fra en annonse i Dagbladet, 23. juni: Stokkmauren og tremidden tar du knekken på med "Masta-Kill", den gode insektdreperen.
Her er det ikke tvil om at det er snakk om et insekt. Men sammenligningen skjønte jeg ikke. I boka "Insekter" fra Bokklubbens naturhåndbøker (Roland Gerstmeier, 1997) står dette om blomsterflua (Episyrphus balteatus): Blomsterflua kan på samme måte som helikoptre stå stille i lufta. Dette er mulig pga usedvanlig høy vingeslagfrekvens (ca. 300 hz). Under den lynraske forflytningen når de opp i hastigheter som er én til fire ganger så høy som jordas omdreiningshastighet. Betyr det at den slår med vingene 1-4 ganger per døgn?
Forbausende nok er den tilsvarende segmenteringen av kroppen til insekter og andre krypdyr styrt av de samme Hox-gener... skrev Per Andersen og Joel Glover, forskere v/Fysiologisk institutt, i en kronikk i. Aftenposten 4. juli. Er virkelig insekter krypdyr?
Nettavisen rapporterer 21. juni om to nye dinosaurarter som er oppdaget: To hittil ukjente dinosaur-arter er oppdaget i Nord-Amerika. Den ene var tobeint og kjøttetende, mens dens andre spiste planter og var svært langhalset. Den kjøttetende varianten er av rasen "Coelurosaurus", mens plantespiseren er en "Nothronychus". Artene er blant de første fra turon-perioden (93-89 millioner år siden) som er oppdaget noe sted i verden. Perioden er en del av "krittid-hullet", et hull i Nord-Amerikas historie der ingen dinosaur-arter så langt er oppdaget. Begge tilhører slekten theropod, der giganten Tyannosaurus Rex er en av de mest fremtredende.
Her var det sjeldent mye feil. Coelurosaurus er ingen rase men en slekt, og er faktisk nevnt i mange dinosaurbøker i min bokhylle. Så helt nyoppdaget er den ikke. Dinodata gir en liste over arter som er funnet i turonian, og der finner man Coelurosaurus oppdaget i 1854 og den nyoppdagede Nothronychus samt ca. 100 andre. Helt tomt var det altså ikke. Om theropoda står det: "Name proposed by O.C. Marsh in 1881 for all the meat-eating dinosaurs known at that time." Plante-etere kommer ikke inn her, men de langhalsede kommer inn under sauropoder. Det hele koker nok ned til litt Nordamerikansk sjåvinisme (først i Nordamerika er først i verden), og en kilde hvor oppmerksomhetsbehovet er større enn kunnskapsgleden.
Dinosaurene levde i Louisiana, men ble funnet på grensen mellom New Mexico og Arizona. skrev Aftenposten 22. juni. Litt rart at den ble funnet 1500 km unna der den levde, og at man dermed visste hvor den levde. Men den hadde kanskje en togbillett i lomma?
Aftenposten begynner en artikkel 28. juni om sjøpiggsvinene på denne måten:: Sjøpiggsvinene, eller kråkebollene, tilhører pigghudklassen. Det riktige er: 1) Pigghuder er en egen dyrerekke. 2) Sjøpiggsvin er en klasse av pigghuder. 3) Kråkeboller er en av to nålevende ordener i klassen sjøpiggsvin.
En annen taxonomisk feil i VG 26. juni: Likevel venter ikke forskerne like store skader etter margborerne som fra deres mer fryktede artsfrende granbarkbillen. En artsfrende er en av samme art, det holder ikke at de er av samme slekt. Det blir omtrent som "min søster tremenningen".
Lommelegen under sol.no skriver dette i en artikkel om HIV i juni: Dr. Jerome Zack har i sin forskning fokusert på brisselen, eller thyroidea på fagspråket.. Tja, jeg husker vel helst ordet thyroidea brukt om skjoldbruskkjertelen, men fagspråket er kanskje annerledes?
Denne påstanden i Dagen 26. juni er vel et eksempel på hva man kan få seg til å skrive når troen og iveren blir viktigere enn kunnskapen og edrueligheten: Vi vet at den samlede informasjon i en encellet bakteries DNA-molekyl tilsvarer flere millioner boksider. Men enda større er den informasjon som er lagret i den ørlille cellekjernen hos mennesket, hvis DNA-molekyl regnes for å være en milliard ganger mer komplisert en bakteriens. Blyanter i en rekke så lang som sju millioner ganger tur/retur sola ville ha gått med til å produsere denne informasjon.
Til slutt en godbit for "svampene", de kunnskapstørste: I de ti største nasjonale laksefjordene etableres det forbudssoner hvor matfiskoppdrett av anadrome arter - arter som føder levende unger i ferskvann - forbys. Skrev Aftenposten. At laksen føder levende unger, virket for meg nokså ukjent. Jeg ba Jørn Andersen om kommentar, og fikk følgende klargjøring: Jeg har bl.a. brukt anadrom i et kryssord. En god definisjon er "som går fra saltvann til ferskvann for å gyte". Eks.Laks, sjøørret, sjørøye. Motsetningen er katadrome fisker som ål og skrubbe. "Anadrom" har overhodet ingenting med eggleggende/levendefødende å gjøre. Laksefisker mangler eggleder (eggene ligger løst i bukhulen), og de har ytre befruktning. De kan derfor umulig føde unger. Men en fisk som gjør det, kalles ovovivipar. Det forekommer ganske sjelden hos benfisk, men uer er et eksempel. Hos bruskfisk er ovovivipari mye vanligere. Av de relativt få haiarter som legger egg, kan nevnes hågjel og småflekket rødhai (raudhå).
Jeg takker Bengt Ole Ekrem, Jan Tore Skråmestø, Kjell Myre, Vegard Vavik, André Svee, to ganger Einar Andresen, to ganger Jostein Røyset og syv ganger Jørn Andersen for tips og informasjoner.
5. juli 2001.
25. juni har Nettavisen oversatt "tidal wave" med "tidevannsbølge". Men en tsunami har ingen ting med tidevann å gjøre.
28. juni: Kommunen står fast på at det ikke var ulovlig å si opp Merritt ettersom han hadde ikke klarte å gjøre jobben sin. Den gikk blant annet ut på å skille mellom 19 vaiere med ulike farger. Etter hvert skjønte Nettavisen at det ikke var snakk om vaiere, men ledninger.
2. juli forteller Nettavisen om en ny småbil: Bilen vil trolig få en ytelse på 880 ccm. Skulle vært moro å måle hjernevolumet til journalisten i kW.
3. juli kan de fortelle om mildt sagt enorme mengde bakterier i visse oster: Det svenske Aftonbladet skriver i dag at det svenske næringsmiddeltilsynet har funnet 17 prosent listeria i all kittost fra Italia.
3. juli: Slår giftalarm i Nordsjøen, er overskrift på en artikkel som forteller om giftgass som er dumpet ved Bornholm. Bornholm ligger i Østersjøen, med mindre Danmark har stukket til havs. Håper i det minste Rømø har blitt værende, for dit skal vi på ferie i sommer....
3. juli: Intel lanserte mandag Pentium 4-brikker på hele 1,6 og 1,8 Ghz i sekundet. Oppgave: Regn om farten til sekundmeter per sekund.
Jeg takker Christian Næss, Øyvind Kaurstad, Eigil Tengesdal, Trond Holen og tre ganger Jostein Røyset for tips.
5. og 6. juli 2001.
Noen ser derimot myten som så nyttig at de prøver å ikke drepe den helt. Derfor begynner en artikkel i "Natur og Miljø" slik:
Når naturen går i ball --- Maisplanter utrydder sommerfugler. Sukkerroer dreper småfugler. Konsekvensene av at nye arter sprer seg i naturen er skremmende og uoversiktlige.
Nå er det ikke sikkert at forfatteren Jens P. Toldneæs er ansvarlig for tittel og intro, det han skriver er dette:
Den amerikanske monarksommerfuglen drepes av genmodifisert mais, og arten er nå i fare på grunn av dette. Maisen er genmodifisert for å utsondre en gift som tar knekken på skadeinsekter. --- Nå viser det seg at den genmodifiserte maisen er blitt en trussel mot monarksommerfuglen som art, og at også flere andre sommerfuglarter er truet. Konsekvensene av at sommerfuglene forsvinner ...
Jeg vet en rekke argumenter som Toldnæs kan bruke for å påstå at dette ikke er sprøyt. Men jeg har ikke funnet et eneste som ikke kan ødelegges av motargumenter om "ansvarsfraskrivelse" og "halvkvedede viser".
Da ble jeg mer overrasket over at genmat skulle drepe småfugler. Her er forklaringen:
Sukkerroer som er genmanipulert for å tåle ugressmiddel i rikt monn, gjør at bonden kan pøse på med gift for å bli kvitt ugresset. Avlingen overlever, men ugresset dør. Problemet er at ugressert er viktig mat for mange småfuglarter.
Altså, man utrydder lerker ved å luke. Det bør man gjøre for hånd, da er utryddelsen mest politisk korrekt. Det kan nok tenkes at effektiviteten er blitt større med den genmanipulerte planten, hvor bare 10% av ugresset blir igjen. På den annen side er det en kontinuerlig forskning på gang for å øke effektiviteten av ugressfjerning, også på andre måter. Å gjøre bruken av genmodifiserte planter til noe fundamentalt annerledes virker svært politisk betinget.
Jeg takker Knut Albert Solem for tips.
4. juli 2001.
Villmarksliv 7/2001 ser ut til å tro at det er forskjell på vannmolekylene om de er i damp- eller væskeform:
Ved å bruke samme type pustende membraner i vadere som finnes i enkelte andre typer bekledning og sko, får du ventilert ut mye av fuktigheten. "Porene" i pustende membraner er nemlig så store at vanndamp slipper ut, men så små at vannmolekyler ikke trenger inn.
Andre høres ut som de tror at størrelsen på atomene bestemmer hva slags form grunnstoffet karbon har, her er Science.no:
Diamanter er oppbygd av relativt små kull-atomer i en tettpakket struktur
Det med vann kan jo være vanskelig også i andre sammenhenger. Her i Femme, mai 2001, er det den kjemiske sammensetningen av kroppen som ikke er helt korrekt gjengitt, det påstås at kroppen inneholder over 90% vann...
I Adresseavisen, 29. juni, har de ikke skjønt hva som er poenget med å bruke hydrogen som energibærer, at det faktisk krever energi for å lage hydrogen. Det finnes ingen hydrogengruver. Derfor er gassen bare en bærer av og ikke en kilde til energi:
Et hydrogenkraftverk produserer elektrisk strøm når vann blir spaltet til hydrogen og oksygen. --- Det er bare et tidsspørsmål før hydrogen som energibærer blir et konkurransedyktig alternativ til fossilt brennstoff og batterier.
Et stadig tilbakevendende spørsmål er hva som mener med kunstige grunnstoffer, f. eks. "kunstig oksygen". Her fra Hamar Arbeiderblad, 23. juni:
Han har lært seg å leve med kunstig surstoff på flaske og slanger i nesen, 24 timer i døgnet. --- For fire år siden fikk han diagnosen lungeemfysem og har levd med kunstig surstoff i tre år.
I denne artikkelen i VG 3. juli var det vanskelig å skjønne hva de mente. Antakelig var det en formatering som skapte de merkelige feilene, men det er tydeligvis heller ingen som var i stand til å skjønne at resultatet var helt tullete. O-12, O-22, O-32?:
...som nettopp har avsluttet O12-testen for juni måned. --- Med et O22-opptak på over 70 har hun en utholdenhet som en langt over det normale. De fleste kvinner har et O32-opptak som ligger rundt 40.
Navnene på grunnstoffene er forbausende ofte vanskelige å oversette. Her i Bergens Tidende 26. mai er det "sodium" som dukker opp igjen, til forkleinelse for det norske "natrium". Og kanskje var det natriumhydrogensulfat det var snakk om, ikke natrium OG hydrogensulfat. Det siste stoffet er vel egentlig det samme som svovelsyre, og når natrium reagerer eksplosivt med vann, så tåler det i alle fall ikke en så sterk syre.
Saltene består hovedsaklig av magnesiumsulfat, samt noe sodium og hydrogensulfat.
Hans Gude Gudesen har jeg flere ganger sett referert med denne blemmen, så kanskje er det han selv og ikke journalistene som er ansvarlige? I så fall synes jeg grunnleggeren av Opticom burde ha lært seg at "Silicon" betyr "silisium", mens "silicone" betyr "silikon". Det er det første som brukes i datamaskiner, det andre i pupper. Her fra Aftenposten, 12. juni:
Silikon-chips er steinalder, gjentok arkeologen Gudesen gang på gang.
Og følgende stod som bildetekst: Fantastisk plastikk. Plastfilmene i polymer skal danke ut steinaldermaterialet silikon, mener Hans Gude Gudesen.
Samme misforståelse, om enn på i en litt annen form dukker opp i en annonse for aksjemeglerfirmaet stocknet i Dagbladet 16. juni. Annonsen domineres av et farvebilde av to svulmende pupper i en altfor liten BH med det amerikanske flagget som mønster. Noen cm fra puppene kommer to hender smygende, klare til å ta fast grep om sakene. Teksten er selvfølgelig: silicon valley at your fingertips
Mens Hamar Dagblad 19. mai gjør det enkelt, i en helt artikkel prøver de å helgardere og skriver konsekvent "Silikon Valley".
Denne siste, fra Dagsavisen 20. juni, er vel kanskje litt på grensen til hva man kan kalle kjemi. Søt logikk er det, i alle fall: Marerittet startet da den elektriske rullestolen til Håkon Nordeide gikk tom for batteri.
Jeg takker Einar Andresen, Knut Drange, Ketil Albertsen, Øyvind Kaurstad, Harald Hageland, Bjørn Erik Seeberg, Bård Mathiesen, Olav Gautefall og tre ganger Jørn Andersen for tips.
3. juli 2001.
Røntgenkamera ser alt
Et nytt røntgenkamera som brukes av amerikanske myndigheter, er så kraftig at det fanger opp mennesker som har sex i sitt eget soverom.
Det intense lyset fra røntgenkameraet skal være så intenst at det kan trenge gjennom vegger og forstyrre privatlivet.
Lyset er usynlig for det menneskelige øye og virker i mørket. Kameraet kan brukes til å finne narkotika, våpen eller personer i store godstog.
Høres ikke det skummelt ut, et røntgenapparat som sender ut et så intenst lys at det går gjennom vegger og forstyrrer folk som har sex? Jeg har en sterk mistanke om at dette ikke har noe som helst med røntgen å gjøre, ingen ting med lys og gjøre, og at det kanskje ikke sender ut stråler i det hele tatt.
(For den som vet mer: Kan det ha vært en SQUID, en ekstremt følsom magnetføler, det er snakk om? Jeg har hørt at SQUID i teorien skulle kunne brukes til å identifisere nitrogenholdige forbindelser (blant annet sprengstoff og mange narkotika) via kjernekvadropolresonans. Er det dette man nå har klart i praksis?)
Jeg takker Kjell Ingvaldsen for tips.
3. juli 2001.