source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/juli_98.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Juli 1998

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i juli 1998

Kunnskapstesten

  1. Kvantenes forvirrende verden Illustrert Vitenskap
  2. Farlig superbensin Business-magasinet
  3. En fjert av de sjeldne Vi Menn
  4. Midnattsol om vinteren VG
  5. "Månen var sterk i dag" Aftenposten
  6. Dette må du forklare en gang til VG
  7. En katastrofe Vi Menn
  8. El Nino har skylda for alt! Dagbladet
  9. Tvilsom sprøytvarsling Illustrert Vitenskap
  10. Raske fly Finansavisen
  11. HO2 for milliarder Dagbladet
  12. Fotball-VM skapte befolkningseksplosjon Dagbladet
  13. Et hav av regnefeil VG
  14. Tynn fiskesuppe Sunnmørsposten
  15. Klar melding til journalistene VG
  16. Andre lover Adresseavisen
  17. Det lukter fiskesmitte Vi Menn
  18. Drømmen om en stjerne Diplomis-reklame
  19. På jakt etter sunn fornuft Aftenposten
  20. Vi drukner i olje Aftenposten
  21. Ingen ting igjen Stavanger Aftenblad
  22. VG-journalisters plass er i VG VG
  23. Kalosjer gir vondt i hodet Forskning
  24. Gamle triks blir som nye Stjørdals-nytt
  25. På kurs for å lære pessimisme Adresseavisen
  26. Ikke nok, likevel Adresseavisen
  27. Forskere tror på UFOer VG

Ti på topp

Arkiv (> 250 oppslag)

  • skrytealbumet viser hvilken oppmerksomhet Sprøytvarsleren er vist i media, se også
  • Kommentarer fra lesere.
  • Statistikk over besøk.
  • Myter innen naturfag og miljø etc.
  • Populærvitenskapelige lenker




  • Kvantenes forvirrende verden

    Illustrert Vitenskap, 8/98.
    Når ulike forfattere beskriver kvantefysikken er det særlig to forhold som blir trukket fram: Partikkel-bølge dualismen, og Heisenbergs usikkerhetsprinsipp. Dualismen henspeiler på at elementærpartikler - eksempelvis elektroner - i noen sammenhenger lettest kan beskrives som partikler, mens man i andre sammenhenger bare kan forklare observasjonene ved å beskrive dem som bølger. Usikkerhetsprinsippet (eller uskarphetsprinsippet) forteller at det er visse kombinasjoner av størrelser (f.eks. posisjon og energi) som ikke kan bestemmes eksakt samtidig.

    Disse begrepene blir stadig misforstått. Men jeg har aldri sett dem misforstått og blandet sammen så ettertrykkelig som i en artikkel om Max Planck i Illustrert Vitenskap:

    Videre kan man aldri si nøyaktig hvordan et elektron oppfører seg - om det er som bølge eller en partikkel. Det er umulig å konstatere begge deler på samme tid.

    Plancks gjennombrudd som forsker kom i forbindelse med studier av "svart legeme"-stråling. Hvis du ikke vet hva dette er, så vet du det garantert ikke etter Illustrert Vitenskaps forklaring:

    Ved å studere disse legemene kan man se at de fargene som glødende legemer sender ut bestemmes av den elektromagnetiske strålingens temperatur og bølgelengde.

    Det riktige er at "svart legeme"-stråling er varmestråling, og jo varmere legemet er, jo høyere frekvens får strålingen. Derfor er hvitglødende legemer varmere enn oransjeglødende som er igjen varmere enn rødglødende. Enda kaldere legemer sender bare ut infrarød stråling, mens ekstremt varme gjenstander kan bli blålige eller ultrafiolette. Ved å måle spekteret av strålingen kan man derfor bestemme legemets temperatur, noe som blant annet gjøres med et pyrometer.

    Artikkelen inneholder også følgende nokså typiske - men meget tvilsomme - formulering: Den gamle forestillingen om at forskeren kan betrakte et fenomen og måle det objektivt, var ikke lenger gyldig. Det er utrolig hvor mange objektive og meget nøyaktige målinger fysikerne har gjort siden denne formuleringen ble populær.

    Jeg kan heller ikke la være å ta fram følgende lille blomst i en ellers kreativ forklaring av hva kvanter er for noe:

    Lyskvantenes strålingsenergi E fremkommer som et produkt av naturkonstanten h og strålingsfrekvensen v. Denne strålingsenergien kan sammenlignes med appelsiner og erter.

    30. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • Farlig superbensin

    Business-magasinet, 2/98.
    Høyoktanbensin tåler en høyere kompresjon enn lavoktanbensin. Derfor er en motor som er justert for å bruke høyoktanbensin sterkere enn samme motor justert for lavoktanbensin.

    Men det er en misforståelse å tro at et høyt oktantall i seg selv gjør bensinen "sterkere". Bruker man bensin med høyere oktantall enn det motoren krever har det ingen betydning, bortsett fra at det blir dyrere. Fyller man bensin med for lavt oktantall blir også motoreffekten den samme, inntil man får motorbank som gir ujevn gange og i verste fall ødelagt motor.

    Derfor var artikkelforfatteren uheldig i sitt valg av sammenligning i en artikkel som omfatter kosthold og sunnhet, med spesiell vekt på forbruket av raffinert sukker:

    I dag konsumerer en gjennomsnittlig europeer ca. 54 kg sukker, eller 17 ganger så mye. ... Tenk på eksempelet med å putte drivstoff i en maskin eller en ovn. Tenk deg at oktantallet er 17 ganger høyere enn maskinen er konstruert for. Da tar det ikke lang tid før noe brenner opp, brenner ut eller eksploderer!"

    Neida. Å sammenligne sukker med høyktanbensin antyder ikke at sukker er alt for sterkt. Det antyder tvert imot at risikoen for at motoren jukser blir uhyre liten...

    28. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • En fjert av de sjeldne

    Vi Menn, 28/98.
    I avleiringer på kontinentalsoklene og under permafrost finnes såkalte gasshydrater. Dette er merkelige saker; de ser ut som is, består nesten av bare vann, men smelter først ved kanskje 25°C. Det hadde vært noe å by sine gjester, isbiter som sikrer at vinen holder seg passe temperert? Det er bare å velge de riktige gasshydratene så får du riktig temperatur. Dessverre er hydratene ustabile hvis også trykket blir for lavt, slik at det er vanskelig å ta vare på denne merkelige "isen".

    Hemmeligheten er at gasshydratene har en litt mer "åpen" struktur enn det som finnes i is. Dermed blir de kjemiske bindingene sterkere, men hulrommene som oppstår gjør strukturen ustabil. Hvis det er tilgjengelig passende gass-molekyler eller gass-atomer som kan fylle opp disse rommene, f. eks. metan eller en edelgass, blir strukturen stabil. Alt i alt er det enorme mengder av slike hydrater i verden, mengden metan som i teorien kan utvinnes fra slike er mange ganger større enn mengden som kan utvinnes fra vanlige naturgasskilder.

    Hvis slike hydrater løser seg opp i naturen er det derfor enorme mengder gass som kan unnslippe. Fordi metan er en meget effektiv kimagass, vil slike utslipp kunne påvirke klimaet på jorden nokså mye - i alle fall for en kort tid, metan har ikke så veldig lang levetid i atmosfæren. Nyere studier tyder likevel på at store mengder metan unnslapp fra slike hydrater for ca. 55 millioner år siden, og at dette kan ha utløst en markant klimaendring.

    Denne historien har Vi Menn oppdaget, og misforstått omtrent alt som kan misforstås. Se blant annet:

    Tittelen på artikkelen er "Verdens største fjert". Det lukta ikke så bra av artikkelen, heller.

    Jeg takker Runar Nygård for kommentarer.

    28. juli 1998, forkortet 4. august 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Midnattsol om vinteren

    VG, 22. juli 1998.
    Noen ganger får forskere rare ideer, og noen ganger fører det igjen til at journalister får rare ideer. Som i dette tilfellet hvor VG skriver:

    Kjempespeil gjør natt til dag.

    Natt til 10. november i år kan bli like lys som en sommerdag. Russiske forskere vil nemlig sende opp et kjempespeil som skal reflektere sollyset og gi nordboere noen timer med "dagslys" midt i mørketiden.

    Det som skulle sendes opp var et speil på ca. 30 meter. Hvis dette skulle gi fullt dagslys, måtte det bety at speilet reflekterte sola som et vanlig speil. Speilet ville gi en lysflekk på jordoverflaten på ca. 30 meter, dvs. like stor som speilet, og den ville bevege seg like fort somromsonden, mellom 20 000 og 30 000 km i timen (5-10 km i sekundet). Det ville ikke gi flere timer med dagslys, men et lite lysblink på langt mindre enn ett sekund.

    Nå er det mulig å gjøre det belyste området langt større, ved å spre det reflekterte lyset. En enkel overslagsberegning tyder på at lyset på himmelen vil være omtrent som en billykt på 3 m avstand, og beskrivelsene jeg ha lest tyder på at det ville være omtrent så lyssterkt som lyset hvis det ikke pekte rett på deg.

    Men selv da ville hver enkelt bare observere fenomenet i en kort tid (noen minutter), og langt fra alle nordboerne ville ha mulighet til å se det - selv om været skulle være perfekt. De timene det var snakk om var speilets levetid før det ville brenne opp i atmosfæren, men mesteparten av tiden ville satelitten være over helt andre steder. Tross alt må en satelitt gå i bane rundt hele jordkloden, og ikke bare rundt Norge og/eller Russland.

    Med andre ord, hendelsen ville være langt mindre dramatisk enn det VG antyder.

    Jeg takker Torger Tokle for tips.

    27. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • "Månen var sterk i dag"

    Aftenposten, 20. juli 1998.
    En tsunami, en voldsom flodbølge utløst av et jordskjelv, har truffet Papua, og tatt livet av mange mennesker. Aftenposten (i alle fall internetutgaven) beskriver hva som skjedde på blant annet denne måten:

    Verken vulkanutbrudd, jordskjelv, tidevannsbølger, skred, sykloner eller flom er fremmed for befolkningen på drøyt fire millioner. ... Øya hjemsøkes ofte av jordskjelv, men de færreste skaper tidevannsbølger lik de som rammet landet sist helg.

    Nå er ikke tidevannsbølger det samme som en tsunami. En tidevannbølge er faktisk det navnet forteller, en stor bølge som visse steder oppstår som følge av tidevannet.

    Derimot er det riktig å bruke begrepet "tidal wave" på engelsk, et uttrykk som ligner på, men har en langt videre betydning enn "tidevannsbølger". Ordbruken er detfor antakelig en ukritisk oversettelse fra en engelsk kilde, kanskje fra CNN som brukte ordet "tidal wave" om hendelsen på Papua.

    Videre påstår Aftenposten at:

    Historiens hittil verste flodbølge kom i 1883, da øya Krakatoa ble sprengt i filler av et vulkanutbrudd. Eksplosjonen forårsaket en flodbølge som gikk jorden rundt og sopte med seg 163 byer. Det er riktig at Krakatoa-eksplosjonen skapte den størte Tsunamien i nyere historie. (Santorini-eksplosjonen 1628 f. kr. skapte antakelig en mye større bølge.) Jeg har sett påstander om at bølgen gikk tre ganger rundt jorden, så påstanden i Aftenposten er av de mer moderate.

    Like fullt er den feil. Bølgen ble antakelig observert ved Kapp Horn, hvor den hadde kommet via Indiske Hav og Sørlige Atlanterhavet. Mot øst ble bølgen effektivt stoppet av land. Det finnes ingen sikre observasjoner av bølgen i Stillehavet. Derimot ble trykkbølgen fulgt tre og en halv gang rundt jordkloden.

    Jeg takker Håkon Enger for tips.

    27. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • Dette må du forklare en gang til

    VG, 16. juli 1998.
    Det er, så vidt jeg vet, aldri noen forsker som har forsket på intelligens og oppdaget at han eller hun tilhørte den dummeste rasen. Derimot er det mange kvinner og menn som har forsket på forskjellene mellom kjønnene og funnet ut at de tilhører det glupeste kjønnet.

    Når så VG utbasunerer at Kvinner er glupest, viser ny hjerneforskning, så var det ikke så vanskelig å gjette forskerens kjønn. Hun het Raquel Gur. Og hun avslører ganske ettertrykkelig at hun ikke har vært helt uhildet i denne saken:

    Den kvinnelige hjernen eldes saktere. Menn har i utgangspunkt 10-15 prosent større hjerne, men i 40-årsalderen har den krympet så mye at den viktige pannelappen er blitt like liten som kvinnens.

    Det jeg ikke skjønner er at dette skulle være noe problem. Hvis mannen er dummere enn kvinnen - og mannen har større hjerne - måtte det vel være et tegn på at man ble dum av en stor hjerne? Følgelig burde vel mannen bli klokere av at hjernen hans blir mer lik en kvinnehjerne?

    Argumetasjonen er et typisk eksempel på at man bruker en forklaring bare når man har bruk for den, og ser bort fra andre konsekvenser av forklaringen som ikke stemmer overens med ens syn. Dette er i det minste dårlig forskning.

    Men det kan jo være jeg som tabber meg ut. Det er jo ikke godt å vite hva som kan skje med meg når jeg har kommet i 40-åra og pannelappen min har krympet til kvinnestørrelse.

    Jeg takker Rolf Marvin Bøe Lindgren for tips.

    27. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • En katastrofe

    Vi Menn, 29/98.
    Nils P. Thuesen har lest en bok, eller noe sånt, og blitt så fascinert av det han har lest at han formidler innholdet ukritisk i Vi Menn. Resultatet er langt fra overbevisende, for å si det mildt.

    Nylig oppdaget astrofysikeren Victor Clube ved Oxforduniversitet en meteorklynge i bane rundt planeten Jupiter. Denne klyngen styrter mot Jorden med 3000 års mellomrom, og med voldsomme naturkatastrofer som følge.

    Naturkatastrofene det er snakk om skal ha knust sivilisasjoner i Hellas, Egypt, Midtøsten, India og Kina ca. år 2350 før Kristus, og blant annet ha vært årsaken til flommen som skapte sagnet om syndfloden. Også Babylons hengende hager, Sodoma og Gomorra skal ha vært ødelagt av disse meteorstormene.

    Det er all grunn til å mene at massive meteorstormer er den vitenskapelige forklaringen til at de gamle bronsealdersamfunnene kollapset.

    Slike historier har man hørt mange av, de mest kjente kommer fra Immanuel Velikovsky og Erich von Däniken. Det skal ikke så mye til for å avsløre slike fantasifostere, det er nok å kjenne noen generelle prisnipper og å ha litt basiskunnskap om emnet. Ettersom Thuesen har skrevet om astronomi for Vi Menn for en årrekke, burde man kanskje forvente et viss minimum av mulighet for å kunne utøve en kritisk vurdering.

    Så hva er det som får ham til å tro at en sverm av meteorer kan holde seg i en bane rundt Jupiter i 3000 år, får så plutselig å stikke av til Jorden og vende tilbake? Det er omtrent like sannsynlig som at månen med noen tusen års mellom skulle ta seg en tur rundt Jupiter, og så komme tilbake.

    Men enda mer tåpelig er selve tanken om at store svermer av meteorer skulle ha slått ned på jorden uten at man ser rester av dem noen steder. Det er liten grunn til å tro at alle meteorene skulle ha klart å sikte seg inn mot sivilisasjonene, skulle det påståtte ha skjedd må det ha vært en regulær teppebombing av mesteparten av verden. Det skal svært mye fantasi til å tro at dette kunne ha skjedd uten at meteorene la igjen spor som forskerne ville ha funnet for lenge siden.

    Dette er ikke den eneste gangen Thuesen har avslørt en nokså svak forståelse av de astronomiske fenomener han omtaler. To nummer tidligere, i Vi Menn 27/98, påstår han at ekstremt tynt vakuum finnes inne i eksploderende supernovaer:

    Inne i eksploderende stjerner - supernovaer - finnes det svært tynn og meget varm gas. Den er så tynn at den er vanskelig å studere, men røper seg i form av svake røntgenstråler.

    Tro det den som kan. Jeg skulle sett den som kan påvise svak røntgenstråling fra noe som befinner seg midt inne i galaksens mest intense strålekilde. Det riktige er at man finner store kuleformede områder av supervakuum det interstellare rom, bestående av en svært tynn og svært varm gass. Disse "boblene" antas å skyldes tidligere supernovaeksplosjoner.

    27. juli 1998.

    Det kan se ut som om den egentlige teorien til Victor Clube er noe mer edruelig enn det Nils P. Thuesen fremstiller den som. Clube har f. eks. aldri påstått at asteroidene skulle gå i bane rundt jorden.

    28. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • El Nino har skylda for alt!

    Dagbladet, 24. juli 1998.
    Det siste året har det vært en tendens til å gi El Nino skylden for alt som er av dårlig vær. Men også før El Nino slo til for fullt, har det vært mye "ekstremt vær" som man gjerne sier, noe som av mange tolkes som bevis på at vi har tuklet med klimaet.

    Også Al Gore, USAs visepresident, mener at det har vært for ille i dette tiåret: Varmerekord, ekstreme orkaner, store elver har flommet over og det har vært mange, farlige tornadoer. Ikke bare det, blant de ekstreme værfenomenene Gore - ifølge Dagbladet - nevner er:

    Jordskjelv har rammet California.

    Al Gore håper på å bli USAs neste president. Kanskje kan han håpe å få gjort noe med klimagassutslippene, men jeg tror ikke han bør satse på å vinne Californiavelgere med løfte om å minske jordskjelvaktiviteten.

    27. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • Tvilsom sprøytvarsling

    Illustrert Vitenskap, 9/98.
    Det er alltid morsomt å henvise til at vitenskapen har tatt feil. Eller for å si det mer presist: At forskere - spesielt kjente forskere - har tatt feil. Nå viser det seg at det er vanskelig å finne gode eksempler, derfor er det gjerne de samme eksemplene som går igjen. Noen av de mest kjente er Lord Kelvins påstander om at det vil være umulig å få noe som var tyngre enn luft til å fly, eller at røntgenstråler bare var humbug som snart ville bli avslørt. Et norsk eksempel, riktignok ikke fra en forsker, var han som proklamerte at han personlig skulle påta seg å drikke opp all oljen som ble funnet i Nordsjøen.

    Så få er de gode eksemplene, at man blir skeptisk når det dukker opp nye, i alle fall med kjente forskere i hovedrolle. Se f. eks. denne i Illustrert Vitenskap:

    "Jordskjelv uløses av elektriske utladninger mellom jordskorpen og atmosfæren." Benjamin Franklin.

    Benjamin Frankling studerte lyn, og dette er hans forklaring på hva et lyn er.

    27. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • Raske fly

    Finansavisen, 25. juli 1998.
    Sverre Søraas fant følgende i Finansavisen lørdag 25. juli 1998 på side 21:

    Tidligere har Eurofighter blant annet klart å oppnå en fart på 2 ganger lysets hastighet ...

    Jeg takker Sverre Søraas for tips.

    27. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • HO2 for milliarder

    Dagbladet, 26. juli, 1998.
    Det selges for milliarder av kroner i drikkevann i fancy flasker. Hva er forskjellene mellom ulike typer vann, f. eks. Perrier og Farris? Ikke så mye, eller for å si det med Dagbladet:

    Vann er jo i utgangspunktet det samme overalt: en del hydrogen og to deler oksygen, satt sammen til et vannmolekyl.

    Formelen for vann er H2O, ikke HO2. Denne blemmen skapte den største tipsflommen jeg hittil har opplevd i noen ferietid.

    Jeg takker Ole Morten Klokk som var først til å tipse meg.

    26. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • Fotball-VM skapte befolkningseksplosjon

    Dagbladet, 12. juli 1998.
    Ifølge Dagbladets journalist skal Brasils landslagstrener ha påberopt laget sitt solid støtte i den brasilianske befolkningen under VM-finalen mot Frankrike:

    ...I kveld vil 80 000 mennesker heie på Frankrike på tribunen, men våre spillere vet at hele 160 000 millioner brasilianere vil være i deres hjerter, sier trener Zagallo til CNNSI. .

    Dette står i sterk kontrast til følgende påstand i Nettavisen:

    Hvert annet år øker jordas befolkning med hele 81 millioner mennesker, noe som tilsvarer Brasils samlede befolkning.

    Hva skjer de andre årene, når jordens befolkning vokser så mye bare annethvert år?

    Det ville vært riktigere å si at verdensbefolkingen øker med 81 millioner hvert år. I løpet av to år øker folketallet med det dobbelte, noe som omtrent tilsvarer Brasils befolkning. Det kan i alle fall tenkes at det er dette journalisten har prøvd å formidle.

    Skjønt andre kilder oppgir befolkningsveksten til ca. 90 milloner per år, noe som også stemmer med følgende informasjoner fra samme artikkel:

    Hvert år blir det født omkring 140 millioner nye verdensborgere, og ytterligere 50 millioner svangerskap avbrytes ved abort. Fortsatt blir det født tre barn i sekundet, døgnet rundt.

    Dermed kan det tenkes at 81 millioner bare er en feilskrift for 180 millioner. I skrivende stund, 9 dager senere, så står feilen der fremdeles, tross helt nylig oppdatering. Sjekk selv.

    Jeg takker Jostein Røyset for tips.

    Nettavisen hadde også en annen morsom påstand i samme artikkel, en påstand som ogsåå ble referet av NRK Teletekst:

    Mens det tok millioner av år før verdens befolkning i 1957 nådde tre milliarder, har fordoblingen skjedd på bare 40 år.

    Jeg siterer bare Jostein Røyset sin kommentar til denne påstanden: Kvifor kan ikkje Nettavisen gjere det ordentlig, og reikne med tida tilbake til Big Bang? Et annet forhold er at vi allerede er i 1998, og fordoblingen kommer neste år. Dermed blir det er fordobling på 42 år, ikke 40.

    21. juli 1998.

    Opp til hovedmenyen


  • Et hav av regnefeil

    VG, 15, juli 1998.
    Under tittelen "10 ting du ikke visste om havet" lister VG opp, ja nettopp, 10 ting VG tror du ikke visste om havet. Noe av dette visste du antakelig fra før, så som at mer enn to tredjedeler av jordoverflaten er dekket av hav. To andre opplysninger bør imidlertid være ny for deg, for de er nemlig feil:

    Havet ble dannet for 3-4 milliarder år siden, det er i alle fall litt upresist å omtale det som "mange millioner" år. Det siste punktet er imidlertid bare tøv. For det første er påstanden en merkelig sammenblanding av begrepene kraft, trykk og tyngde. For det andre tilsvarer det oppgitte trykket et vann-nivå på 0,025 millimeter, det vil si mindre enn trykket av morgendugget en fin sommermorgen.

    Antakelig var det ment et trykk på 25 tonn per kvadratmeter. Skjønt dette tilsvarer en bølgehøyde på 25 meter, og er nok ikke så veldig vanlig.

    Jeg takker Rolf Henriksen for tips.

    21. juli 1998

    27. juli antyder VG at det er svært trangt om plassen i Karelen:

    I dag bor det rundt 800 000 mennesker i Karelen, som er en autonom republikk mellom finskegrensen og Kvitsjøen. 175 kvadratkilometer er Karelen, mer enn halvparten så stort som Finland.

    Jeg takker Rune Lindseth for tips.

    3. august 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Tynn fiskesuppe

    Sunnmørsposten, 15. juli 1998.
    At omega-3 fettsyrer er bra for kroppen er det visst ikke så mye tvil om. Men hvor finner man disse helsestoffene? Sunnmørsposten gir sine lesere følgende svar på det spørsmålet:

    Omega-3 fettsyrer fins særlig i feit fisk og vatn.

    Så kanskje trenger man ikke å ha omega-3 i omega-3-tablettene? Kanskje er det nok å be tablettspiserne om å svelge tabletten med ett glass vann?

    21. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Klar melding til journalistene

    VG, 20. mai 1998.
    Klar melding til kongehuset: Galt å ta imot gaver.

    Skriver VG på første side i forbindelse med at prinsesse Märtha er blitt tilbudt en hest til 8,5 millioner av Rimi-Hagen. VG bygger på en Scan-Fact-undersøkelse som viser at 70% mener hun bør takke nei til gaven, mens bare 30% sier det OK.

    Skjønt det står noe mer også: 37% har ingen mening. Betyr det at det var 137% totalt? Nei da, det betyr bare at VG har holdt "vet-ikke"-gruppen utenfor for å kunne underbygge en dramatisk konklusjon. For ser vi på hele utvalget, så er det bare 44% som mente det var uklokt å ta imot. Det store spørsmålet er hvordan kan VG presentere dette som "bred enighet".

    Det er heldigvis sjelden man ser så klar juks med statistikk som i dette tilfellet. Eller for å sitere Rune Lindseth, som tipset meg om dette oppslaget: Journalisten burde skamme seg og komme men et dementi av sine (antakelig) forutinntatte holdninger.

    Jeg er helt enig, og takker for tips.

    9. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Andre lover

    Adresseavisen, 21/12 1997.
    Etter å ha forelest i kjemi i 12 år, vet jeg at termodynamikkens 2. lov er vanskelig. Det er denne loven som bestemmer hvilken retning alle hendelser skjer. F. eks.: En stein kan ramle ned en fjellside og bli varm, men den kan ikke ramle opp fjellsiden og bli kald - selv om begge deler er i samsvar med termodynamikkens 1. lov (loven om at energi ikke kan oppstå eller forsvinne). Forklaringen er den 2. loven, eller at "enhver hendelse bidrar til at universets entropi øker". Men entropi er en indirekte og nokså abstrakt størrelse, og de færreste kan se for seg hvordan en liten hendelse kan påvirke hele universet, derfor er det lett å misforstå og feiltolke loven.

    Det har vært gjort mange forsøk på å konkretisere loven, og det mest kjente er: "alt går mot kaos". En kaotisk situasjon er mer sannsynlig - og har høyere entropi - enn en ordnet situasjon, men man må se på mikroskopisk - atomært - nivå. Sand av små kvartskrystaller har mindre entropi enn en hel kvartsglassklump, fordi krystaller har en mer ordnet indre struktur enn glass. Kanskje mer overraskende er det at vindstille er mer sannsynlig - dvs. mer "kaotisk" - enn orkan. Derfor forsvinner en orkan fort, mens vindstille kan vare evig hvis den ikke blir forstyrret av f. eks. solvarme.

    Men også hendelser som gir lavere entropi kan skje. En isklump har lavere entropi enn vann, men vann kan likevel fryse til is. En krystall har lavere entropi enn løst stoff, men du kan lage velformede, terningformede saltkrystaller fra saltvann bare ved å la vannet fordampe sakte. Begge hendelsene er mulige fordi de avgir varme til omgivelsene, og da øker omgivelsenes entropi. Hvis økningen i omgivelsenes entropi er større enn reduksjonen i systemets (f.eks. vannets) entropi, så vil likevel universets entropi øke, og hendelsen kan skje.

    Hvis du synes dette var vanskelig, så kan jeg trøste deg meg at de fleste oppfatter det slik. Derfor lager mange seg tolkninger som ikke stemmer med virkeligheten, men som understøtter et bestemt syn. Kreasjonistenes påstand om at ingen ting kan gå fra kaos til orden uten en styrt tilførsel av energi, er kanskje den mest kjente. Konklusjonen deres blir da at utviklingslæren strider mot termodynamikkens 2. lov. (Se tredje punkt i denne "testen".)

    Men denne tøvete tolkningen er også gitt ved et seminar ved NTNU om Naturvitenskapens grunnlag og begrensning , i et foredrag av prof. A.E. Wilder-Smith (det ble heller ikke stilt spørsmål om dette i den påfølgende diskusjonen):

    Ifølge termodynamikkens 2. lov utvikler materien seg mot kaos (økt entropi og minkende orden). Dermed kan den ikke organisere seg selv til et slikt avansert lagrings- og formidlingssystem som vi kjenner fra biologisk liv.

    Det den materialistiske biologi derimot sier er at den ikke-teleonomiske kjemi som cellen fungerer etter, bygget cellen. Men da kan du like gjerne si til meg at delene i bilen har satt seg sammen av seg selv. Det har de bare ikke! Termodynamikkens 2. lov stadfester dette.

    Men også i miljøsaker kan man misbruke termodynamikkens andre lov. En instituttleder i World Watch Institute Norden påpeker i et innspill i Adresseavisen 31/12 1997 at:

    Termodynamikkens annen lov sier at det ikke er mulig å være både rask og effektiv på samme tid.

    Hvis dette hadde vært riktig ville det være en enkel sak å regne ut hvor effektiv det var mulig å være ved en gitt hastighet. Med andre ord, det ville være mulig å sette en teoretisk grense det var umulig å overskride. Men det meste i verden produseres nå raskere og raskere, og mer og mer effektivt, takket være den teknologiske utvikling, og det er ingen som så langt har påvist noen endelig grense for denne utviklingen.

    Det er heller ikke så rart. Termodynamikken forteller bare om start og slutt-tilstanden, og forteller ingen ting om hvordan noe skjer. Med andre ord: Ikke en eneste av termodynamikkens lover forteller noe om hastighet. Påstanden er derfor ren sprøyt.

    Ellers har gratisavisen "Natt og Dag" (sommeren 1997) definert entropi på følgende måte:

    Forholdet mellom tilført varme og menneskets absolutte temperatur.

    Det minner meg om følgende definisjon i boken "Koen har fire hjørner", den kjente barnesitatboken av Jean Charles:

    En hestekraft er den kraft en hest bruker på å trekke en liter kokende vann en kilometer.

    Jeg takker Rolf Marvin Bøe Lindgren og Rolf Andreas Lauten for tips.

    9. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Det lukter fiskesmitte

    Vi Menn, 21/98.
    Merk deg navnet: Pfisteria piscida. Den amerikanske encellede algen er uhyre giftig og smittsom, og forårsaker sviende sår og minner om Alzheimers sykdom. Det utelukkes ikke at den kan dukke opp i Norge.

    Slik begynner Vi Menn en skremmende artikkel om en "giftalge" (en dinoflagellat) som er langt farligere - også for mennesker - enn de man finner i Norge. Ved flere anledninger har den drept opptil milliarder (!) av fisk i North Carolina, noe som får vår hjemlige Chrysochromulina polylepis til å virke som et kosedyr. Nå er det visse forskjeller mellom beskrivelsen i denne artikkelen, og det man finner i seriøse kilder som f.eks. Pfisteria home page, men ikke mer enn man kan tolerere. Skjønt følgende påstand var litt drøy:

    Bare det å inhalere dampene fra giften, kan smitte.

    Så heretter skal jeg passe meg for fiskespisere med dårlig ånde.

    9. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Drømmen om en stjerne

    Diplomis-reklame, våren 1998.
    Mange drømmer om å bli en stjerne, men få lykkes. Kanskje man i stedet kan drømme om å eie en stjerne? Nå vet de fleste at en stjerne er for stor til at du kan hente den og ha den på rommet, men det samme gjelder en hyttetomt på fjellet eller en eierandel i et S-lag, så det er ikke så problematisk. I det minste er det fullt mulig å drømme om å eie en stjerne, eller å tenke i sitt indre at det er en stjerne der oppe som har ditt navn. Faktisk er det veldig enkelt: Du bare går ut i natten, peker på en stjerne og sier: "Dette er min stjerne, jeg døper deg "Petter"", eller hva man nå måtte hete.

    Litt mer virkelig blir det kanskje hvis man får en venn av seg - eller et firma - til å si: "Du er stjernen til ... , jeg døper deg "Petter"." Et firma kan dessuten lage et fint stjernekart som viser deg hvor stjernen er, de kan også lage en stjernekatalog som forteller om alle stjernene de har solgt, og om hvem som har kjøpt dem. Dermed kan de også skrive i katalogen at det er du som har kjøpt og døpt "Petter", og - kanskje viktigst av alt - de kan ta betaling for det.

    Men det er stort sett alt firmaet kan. Det kan ikke hindre at et annet firma finner på å selge den samme stjernen til en annen. Det kan ikke på noen måte påberope seg å gi stjernen et offisielt navn. Hvis stjernen en eller annen gang i framtiden skulle vise seg å være interessant, så vil astronomene gi den et navn uavhengig av hvor mange firmaer som har gitt den navn før. Hvis stjernen eksploderer tidlig i år 3541, så vil den omtales som "Supernova 3541A" og ikke som "Petter", og hvis framtidens astronauter lander på en planet som sirkulerer rundt stjernen, så vil ikke Petters etterkommere kunne forlange parkeringsavgift.

    Faktisk er det så lite offisielt at det nylig ble tatt ut tiltale til et firma i New York, fordi det påstod å kunne gi stjerner offisielle navn. Jeg siterer fra pressemeldingen:

    Star-naming companies fool consumers into thinking that they can `become' a star by attaching their name to one, but in reality, the star names are nothing more than a listing in the company's own book.

    På denne bakgrunnen er det derfor en bløff når Diplom-is bruker stjerner som premier i et internettspill, og illustrerer det med følgende historie:

    Tenk deg tusen år fram i tiden. En ekspedisjon i det ytre verdensrommet kretser rundt en fremmed stjerne. Mannskapet står bøyd over stjernekartet. "Lurer på hvem denne stjernen er oppkalt etter", sier kapteinen og klør seg undrende på haken. "Sikkert litt av en type," svarer styrmannen, "det er ikke alle forunt å få navnet sitt på en stjerne. Lite aner de at navnet er oppkalt etter en norsk ungdom som var en racer på dataspill. For eksempel deg! ... Som bevis på at stjernen virkelig er din, mottar du også et stjernekart der stjernen er markert (fint å ramme inn og henge på veggen), et skjøte på stjernen og en flott stjernepin.

    Man kan drømme om å få en stjerne oppkalt etter seg, og man kan drømme om å tjene penger på å selge dem. I virkelighetens verden er det bare den siste som har en rell sjanse til å få drømmen sin oppfylt.

    Jeg takker Haakon Dahle for tips, og for grundige undersøkelser rundt saken.

    8. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • På jakt etter sunn fornuft

    Aftenposten, 8. juni 1998.
    Tror du at det finnes en sjøorm i Seljordvannet? Kommunestyret i Seljord tror det, og har bidratt med 80 000 kr for å finne ormen, og de påstår å tro på det hele.

    I flere sammenhenger har jeg lagt merke til hvor god fantasi de har de som tror på slike historier. Aftenposten angir to eksempler på hvordan man kan forklare at Seljordormen er et virkelig dyr:

    Andre mener at det er et forhistorisk sjødyr som har overlevet og tilpasset seg livet i disse vannene. Andre igjen tror at sjøormen er et havdyr, avhengig av ferskvann i "yngletiden" liksom laksen, og at den finner vei til disse vannene gjennom undersjøiske ganger fra havet.

    Absurditeten i den siste forklaringen trenger jeg vel ikke forklare, men også den første er en temmelig vill fantasi. Seljordvannet er - som alle andre norske vann - fra siste istid, og er følgelig bare drøye 10 000 år gamle. Det er alt for liten tid til at det kan ha skjedd utvikling av en helt ny dyreart av noen størrelse. Dessuten må populasjonen ha vært av en viss størrelse, helst flere hundre dyr, hvis den skulle vært levedyktig og utvikle over tid. Da skulle det i det vært rikelig med skjeletter å finne på bunnen av sjøen.

    Nå er faktisk reportasjen ganske edruelig, men det samme kan neppe sies om de som leter etter sjøormen:

    Kjente norske vitenskapsfolk har avvist sjøorm-teorien og anser det nærmest som tullprat. Hva synes du om det?

    Det synes jeg er lite seriøst, når de samme personer ikke engang har gjort forsøk på å utforske fenomenet.

    Det er logisk å være skeptisk til enhver historie som strider imot det man faktisk vet, og som ikke understøttes av en eneste sikker opplysning. Å satse penger på en slik historie vil i de aller flest sammenheng oppfattes som naivt. Tanken er derfor nærliggende at dette er en ren mediajippo for å få flere turister til Seljord. Men, neida, det er ikke slik det henger sammen:

    Det ligger ikke noe spekulativt i at kommunen yter støtte til årets leteaksjon, sier ordføreren.

    19. mars 1998 trykket Dagsavisen Arbeiderbladet et bilde som ble påstått å vise sjøormen i Seljord. Jeg er vokst opp på Vestlandet, og bildet viste noe jeg umiddelbart kjente igjen som fergebølger. Bildet ble fulgt av følgende tekst:

    Jeg hadde ikke vært der mer enn 5 minutter. Båten hadde akkurat passsert da jeg ser noe dukke opp.

    8. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Vi drukner i olje

    Aftenposten, 3. juni 1998.
    Norsk oljeproduksjon forventes å øke jevnt frem mot en topp på 3,9 milliarder fat i døgnet i år 2000.

    Hvert fat er 159 liter. Dette betyr at hvert menneske i verden hver dag i år 2000 vil måtte forbruke ca. 100 liter norsk olje. Med en pris på over 100 kr fatet vil Norge få en daglig oljeinntekt på noe i nærheten av et norsk statsbudsjett. Når man i tillegg vet at norsk olje bare utgjør noen få prosent av verdens totale olje-produksjon, så skjønner man hvorfor det er press på oljeprisene.

    Jeg takker Bengt A. Morken for tips. Han påpeker at opplysningen også ville medføre en dagsproduksjon som var mer enn 100 ganger Osebergfeltets restreserve.

    8. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Ingen ting igjen

    Stavanger Aftenblad, 25. mai 1998.
    Det er ikke så greitt å være asylsøker, og bo på asylmottak. Der forventer de nemlig at du skal betale for oppholdet, hvis du har penger. Ikke bare det, du kan til og med oppdage at det kan være lurt å spare på de pengene du har:

    Dersom en beboer er på et asylmottak eksempelvis tjener netto 10.000 kroner på en måned, vil han sitte igjen med 2500. Resten må han eller hun spare til "koststønad" de kommende 3 måneder. Dersom man fordeler restlønna på samme periode, sitter vedkommende igjen med 833 kroner per måned, under 10%.

    Asylsøkeren som legger fram problemet er utdannet økonom. Hvis han ikke skjønner økonomi bedre enn dette, bør han kanskje heller fortsette å arbeide på fiskemottaket. Eller kanskje han bør bli politiker?

    Stortingsrepresentant Jan Johnsen(h) vil ifølge Næringslivets Ukeavis spørre kommunalminister Ragnhild Queseth Haarstad i Stortinges spørretime om det er rimelig at gevinsten av en lønn på 10000 kroner skal være 830 kroner.

    Skjønt jeg ser ikke bort fra at det er journalistene som har dummet seg ut denne gangen, selv om det er to av dem: En i Næringslivets Ukeavis, og en i Stavanger Aftenblad. Det er ikke uten videre gitt at to journalister skjønner dette bedre enn én politiker.

    Jeg takker Bernt Kåre Haugen for tips.

    8. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • VG-journalisters plass er i VG

    VG, 19. juni 1998.
    VG, Dagbladet, NRK teletekst og antakelig mange andre nyhetsformidlere rapporterte 19. juni at menn ikke passer til kjøkkenarbeid. Bakgrunnen er følgende undersøkelse gjort av en amerikansk forsker:

    [professoren satte] et antall menn og kvinner i sving på kjøkkenet. Der skulle de i løpet av ti minutter utføre en serie med oppgaver, som å vaske opp, lage kaffe, riste brød, lage eggerøre og stryke skjorter. Med ett mannlig unntak klarte kvinnene seg overlegent best.

    Nå kan man jo tenke seg at dette resultatet kunne ha blitt annerledes hvis oppgavene hadde vært å åpne to øl, koble opp videospilleren, reparere gressklipperen, fyre opp utegrillen, installere Windows 95 på PC'en og mase på kona at hun skal stryke skjorta. I alle fall er det grunn til å tro dette når det er snakk om amerikanske ektemenn, som ikke akkurat har rykte på seg for å være vant med husarbeid. Antakelig derfor var det bare VG som formidlet forskerens konklusjon:

    [menn] er rett og slett dårligere rustet til å utføre huslige sysler, og det er vitenskapelig bevist. ... Årsaken ligger i medfødte forskjeller i hjernen.

    Det kunne ha vært interessant å teste hvilke journalister som best klarte å utføre kildekritikk i løpet av ti minutter. Hvis for eksempel VG-journalister - helt hypotetisk - kom dårligere ut enn andre, ville jeg ikke ta det som et tegn på en medfødt forskjell i hjernens oppbygning. Det kunne også - igjen helt hypotetisk - ha vært et tegn på at oppgaven var uvant.

    7. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Kalosjer gir vondt i hodet

    Forskning 3/98
    Det er lett å tolke en statistisk sammenheng mellom to faktorer som årsak og virkning, men det kan være feil. Dette poenget er noe det første man lærer i et statistikkfag. Den foreleseren jeg hadde illustrerte det med følgende vits: Hver gang han våknet med kalosjer på beina hadde han vondt i hodet. Spørsmålet var om har fikk vondt i hodet av å sove med kalosjer på beina, eller om han fikk kalosjer på beina av å sove med vondt i hodet.

    Forskning er et blad fra NFR (Forskningsrådene) og formidler de nyeste forskningsresultatene fra norske forskningsmiljø. I nummer 3/98 refereres resultatene fra en studie som har vist en sammenheng mellom alkoholforbruk og selvmord.

    Alkoholmisbrukere har 5-7 ganger så høy risiko for å ta sitt liv enn andre, og omtrent hver 20. mannlige alkoholiker velger å gjøre slutt på livet sitt. ... I en spørreundersøkelse blant 12000 ungdommer i alderen 12 til 20 år svarte hele 7,6 prosent at de hadde forsøkt å ta livet sitt. Jo oftere ungdommer oppgir å bruke rusmiddel, jo større andel har forsøkt å ta sitt eget liv.

    Utfra dette konkluderer artikkelforfatteren i ingressen: Dersom alkohol konsumet i den norske befolkinga økte til det dobbelte av hva det er i dag, ville det kostet oss ca. 300 flere selvmord per år.

    Det kan tenkes at når man drikker alkohol, så får man vondt i hodet, og glemmer å ta av kalosjene. Da ville det være et eksempel på at en statistisk sammenheng kan skyldes at to forhold har en felles årsak, og ikke at det ene er årsak til det andre. Samme forklaring kan kanskje brukes for sammenhengen mellom alkoholforbruk og risiko for selvmord: Det kan tenkes begge deler øker når man har det jævlig.

    Man får ikke nødvendigvis får flere kalosjer hvis man glemmer å kjøpe hodepinetabletter. Av samme årsak er det ikke sikkert at man i det hele tatt får økning i selvmordstallene hvis alkoholforbruket øker. Kanskje har forskerne andre opplysninger de baserer seg på, og som ikke kommer fram i artikkelen. Men jeg ville ikke turd å bruke den statistikken artikkelen henviser til for å kvantifisere økningen på den måten.

    Jeg takker Ingar Pareliussen for tips.

    7. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Gamle triks blir som nye

    Stjørdals-nytt, 13. mai 1998.
    De fleste har vel sett tegneserier som gjør narr av tidligere tiders sjarlataners forsøk på å selge mirakelmiksturer. En gammel skrøpelig dame kreker seg bort til selgeren, tar en slurk, og begynner plutselig å danse polka. Alle blir ville etter å kjøpe vidundermedisinen inntil "dama" plutselig mister parykken og den skrøpelige gamle damen viser seg å være en ung og frisk mann.

    Det var svært mye som minnet om denne typen triks i en annonse fra en healer "godkjent av Det Norske Healerforbund".

    Healing Demonstrasjon ... Dette kan vise seg å bli svært overraskende for deg. Denne gang med beinjustering for låghalte.

    Jeg kan vanskelig tenke meg en helbredelse som ville være enklere å bevise vitenskapelig enn justering av skjelettet. En så overbevisende demonstrasjon ville virkelig være en sensasjon. Så enten er healeren uinteressert i oppmerksomhet, eller så er han redd for at kritiske undersøkelser kan ødelegge evnene hans. Sånt har skjedd før.

    Men det som særlig skaper mistanke er offentliggjøringen av at dette skal skje. Vet healeren at det tilfeldigvis kommer en låghalt inn den dagen? Eller vet han at det finnes en låghalt og som han har nektet å helbrede før han/hun kommer på scenen i et healershow? Eller har han helt plutselig oppdaget at det også går an å helbrede låghalte? Det er vanskelig å fri seg fra mistanken om at dette er "skrøpelig gammel dame"-trikset igjen.

    18. mai fortelle Nettavisen at de har innledet et samarbeid med en healer som har stoppet snøstorm i Nord-Troms, ved hjelp av kosmiske krefter som finnes i oss alle. Slike demonstrasjoner er vanskeligere å jukse med, men Nettavisen har naturlig nok ikke undersøkt hendelsen via Meteorologisk institutt. De fleste snøstormer slutter tross alt før eller siden.

    Jeg takker Tormod Røe og Henrik B. Aasnes for tips.

    7. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • På kurs for å lære pessimisme

    Adresseavisen, 29. juni 1998.
    Sivilingeniørene har fått sitt Ex. Phil., eller "fellesemnet" som det kalles for dem, det er på tide at de lærer noe om den vitenskapen de skal studere. Det er på tide de oppdager hvor farlig dette med teknologi og realfag er. Til å lære dem dette får de et sett lærere som aldri har studert realfag eller teknologi, og som har fått sin kunnskap fra andre lærere som heller aldri har studert realfag eller teknologi. I de fleste tilfeller kaller man dette tvilsomt, men i dette tilfellet kaller man det tverrvitenskapelig.

    Ikke misforstå meg feil. På tross av at dette er lett å latterliggjøre, så er det utvilsomt interessant at teknologene lærer å se sitt fagfelt fra utsiden. Og hvis humanistene virkelig klarer å formidle sine synspunkter på en troverdig måte, så vil det være grobunn for interessant debatt. Da kan realistene få et større vidsyn, og humanistene kan få korrigert sine misforståelser om de emnene de diskuterer.

    Derfor er det litt problematisk for humanistene at de stadig avslører manglende kunnskap om teknologi og natur. Hvis feilene ikke blir korrigert, så tyder dette på at de rett og slett ikke når fram, at deres syn ikke tilegnes stor nok vekt til at man gidder å kommentere blemmene. Eneste andre forklaring er jeg kan se, er at de er så selvgode i sine prinsippielle diskusjoner at de ikke er interessert å kontrollere de faktiske forhold. Denne gangen er det en førsteamanuensis og leder for iverksettingen av "Modul 2" i fellesemnet som avslører seg:

    En voldsom utbygging av infrastruktur, innføring av det moderne jordbruket, tiltakende uttak og industriell foredling av naturressurser, samt en formidabel økning i ulike typer forbruk [har] skapt miljøforringende virkninger som på sikt kan true grunnlaget for biologisk liv og menneskelig sivilisasjon på jorden.

    Denne setningen har ingen ting med fakta å gjøre, men er typisk den politisk korrekte ønsketekningen som av og til springer ut av slike miljøer. Men det er enda ingen som har kunne presentere et troverdig scenario om at vår tivsstil kan lede til utryddelse av livet på jorden, ikke engang utryddelse av menneskene regnes som en sannsynlig mulighet. Det eneste unntaket kan være en full atomkrig, men det er ikke blant de forhold som amanuensen nevner.

    Det er ingen tvil om de forhold som nevnes er problematiske, og at de kan skape avorlige problemer, kanskje også lokale og regionale sammenbrudd i samfunnsforholdene. Men jeg synest det er litt drøyt å antyde at en "industriell foredling av naturressurser" kan "true grunnlaget for ... menneskelig sivilisasjon på jorden". Sammenstillingen av årsaker og virkninger virker rett og slett teknofob.

    3. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Ikke nok, likevel

    Adresseavisen, 12. juni 1998.
    Hvor mange poeng må man ha for å komme videre fra gruppespillet i VM? Adresseavisen har intervjuet en ekspert på fotballstatistikk (ikke Drillo!) som påstår følgende:

    Og i VM-sluttspill er det slik at man er helt sikker på å gå videre med fem poeng, mens man kan risikere å bli slått med seks poeng.

    Hvis tre av lagene slår hverandre etter tur, mens det fjerde laget taper alle kampene, får de tre første lagene 6 poeng hver, og ett av dem ryker ut. Det er derfor riktig at 6 poeng ikke sikrer avansement. Hvis de samme tre lagene i stedet spiller uavgjort mot hverandre, og vinner mot sistemann, får alle tre 5 poeng (seier pluss to uavgjorte). Fremdeles må en av dem ryke ut, hvilket netyr at man heller ikke er sikker med 5 poeng. Påstanden er derfor feil.

    3. juli 1998

    Opp til hovedmenyen


  • Forskere tror på UFOer

    VG, 30. juni 1998.
    UFO-historier har alltid blitt latterliggjort av vitenskapelige miljøer.

    Nå har derimot en internasjonal forskergruppe, initiert av Stanford University i San Francisco, saumfart UFO-historier fra hele verden, og funnet en rekke tilfeller som de ikke uten videre kan bortforklare. I sin rapport anbefaler forskerne en grundigere forskning på området.

    VG, som sommeren 1995 nærmest gikk amok i "Norske X-files", har naturlig nok et behov for å vise at det er lov å ta UFO'er alvorlig. Nå er ikke det så vanskelig, det er lov å ta UFO'er alvorlig. Det er faktisk mange forskere som har tatt fenomenet alvorlig, og nærmet seg det med vitenskapelig grundighet. Problemet for VG er at hvis man skal ta det på alvor så må man også drive kildekritikk.

    Sitatene ovenfor er fra et oppslag i VG med tittelen "Forskere ønsker UFO-gransking". Her har de funnet en person med tittel professor, og de har funnet tilknytning til et kjent universitet. De har til og med funnet ut at den som står bak dette, professor Peter Sturrock, er leder for foreningen "Society for Scientific Exploration" (forkortet SSE). Da er vel kilden så bra at det ikke er nødvendig å sjekke mer?

    Sjekker man rundt Peter Sturrock og SSE finner man at det er grunn til å stille spørsmål. SSE er i utgangspunktet en interessant organisasjon, men det er problematisk når dens avis Journal of Scientific Exploration (JSE) publiserer det ene beviset etter det andre på meget spekulative overnaturlige fenomener, f.eks. bevis på at ønskekvist gjør det lettere å finne vann, at føflekker viser at folk har vært født før og blitt drept ved skyting, at kaldfusjon ved hydrogenelektrolyse er mulig, at Roswellhendelsen virkelig var en UFO-krasj, at man kan påvirke en datamaskin med tankens kraft, etc. Å lese gjennom overskriftene til artiklene i JSE gir et meget tvilsomt inntrykk av tidsskriftet som seriøs kilde.

    Samme problem dukker opp hvis man går Sturrock etter i sømmene. Hans arbeide innen plasmafysikk ser ut til å være meget solid, og siteres mye av andre forskere. Men jeg fant bare to henvisninger til hans mange artikler i JSE, den ene var av ham selv i en av de få artiklene hvor han var aleneforfatter.

    Lesing av hans skriverier i JSE og som SSE-president, viser også at han har et problematisk forhold til tesen: "Ekstraordinære påstander krever ekstraordinære bevis". Flere av hans arbeider ser ut til å ha som mål å bevise at forskere stort sett følger denne tesen, noe som selvfølgelig ikke er så vanskelig. Det er faktisk denne holdningen som har gjort at man har klart å bevise det man tidligere så på som ekstraordinært, f.eks. flere forhold tilknyttet kvantefysiske fenomener. Tesen betyr nemlig ikke at man avviser det uventede, men at man tester det så grundig at man er sikker på at det er en realitet.

    Det er derfor en tvilsom slutning når Sturrock bruker dette til å fastslå at UFO-forskningen holdes nede av forskernes holdninger. Det han glemmer er at det finnes mange mennesker verden rundt som har forskerkompetanse og som faktisk bruker den til å studere UFO'er eller UFO-relaterte fenomener. At flere av disse har falt i miskreditt på grunn av gjentatte ukritiske påstander er riktig, men det er mer enn nok seriøs innsats på området til å kunne avsløre virkelige fenomener. Men selv etter mer enn en mannsalder med forskning har man ikke klart å finne bevis for noe ekstraordinært.

    I mellomtiden har en lang rekke av andre ekstraordinære fenomener blitt påvist og bevist, ved hjelp av langt færre forskere og på langt kortere tid. Antakelig er det ingen tilsvarende fenomener det er brukt mer ressurser på over så lang tid, og hvor man ikke har klart å finne noe håndfast og ugjendrivelig.

    Det er det som er poenget. Forskerne foretrekker å studere spørsmål hvor de tror det er muligheter for å finne svar. Som alle andre så gidder de ikke å gjøre noe som andre har gjort i årevis uten å finne ut noe som helst. I alle fall skal de ha meget gode grunner for å gjøre det, og det er den som skal sette i gang arbeidet som selv avgjør om grunnene er gode nok. Så enkelt er det.

    Jeg takker Ellen Johnsen for tips.

    1. juli 1998

    Opp til hovedmenyen



    Copyright

    Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.

    Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen, samt at jeg får melding om hvor det brukes.

    Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.

    Målsetning:

    Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte. Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt presentert som fakta eller seriøse reportasjer.

    Feil?

    Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som gir et misvisende inntrykk.

    Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig.

    Tips?

    Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert. Send meg en mail, men jeg må ha så nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan sende utklipp i posten eller pr fax .

    Tilbakemelding?

    Send meg en mail, med ris eller ros. Jeg har ambisjoner om å lage en meget god og troverdig side, men for å klare det er jeg avhengig av tilbakemelding. Ros gjør det lettere å fortsette, ris gjør det lettere å bli bedre. Daglig kommer 5-10 mail til meg om Sprøytvarsleren, og de har hjulpet meg mye. Men det blir enda bedre hvis du også påpeker konkrete saker du liker eller misliker.

    Opp til hoved-menyen


    Min hjemmeside
    ystenes@kjemi.unit.no