Sprøytvarslerens arkiv,
Juni 2000

Irak igjen

TV2, 27. juni 2000.

Under Golfkrigen ble det brukt uranholdige våpen. Barn som leker med granatrester utsettes for stråling. Irakiske myndigheter hevder dette har forårsaket mangedobling av krefttilfeller.

Det uranet som brukes avgir alfastråling, og du må spise det for at det skal kunne påvirke deg. Men selv da skal du spise mye for at det skal kunne tenkes å gjøre noe med deg. Kan ikke noen snakke med ekspertene om dette, og faktisk tenke seg muligheten for at i alle fall noen av ekspertene vet hva de snakker om?

Skjønt følgende avsnitt kan tyde på at journalisten har vært litt kritisk, og markert dette ved å sitere en Irakisk kvinne som tydelig er rede til å legge all skyld for all elendighet på USA, uranammunisjon og desslike:

Haleh Abbed, mor til 7 år gamle Dina som er innlagt på leukemiavdelingen, er ikke i tvil om hvem som har skylden. -Selvfølgelig USA. De forårsaker alle barnesykdommer, sier hun. De sender raketter og ødelegger atmosfæren, og barna blir syke.

Det finnes påstander som er ytterst betente fordi de går ut over de lidende. Da er det tryggest å la dem si det selv.

Jeg takker Knut Albert Solem for tips.

28. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Raserene kjøtere og annet småkryp.

Dagbladet, 26. juni 2000, og mange andre.

Flere elever behandles i kveld for sjokkskader etter at de var vitne til at skolekameraten deres ble angrepet og bitt til døde av de to aggresive kjøterne. .... to rasehunder, en pitbull og en amerikansk Staffordschire-Terrier, angrep seksåringen.

Begrepsforvirringen var altså ikke helt klar i Dagbladet. 4. juni var det P4 som var forvirret, men her er det artsforvirring. Pølseskinn lages av grisetarmer, ikke kutarmer:

Flere sorter norskproduserte pølser selges med utenlandske tarmer. Stiftelsen Godt Norsk forsvarer dette med at det er underskudd på produksjon av naturtarmer i Norge. Jan Mæhlen, professor ved Ullevål sykehus, opplyser at tarmer vil være det første organet som blir infisert ved eventuell kugalskap-smitte.

En annen type begrepsforvirring viste seg i IT-avisen, 16. juni, men her var det nok den journalistiske sensasjonsiver som tok overhånd:

Togpassasjeren tok ikke advarslene på forhånd. Han lente seg ut i tunnelen og fikk hodet knust i 100 km/t. ---- Han slapp billig, men måtte sy 30 sting.

Mindre dramatisk var begrepsforvirringen da Aftenposten 13. juni konsekvent omtalte en bisverm som en bikube. (Rømt bikube, bilde av en som ser på en "bikub" som flyr forbi, etc.)

Også tall kan skape forvirring, forhåpentligvis er det rett og slett trykkfeilsdjevelen (farligere en Tyson!) som har slått til her:

Den mente at man med den tidligere tungvektsmesteren i byen ville tjene en kvart million milliard ekstra i går. Den prognosen slo helt feil. Nye regnestykker viser at knapt 40 millioner lå igjen som følge av "Tyson-mani"

Trykkfeilsdjevelen var utvilsomt skyld i denne forvirringen i Nettavisen 10. juni:

- Smittet 393 barn med hiv --- Seks bulgarske leger sitter arrestert i Libya, anklaget for med viten og vilje å ha smittet 292 hundre barn med hiv.

Men her er det matematikken som er problemet, for her har man tydeligvis ikke klart å dele på 60, og derfor forenklet verden ved å innføre 100-minutters timer (Dagbladet, 14. juni):

561 minutter er nesten seks timer fotball

I Aftenposten 14. juni var den matematiske forvirringen enda mer forvirrende, for hva slags bevis er dette? (Sitatet er ikke eksakt):

Herrelandskampen Norge-Italia ble sett av 497.000 menn og 231.000 kvinner, mens fordelingen var betydelig "jevnere" ved det redigerte opptaket fra kvinnelandskampen Norge-England; 636.000 menn og 283.000 kvinner.

Også Sintefs internblad "UKE-speilet" kan rote med matematikken. 8 biler a 12000 halvlitere per time gir faktisk ikke 103 kubikkmeter i timen.

Men her burde VG (8. juni) ha klart å telle bedre:

Haakon vil få 18 andre medstudenter på kullet: 12 menn og sju kvinner.

Denne forvirringen i matematikken kan dog være tilsiktet i reklameøyemed. En av mine tipsere kjøpte Solhatt, og fant følgende varedeklerasjon på flasken - som var så stor at den inneholdt minst 160%:

Innhold: 100% Rød Solhatt (Echinacea Purpurea) fra plante og rot. 60 % alkohol.

Her har representanten for fotballklubben Brann nok rett, bare at forklaringen neppe kan være så enkel som det Nettavisen påstod 7. juni. Tenk gjennom dette:

På sesongens første ti kamper, har Brann et snitt på 13.299 tilskuere - 2.000 mer enn budsjettert. Vi ligger bak budsjett i kronebeløp. Det er fullt mulig fordi vi har budsjettert med en høyere snittpris per billett enn hva som var tilfelle. Jo flere folk som kommer på kampene, jo lavere blir snittprisen fordi andelen publikum som står blir større.

I følgende oppslag på NRK Tekst-TV 20. juni, var det enhetene som skapte forvirring. Hva menes her?

Solveggen produserer nok strøm til å forsyne en enebolig med strøm i ett år.

Her er det fysikken som presenteres på en forvirrende måte, Dagbladet 15 juni:

I 10 000 meters høyde er det vanlig at kabinen har et trykknivå som tilsvarer det på toppen av Galdhøpiggen (2 469 m.o.h.). Med et så lavt trykk vil gass, f.eks. i bihuler, tarmer eller mellomøre utvides med omlag 35 prosent, skriver Dagens Medisin.

Hvis det er dette som skjer, så betyr det at bihulene er nokså fleksible, og at man ikke merker noe trykkøkning i det hele tatt. Poenget er nok heller at det blir en trykkforskjell.

Kjemien var problemet i denne forvirrende setnigen fra NRKs internettside for programmet "Forbrukerinspektørene". Gjett hva som menes her (eller avsløres...):

Borsyre finnes i forskjellige former. Det vanligste er syre laget av grunnstoffet Bor.

Men CNN (8. juni) var nok først og fremst forvirret angående norsk geografi. De glemte tydeligvis at det er noe som heter midnattssol visse steder på denne tiden av året:

--- men det er også antatt at vi kan se kraftig nordlys over hele Norge i natt og natt til lørdag.

Jeg takker Jørn Lokøy, Morten Skaug, Lars Erik Walle, Svein Erik Sjøvoll, Jostein Røyset (to ganger), Trond Erik Vee Aune, Kari Larsen, Jo Raabe, Øystein Tenfjord Engelsen, Einar Andresen, Børre Holmeslet, Kjell Myre, Yngve Svendsen, Svein Edvard Myklebust, Arne E. Lothe og Sturla Molden for tips.

27. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Donald-sminke og Donald-journalistikk

Aftenposten, 14. juni 2000.

Dette skrev VG 5. juni 2000. Med en sånn nyhet har man allerede et utgangspunkt for en mediesak. Med miljøaktivister i stadig jakt på profileringssaker, og journalister som setter sin ære i å ikke vite noe om det de skriver, så kan det fort bli til noe:

Fotballsminken som fulgte med siste ukes Donald Duck-blader inneholder hormonforstyrrende og allergifremkallende stoffer, fastslår organisasjonen Grøn Information.

Skriver Aftenposten. Selv om man henviser til en annen kilde, så levner formuleringen lite tvil om at Aftenposten oppfatter dette som en riktig og betimelig advarsel. Med en kildebruk som i alle andre sammenheng ville blitt sett på som klassisk ansvarsfraskrivelse - med henvisning til en VGs nettavis som igjen har oppført seg som et rent mikrofonstativ, fortsetter Aftenposten på denne måten:

- To av stoffene i fotballsminken som fulgte med siste ukes Donald Duck, BHA og butylparaben, har i reagensglass- og dyreforsøk vist en svak østrogenlignende effekt, og mistenkes for være hormonforstyrrende, mener den uavhengige danske miljorganisasjonen Grøn Information, ifølge VG Nett.

BHA, som er en mye brukt antioksidant, er av amerikanske myndigheter betraktet som potensielt kreftfremkallende. I tillegg inneholder sminken stoffer og parfyme som ifølge Grøn Information kan være allergifremkallende for barn.

Det kan være på sin plass å fortelle at ikke bare er mengdene meget små, men disse stoffene er faktisk tillatt brukt i matvarer som antioksidant og konserveringsmiddel. Skal man prosedere på at stoffene er farlige uansett mengder, så må man nesten finne en god konspirasjonesteori for å kunne forklare helsemyndighetenes mangel på handling. Alternativt kan man bli fristet å føle at reaksjonene er en smule overdrevet.

Følelsen av at det hele kanskje er litt hysterisk ble ikke svekket av oppslaget på Grøn Information sin egen side:

Den Anders And EM-fodbold sminke, der i sidste uge blev taget bort fra hylderne, fordi den ikke havde en lovpligtige indholdsdeklaration, indeholdt flere kemiske stoffer, der er meget miljøbelastende, allergifremkaldende og mistænkt for både at være kræftfremkaldende og hormonforstyrrende.

Meget miljøbelastende fordi den inneholder små mengder stoffer som er tillatt i matvarer, eller er det parfymen Grøn Information sikter til? Følgende formuleringer er klassiske "over-kill"-reaksjoner, hvor man virkelig bunnskraper kassen for mulige og umulige argumenter:

Anders And fodboldsminken indeholder også stoffer der kan være allergifremkaldende. Det er f.eks. stoffet isopropyl myristate, som i følge Astma & Allergiforbundets læge ikke bør bruges i produkter til babyer.

I følge den norske indholdsdeklaration, der er publiceret på internettet, indeholder EM fodboldsminken kun to farver - en blå og en rød. Men da man må gå ud fra, at der også skal bruges en hvid farve for at male ansigtet i det norske eller danske flags farver, må indholdsdeklarationen betegnes som ufuldstændig. Den lever derfor ikke op til kosmetiklovgivningens bogstav og bør derfor stadig betragtes som ulovlig.

Sminken indeholder også parfume, som kan indeholde duftstoffer, der er meget allergifremkaldende.

Og hvis man på tross av alt dette ikke skulle være overbevist, så serverer Grøn Information oss følgende credo:

Der er kemi nok i børns hverdag og derfor ingen grund til at udsette børnene for mere problematisk kemi end højst nødvendigt.

Så egentlig var det ikke nødvendig med argumenter i det hele tatt.

Jeg takker Jørn Løkken og Trygve Eklund for tips og informasjoner.

26. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Lettlurt journalist

Dagbladet, 19. juni 2000.

Dette er Dagbladets overskrift, med Dagbladets utheving. "farlige stråler" stod med ca. 5 cm høye bokstaver, så det er ingen tvil om at Dagbladet mente alvor. Strålene det er snakk om er jordstråling, og legen det er snakk om er - selvfølgelig - Jan Øren. Det eneste som er mer selvfølgelig i denne sammenhengen er at avisen heter Dagbladet. ("Dagbladet på Nett" var antakelig litt smartere enn de som styrer papiravisa, jeg har ikke funnet artikkelen der.) I ingressen står blant annet:

- Norge kan spare milliarder ved å skjerme folk fra jordstråling. Nå vil Universitetet i Bergen gjøre omfattende studier for å se om Ørens teorier holder mål.

I tillegg har Dagbladet en egen "informasjonsrubrikk" (de har denne gangen klokelig unngått å omtale det som fakta) hvor en rekke påstander om jordstrålers helsevirkning presenteres, og de har en bisak hvor de intervjuer en "tilfreds kunde".

Det som virkelig forbauser meg denne gangen er hvor lettlurt Dagbladets journalist har vært. At Øren bare tar fram opplysninger som styrker hans sak, det kan nok forsvares. Øren har sitt klare og inderlige syn, og han har klart gitt uttrykk for hva han mener om vitenskapen. Dermed kan man ikke forvente at han forholder seg til vitenskapens skrevne og uskrevne regler, og han må forventes å være en sterkt farget kilde. Men burde ikke journalisten stille spørsmål?

Med 20% av befolkningen i Gloppen skjermet mot jordstråling, falt sykemeldingsprosenten betydelig.

Dette refererer Dagbladet ukritisk. 27. desember 1997 la Øren fram de samme tallene i Bergens Tidende og påstod at antall sykemeldinger var halvert i forhold til normalen på grunn av hans arbeid. Tallene ble sjekket av professor Jan Frøyland, som i en kronikk i samme avis noen måneder senere plukket statistikken fullstendig fra hverandre.

Nedenfor er vist en presentasjon av resultatene som kan se ut til å gi Øren rett: Gloppen er sammenlignet med alle kommunene i Sogn og Fjordane som har omtrent like mange innbyggere, og kurven for Gloppen er den laveste. Men til det er det to ting å si: 1) Gloppen har ikke utviklet seg annerledes enn de andre kommunene, det er ikke mulig å se resultater av Ørens abeid. Det som eventuelt kan spores er en mindre effekt i årene etter at Øren forlot kommunen, men det ville være et tvilsomt argument for Øren å vise til. 2) Det er nokså tilfeldig at de andre kommunene med like mye folk som Gloppen er kommuner med høyt antall sykemeldte. Sammenligning med tall for Buskerud (Frøylands hjemfylke) avslørte ingen ting spesielt for Gloppen.

Nå vil Universitetet i Bergen gjøre omfattende studier for å se om Ørens teorier holder mål.

En studie er allerede utført, og den viste ingen ting som støttet Ørens påstander (Se: Tidskr. Nor. Lægeforen. 1999, side 3896). Burde ikke det vært nevnt, sånn bare for fullstendighetens skyld? Den gjentatte og ensidige fokuseringen på forskning som skal gjøres, styrker mistanken om at Øren er mer interessert i reklameefekten av samarbeidet enn av resultatene av forskningen.

Fra november 1996 til februar 1998 ble det sendt ut spørreskjema til rundt 3000 brukere av TX jordstråleavledere. En tredjedelav brukerne som hadde forsøkt platene i minst tre måneder svarte:

- Av 1000 personer hadde 794 merket en klar positiv effekt på helsa. De fleste hadde merket bedring av flere symptomer samtidig, forteller Øren.

Siste avsnitt er uthevet, noe som kan forlede folk til å tro at nesten 80% av brukerne opplevde en klar forbedring. Men tror man virkelig at de som svarte er representative? Det er ikke mulig å bruke tallene til å si annet enn at 25-30% av brukerne er fornøyde. Når man vet at over halvparten av alle som går til lege har plager som går over av seg selv, så er ikke det spesielt imponerende. Legg også merke til at TX-platene skulle hjelpe mot:

Alle giktsykdommer, kroniske ryggplager, svekket immunforsvar, søvnforstyrrelser, astma, migrene og hodepine, nattlig vannlatingstrang, kronisk tretthetssyndrom, utmattelsesdepresjoner, allergier, fibromyalgi og kronisk muskelsmertesyndrom. - Brukerne har også rapportert klar bedring av plager som høyt blodtrykk, hjertearytmer og isjas, sier Jan Øren.

Resultatet reduseres derfor til at en knapp tredjedel av en ikke tilfeldig utvalgt gruppe av folk med ulike plager i løpet av tre måneder har opplevd en forbedring i minst ett av 15 ulike helseforhold. Er det virkelig noe å skryte av, særlig når man vet at de det gjelder faktisk hadde så mye tro på dette at de var villig til å spandere halvannet tusen, og i tillegg flere av symptomene er så diffuse at de er vanskelig å vurdere, enn si måle?

Dagbladet nevner heller ikke at Øren faktisk har blitt testet om han kan påvise jordstråler, konkret om han kan påvise om en jordstrålebeskytter var avslått eller påslått. Resultatet av denne undersøkelsen er godt kjent, se her. Med 16 treff på 25 forsøk klarer han bare å overbevise de mest iherdige.

Journalisten som skrev denne artikkelen kan neppe ha stilt et eneste kritisk spørsmål til Øren, og han kan ikke ha gjort noe som helst seriøst forsøk på selvstendig undersøkelse rundt saken. Selvfølgelig kan han påpeke at Øren har lov å komme med sitt syn. Men mener han virkelig at hvem som helst har rett til å komme med reklame for diverse produkter i Dagbladet, bare de kan henvise til "fornøyde kunder"? Produsenten av TX-platene har faktisk fått forbud mot å bruke en reklame hvor de henviste til pågående forskning og fornøyde kunder. Da er det jo bra at Dagbladet gjør det gratis i stedet.

Hr. journalist. Det beste jeg kan si om deg etter dette er at du passer meget bra som journalist i Dagbladet. Jeg ville hatt større ambisjoner, hvis jeg hadde vært deg.

Jeg takker Geir Are Farset for første tips.

23. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Virkelig rike folk

Osloposten, 19. juni 2000.

Påstår Osloposten. Summen tilsvarer faktisk 1,5 milliarder for hver enkelt av jordens mennesker, noe som skulle tyde på en skjevhet i fordelignen av godene som er langt verre enn det selv "Fremtiden i våre hender" har påstått. En forklaring kan være at Osloposten har kvittet seg med et lite overskuddslager av nuller.

Jeg takker Lars Erik Walle for tips.

23. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Helst lett-forurensning, takk, jeg er på slanker'n.

Dagbladet, 20. juni 2000.

Slik er overskrift og intro til en Dagbladet-artikkel om saken. Her får alle det de ønsker, det være seg de innvandrerfiendtlige eller teknofobene. Problemet er at artikkelen selv sier noe annet:

- Vi er blitt høyere og gjennomsnittvekta vår øker. Mye tyder på at bedre ernæring har ført til en viss nedgang i pubertetsalderen, sier Sundby.

Sundby er forsker ved universitetet i Oslo, og har øyensynlig uttalt seg helt fornuftig. Dagbladets presentasjon er noe mer tvilsom. Joda, artikkelen nevner også at mange invandrere er fra folkeslag som har lavere pubertetsalder, og jeg skal ikke se bort fra at originalkilden har nevnt forurensning som en mulig (del-)årsak. Men slik det står, ser det ut til at Dagbladet oppfatter bedre ernæring som forurensning. Samt at en overivrig journalist har melket sine fordommer.

Jeg takker Jostein Røyset for tips.

23. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Dyr er dyr

Stavanger Aftenblad, 15. juni 2000.

Er en slange et pattedyr? Tja, hvorfor ikke? For ikke lenge siden leste jeg en annonse hvor maur og mus ble omtalt som krypdyr.

På den annen side tror jeg at de fleste ville betakke seg for å die en klapperslange.

Jeg takker Svein Arne Tinnesand for tips.

16. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

En vanlig sjeldenhet

Adresseavisa, 16. juni 2000.

skriver Adresseavisa som overskrift, og viser bilde av en dobbelt regnbue. Et stykke utenfor den vanlige buen kan man skimte en svak regnbue som man kan ane har motsatt fargerekkefølge.

Dette er en såkalt sekundær regnbue. Med direkte sjelden er den ikke. Hadde jeg hatt fotoapparat med meg, kunne jeg ha fotografert det samme "sjeldne" motivet dagen før. Faktisk er det sjeldent å se en klar regnbue uten at man også kan skimte den sekundære regnbuen. Har du først oppdaget at en slik regnbue finnes, vil du se den nesten hver gang. Ser du nøye etter, vil du også finne en serie av regnbuer på innsiden av den normale - skjønt de ser bare ut som vekslende røde og grønne striper.

Så påstanden om at dette er et svært sjeldent fenomen kan vel bare bety at bildet ble tatt i et område med lite regn, lite sol eller lav observasjonsevne blant journalistene.

16. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Har det på G

VG, 14. juni 2000.

Årets mest luftige nyhet er treffsikkert nok kalt høydeskrekken. Her blir du heist 60 meter opp i et tårn - før du i en fart på 4 G skytes ned mot bakken så du letter i setet.

Fart og G er ikke det samme. Man flyr langt fortere i et fly enn i "Høydeskrekken" uten å føle mange G av den grunn.

Men uansett må dette være feil. Hvis du skytes ned med 4G, må du holdes fast. Har du bøyler over skuldrene betyr det at du får en kraft på skuldrene som om tre mennesker med din vekt satt på skuldrene dine. Ville det vært forsvarlig?

Jeg antar at "Høydeskrekken" opererer etter samme prinsipp som "lekeapparater" man finner i en del andre fornøyelsesparker: Gondolen faller i fritt fall. Akselerasjonen ved fall kan ikke bli på mer enn 1 G, i alle fall ikke på jorden. Derimot kan det hende at man får noen G i oppbremsingen.

Flere har påpekt at man faktisk blir skutt noe nedover, at man derfor stuper fortere enn fritt fall. Se her.. Andre påpeker at det ikke er problematisk å tåle 4G, jfr. jagerflyvere som utsettes for over 10 G. Det er riktig, men da går kraften gjennom sete/rygg. I "Høydeskrekken" overføres all kraften fra skulderbøylene. Internet-siden angir at man opplever 4,5G, men dette er den maksimale akselerasjon man utsettes for, og henspiller ikke nødvendigvis på akselerasjonen i startfasen.

Jeg takker Lars Erik Walle for første tips og Roy Helge Rasmussen, Birger Moe og Stian Grytøyr for korreksjoner og kommentarer.

15. juni og 4. juli 2000.

Opp til hovedmenyen.

Avisand på radaren

Aftenposten, 15. juni 2000.

Radarkontroll "avslørte" bil nær lydens hastighet

Mannen ble bøtelagt for å ha kjørt i nøyaktig 813 kilometer i timen, til tross for at vedkommende kjørte en tilårskommen bil av merket Leyland. ---- Bilisten ga ikke opp, men klaget på boten. Mannen viste til at hans gamle bil knapt ville klare en fart på 110 kilometer i timen, enda mindre en hastighet opp mot lydens. ---- Det viste seg at politiets radar hadde fanget inn og målt et F-18 Hornet jagerfly fra det australske flyvåpen, som hadde kommet fra Tasmanhavet inn over kystområdene i lav høyde. Flyet hadde deltatt i en øvelse rundt flybasen Williamstown.

Enda mer overrasket ble myndighetene da man fikk vite at politiet uforvarende hadde havnet i livsfare under sin radarkontroll. For radarstrålene var blitt fanget inn av jagerflyets taktiske datamaskin. Datamaskinen ikke bare blokkerte de "fiendtlige" radarsignalene fra bakken, men armerte en av flyets luft-til-bakke-raketter, som således ble klargjort for å nøytralisere den oppfangede trussel. Heldigvis oppfattet flyveren hva som skjedde med raketten og overstyrte ordren fra datamaskinen før raketten ble skutt ut.

Aftenpostens historie er referert ukritisk av Nettavisen, P4 og VG Nett, og sikkert mange andre (send meg tips...).

Men kan ikke dette være sant da? Teoretisk sett, selvfølgelig. Når man har journalister som er så lite kritiske at de setter slike historier på trykk, så kan man kanskje tenke seg at en politimann unngår å reagere på en fartsmåling som denne. Likevel, burde man i det minste ikke være så kritisk at man gjorde et lite sjekk? I det minste når det påstås at jagerflyene har aktivert automatisk avfyring av missilier i fredstid?

Vel, det skal ikke mye til for å finne ut at det er en vandrehistorie. F. eks. denne siden forteller om en lignende historie, fra et helt annet sted og for ett år siden. Men at det er den samme? Sjekk selv:

A report has revealed that two traffic patrol officers from North Berwick were involved in an unusual incident whilst checking for speeding motorists on the A1 road between Oldhamstocks and Grantshouse.

Last May, they were using a hand-held radar device to trap unwary motorists on the Edinburgh to London trunk road. One of the unnamed officers used the device to check the speed of an approaching vehicle, and was surprised to find that his target had registered a speed in excess of 300 miles per hour. The œ5000 machine then seized up and could not be reset by the bemused PC's. The radar had in fact latched on to a NATO Tornado aircraft in the North Sea, which was taking part in a simulated low-flying exercise over the Borders and Southern Scotland.

Following a complaint by Sir William Sutherland, Chief Constable of the Lothian & Borders Police force to the RAF liaison office, it was revealed that the officers had a lucky escape - the tactical computer on board the aircraft not only detected and jammed the "hostile" radar equipment, but had automatically armed a Sidewinder air-to-ground missile ready to neutralize the perceived threat. Luckily the Dutch pilot was alerted to the missile status and was able to override the automatic protection system before the missile launched.

The Police have so far declined to comment, although it is understood that officers will be advised to point their radar guns inland in future.

Jeg takker Asgeir Drøivoldsmo, Vebjørn Halvorsen, Stig T. Skogsholm og Tommy N. for tips og informasjoner.

15. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Studenter kan ikke prosentregne

Adresseavisa, 8. juni 2000.

Og økonomistudentene svarer i gjennomsnitt bare riktig på 21 av 43 oppgaver. ---- Best ut i undersøkelsen kom - ikke helt uventet - sivilingeniørstudentene ved NTNU. De svarte i gjennomsnitt riktig på 33.4 prosent av 43 spørsmål.

Finn selv ut hva som ligger bak. Dagen etterpå innrømmet de at de hadde gjort en tabbe, og at sentralbordet nesten hadde blitt nedringt. Bra gjort å våge å innrømme at man gjorde feil. For folk flest er det ikke så vanskelig, ikke for mange journalister heller. Men for en redaksjon å tillate at en beklagelse kommer på trykk, det krever normalt noe ekstraordinært.

Også jeg fikk mange tips: Jeg takker Roar Larsen, Arve Austad, Torger Tokle, Jostein Røyset, Aksel Lyder Andreassen, Steinar Mollan og Kåre Hitland.

13. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Journalister vs. vitenskapsmenn

Dagbladet, 14. april 2000.

Uran som våpen. I NATOs krig mot Irak og Serbia ble det brukt store mengder utarmet uran. Stoffet er effektivt, men kan kanskje føre til ubotelige skader på miljø og arvestoff.

Det er nokså sterke påstander som setter fram, men innledningen antyder med en gang at hans anklager i alle fall ikke er vitenskapelig fundert. På tross av at folk flest tror det motsatte: Det er aldri blitt påvist arvelige skader hos mennesker på grunn av radioaktivitet. Det er også utelukket at uran kan påføre miljøet skader, med mindre man er så humanosentrisk at man definerer et sunt miljø som et miljø mennesker kan utnytte. Eneste problem med uranet som reellt diskuteres er hvorvidt det vil medføre en øket risiko for kreft. Men dette har i utgangspunktet kun betydning for mennesker, fordi mennesket er den eneste art som gir enkeltindividet en spesiell verdi. For miljøet ellers vil det bare være en fordel at mennesker holder seg unna. Om noen promiller av individene i en populasjon av dyr får kreft i høy alder, har ingen ting å si for miljøets utvikling eller overlevelse.

Fritz Nilsen påpeker at:

Jeg er journalist og ikke vitenskapsmann

Det er forskjeller mellom de to, men det er også likheter: En god journalist og en god vitenskapsmann sjekker opplysningene. Det gjelder spesielt påfallende, viktige og sjokkerende opplysninger. Her er en som Fritz Nilsen kunne ha sjekket:

Et FN-dokument viser at tallet på kreftpasienter ble mer enn fordoblet fra 1989 til 1994 i området rundt Basra, mens det i tre provinser nord for Basra ble funnet seks til sju ganger så mange tilfeller av kreft. Mens det før 1991 ble rapportert at de fleste krefttilfellene kom i aldersgruppen 60 til 65 år, var de fleste som nå fikk kreft, mellom 45 og 55 år.

Det kan være interesant å sammenligne dette med den sammenlignbare hendelsen man kjenner best: Atombombene over Hiroshima og Nagasaki. For de som var inntil en km unna eksplosjonens sentrum i Hiroshima, ble krefthyppigheten etter hvert dobbelt så stor som normalt. For de som var en til halvannen km unna, var økningen 20%. For de som var halvannen til 2 km unna var økningen under 5%. Tallene er status per 1990, dvs. 45 år etter eksposjonen. De aller fleste av de ekstra krefttilfellene kom mer enn 30 år etter atombomben, ingen eller ytterst få innen ti år (med unntak for leukemi). For den som vil sjekke dette selv, kan jeg blant annet henvise til en japansk kilde.

Det Fritz Nilsen altså prøver å få oss til å tro er at man i Irak på fem år har fått en effekt som er mange ganger effekten av strålingen en km fra en eksploderende atombombe, og som man i Hiroshima og Nagasaki ikke fikk oppleve før etter mange tiår. Tro det, den som vil.

Dette kunne Fritz Nilsen ha fått vite ved å spørre en hvilken som helst ekspert på radioaktivitet. Dermed ville han kanskje fått svar på mange av de spørsmålene han stiller i kronikken, uten å måtte gå veien om konspirasjonsteorier.

Jeg takker Thorleif A Svendsen, Terje Daleng og en anonym strålingsekspert for tips og informasjoner.

Ellers har jeg oppsummert en del informasjon om D.U. her. Se også en artikkel om emnet i serien Y-philes.

6. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Se opp for gener!

Nationen, 2. juni 2000.

Skriver Nationen. Med andre ord, spiser du mat med gener, kan du få gener i deg. Jeg har enda ikke sett noe som skulle tilsi at modifisete gener skulle spre seg lettere enn umodifiserte gener, og det er uansett langt flere umodifiserte. Med andre ord, spiser du genmanipulert mais kan du bli motstandsdyktig mot roundup, og du kan få grønne blader i stedet for hår og små gule frukter under armene.

Skjønt, litt lenger nede står det følgende:

Dette er svært alarmerende, fordi det viser at mutasjoner forekommer i mye større omfang enn det vi tidligere har antatt, sier Beatrix Tappesser fra det Økologiske Instituttet i Freiburg. Tappesser hevder, med bakgrunn i undersøkelsen, at inntak av genmodifisert mat kan endre bakteriefloraen i tarmene på både mennesker og dyr, noe som ifølge forskeren kan få betydelige helsekonsekvenser.

Med andre ord: Det er ikke deg genene sprer seg til, det er til bakteriefloraen. At det kan skje har man visst i lang tid, det er derfor man er skeptisk til å tillate organismer som har fått en gen som koder for antibiotikaresistens. Men det står enda mer i artikkelen:

Biene har åpenbart tatt opp disse genene. De kunne gjenfinnes i tarmfloraen, og dermed bli en del av bienes egen genetiske konstruksjon.

Er genene i min tarmflora en del av min genetiske konstruksjon? I det hele tatt er presentasjonen så forvirrende at man får mistanke om at vedkommende som skrev artikkelen ikke ha skjønt mye selv. Man kan endog få mistanke om at de som vet noe om genmanipulering ikke får lov til å skrive om det i Nationen, fordi de ikke er skremt nok...

Kilden for artikkelen er en artikkel i The Independent. Her finner man blant annet følgende beskrivelse som er mer logisk:

Professor Hans-Heinrich Kaatz of Jena's authoritative Bee Institute released the insects onto a crop of genetically modified rape and removed the pollen they gathered when they returned to the hive. He fed the pollen to young bees, and when he analysed the bacteria in their guts found that they had taken up the same modified genes.

He told the German television station ZDF: "They had obviously taken up these genes. They were in the bacteria in the intestinal tract of the bees and seemed to have come from the genes of the original plant and to have been taken up into their own genetic make-up".

Journalisten i Nationen skriver altså om avansert bioteknologi, men klarer ikke helt å se forskjell på en bie og en bakterie.

8. juni følger Nina Kraft opp med en kommentarartikkel hvor man finner følgende formulering;

En tysk forsker, Hans-Hinrich Kaatz ved Universitetet i Jena, fant at DNA fra genmodifisert raps kan spre seg til bakterier i bier. Det betyr at teorien om at gener kan spre seg fra en art til en annen, helt ubeslektet art, holder. Professor Terje Traavik i Tromsø og andre har advart mot denne muligheten i årevis. Andre forskere har blåst av det. Det er så usannsynlig at man ikke behøver å ta det i betraktning, mente de.

At gener kunne spre seg til bakterier, var aldeles ikke ukjent. Ellers er artikkelen et glimrende eksempel på sammenblandingens kunst. Les og lær!

Jeg takker Ole Henning Andersen, Jan Mjåland og Knut Albert Solem for tips og informasjoner.

6. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Det er HELT sikkert

Aftenposten, 3. juni 2000.

Tja, sier forskingen det? Sa ikke bare statistikken at folk med en midlere høyde i gjennomsnitt hadde noe høyere IQ enn svært korte, og også noe høyere IQ enn de høyeste. Lenger nede i artikkelen står dette:

Vi fant ut at det var en klar tendens til at de forsøkspersonene som var under 1,65 meter høye hadde en betraktelig lavere intelligens enn de personene som var 20 centimeter høyere. Samtidig viste resultatene at IQ-en var høyere hos personer som var under 1,90. Man kan altså snakke om en ideell kroppsstørrelse på mellom 1,60 og 1,90, sier Teasdale.

Hva en forsker mener med "betraktelig lavere intelligens for lave personer", kan være vanskelig å si noe om, men utfra min erfaring av hvordan mange omtaler små - men signifikante - statistiske utslag så behøver det behøver ikke bety så veldig store forskjeller. På den annen side ser jeg ikke bort fra at helse- eller kostholdsproblemer som gir lav høyde også kan hemme intelligensutviklingen. At meget høye personer også hadde lavere IQ kan tyde på det samme.

Men det er vanskelig å ta alvorlig at du nærmest kan lese personers IQ utfra deres høyde. Historien har da også nok av eksempler på at dette ikke stemmer. Einstein var ikke akkurat noen basketballspiller.

Og man kan jo sammenligne konklusjonen med en del studier som tyder på at gutter er høyere enn jenter i snitt. Konklusjonen blir da: "Er du jente, er du liten og dum. Er du gutt, er du lang og lur". Eller man kan sammenligne IQ til de som har studert realfag med de har som studert andre fag og si: "Er du fysiker, er du smart. Er du journalist, er du dum." Begge disse sammenhengene har dessuten den fordelen at de understøtter en del fordommer. Den som er litt smartere skjønner dog at dette er spr... eh - ikke alltid sant, i alle fall.

Jeg takker Torger Tokle for første tips.

6. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Mer enn to prosent per finger

VG, 22. mai 2000.

Det nyeste prisoverslaget fra Statens Vegvesen er på 1,082 milliard kroner. Det tilsvarer en overskridelse på 209 millioner - eller 24 prosent. Det blir nesten én prosent overskridelse pr. kilometer hull i den 24 500 meter lange tunnelen mellom Lærdal og Aurdal i Sogn.

Det var da bra at tunnelen ikke var lenger... På den annen side betyr det at det er nokså uproblematisk å bygge små tunneler i Norge. Hvis nesten én prosent overskridelse per kilometer er uventet og sjokkerende mye, så må man vel regne med at VG har erfaring for at tunneler på 1-2 km holder budsjettet meget godt.

Jeg takker Christian Berg og Olav Rypdal for tips og tilsendt artikkel.

6. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Dysset ned ved å fortelle sannheten

TV2, 5. juni 2000.

TV2 har fortalt at Ukraina har bestemt seg for stenge Tsjernobyl-kraftverkets siste reaktor, og følger opp med følgende påstander:

Ulykken har siden blitt koblet til tusenvis av dødsfall, ettersom flere hundre tusen mennesker i etterkant har utviklet sykdommer forbundet med radioaktiv stråling.

Sovjetiske myndigheter forsøkte å dysse ned omfanget av ulykken, og hevdet at rundt 30 personer omkom de første ukene etter eksplosjonen.

Flere hundre tusen mennesker fra hele Sovjetunionen ble mobilisert av Kommunistpartiet for å rydde opp etter katastrofen. De fleste av disse menneskene er i dag uføre eller kronisk syke.

Kan TV2 dokumentere noen av påstandene? Jeg mener ikke at de skal kunne referere til noen som mener det samme, for det er ikke vanskelig å finne. Men kan de finne noe i de vitenskapelige undersøkelser som er gjort i ettertid, eller i de rapporter som er laget av forskerkomiteen som fikk i oppdrag å følge opp ulykken?

Svaret på det siste er nei. Eller mer presist: NEI!!!! For å sitere fra rapporten fra vitenskapskonferansen "Tsjernobyl, ti år etter" i Wien 1996:

Apart from the confirmed increase in the incidence of thyroid cancer in young people, there have been some reports of increases in the incidence of specific malignancies in some populations living in contaminated territories and in liquidators. These reports are not consistent, however, and the reported increases could reflect differences in the follow-up of exposed populations and increased ascertainment following the Chernobyl accident; they may require further investigation.

Med andre ord, bortsett fra skjoldbruskkjertelkreften finnes det kun rykter og ubekreftede - til del ulogiske - påstander om senskader. Det har heller ikke kommet fram i media siden den gang at det er funnet nye bevis på for at Tsjernobylulykken skapte sykdom. Tross alt pleier den slags å skape en viss interesse - for å si det mildt. Den som tror at slike bevis vil havne i glemmeboken, kjenner ikke til organisasjonenes og aktivistenes arbeidsmåter.

Utover dette er det helt riktig at ca. 30 døde på grunn av den strålingen de fikk under redningsarbeidet etter eksplosjonen. Selv om Sovjeterne prøvde å holde ulykken hemmelig, så fortalte de faktisk sannheten når det gjaldt hvor mange som ble skadet og drept.

Påstanden om at de fleste som ble satt til å rydde opp etter katastrofen i dag er uføre eller kronisk syke, den må være en glimrende illustrasjon over hvor fantasifulle journalister kan bli når kildekritikk og faktakontroll er fraværende og forutintattheten stor.

Ellers skriver Aftenposten 6. juni at:

Tusenvis av mennesker døde i ukene og årene etter ulykken, og fortsatt fødes det barn med misdannelser som forskerne mener er forårsaket av stråling.

Jeg takker Morten Lode for tips. Tipseren om saken i Aftenposten vil være anonym, fordi han er en fagmann innen området og vet hvor betent det kan være å gi korrigerende fakta om Tsjernobyl. Og som fagmann vet han at ingen seriøse forskere vil stå ved Aftenpostens påstand.

6. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Rask frisør

Laagendalsposten, 3. juni 2000.

Et raskt overslag forteller 500 000 hoder x 2 = 1 000 000 hoder = 37 000 hoder i året = 150 per dag. Så raske frisører holder jeg meg unna. Det virker mer overkommelig hvis man bruker Kongsbergs 20 000 hoder i stedet for Oslos 500 000 hoder som referanse.

Jeg takker Rune Groven for tips.

5. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Noe stort var det i alle fall

VG, 5. juni 2000.

Å kartlegge Melkeveien for å finne asteroider, må vel være omtrent som å kartlegge en hel by for å innrede et baderom. Det burde være nok å karlegge baderommet, hhv solsystemet.

Et missil skytes ut for avbøye asteroiden fra dens kollisjonskurs mot jorden. Etter fem år underveies i rommet treffer missilet sitt mål og bringer asteroiden ut av kurs.

Dette står det i en figurtekst. Trenger man virkelig fem år på å nå en asteroide? Er VG sikker på at det ikke var en komet det var snakk om her?

Jeg takker Leiv Hodne og Kjetil Kjernsmo for tips.

5. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.

Begrenset suksess

VG, 5. juni 2000.

Han kunne påvise omtrent hvor vi kunne finne gutten, og det var likt det stedet hvor vi til slutt fant han.

Får man tilstrekkelig mange tips, så vil ett av dem komme nærmest. Problemet er å finne ut hvilket på forhånd.

Uten at jeg vet annet om tipset enn det som står i avisa, så ser dette ut til å være en klassisk kvalitetstest - med svakt resultat. Journalisten som skrev den euforiske artikkelen i VG burde ha stor sjanse som forfatter av postordrekataloger.

For øvrig hadde en VG et lignende oppslag bare få dager tidligere (2. juni), da om en annen forsvinning. Dette oppslaget inkluderte imidlertid bare reklame, og ikke noen forbrukertest.

Jeg takker Jon Henrik Gilhuus for tips.

5. juni 2000.

Opp til hovedmenyen.