| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/juni_98.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Oppslag i juni 1998 |
Kunnskapstesten |
|
Ti på topp
Arkiv |
Utgangspunktet er en dokumentarfilm av den danske fjernsynsregissøren Bente Milton som har fått det europeiske miljøverndirektoratets hederspris for en dokumentarfilm om Tsjernobylulykken. Hennes påstand er at det skjedde et jordskjelv av styrke 3-4 i Ukraina omtrent samtidig som eksplosjonen i kraftverket skjedde, og at det var dette som utløste ulykken.
Det man vet er at i timene før Tsjernobylulykken ble det gjort eksperimenter som var risikable fordi de medførte at reaktoren var potensielt ustabil. Reaktoren var en type som bruker vann for å begrense nøytrontallet, og når temperaturen stiger kan det dannes dampbobler som gjør at færre nøytroner absorberes. Under normal drift er det andre forhold som sikrer stabiliteten, men i dette tilfellet ble det utført eksperimenter som brakte reaktoren utenfor dens stabilitetsområde. Man kjenner nokså nøyaktig hendelsesforløpet, det finnes detaljerte beskrivelser som forteller hva som skjedde nærmest sekund for sekund, og på ethvert trinn har man beskrevet både årsak og virkning. Hendelsene er så logiske at enhver kompentent ingeniør burde ha forutsett faren på forhånd. Uheldigvis ble reaktoreksperimentene den dagen styrt av en ingeniør som ikke hadde fullgod forståelse av reaktoren karakteristika, han trodde at reaktoren var spesielt stabil under de pågående eksperimentene, mens den faktisk var spesielt ustabil. Derfor var 6 sikkerhetssystemer koblet ut.
Hva sier så forskerne til den nye teorien? Faktum er, de sier ingen ting. Påstanden skal ha dukket opp i april i år, fra ukrainske eksperter. Påfallende nok er disse ikke spesifisert i meldingen, hverken med fagområde, tilknytning eller navn. Det virker rart at det skulle ta 11 år før noen oppdaget en slik sammenheng. I og med at jordskjelv kan registreres over hele jorden, så var denne informasjonen helt sikkert tilgjengelig meget kort tid etter at ulykken var kjent, den ville helt sikkert bli oppdaget av noen av de mange som søkte forklaringen på hva som hadde skjedd. Det er også påfallende at det heller ikke har vært noen diskusjon hverken i vitenskapelige tidsskrift eller andre media om denne teorien. Søk på internett gav ikke en eneste opplysning om denne teorien, bortsett fra en henvisning til den aktuelle filmen. Det var faktisk langt lettere å finne seriøse kilder med informasjon om påståtte UFO-bortføringer.
Men hvorfor gir det europeiske miljøverndirektoratet en pris til en slik film? Fra direktoratets internettside ser man at formålet med prisen er å bidra til å skape debatt om miljøspørsmål. Det er derfor tvilsomt å tolke prisen som en faglig støtte til jordskjelvteorien. En presentasjon av filmen på internett begynner på denne måten: A Russian geophysicist who claimed to know the real cause of the Chernobyl disaster, disappeared mysteriously in 1995. Det er grunn til å stille spørsmål ved premiering av en film som beveger seg så nær grensen til konspirasjonsfantasi.
Og det er selvfølgelig grunn til å stille spørsmål om hvorfor ikke alarmklokkene ringte i NTB og alle avisene i Norge som trykket meldingen ukritisk. Man kunne i alle fall ha stilt spørsmål om eksakt hvilken dato nyhetsbyrået Interfax meldte om denne mulige forklaringen. Når det påstås å ha skjedd i april i år, så kan man få mistanke om at meldingen kom tidlig i måneden.
30. juni 1998
Denne gangen har alle som har tabbet seg ut fått trøst. For se hva som står i Gemini, bladet som har som oppgave å formidle forskningsnyheter fra SINTEF og NTNU:
Metan er 20-30 ganger mer skadelig for ozonlaget enn CO2, og regnes derfor som en av de farligste klimagassene.
Når et skryteblad fra et av Norges aller største forskningsmiljøer gjør slike tabber, så blir det lettere å være overbærende med andre som ikke vet forskjell på drivhuseffekt og ozonhull. Men jeg tror ikke Gemini-redaksjonen er stolt av over den gode gjerningen.
Jeg takker Rune Aasgaard for tips.
29. juni 1998
Nå har jeg ikke lest rapporten og vil derfor ikke diskutere dens konklusjoner. Men jeg har mine tvil om formuleringen som Adresseavisen her har valgt er dekkende for hva rapporten inneholder. I neste setning står det nemlig:
Det blir stadig mer søppel, mangfoldet av arter i naturen er redusert, kjemikaliestrømmen øker og CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vokser.
Spørsmålet er: Hva har dette med forurensning å gjøre? Selvfølgelig kan man definere ordet bredt og si at "forurensning er alt som har med miljøet å gjøre som man ikke liker". En slik definisjon er dog meget ulogisk for den som har et minimum av språkøre, og kjenner igjen begrepet "urent" inne i ordet forurensning. Man kan spørre seg følgende:
Skjønt utover i artikkelen kommer det noen poenger som har med forurensning å gjøre: Dårlig byluft på grunn av biltrafikk, sur nedbør i Norge på grunn av utslipp fra Polen og bakkenær ozon i Norge på grunn av biltrafikk på kontinentet.
Men det står ikke noen steder at disse problemene har blitt verre, og det er kanskje ikke så rart. Det er velkjent at den totale mengden svovelsur nedbør over Norge har minsket mye de siste årene, og at bileksosen skapte mer problemer før man fikk blyfri bensin og katalysatorer.
Det er også grunn til å påpeke at Øst-Europa har vært mye mer forurenset enn Vest-Europa, men at det er gjort betydelige framskritt. I artikkelen påstås det å være på grunn av "konjunkturnedgangen etter de økonomiske reformene", men å gjøre dette til hele forklaringen er mildest talt urettferdig.
Så det spørs om ikke hele reportasjen er sterkt farget av at negative vinklinger generelt er mest populært, og at teknofobi er nokså lettselgelig.
26. juni 1998
Bestråling av mat kan skjule at maten i utgangspunktet er av dårlig kvalitet. Maten ser frisk ut selv om den har vært igjennom en industriell prosess.
Da er det kanskje en trøst for SV at de langt fra er de mest ekstreme i så måte. I en svensk internettside tilegnet kampen mot aspartam finnes følgende - i utgangspunktet helt korrekte - påstand:
Aspartam är en molekyl som består av två aminosyror samt metanol (träsprit). Metanol kan orsaka blindhet.
Den er like korrekt som påstanden: Vann består av hydrogen og oksygen. Hydrogen er eksplosivt og du kan puste i oksygen. Jeg vil likevel ta sjansen på å slukke brann med dette hydrogenholdige stoffet, og jeg tar ikke opplysningen som et bevis på at jeg kan puste under vann.
Jeg takker Ove Rune Driveklepp for tips.
25. juni 1998
I mai år 2000 vil planetene Saturn, Jupiter, Mars, Venus og Merkur sannsynligvis befinne seg i en felles bane i forhold til Jorden og vår egen måne.
Nå er det mange hundre år siden man kjente planetenes baner så nøyaktig at man kunne beregne deres posisjoner meget langt inn i framtiden, og i dag er man sikker på hvor planetene befinner seg om knapt to år. Og man vet at de ikke befinner seg i en felles bane. Men denne "sannsynlige" hendelsen er likevel ansvarlig for de verste katastrofer verden kan tenke seg:
Det velrenommerte britiske forsikringsselskapet Lloyd's hevder dette vil kunne skape katastrofer på jorden av uante dimensjoner på grunn av gravitasjonskreftene som utløses av planetenes posisjoner.
- Det er stor sannsynlighet for at kreftene fra disse planetene sammen vil kunne skape kilometer høye flodbølger, tornadolignende vinder og vulkanutbrudd over hele jorden, sier Dr. Julian Salt til Sunday Times. Salt er Lloyd's rådgiver i disse spørsmålene.
Også tidligere har lignende katastrofer skjedd som følge av planetenes posisjoner:
I 1962 delte 5 planeter samme bane. Ifølge Dr. Salt skapte det er jordskjelv som drepte 20 000 i Iran og en flom som tok 6000 liv i Europa.
Jeg tror neppe denne saken bidrar til å styrke Lloyd's renommé som et seriøst forsikringsselskap. Men hva med Dagens Næringsliv? I utgangspunktet ror de seg unna den verste kritikken ved å referere til en norsk astronomi-professor som tar kraftig avstand fra påstandene og påpeker at gravitasjonen fra planetene utgjør mindre enn en prosent av påvirkningen fra sola og månen. Likevel, det er litt rart å se den slags sprøyt presentert under vignetten "forsking".
Jeg takker Tormod Røe for tips.
25. juni 1998
Men det er jo alltid ønskelig å være litt mer konkret, og da kan jo følgende konklusjon være fin å ha:
Miljøet gjør noe med arveanleggene våre.
Det som er helt klart, er at allergihyppigheten ikke øker på grunn av mutasjoner, og det er tvilsomt om miljøpåvirkningene bidrar til flere mutasjoner enn det som er helt normalt og naturlig.
Skal man prøve seg på en forklaring på hva som ligger bak påstanden, så kan det være en sammenblanding av ordene gener (= arvemateriale) og allergener (= allergifremkallende stoffer). Skjønt mest sannsynlig har kommentatoren bare slengt ut en påstand som er tilstrekkelig politisk korrekt til at det ble ansett som unødvendig å sjekke den.
Jeg takker Svein Erik Sjøvoll for tips. Han påpeker: Det er dessverre problematisk å sjekke ting som ikke står på trykk, men jeg skriver dette like etter å ha sett innslaget, og den siterte setningen er ordrett riktig.
25. juni 1998
Mener Aftenposten. Hvilket viser at politikerne i Norge på står på stedet hvil og bare går rundt seg selv.
Jeg takker Einar Andresen foir tips.
25. juni 1998
Jeg leste for en stund siden at vitenskapsfolk har oppdaget at det bak støvskyen i Melkeveien skjuler seg en planet som er mange ganger sterkere enn den solen vi er vant med å se.
Nå tror jeg ikke planeter er synlig på så lange avstander, og planeter er i alle fall ikke sterkere enn sola (hvor "sterk" er en planet?). Kanskje det heller var er stjerne man fant?
Men man finner ikke bare stjerner bak slike skyer, man finner også håp. Om fred på jord og flyplasser og miljø:
Når vi er i stand til å oppdage en planet bak støvskyen i Melkeveien, må vi kunne være i stand til å løse de teknologiske og politiske problemer som er forbundet med å åpne en flyplass og en havn i Gaza, fjerne minene i Sarajevo, temme kapitalens frie flyt, løse miljøproblemene og bli kvitt fattigdommen, sa Jagland.
Det har aldri vært lett å vite hva som er lett og hva som er vanskelig her i verden, i alle fall ikke for den som ikke er så bevandret i teknologien og realfagenes verden. Selv husker jeg en spådom fra tidlig på 60-tallet om at man ville ha vaksiner mot forkjølelse i 1975 og at mennesket ville ha landet på månen i 1998. Og jeg tror det er lettere å oppdage nye stjerner enn å løse verdensproblemer, i alle fall i edru tilstand.
Så hold deg på jorda, du, Torbjørn.
Jeg takker Ola Illøkken for tips.
25. juni 1998
Enda en avis som viser at man ikke skjønner forskjell på drivhuseffekten og hullet i ozonlaget. CO2-utslipp gir øket drivhuseffekt, men CO2 bryter ikke ned ozonlaget.
Jeg takker Tor Ramberg for tips.
15. juni 1998
Boken "Peptider i blodet" inneholder - i følge beskrivelsen - en helt ny teori om hvordan den kjemiske sammensetningen i blodet kan forklare alt om våre psykiske og fysiske lidelser. Spesielt når det gjelder forståelsen av menneskers psykiske problemer er det direkte imponerende - eller skal man si avslørende - hva boken lover:
Den fjerner grunnlaget for den psykosomatiske modell og for psykiatrien som autonom spesialitet.
Dessverre er det ikke så lett å tro på det som skrives. Selv om forfatteren har lært mange ord fra ulike fagområder, så virker det ikke som om han har skjønt mye av det han skriver. Følgende kan se ut som om det er skrevet av fra en litt gammelmodig og ikke oppdatert lærebok i kjemi, dog iblandet ikke så rent lite New Age-fantasier:
[Teorien] omfatter vannets struktur og dets funksjoner i samvirke med magnetisme, elektrisitet
og molekylene i fordøyelsen, nervene blodet og metabolismen. Vannet er formidleren mellom
stoffene; og det pakker inn alt som har elektriske ladninger, så langt det har kapasitet.
Stoffer av nesten alle slag virker kjemisk på hverandre. Det er bare edelgassene som er i
likevekt; og de reagerer ikke med noe. Det er stoffenes potensialer for tiltrekning og
frastøting, binding og løsning, fra atomer og ioner og oppover, som virker i vannet, i
syrer og baser, i tarmen, i blodet, i nervene, i enzymer, proteiner, fett og karbohydrater.
Man skal ha respekt for de som setter fram nye teorier. Men altomfattende teorier har en meget stor tendens til å være feil, i alle fall de som ikke er satt fram av etablerte forskere. Når forfatteren i tillegg påberoper så mye kunnskap, og samtidig viser at den i det minste er meget omtrentlig, så levner det ham liten sjanse til å bli tatt alvorlig.
Selvfølgelig er det lov å prøve seg. I følge reklamen er boken verdifull for fagfolk i omtrent alle fag som har med helse og medisin å gjøre. Enda bedre - i alle fall for forfatteren - er det hvis du er lærer: Hvis du underviser i kjemi, fysikk, biologi eller medisin, får du anledning til å dele utbyttet med andre.
Jeg nøyer meg med å dele utbyttet av å lese reklamebrevet med andre.
Jeg takker Tvyik AS - som har utgitt boken og sendt brevet - for tips.
15. juni 1998
28. mai 1998 formidlet Dagsrevyen resultatene fra lærernes lønnsoppgjør. De fleste lærerne fikk en lønnsøkning på kr 10 000.-, mens de nyansatte var heldigere og fikk en lønnsøkning på kr 25 000.-. Dette ble presentert som at lærerne fikke en gjennomsnittlig lønnsøkning på kr. 17 500.-. Faktisk presenterte samtlige norske nyhetsredaksjoner (så langt jeg har oversikt) resultatet på denne måten. Men er det riktig?
Nei, så absolutt ikke. Tallet er bare riktig hvis halvparten av lærerne var nyansatte, og det skal ikke mye kunnskap til for å vite at det ikke stemmer. Hvor feil dette er ser man hvis man prøver å regne ut gjennomsnittlig lønnsøkning for de Kværneransatte på samme måte. Toppsjefen fikk en lønnsøkning på over 2 millioner og den som fikk minst fikk en lønnsøkning på noen få tusen, hvilket skulle betyr at gjennomsnittet ble en lønnsøkning på over en million. Eia arbeidet vi der!
Så mattematikklærerne kan ikke streike. De bør heller brette opp ermene og holde kveldskurs for journalistene.
Skjønt de bør kanskje begynne med sine egne kolleger, for påstanden står også på informasjonsark fra Norsk Lærerlag, signert dets leder Helga Hjetland.
Jeg takker Jo Inge Fjellstad for tips.
10. juni 1998
Vi har bakketestet raketten som viser maksimum nøyaktighet og kan fly 700 kilometer på sju sekunder.
En gjennomsnittsfart på 100 km i sekundet - eller 360 000 km/t - er imponerende uansett hvordan man regner. Det betyr blant annet at akselerasjonen var på ca. 3000 g, og at slutthastigheten var ca. 750 000 km/t. Jeg vet ikke hva som er den største utfordringen for raketten: Å tåle g-kreftene eller å tåle oppvarmingen fra luftfriksjonen.
Hvilket minner meg om en "speedskier" som fortalte hvorfor sporten var så spennende (usikker på nøyaktig formulering):
Det er en herlig følelse å kaste seg utfor fjellsidene og akselrere med flere g.
Jeg takker Frank Tenfjord for tips.
9. juni 1998
En aksjonsgruppe sa søndag at de med utgangspunkt 60 timer fra søndag ettermiddag vil blokkere samtlige ferjekaier og grenseoverganger for all godstrafikk. ... Mandag morgen var imidlertid ingenting skjedd.
Akkurat det siste var ikke så uventet. Natten mellom søndag og mandag pleier heller å være kortere enn normalt. Hadde den vært 60 timer tror jeg folk flest hadde startet arbeidsuken frisk og uthvilt.
Jeg takker Gjermund Lien for tips.
9. juni 1998
Akkurat det med gammastråling ble et problem for NTB. Norske forskere hadde nemlig vært på Kanariøyene og ved hjelp av et teleskop hadde de observert restene etter et gigantisk gammastråleutbrudd et eller annet sted uhyre langt ute i verdensrommet. Denne observasjonen var så uvanlig at den til og med ble vist interesse fra norske medier:
Eksplosjonen fant trolig sted så langt borte at strålingen fra den har vært på vei mot jorden i mange milliarder år. .... Det såkalte gammastrålingsutbruddet fant sted flere hundre millioner lysår borte.Hvilket betyr at gammastrålingen og lyset raste av gårde med en fart på rundt regnet 10% av lyshastigheten. I de fleste sammenhenger er dette en imponerende hastighet, men når det gjelder gammastråling er det heller litt puslete.
Det er alltid et spørsmål om hvem som har skylda for slike feil, men følgende bidrar til å kaste mistanke i en spesiell retning:
Pressemeldingen fra forskerne: Aldri har noen klart å ta spektra av et gammastrålingsutbrudd så kort tid etter selve utbruddet.
NTB skriver: Dette skal være første gang noen har klart å ta spektra av et gammastrålingsutbrudd.
Også 29. mai 1998 hadde NTB problemer med lysåret:
Ett lysår er den strekning lyset tilbakelegger på et år, det vil si omtrent 6 trillioner eller 6000 milliarder kilometer.
Disse to tallene er ikke samsvarende, det første er faktisk en million ganger fort stort. (amerikansk trillions tilsvarer norsk "billioner", ikke "trillioner") Men også det siste tallet er feil, et lysår er ca. 9500 milliarder km. Forholdet 9500 til 6000 er omtrent 1,6, noe som kan tyde på at NTB har oversatt miles til km uten å forandre tallene.
Jeg takker Leif Amund Haaland, Kjetil Kjernsmo og Harald Hanche-Olsen for tips. Kjetil Kjernsmo var faktisk en av de to astronomene som observerte gammastrålingsutbruddet. Man skal vokte seg vel for å lage sprøyt om en som har så god kontakt med Sprøytvarsleren!
9. juni 1998
Skriver VG, og fortsetter:
438-åringen som vant cirka 130 millioner kroner i New York-lotteriet i 1990...
Denne saken er en ren, uskyldig trykkfeil, og finnes antakelig bare i internettutgaven av VG. Men den var bare så morsom at jeg ikke kunne la være.
Jeg takker Kristian for tips.
4. juni 1998
30. juli har VG en lignende, morsom trykkfeil i sin internettutgave:
11,5 millioner nordmenn har nå tilgang til internett.
Jeg takker Hogne B. Pettersen for tips.
3. august 1998
Overvektige har vel 12 ganger så høy sannsynlighet for å dø av for høy vekt.
Spørsmålet er hvor stor risiko de som ikke er overvektige har for å dø av overvekt.
Jeg takker Jørgen Døvle for tips, og vil gjerne ha tilbakemelding fra andre som bekrefte eller korrigere sitatet.
3. juni 1998.
Under de seneste studier av elektromagnetiske bølger overført fra mobolitelefon, er det bevist at de kan gi alvorlige skader på brukerens kropp. Følgene kan bli alvorlige sykdommer som kreft, hjernesvulst, hudkreft, astma, alzheimers, forkrøplinger på foster, økning av hvite blodlegemer, eksem OSV...
Som støtte for sine påstander er gitt en serie referanser til medieoppslag som enten er tatt ut av sin sammenheng, som er misforstått eller hvor påstander fra enkeltpersoner uten kunnskap om emnet settes fram som bevis. Det kan se ut som om forhandleren har støvsuget media for å finne useriøse eller misforståelige påstander som kan misbrukes. Selv med en slik fremgangsmåte var det ikke mulig å finne støtte for halvparten av påstandene en gang, likevel påstås det at helseskadene er bevist. Jeg har ikke sett på maken!
Finnes det da ikke noen risiko ved bruk av mobiltelefoner? Jo, det gjør det, men den største risiko er sannsynligvis brukerens egen frykt for skade. Den eneste studien så langt som gir grunn til reell frykt for at det er noen helserisiko på grunn av strålingen, er en australsk studie som reklamen prøver å henvise til. Ved denne studien ble det påvist at stråling fra mobiltelefoner kunne øke risikoen for lymfekreft hos mus, vel og merke mus som var genmanipulert slik at de lettere fikk lymfekreft. Selv om disse resultatene var foruroligende, så er de ikke blitt bekreftet av andre, og epidemiologiske studier blant brukere av mobiltelefoner har ikke gitt noen signal om at man kan se tilsvarende effekter hos mennesker.
Det er et hav av forskjeller mellom det som denne studien kanskje antyder og de påstandene som reklamen setter fram.
Jeg har lagt ut reklamen som gif-fil (>700 kb) og som jpg-fil (129 kB).
Jeg takker Erling Thingelstad for tips og
3. juni 1998
Dyrvik Traiding har sendt meg en mail hvor de beklager reklamen, og garanterer at de aldri kommer
til å bruke den igjen. De hadde selv innsett at flere av påstandene var feilaktige, men for
sent til å stoppe reklamen. Reklamen var faktisk så skremmende at salget som
følge av den var praktisk talt lik null. For å sikre sitt renommé som
seriøse forhandlere har firmaet sendt ut brev til alle sine kunder med tilbud om at de kan
omgjøre kjøpet hvis de føler seg ført bak lyset.
4. juni 1998
Gjengivelse av saker er OK forutsatt referanse til "Sprøytvarsleren" eller internett-adressen,
samt at jeg får melding om hvor det
brukes.
Gjengivelse av større deler av innholdet samlet må forelegges meg først.
Ingen feil er for liten til å bli korrigert, men jeg forbeholder meg retten til å
være uenig.
Copyright
Sprøytvarsleren er skrevet av meg, og beskyttet etter åndsverkloven.Målsetning:
Kritikk av påstander, forklaringer og hypoteser som ikke er riktige, som er gitt feil
proporsjoner, eller som er presentert på en useriøs, tendensiøs måte.
Emner av interesse er vitenskap, teknologi og miljø, samt New-Age-relatert sprøyt
presentert som fakta eller seriøse reportasjer.Feil?
Er det noe her du mener er feil? Jeg er avhengig av at det som skrives her er så korrekt som
mulig. Finner du noe du mener er feil - faglig eller språklig - vil jeg svært gjerne ha beskjed. Det gjelder uansett om du mener at selve
konklusjonen er feil, eller om det bare er feil i konkrete opplysninger. Jeg vil også ha beskjed
om du mener et oppslag er utilbørlig, eller hvis det er formulert på en måte som
gir et misvisende inntrykk.Tips?
Har du tips? Jeg er spesielt interessert i oppslag som er politisk korrekte, men ikke faglig
korrekte. Jeg er også interessert i oppslag som følger opp tidligere saker, selv om det
nye oppslaget ikke er betydningsfullt i seg selv. Den som bidrar med informasjoner vil bli kreditert.
Send meg en mail, men jeg må ha så
nøyaktig kildeangivelse som mulig (evt. peker til en internettside). Det beste er om du kan
sende utklipp
i posten eller
pr fax .
Tilbakemelding?
Send meg en mail, med ris eller ros. Jeg har
ambisjoner om å lage en meget god og troverdig side, men for å klare det er jeg
avhengig av tilbakemelding. Ros gjør det lettere å fortsette, ris gjør det lettere
å bli bedre. Daglig kommer 5-10 mail til meg om Sprøytvarsleren, og de har hjulpet
meg mye. Men det blir enda bedre hvis du også påpeker konkrete saker du liker eller
misliker.
Min hjemmeside
ystenes@kjemi.unit.no
