source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/juni_99.htm Ansvarlig: Martin Ystenes ©

Sprøytvarslerens arkiv,
Juni 1999

Vitenskapelige feil og antivitenskapelig tull i media


Oppslag i juni 1999

Sprøytvarsleren

  1. Å makte å si sannheten Dagbladet
  2. Rart vann i Langtvekkistan Reklame for "Naturreturn Water"
  3. Farlige syrebatterier Motor
  4. Miljøvernforbundets forskningjuks Adresseavisen
  5. Eg ve te' Askøy Bergensavisen
  6. Det var visst ekstra mange i år Dagbladet
  7. Uhyre rik Dagbladet
  8. Det var noe sånt han sa... UKE-Adressa
  9. Rekord i dårlig kildekritikk? TV2-nyhetene
  10. En sprut per bøtte NTB
  11. Et fly med mye uflaks VG
  12. Karbidlyktenes tilbakekomst? Motor
  13. Puuh! VG
  14. Men hensikten er jo god Miljøavdelingen, Trondheim Kommune
  15. Forut for sin tid Adresseavisen
  16. En bråkmaker for fred Bergens Tidende
  17. Fly er miljøvennlig, det Teknisk Ukeblad
  18. Pusztai går igjen Dagbladet
  19. Gull i munn er tull i grunn Vårt Land
  20. Virkelig effektiv katalysator Bilavisa (Ekstrabladet)
  21. Jeg liker ikke krig, jeg Byavisa
  22. Tvilsom forurensnings-kilde Bergensavisen
  23. Ikke så utrolig likevel Universitas
  24. Storebror ser deg ikke Motor
  25. Prosentregning er veldig vanskelig Nettavisen
  26. Bra termometer Teknisk Ukeblad

Copyright, bruk etc.

Tips, kritikk, tilsvar etc

Boken: "Sprøytvarsel".

Arkiv (> 500 oppslag)

Kunnskapstesten (test.ystenes.com)

Myter innen naturfag og miljø etc.

Populærvitenskapelige lenker

Tipse-toppen

www.vitenskap.com

Skrytealbumet, medieoppmerksomhet, kronikker etc.

Statistikk over besøk.




  • Å makte å si sannheten

    Dagbladet, 8. juni 1999.
    Å si makten sannheten er overskriften på en kronikk hvor en førsteamanuensis tar et oppgjør med NATOs krigføring i Jugoslavia. De politiske standpunktene hennes er Sprøytvarsleren uinteressant, jeg skal også stort sett trå tilbake for forfatterens engasjerte beskrivelse av effektene av bruken av utarmet uran (D.U.) i Irak og kanskje i Kosovo. Men noen formuleringer bet jeg meg merke i, blant annet denne:

    Hvilke konsekvenser vil en slik "frigjøring" av radioaktivtet få når vi vet at halveringtiden på DU er over fire milliarder år? Hvilke mottiltak har NATO tenkt seg for dem som fortsatt skal leve i Jugoslavia? Masseutdeling av jod-tabletter?

    En amerikansk politisk kommentator har sagt at "most people would do anything to save the earth, except taking a science course". Beklager, fru førsteamanuensis, men kronikken din forteller meget klart at du kan plasseres i den kategorien. Eksempelvis: Jodtabletter beskytter bare mot radioaktivt jod, noe som er et problem de første dagene og ukene etter en atombombesprening eller en kjernekraftulykke. Det finnes ikke jod i D.U.

    Skal man nå fram med sitt syn, så hjelper det som regel å vise at man vet hva man snakker om.

    Jeg takker Frode Hansen for tips.

    29. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Rart vann i Langtvekkistan

    Reklame for "Naturreturn Water", 27. juni 1999.
    Dette tipset har jeg fått helt fra Malaysia, og reklamer fra så fjerne himmelstrøk er ikke noe som jeg til vanlig vil beskjeftige meg med. Men denne var bare så genial, at den fortjener oppmerksomhet:

    NATURETURN WATER (TM)

    H2 O (TM)

    Water of the 21st Century. Water in ionized form (H+, OH-, H3O+) is structurally unstable due to the presence of charges. Our Bioceramic Technologies return the ionized water to the highly active natural H2O molecular structure.

    Det er riktig at vann spaltet i ioner (H+ (eller H3O+) og OH-) er ustabilt, derfor smelter de sammen igjen etter 10-13 sek. Denne raske reaksjonen medfører at i nøytralt vann ved 25°C så er ca. 1 av 500 millioner vannmolekyler til enhver tid spaltet i ioner. Det er neppe noe problem for den som drikker vannet, og det er neppe noe man kan gjøre noe med. Desuten er denne egenspaltingen av vannet en forutsetning for mange av vannets "aktive" egenskaper, og bør derfor ikke fjernes. Som reklamegimmik, derimot, går det sikkert greitt.

    Jeg takker Bård Peter Thrane i Kuala Lumpur for tips.

    27. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Farlige syrebatterier

    Motor, 27. juni 1999.
    Bedre blåsyrebatterier: Varta Silver Dynamic og den eneggede tvillingen Bosch Silver er navnet på en ny egenrasjon blåsyre-batterier.

    Jeg har aldri hørt om blåsyrebatterier, men om bly/syre-batterier. Mistanken om at det er en skreivefeil som ligger bak styrkes av måten Motor har skrevet ordet "generasjon".

    Jeg takker Edgar Johansen for tips.

    27. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Miljøvernforbundets forskningjuks

    Adresseavisen, 24. juni 1999.
    Norges Miljøverforbunds leder Kurt Oddekalv og dets "saksbehandler" Åge Simonsen skriver i Adresseavisen 24. juni at flerer hundre tusen nordmenn som bor nær søppelforbrenningsanlegg "blir eksponert for sykdomsfremkallende utslipp som vil medføre overhyppighet av kreft og andre alvorlige sykdommer". Som sin viktigste kilde refererer de til en artikkel av Elliott et al. fra 1996. Simonsen har doktorgrad (dr. scient.), noe som skal tilsi at han har kompetanse som forsker. Noe av det viktigste han da skal ha tilegnet seg er evne til å lese og vurdere vitenskapelige publikasjoner, og gjengi dem på en kritisk og redelig måte.

    Hadde de påstander Simonsen og Oddekalv gir vært satt fram i en vitenskapelig sammenheng ville jeg ikke nølt med å kalle det forskningsjuks. Enten det, eller så er Simonsen så totalt inkompetent at han ikke engang er i stand til å lese og forstå forfatternes eget sammendrag av den artikkelen som han bruker som sin hovedkilde.

    Det er riktig at Elliott et al. har kommet fram til de angitte tallene (i alle fall så langt jeg kan se). Men i artikkelen står det også mer: Jeg siterer direkte fra sammendraget:

    "There was evidence of residual confounding near the incinerators, which seemed to be a likely explanation of the findings for all cancers, stomach and lung, and also to explain at least part of the excess of liver cancer."

    Det Elliott et al. her sikter til er den enkle kjensgjerning at slike anlegg, spesielt anlegg med dårlig rensing og mye lukt, ikke plasseres i rike byområder. Jo verre utslippene er, jo større er tendensen til at de som bor rundt anlegget er fra lavere inntekstlag. Og - som en norsk kjedislege skal ha spissformulert det - fattigdom er antakelig mer helsefarlig enn røyking. Det er dette som ligger i begrepet "residual confounding": Den økte krefthyppigheten tilskrives sosiale og økonomiske forhold, ikke forurensningen. Merk også at denne tolkningen ikke er basert på en gjetning eller bare en usikkerhet, men at tallmaterialet faktisk viste at dette var den sannsynlig forklaringen (evidence of ... a likely explanation).

    Bare når det gjelder leverkreft tar Elliott et al. et forbehold, men også her påpeker de at slike forhold i alle fall forklarer deler av overhyppigheten. Selv for denne effekten har man ikke dokumentert at det er en virkning av søppelforbrenningsanlegget, og den reelle risikoen er uansett langt mindre enn det Oddekalv og Simonsen påstår.

    Den dramatiske undersøkelsen fra Trieste, Italia som Oddekalv og Simonsen henviser til har jeg også sjekket. Artikkelen har hatt påfallende lite gjennomslag, og er sitert bare en 15-del så ofte som artikkelen av Elliott et al., selv om artiklene er like gamle. Så langt ser det ut til at resultatet fra Italia er seriøst sitert bare en eneste gang i vitenskapelige tiddskrift. Den siterende artikkelen kom for øvrig til en helt annen konklusjon, nemlig at moderne forbrenningsanlegg med renseanlegg er ufarlige og ikke vil gi noen målbar helseeffekt selv i ellers uforurensede miljøer:

    "According to our results, emissions of modern waste incineration plants are likely to increase the genotoxic hazardous potential of the air only insignificantly even in pollution-free zones."

    Det er også verdt å merke seg at de statistiske undersøkelsene som Oddekalv og Simonsen gjengir gjelder befolkning rundt anlegg som kan slippe ut flere hundre ganger mer dioksin enn det de moderne norske anleggene gjør. Når det ikke har vært mulig å entydig dokumentere kreftøkning rundt slike anlegg, så er det direkte sprøyt å antyde slike helseeffekter i nærheten av anlegget i Trondheim.

    Ellers var det mange andre opplysninger og påstander i innspillet som enten var faktisk feil, eller som var koblet sammen på en måte som gir uholdbare konklusjoner. Flere av disse er diskutert tidligere i forbindelse med andre innspill av de samme personene.

    25. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Eg ve te' Askøy

    Bergensavisen, 19. juni 1999.
    Vil du bli millionær bør du dra til Askøy.

    Hevder informasjonssjefen i Norsk Tipping. Hvorfor? Jo, statistikken tilser det:

    Bergensere spiller for 1518 kroner i året. Askøyværingene spiller for drøyt 500 kroner mer. Der er gjennomsnittet 2095 kroner. På dette grunnlaget hevder Tangen at gullpotten med stor sannsynlighet vil havne i hendene på en askøyværing. - Det er enkel matematikk, Det er størst sjanse for å vinne der det spilles mest.

    Spørsmålet er om dette er frivillig eller ufrivillig humor fra informasjonssjefen sin side. Det er kanskje grunn til tro at informasjonssjefen har vært i godlune, men at journalisten ikke helt har fått det med seg. Journalisten burde i alle fall ha stilt følgende spørsmål: Blir man virkelig askøyværing bare ved å dra til Askøy? Og vil virkelig bergensere bli Askøy-striler - og det for usle 23 millioner kroner?

    Også VG har problemer med å forstå hvordan man skal tolke statistikk. Hva for eksempel med denne påstanden, offentliggjort 23. juni 1999:

    Menn som er over 50 år kan trøste seg med at de antakeligvis har 28 år igjen å leve.

    Det rare er at de som er 78 år antakelig har 7-8 år (?) igjen å leve, og 85-åringer kan kanskje forvente å leve i 5 år til, osv. Hvis man fortsetter på den måten, så må jo konklusjonen bli at man aldri vil dø, eller hva?

    Andre ganger kan tolkningen være fornuftig, men kanskje ikke spesielt uventet: F. eks. denne fra Dagbladet 19. juni:

    I år vil nordmenn arve over 10 milliarder kroner. De som får mest, er rundt 50 år, har høy inntekt og høy formue.

    Gad vite hvem som finner den konklusjonen uventet.

    Jeg takker Vidar Skjelanger, Lasse Postmyr og Arild Helgerud for tips.

    25. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det var visst ekstra mange i år

    Dagbladet, 23. juni 1999.
    Det er blitt funnet antibiotikaresistente bakterier i 52% av norske kyllinger skriver de fleste norske aviser. Dagbladet prøver å gi det en litt mer folkelig vri:

    En test av norske kyllingprodukter viser at nesten halvparten av fuglene som ble testet inneholdt antibiotika-resistente bakterier.

    Tenk om det hadde vært dobbelt så mange som inneholdt slike bakterier. Da hadde kanskje Dagbladet skrevet: "104% av alle kyllingene, dvs. nesten alle". Skjønt kanskje Dagbladets journalist er den eneste som har stilt spørsmål ved tallene, kanskje omtrent på denne måten: "De påstår at produksjonen i år var 100%, men det tror jeg ikke noe på. De sa det var 100% i fjor også, og jeg vet at produksjonen har økt i år."

    Jeg takker Einar Andresen for tips.

    24. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Uhyre rik

    Dagbladet, 21. juni 1999.
    Nok en gang har Dagbladet vist at de ikke er i stand til å skjønne amerikansk tellemåte. På amerikansk har tallene "million", "billion" og "trillion" henholdsvis 6, 9 og 12 nuller. På norsk har tallene 6, 12 og 18 nuller. En norsk trillion er det samme som en milliard milliard, mens en amerikansk "trillion" er tusen milliard. Dermed ligger det en viss overdrivelse i denne påstanden fra Dagbladet:

    Sammenlagt er de ti rikeste verd en trillion dollar.

    Jeg takker Ingebrigt Hole for tips.

    22. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Det var noe sånt han sa...

    UKE-Adressa, 12. juni 1999.
    Joda, det var noe sånt han sa, Egypteren som fortalte om hvordan man laget kanaler for å få fram vann til tørre marker. Bunnen ble laget av tre lag, hvor det midterste var:

    Poliesselin

    Hvis man ikke klarer å finne ut hva ordet betyr, så kan det være en ide å sjekke om ordet eksisterer. Så langt jeg har klart å finne ut så er dette en nyskapning, det finnes i alle fall ikke i et eneste av de internett-indexene jeg har søkt i.

    Derimot finnes ordet "polyethylene" - på norsk polyeten eller polyetylen. Det er en av de aller vanligste plastmaterialer, blant annet brukt til bæreposer. Det engelske ordet kan sikkert være vanskelig å uttale hvis man ikke får til "th"-lyden skikkelig.

    Jeg takker Jan L. Eilertsen for tips.

    20. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Rekord i dårlig kildekritikk?

    TV2-nyhetene, 17. juni 1999.
    TV2-nyhetene forteller at de norske soldatene som sendes til Kosovo ikke får tilstrekkelig informasjon om risikoen ved rester av utarmet uran (såkalt D.U.) som er brukt i krigen. Blant annet ble følgende påstått:

    En tredel av barna til soldatene som deltok i Gulf-krigen har fått barn med misdannelser som følge av at det benyttes uran i flere typer våpen.

    Ettersom det er fedrene som har fått slik stråling, så kan dette bare forklares gjennom mutasjoner i fedrenes sædceller. På tross av hva folk flest tror, det har hittil aldri blitt observert at radioaktivitet har medført økning i antall arvelige misdannelser, selv ikke blant overlevende etter Hiroshima eller blant barn født av foreldre som har fått strålebehandling for testikkel- eller eggstokk-kreft. Riktignok har dette resultatet overrasket forskerne, som hadde forventet at slik stråling ville gi arvelige mutasjoner, og man regner fremdeles med at strålingen gir en viss økning i risikoen for slike skader. Vi vet uansett at risikoen for slik medfødt skade er langt mindre enn de naturlige variasjonene. Til sammenligning kan nevnes at ca. 10% av alle barn som blir født er "genetisk døde", at de av en eller annen grunn ikke vil være i stand til selv å få friske barn som igjen kan bli foreldre.

    Hvis antall misdannelser skulle ha øket fra 10% til over 30%, så er det helt fantastisk at media ikke har oppdaget dette før. Om ikke VG og Dagbladet skulle ha ment at det var sensasjonelt nok til å spre utover førstesiden, så kan man være sikker at det vitenskapelige tiddskriftene ville ha omtalt saken i full bredde. Det har de ikke gjort. Jeg har faktisk knapt nok sett fenomenet nevnt og de gangene problemet har vært omtalt har det vært med adskillig mindre sensasjonelle påstander enn dette.

    Påstanden kan være rekord i dårlig kildekritikk.

    For øvrig håper jeg å få kritisk og konstruktiv tilbakemelding på det jeg har skrevet om bruken av utarmet uran i en egen fil.

    Jeg takker Jo Even Skarstein for tips. Nyheten ble meget raskt fjernet fra TV2 sine websider da de ble gjort oppmerksomme på blemmen.

    Jeg har fått mange mail fra lesere som reagerer på formuleringen "barna til soldatene som deltok i Gulf-krigen har fått barn". Det er en morsom blemme i den setningen, men ikke nok til å fjerne fokus fra den alvorlige saken.

    17. juni 1999.

    Kilden til oppslaget er et oppslag i "BBC News", 6. juni. Her står blant annet følgende:

    But an adviser to the Gulf Veterans' Association, Professor Malcolm Hooper of Sunderland University, says nobody has looked coherently at what British veterans are reporting. "We've got people saying: 'I've got kidney problems, problems with urination'. We don't know the cause. Some have got enlarged livers. " "But a big study of US veterans has found very severe damage to the nervous system. The level of cancers is about 2.4 times higher." "And there've been massive birth defects in some cases. In one unit, 67% of children born to US Gulf veterans had severe illnesses or birth defects."

    Malcolm Hooper er en pensjonert professor (professor emeritus), og er påfallende lite omtalt på internett - unntatt når det gjelder denne saken. Hans fagfelt var tropesykdommer, og søk i databaser antyder at han ikke har publisert noen vitenskapelige arbeider siden en meget kort artikkel i 1992. Noen stor autoritet innen det aktuelle emnet kan han neppe være.

    Påstanden om en krefthyppighet 2,4 ganger så høy som normalt faller på sin egen urimelighet. At en forurensning skulle gi en fordobling i total kreftrisiko for en større gruppe, det ville antakelig være unikt i verdenshistorien. Når man i tillegg vet at de aller fleste krefttilfeller bruker minst 20 år på å utvikle seg, så virker det ikke spesielt sannsynlig at en så dramatisk økning skulle være observert etter mindre enn ti år.

    Påstanden om 67% misdannelser blant nyfødte kan kanskje stemme hvis gruppen var svært liten, kanskje var det faktisk var to av tre? I alle andre tilfeller ville dette ha vært en sensasjon, og det ville ikke være vanskelig å få det bekreftet fra andre kilder. Så ser ikke ut til å være tilfelle.

    Nå folk med tvilsom kompetanse gir sensasjonelle informasjoner som ikke lar seg bekrefte, da skal man være forsiktig. Det kan se ut som om BBC her har vært relativt naive overfor sin kilde. Uansett har TV2 gjordt saken enda verre ved å referere til gulfkrigsveteranene generelt, der kilder bare angir "in one unit", og i tillegg heller ikke referere de andre kildene som BBC bruker, og hvor mange er meget kritiske til hele saken.

    Jeg takker en anonym tipser.

    1. juli 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • En sprut per bøtte

    NTB, 9. juni 1999.
    Som fersk student på kjemilinja ved NTH lærte jeg at det er noe som heter nøyaktighet. En pipette målte ikke ut 25 ml, men 25,00 ml pluss/minus 0,06 ml, etc. Kalibrerte man pipetten kunne man for eksempel finne ut at den leverte 24,97 ml pluss/minus 0,02 ml. Nyfrelst i nøyaktighetens verden, var det litt morsomt å lese den litt mindre nøyaktige doseringen som stod på grønnsåpeflaskene: "En sprut per bøtte".

    Men noen ganger trenger man ikke ha en slik opplæring i presisjonsnivå for å reagere, som for eksempel overfor denne formuleringen i en notis fra NTB:

    Tillatt grense for dioksininnhold i matvarer er en mikroskopisk del av et gram, mens blant annet belgiske egg har inneholdt over hundre ganger mer enn det tillatte nivået.

    Jeg synes NTB kunne vært litt mer presise og skrevet for eksempel at "belgiske egg inneholdt 143,578 ganger en mikroskopisk del av et gram per eggedosis". Da hadde vi skjønt litt mer, i alle fall.

    Jeg takker Harald Hanche-Olsen som var først til å tipse meg om denne saken.

    14. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Et fly med mye uflaks

    VG, 10. juni 1999.
    SAS har hatt mange uhell med flytypen MD-80, hele 22 ganger bare det siste året. Med så mange problemer må det nærmest være noe galt med flytypen.

    Skjønt det kan jo være interessant å se nærmere på hvilke uhell flytypen har vært utsatt for. Blant de 22 tilfellene finner man følgende:

    Med andre ord, minst halvparten av uhellene hadde neppe noe med flytypen å gjøre. På den annen side kan det være greitt at VG informerer sine lesere om hvilke fly som har mest uflaks, så lar man i alle fall være å fylle ut lottokupongen mens man sitter i det flyet.

    Jeg takker Jan Ketil Bjerkreim for tips.

    14. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Karbidlyktenes tilbakekomst?

    Motor, 6. juni 1999.
    Har du merket at enkelte biler har frontlykter med et blåaktig lys? Motor forteller om de nye lyspærene på denne måten:

    Disse pærene er et resultat av en ny halogenteknologi, hvor glasset i pæren er laget av Quarts-glass samt at pæren er fylt med en ny halogengasstype (xennon) som gir en renere og varmere forbrenning og derved hvitere lys.

    Her var det mye rart: Kvarts skrives ikke med Q på norsk, og xenon (ikke xennon) er en edelgass og ikke et halogen. Og det har ikke foregått noen forbrenning i billyktene siden karbidlyktenes tid.

    Ellers påstår bladet i samme nummer at Øresundssambandet inkluderer

    en kunstig 430 km lang halvøy.

    Jeg takker Pål Steinar Berg for tips.

    8. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Puuh!

    VG, 4. juni 1999.
    Er du klar over at menneskeheten var nær ved å bli utryddet en gang for noen få hundre tusen år siden? Det mener i alle fall VG, som påstår at de siterer en forsker. Hvorvidt de har sitert vedkommende riktig, har jeg derimot mine tvil om. Her er påstanden:

    En epidemi, miljøkatastrofe eller krig var på håret til å utrydde menneskeheten før vi begynte å skrive historiebøker. Det er ifølge forskere den mest sannsynlige forklaringen på hvorfor det er så små genetiske variasjoner i mennesker.

    Den genetiske variasjonen blant mennesker tyder på at vi alle stammer fra en avgrenset gruppe som levde for ca. 2-300.000 år siden, for eksempel en folkegruppe som innvandret til et for dem nytt område. Hvis denne gruppen hadde egenskaper eller utviklet egenskaper som etter hvert gjorde dem i stand til å spre seg over hele verden og fortrenge alle andre folkegrupper, så ville vi alle stamme fra dem. Men ikke på noe tidspunkt behøvde det å være fare for utryddelse. Faktisk er det god grunn til å anta at denne gruppen hele tiden var stor og sterk, slik at den både hadde nok genetisk materiale til å utvikle seg videre og var militært sterk nok til å fortrenge de andre.

    Noe tilsvarende kunne ha skjedd i dag, hvis det vestlige Europa hadde beholdt og utviklet det kyniske rasesynet som tillot blant annet negerslaveriet og nedslaktingen av indianere, og i tillegg hadde klart å holde den teknologiske utviklingen innen den vestlige kultur. Kanskje er det bare flaks at vi utviklet vår menneskesyn raskt nok, ellers kunne både den kulturelle og den genetiske variasjonen raskt ha krympet inn til en brøkdel av den vi har i dag. Vi kunne ha risikert en etniske rensing som tilsvarer den mange forskere mener skjedde da det moderne mennesket utryddet Neanderthalmennesket. Den gangen var det antakelig en intellektuell overlegenhet som var avgjørende, og det skjedde uten at det var noen fare for at menneskeheten som sådan ville bli utryddet.

    Akkurat denne forklaringen har vært kjent blant forskerne i lang tid, og den lave genetiske variasjonen har blitt brukt som hovedargument for "out-of-Africa"-teorien for det modene menneskets utvikling og spredning. Jeg er nokså sikker på at den siterte forskeren var klar over dette. Derimot aner jeg hvordan "out-of-Africa"-teorien kan endt opp med den misforståelsen VG presenterer, enten gjennom mange trinn av litt forvirrede eller via få trinn av svært forvirrede journalister. Fem fjær kan lett bli til ei høne i mediaverden.

    7. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Men hensikten er jo god

    Brosjyre fra Miljøavdelingen, Trondheim Kommune, mai 1999.
    Miljøavdelingen i Trondheim Kommune har funnet ut at det er viktig å motivere folk til å ta del i kildesorteringen av søpppel. Derfor har de gitt ut en brosjyre på drøye 30 sider, hvor de også har spedd på litt "krydder". Blant annet dette:

    Visste du at det største byggverket på kloden ikke lenger er den kinesiske mur, men søppelplassen utenfor New York. Hvis du før stod på månen og så ned på jorda, var den kinesiske mur det eneste byggverket du kunne se. Nå er det altså to.

    Det er omtrent like langt til månen fra jorda som det er fra jorda til månen. Med det blotte øyet kan du ikke se et eneste krater på månen, selv om de største er over 100 km i diameter. Jeg tror ikke søppelplassen ved New York er større enn månekraterne.

    Å se den kinesiske mur fra månen er omtrent som å se en lyktestolpe på 1 km avstand, og det er jo mulig. Problemet er at denne lyktestolpen er tynnere enn et menneskehår.

    Jeg takker Kjell Kvam for tips.

    7. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Forut for sin tid

    Adresseavisen, 29. mai 1999.
    I 1644 ble Corfe Castle ødelagt etter Oliver Cromwells ordre, og ifølge Adresseavisen skjedde det slik:

    "Bruk dynamitt", freste han - og vips, så var den gamle normannerborgen blitt til en steinur.

    Hadde man fulgt denne ordren bokstavelig, ville borgen antakelig vært reddet. Dynamitten ble nemlig oppfunnet mer enn to hundre år senere (av Alfred Nobel), og på det tidspunktet hadde nok Cromwells raseri lagt seg.

    Jeg takker en anonym tipser.

    7. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • En bråkmaker for fred

    Bergens Tidende, 4. juni 1999.
    I Bergens Tidende tar Kurt Oddekalv opp de miljømessige sidene ved krigen på Balkan. Den viktigste konklusjonen man kan trekke kan de aller fleste stille seg bak: Det finnes ikke verre miljøkatastrofer enn krig.

    En annen konklusjon man kan trekke fra artikkelen er at Kurt Oddekalv nok en gang avslører at han ikke har det minste forståelse av de argumenter han bruker. Her slenges gang på gang ut påstander som er så tøvete at det antakelig bare er i Norge at det realfaglige kunnskapsnivået blant journalister er så lavt at de ikke er i stand til å avsløre det. Eksempler:

    Høyere konsentrasjoner av VCM enn 16.000 ppm gir lever- og nyreskader. Forbrenning av stoffet produserer enorme konsentrasjoner av flere farlige gifter, bl.a. 27.000 ppm av HCl og 9500 ppm av CO, i tillegg til kabonylklorid.

    VCM (vinyl klorid monomer, brukes til produksjon av PVC) er farlig, men en konsentrasjon på 1,6% er rimelig vanskelig å nå, selv i nærheten av en ødelagt fabrikk. 27.000 ppm HCl betyr luft med 2,7% saltsyregass, og er vanskelig å få til med mindre du stikker nesa bort i en flaske med konsentrert saltsyre. 9500 ppm av CO, eller en knapp prosent kullos, er ikke direkte uvanlig i utslipp fra en dårlig justert bilmotor uten katalysator. De konsentrasjonene som nevnes har kanskje vært nevnt i en eller annen rapport, men slike konsentrasjoner forutsetter at man står midt i røyken i umiddelbar nærhet av brannstedet. Da har man helt andre problemer.

    Store mengder av særdeles giftige dioksiner - stoffer som er en million ganger farligere enn arsenikk.

    Akutt giftvirkning av 2,3,7,8-TCDD - det giftigste av alle "dioksiner" - på mennesker er usikker, men omregnet fra data for ulike pattedyr ligger dødelig dose i området 0,1-300 mg (LD50-dose), mest sannsynlig i den høyeste delen av området. Påstanden fra Oddekalv tilsier at man måtte spise et sted mellom 1 hg og 300 kg arsenikk for at det skulle forventes å være dødelig.

    Bly er ekstremt giftig, og på linje med dioksiner og kvikksølv finnes det ingen nedre grense for hva som vil påvirke barn fysisk og psykisk. En hvilken som helst mengde bly vil påvirke barns vekst og utvikling negativt.

    Dette er feil. For alle disse tre stoffene (til og med dioksin!) finnes en viss mengde naturlig i miljøet, noe som gjør påstanden enda mer tøvete.

    Det er i dag solide vitenskapelige bevis for at på at DU ("depleted uranium", uttynnet uran) etterlatt i Irak (etter Golfkrigen) er ansvarlig for en sterk økning i spedbarndødelighet, barn født med misdannelser, blodkreft hos barnb og andre krefttilfeller i Sørøst-Irak.

    Jeg vil gjerne se de solide vitenskapelige bevisene dine, Oddekalv, jeg har ikke vært i stand til å finne annet enn udokumenterte påstander.

    Eksponering av det giftige radioaktive stoffet medfører genetiske skader som overføres til framtidige generasjoner.

    Tro det eller ei: Det er ikke påvist økning i antall medfødte misdannelser som følge av radioaktivitet, ikke en gang blant overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki.

    Dette er bare de tydeligste feilene, det er en rekke andre uetteretteligheter i kronikken. Kurt Oddekalv hadde antakelig gjort miljøvernet en større tjeneste om han ikke gang på gang gav næring til oppfatningen om at miljøorganisasjonene består av useriøse og PR-kåte kverulanter som overhode ikke bryr seg om faktisk informasjon.

    Jeg takker en anonym tipser.

    4. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Fly er miljøvennlig, det

    Teknisk Ukeblad, 20/99.
    Hvor mye bruker bilen din på mila? Sånn drøyt en halvliter? Hvor mye tror du bilen ville bruke hvis du økte farten til 800 km/t og bilen var så stor at du hadde plass til over hundre passasjerer? Riktignok kan du se bort fra rullemotstanden og du kan forutsette at bilen er svært aerodynamisk utformet. Selv om dette kompliserer beregningen vesentlig, så kommer du kanskje så langt at du kan vurdere dette svaret:

    Lufthansa forteller at dere flyflåte i snitt bruker 0,489 liter flyparaffin pr. mil. ... Flinkest i konsernet er charterselskapet Condor, som klarer seg med 0,33 l/mil.

    Tallene blir mer fornuftig hvis man tolker dem som 0,489 liter flyparaffin per passasjer og per mil.

    Jeg takker Ulf Lunde og Jan Erik Urke som var først til å tipse meg om denne saken.

    4. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Pusztai går igjen

    Dagbladet, 1. juni 1999.
    Dr. Arpad Pusztai, forskeren som er kjent for studiene av hvordan genmanipulerte poteter påvirker rotter, har vært i Oslo og fortalt om sin sak. At Pusztai startet saken ved å tabbe seg ut på direkten i et TV-program er det ingen som er uenige i. Pusztai fortalte om resultater av forsøk som aldri var blitt utført og ble etterpå berømmet for sin opptreden. Men da blemmen ble oppdaget et par dager senere ble han suspendert på bakgrunn av regler fra Medical Society. Deretter trakk Pusztai fram andre resultater som var reelle, men hvor ekspermientet var uferdig og hvor resultatene ikke hadde blitt analysert.

    Hva som videre skjedde er det mer delte meninger om. Pusztai mener han ble sparket fordi han beviste at genmat i seg selv var farlig. Andre mener at han rett og slett har drevet dårlig forskning. Det er ikke tvil om hvem av disse to sidene som har kommet mest fram i media, i stor grad på grunn av aggresiv medieaktivitet av gruppen "Friends of the Earth". Dagbladet har vært en meget ukritisk støttespiller av Pusztai i Norge, bare overgått av sektorganer som "Alternativ Nettverk", "Vi og Vårt" og senterpartiorganet "Nationen".

    Omtrent samtidig har Royal Society (Kongelig Vitenskapsselskap) i Storbritannia og to ulike faggrupper innen det britiske landbruksdepartementet kommet med rapporter som konkluderer med at studien til Pusztai ikke holder mål som forskning. Konklusjonene er faktisk meget klare og samstemte. Riktignok har det britiske landbruksdepartementet i stor grad ødelagt sin troverdighet med sin ekstremt klønete behandling av kugalskap-saken, men Royal Society er meget prestisjetungt og kan ikke antas å gå noens ærend.

    Hva skriver Dagbladet om saken etter Pusztais opptreden? Under tittelen "Forby genmat" slipper først Pusztai til med sitt syn. Så henvises til redaktøren av "helsebladet" Vi ogVårt som også er nyvalgt leder av Helsekostbransjens Hovedorganisasjon. Så slipper Ian Pryme til, en professor fra Bergen som har vært medarbeider av Pusztai, og som har vært en av hans sterkeste støttespillere. Dette utgjør tre fjerdedeler av artikkelen, og innholdet så langt er ikke direkte overraskende.

    Men så kommer det en motforestilling:

    I mai kom imidlertid en rapport fra det prestisjetunge britiske Royal Society og Biochemical Society med ytterligere angrep på Pusztai. - Som brite blir jeg sjokkert over behandlingen av Pusztai. Mange av mine kolleger i England er opprørte, sier Pryme.

    Det er vanskelig å lese denne sammenstillingen på annen måte enn at Dagbladets journalist oppfatter - eller i det minste framstiller - rapporten fra British Society som et personangrep på Pusztai.

    Artikkelen reddes av at Dagbladet helt til slutt slipper til direktøren for Folkehelsa, Botolf Hareide. Han forteller at de vurderte Pusztais resultater og fant at de ikke gav grunn til handling. Med andre ord, enda en spiker i kista til Pusztais forskning.

    Dette siste avsnittet gjør at artikkelen egentlig er litt på kanten for sprøytvarsling, selv om Dagbladets framstilling neppe kan beskrives som balansert og saklig. Det er også grunn til å nevne at jeg har fått 8 tips om artikkelen med tanke på sprøytvarsling, pluss en henvisning til artikkelen som bevis på at genmat virkelig er farlig. Den siste får være anonym.

    Jeg takker Sindre Welle, Hauan Sven Egil, Morten Moen, Brendan Manquin, Tore Martin Hagen, Gunnar Svendsen, Yngve Svendsen og Runar Nygaard for tips.

    4. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Gull i munn er tull i grunn

    Vårt Land, 1. juni 1999.
    Det regner gull! Mange menigheter har opplevd at gullstøv kommer ovenfra, og - under over alle under - mange melder om at amalgamfyllinger plutselig har blitt omdannet til gull! Fenomenet opptrådte først i en menighet i Toronto på 1980-tallet, men nå er det kommet hit:

    Ingen nordmenn har stått fram med bevis på at de har fått gulltenner ved en overnaturlig hendelse. ... Men flere menigheter i Norge hevder at det har skjedd gullunder hos dem. ... Han forteller at en person som var på et møte i menigheten, i etterkant har fortalt at han hadde fått gullplomber.

    Nå er det altså ingen som har bevist at tennene virkelig har blitt til gull, og det er jo unektelig litt rart at Vårherre ikke laget ekte tenner når han først var i gang. Det måtte jo være både bedre og mer overbevisende enn bare å bytte ut amalgamet med litt bedre fyllinger?

    Dagen etter tok Bergens Tidende opp gullsaken og intervjuet professor Nils Roar Gjerdet ved Odontologisk fakultet i Bergen. Han kunne fortelle at det hele er en form for misfarging av amalgam som tilsvarer misfarging av sølvtøy som har vært i kontakt med visse typer av mat.

    Typisk realister. Ikke bare ødelegger de naturen med atombomber og annen forurensning, de ødelegger også gode mirakler. Noen hendelser ser dog ut til å kreve dypere forklaringer enn enkel gymnas-kjemi:

    Jeg har også fått gull-lignende partikler i hjemmet mitt. Det er stjerneformede partikler som plutselig har dukket opp, sier Slåtten.

    Selv husker jeg at jeg fikk slike stjerneformede flate gullpartikler hvis jeg var flink til å møte opp på søndagsskolen. Riktignok husker jeg gullstjernene som litt for store til at jeg ville kalt dem gullpartikler, men det er nok bare fordi jeg selv var så liten den gangen.

    Jeg takker Rolf Manne for tips. Og ros til Bergens Tidende.

    3. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Virkelig effektiv katalysator

    Bilavisa (Ekstrabladet), 3. juni 1999.
    Over halvparten av studentene som begynner ved NTNUs teknologilinjer tror at en bilkatalysator skal fjerne CO2, og mange av de andre tror den skal fjerne bly. Hadde det vært så vel hadde man sluppet CO2-avgift på bensin og tilhørende miljødebatt, og man hadde sluppet å måtte bruke blyfri bensin fra grønne pumper på katalysatorbiler. Katalysatorens oppgave er noe helt annet: Å fjerne nitrogenoksider ved å omdanne dem til nitrogen og oksygen, og ved å fjerne CO ved å oksidere det til CO2.

    Sett ut fra en slik bakgrunn er følgende sitat fra Bilavisa ikke så veldig utypisk, men likevel veldig feil - med mindre man kan vise at katalysatorer virkelig er i stand til å omdanne grunnstoffer:

    Katalysatorene (som omdanner avgass til vann).

    Jeg takker Erik Spjelkavik for tips.

    3. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Jeg liker ikke krig, jeg

    Byavisa, 26. mai 1999.
    Redaktøren av Byavisa liker ikke Natos bombing i Jugoslavia, og han framfører sitt syn både sterkt og klart. Men det kan se ut som om andrenalinnivået av og til er større enn kunnskapsnivået, som i denne ledere hvor han tar opp bruken av DU-våpen. Dette er våpen som inneholder "depleted uran", uran hvor man har fjernet mesteparten av den mest radioaktive isotopen:

    Imens hagler bomber laget av utvannet uran over den sivile befolkningen. Bomber som vil ødelegge drikkevannsforsyninger, jordsmonn og gener i overskuelig framtid.

    Det er ingen "utvannet" uran i bomber, det brukes i prosjektiler som brukes mot blant annet pansrede kjøretøyer og hvor det er behov for stor gjennomslagskraft. Påstanden om ødeleggelse av jordsmonn og drikkevann for lang framtid er i alle fall sterkt omdiskuert. Og det har aldri vært dokumentert at radioaktivitet kan føre til arvelige skader hos mennesker, selv ikke i Hiroshima eller Nagasaki. For å være pirkete kan man jo påpeke at "utvannet uran" verken er en vanlig eller særlig logisk betegnelse, det blir omtrent som å omtale halm for "utvannet hvete".

    Jeg takker Alexander Vogt og Henning Tveit for tips.

    2. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Tvilsom forurensnings-kilde

    Bergensavisen, 2. juni 1999.
    - Boss-brenning kan gi deg kreft. Forbrenningsannlegget vil føre til mer enn 20 nye krefttilfeller i Fana hvert eneste år, sier Åge Simonsen i Norges Miljøvernforbund.

    - undersøkelser fra Storbritannia, Frankrike og Italia vitner om økt kreftfare nær forbrenningsanlegg. I nabolaget til det nye anlegget i Fana vil dette føre til mer enn 20 flere krefttilfeller hvert år. Innenfor en radius på tre kilometer kan risikoen for å få leverkreft øke med nær 30 prosent.

    Jeg har lagt fram oppslaget i Bergensavisen for en 1.amanuensis i miljøkjemi og miljømedisin som har vært involvert i miljøpoblemstillinger rundt søppelforbrenningsanlegg og fått vite at dette er tøv. Det kan finnes enkeltstudier, ikke nødvendigvis publiserte, som kan ha konkludert med overhyppighet rundt et anlegg. Hvis en noenlunde god studie publisert i et noenlunde velrennommert tidsskrift hadde trukket en slik konklusjon, ville det vært kjent. Konklusjonen var at kreft-overhyppighet rundt forbrenningsanlegg ikke på noen måte er dokumentert.

    Uansett må det være en sammenheng mellom grad av rensing og risiko. Når det ikke har vært mulig å dokumentere slike effekter rundt anlegg med utslipp på rundt et kg dioksin per år, så er det vanskelig å tenke seg dramatiske effekter rundt norske anlegg med så god rensing at utslippet er en tusende-del av dette.

    Bergensavisen har tydeligvis ikke oppfattet arbeidsdelingen i miljø-Norge: Miljøvernforbundet siteres på meninger, Bellona på informasjoner. Å referere til Kurt Oddekalvs kamerater for informasjon, det står til stryk i Elementær Kildekritikk, Grunnkurs A. Riktignok har Bergensavisen henvist til en lærer ved Bergen yrkesskole som motkilde. Men det skal vel helst noen med kompetanse til for å motsi tvilsomme doumentasjonspåstander fra råaktivister?

    Jeg takker Magne Kawai Knag for tips. Jeg kommer tilbake med mer informasjon og referanser senere.

    Fra Bergensavisens journalist har jeg fått vite at papirutgaven har inkludert disse referansene til to artikler. Mer informasjon kommer etterhvert.

    Elliott P. et al. 1996 "Cancer incidence near municipal solid waste incinerators in Great Britain" British Journal Cancer 73(5):702-10

    Biggeri et al. 1996 "Air pollution and lung cancer in Trieste, Italy: spatial analysis of risk as a function of distance from sources" Environmental Health Perspective 104(7):750-4.

    2. og 3. juni 1999.

    Jeg har nå fått sjekket opp de to artiklene.

    I artikkelen fra Elliott et al. konkuderer forfatterne med at sammenhengen i sin helhet kan skydles andre forhold:

    There was evidence of residual confounding near the incinerators, which seemed to be a likely explanation of the findings for all cancers, stomach and lung, and also to explain at least part of the excess of liver cancer.

    Eller sagt på annen måte: Ingen bygger slike anlegg midt i et finere villastrøk, og - for å refere en kjent norsk lege - det er mer kreftfremkallende å være fattig enn å røyke.

    Artikkelen fra Biggeri er bare sitert 3 ganger i literaturen. Den første er av fire forskere fra USA som konluderer at flere studier trenges men at dagens estimater kan være for lave. Litt påfallende er denne publisert i "Salud publica de Mexico", et tidsskrift som knapt nok blir sitert av andre. Den andre artikkelen omhandler teknsike forhold ved prøvetaking. Den tredje, fra "Zentralblatt für Hygiene und Umweltmedizin" 1999, har sammenlignet flere studier og kommer fram til følgendekonkusjon:

    According to our results, emissions of modern waste incineration plants are likely to increase the genotoxic hazardous potential of the air only insignificantly even in pollution-free zones.

    Det er derfor meget vanskelig å se at artiklene på noen måte har blitt oppfattet som dokumentasjon på farligheten av å bo nær søppelforbrenningsanlegg.

    18. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Ikke så utrolig likevel

    Universitas, 19. januar, 1999.
    Nostradamus har gjort det igjen: Han har forutsagt noe som skal skje i framtiden. Når man sammenholder dette med alle spådommer han har gjort tidligere, så virker det påfallende. Kan en mann som har sagt så mye rett før, ta feil nå - spesielt når flere av de detaljene han gir er merkelig korrekte?

    Problemet er at spådommene ikke bare er basert på hva Nostradamus sa, men også hvordan han er tolket i ettertid. Derfor er de få av de spådommene hans tolkere gir for framtiden som i ettertiden ender opp som bevis for hans sannspåddhet. Eks. Det var uhyre vanskelig å finne en eneste Nostradamustolker som forutså Sovjetunionens fall, selv kort inntil det skjedde. I ettertid kan man derimot skrive dette:

    Tilhengerne vil ha det til at Nostradamus har en forbløffende treffprosent med sine profetier og at han har forutsagt Napoleons komme, kommunismens fall i Sovjetunionen og månelandingen.

    Et annet problem er at man av og til må "justere litt" på fakta for å få en temmelig triviell spådom til å virke sensasjonell:

    "Det vi oppstå en solformørkelseså total at verden ikke har opplevd maken siden Kristi lidelser." ... 11. august 1999 skjer det virkelig en slik total solformørkelse, noe som ifølge statistikken bare inntreffer hvert 400 år.

    Det kan kanskje være riktig at det er 400 år mellom hver gang det skjer en total solformørkelse på samme sted, men det stod ingen ting i spådommen om hvor solformørkelsen skulle skje. Og det skjer faktisk 2-5 solformørkelser på jorden hvert år.

    Trond Jakobsen påpeker at han for lenge siden leste en bok av Eberhard Fuchs om Nostradamus, som tolket sovjets fall til 1991 utifra en periode som skulle vare 73 år og noen måneder. Såvidt jeg har funnet ut ble boken skrevet i 1982 (Tysk utgave: ISBN 87-7466-024-1), men det er utover dette svært lite å finne om den på internett - ikke engang Amazon Books har noen titler av ham. Jeg vet derfor ikke hva spådommen bestod i.

    Jeg takker Per B. Lilje for tips, og Trond Jakobsen for kommentar.

    2. og 4. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Storebror ser deg ikke

    Motor, 5/99
    Er du redd for at Store Bror skal se deg overalt? Ifølge Motor bør du da unngå å bruke GPS-satelitt-systemet for å finne ut hvor du er. Flere ganger i en artikkel om GPS skriver de at satelittene ser deg, f. eks.:

    Minst tre av satelittene "ser" deg, og siden disse kjenner sin egen posisjon, vil de ved "krysspeiling" bestemme din posisjon på jorden med ca. 100 meters nøyaktighet.

    Riktignok står "ser" i gåseøyne, så det kan hende at artikkelforfatteren vet hva som er er riktig. Uansett er det grunn til å rydde opp i misforståelsen. For heldigvis er det ikke slik, det er like feil å si at satelittene ser deg, som å si at de gamle fyrlyktene langs kysten kunne "se" båtene. Jeg gjengir direkte forklaringen jeg fikk fra Håkå B. Furuseth:

    Prinsippet bak GPS er at GPS-satelittene (det finnes et antall av dem fordelt rundt jorden) sender ut signaler som kan mottas og tolkes av GPS-mottakere. Når mottakeren mottar signaler fra minst tre forskjellige satelitter, kan den ved hjelp av dataene den mottar regne ut sin egen posisjon. Mottakeren sender ingen signaler tilbake til satelittene, eller til noen andre for den saks skyld. Det er altså mottakeren som "ser" satelittene og ikke omvendt.

    Jeg takker Håkå B. Furuseth for tips og forkaring.

    2. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Prosentregning er veldig vanskelig

    Nettavisen, 1. juni 1999.
    10% av Norges 2,2 millioner bileiere har ikke betalt årsavgiften, melder Nettavisen, og har også sett litt på fordelingen av de dårlige betalerne:

    De beste betalerne er bileiere i Agder, Rogaland, Trøndelag og Møre. I år som tidligere er det bileiere i Oslo og Finnmark som er dårligst til å betale.

    I Oslo finnes det 23.000 bileiere, i Finnmark 3500. I begge disse fylkene er det 10 prosent som ikke har betalt. I Møre og Romsdal finnes det 10.000 bileiere, hvorav litt under 82 prosent har betalt.

    Med andre ord, Nettavisen påstår at bilistene i Oslo er dårligere betalere enn Møre og Romsdal, selv om det er 10% som ikke har betalt i Oslo sammenlignet med 18% i Møre og Romsdal. I tillegg påstår journalisten at det bare er 23.000 biler i Oslo, at bare ca. 1% av landets samlede bilpark finnes i hovedstaden. Etter å ha vandret i Oslos gater noen ganger, har jeg fått inntrykk av at det er noen fler.

    Jeg takker Oddgeir Aasebø som var først ut med tips i denne saken.

    2. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.


  • Bra termometer

    Teknisk Ukeblad, 20/99.
    Fluke 65 er et nytt håndholdt termometer med lasersikte. Ifølge omtalen i Teknisk Ukeblad så dekker det et imponerende temperaturområde:

    Termometeret måler temperaturer fra -400 til 500°C.

    Jeg har mistanke om at termometeret er vanskelig å kalibrere for de laveste temperaturene, og at det derfor er vanskelig å si noe sikkert om nøyaktigheten i det temperaturområdet.

    Jeg takker Håkon Søgnen for tips.

    1. juni 1999.

    Opp til hovedmenyen.



  • Min hjemmeside
    ystenes@kjemi.unit.no