| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/mai_01.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Inne i startenheten på kollisjonsputen ligger en liten ladning med høyeksplosiv natriumsyre (sic) og litt svartkrutt.
Det er ingen ting som heter natriumsyre, men det finnes et stoff med formelen NaN3 som brukes som tennsats i kollisjonsputer. NaN3 heter "sodium azid" på engelsk, mens en korrekt oversettelse av det ikke-eksisterende stoffet natriumsyre ville vært "sodium acid". Det er nesten så man kan føle medynk med ikke-kjemikyndige journalister som blir utsatt for slike oversettelsesfeller. Og at han hadde klart å oversette "sodium" riktig, det er ikke dårlig bare det.
Jeg takker Even Flood for tips.
30. mai 2001.
Gassbiler uten miljøeffekt --- Oslo: Du sparer ikke miljøet ved å gi gass - selv ikke i gassbiler. De forurenser nemlig like mye som dagens bensindrevne biler.
Skriver Dagsavisen. Hva er problemet? Jo, gassbilene slipper ut like mye klimagasser som bensinbilene, og det er farlig:
Det har de siste årene vært fokusert på utslipp av klimagasser. Forskere er enige om at menneskeskapte utslipp av disse gassene er årsaken til at ozonlaget er farlig tynt mange steder på kloden.
Det er forskerne aldeles ikke enige om. Derimot er de enige om at drivhuseffekten har avslørt huller og farlig tynn kunnskap i mange redaksjoner.
Jeg takker Sondre Grinna for tips.
30. mai 2001.
Ikke alle i VG ser forskjell på ozonhull og drivhuseffekt. Noen som gjør det er Siri Kalvig og hennes medarbeider som skriver værspalten på siste siden. De vet hva de skriver om, men av og til blir folkeligheten litt for stor, så som her 28. mars:
Forskerne er nå rimelig sikre på at det vi kaller drivhuseffekten er menneskeskapt.
Det er økningen som man mener er menneskeskapt, og den utgjør bare 1-2 prosent av drivhuseffekten. Kanskje man kan forstå "det vi kaller drivhuseffekten" som en kort og høflig form for "det mange feilaktig kaller drivhuseffekten, men som vi vet at bare er en del av drivhuseffekten", og da blir det forsåvidt ikke sprøyt. Men etter min mening er det et feil valg.
Jeg takker Jørn Andersen og Olav Gautefall for tips.
30. mai 2001.
25. april hadde Dagbladet en artikkel om Ulykken som ennå dreper, med en relativt fantasifull beskrivelse av de direkte helsemessige effektene av Tsjernobylulykken. Men tre dager senere har altså "Magasinet" en beskrivelse av hvordan det er å leve i den forbudte sonen rundt anlegget, og her har de faktisk fått en ekspert til å fortelle om hva som er de virkelige effektene. Dermed får dramaet en helt annen karakter, det blir så annerledes at det nesten er imponerende at journalisten ikke protesterer og sier at "men, var det ikke mye verre enn det?" Sammenlign denne sekvensen med det du har lest ført:
Tsjernobyl-ulykken har medført omfattende skader på planter og trær, både skogsdød og økt plantevekst. Det er påvist økt frekvens av skjoldbruskkjertelkreft hos barn, men det er uklart om økningen i leukemi er betydelig. Påstander om at antall aborter og forsterskader økte kort tid etter ulykken, er ikke godt dokumentert. Det var ventet at brannslokkerne ville utvikle kreft som følge av høye stråledoser, men heller ikke dette er dokumentert. Det er imidlertid åpenbart at ulykken bidro til økt sykelighet blant folk, knyttet til angst og uro, sier Salbu.
Salbu er professor ved NLH, og en av de som kjenner Tsjernobylulykkens effekter best. Jeg mistenker "betydelig" for å være journalistens oversettelse av "signifikant", dvs. det usikkerheten dreier seg om er om økningen er stor nok til å være reell og ikke bare et tilfeldig avvik. At formuleringene nok kan få noen til å tolke det dithen at effektene er der, men man har bare ikke dokumentert det godt nok, er også klart. Likevel, forskjellen mellom dette og det som mange, inklusive Dagbladet, har ville hatt oss til å tro tidligere, den er likevel så stor at mange vil oppfatte avsnittet over som ekstremt bagatelliserende.
Jeg takker Jørn Andersen for tips
30. mai 2001.
Tenk gjennom, hva betyr dette? Helt enkelt er det ikke å forstå, men for folk flest vil essensen være dette: Soldater er brukt som forsøkskaniner og blitt utsatt for utarmet uran. Uranet har blitt brukt i prøvesprenginger. Hvis soldatene dør eller blir syke, noe de nok må regne med, så kan det utarmede uranet ha skyld (les: har det helt sikkert skyld).
Men oppslaget i Dagsavisen forteller mer:
Tidligere denne måneden bekreftet det britiske forsvarsdepartementet at 24 australske, britiske og newzealandske soldater testet beskyttende klær ved å krype, marsjere og kjøre gjennom nedslagsfeltet til atombombene bare tre dager etter detoneringen.
At soldatene trente i høyradioaktive områder tre dager etter atomsprenginger, det er som seg hør og bør. Men at de brukte beskyttelse med utarmet uran, det er bare helt utilgivelig. At utarmet uran sannsynligvis er den beste beskyttelsen de kunne få, det er i denne sammenhengen helt uvesentlig. For Dagsavisen, men neppe for soldatene.
Romerikes blad har servert samme artikkel. APOR/AP er kilden for begge avisene.
Jeg takker Morten Sickel og Kjell Ingvaldsen for tips.
28. mai 2001.
Utarmet uran øker kreftrisikoen
URAN: En ny rapport fra en uavhengig britisk forskergruppe viser at utarmet uran øker faren for kreft.
Allerede i første setning i artikkelen kommer følgende setning som for folk flest må oppfattes som en formidabel avdramatisering, både til overskrift og ingress - og ikke minst til tidligere Klassekampen-oppslag.
Soldater som puster inn store mengder utarmet uran (DU) har en svakt øket risiko for å dø av lungekreft. Dette kommer fram i en fersk rapport fra en uavhengig britisk forskergruppe.
Tallenes talene er relativt tydelig:
De sier at sjøl om soldatene ble utsatt for det høyest mulige mengden utarmet uran, og sjøl ved å legge de mest pessimistiske kriteriene til grunn, ville de bare forvente 0.0017 flere leukemidødsfall i en gruppe på 10.000 menn ved 75 års alder. --- Derimot finner de at utarmet uran klart øker faren for lungekreft. Soldater som puster inn store mengder pulverisert metall etter at pansrede kjøretøyer de befinner seg inne i er truffet av en granat som inneholdt DU, vil ha to prosent større sjanse for å utvikle lungekreft. Dette betyr ifølge forskerne at antallet tilfeller av lungekreft blant disse ville øke til 59 av 1000 mot 58 av 1000 i normalbefolkningen.
Såvidt jeg vet har man snakket om 33 natosoldater som ble truffet av uran-ammunisjon - ved såkalt "friendly fire" - i Irak. Dvs. for denne gruppen kan man forvente 1,95 tilfeller av lungekreft, i stedet for 1,91.
For de irakiske soldatene var det adskillig verre. Men her var selve treffet så farlig at det nok er få av dem som får sjansen til å dø av lungekreft. Blant annet fordi panservognene deres ikke var beskyttet med et lag av utarmet uran.
Jeg forstår at Klassekampen, som har satset så mye prestisje på å farliggjøre DU, gjerne klamrer seg til de halmstråene de har. Men var ikke spikeren litt i tynneste laget denne gangen? Uansett var det positivt at de refererte de klare fakta så tydelig, og at de avsluttet med denne setningen - som fikk stå uimotsagt:
Ekspertgruppen konkluderer likevel med at bortsett fra i ekstreme tilfeller er faren for å utvikle kreft som følge av stråling fra utarmet uran så liten at de ikke ville bli målbare i forhold til den generelle risikoen for å dø av kreft i et normalt livsløp.
Jeg takker Ottar Birkeland for tips.
28. mai 2001.
HIV-sjokk: Negativ var positiv
For dette er et problem, særlig for de som kan bli smittet av HIV-infisert blod. Det ville ikke være vanskelig å finne medier som omtalte en slik sak på en måte som vekket utryggheten hos enhver mottaker av blod, og hvor rop etter "den som har ansvaret" ville ljomet i spaltene i ukesvis.
Derfor er det virkelig befriende når Frode Sætran setter seg ned og skriver saklig og greitt hvorfor det er slik:
Produsentene av slike tester må foreta et valg der de avgjør hvor følsomt testutstyret skal være. Hvis testen ikke er sensitiv nok, er det risiko for at den ikke slår ut på små virusmengder, og at flere HIV-postive får negative prøveresultater. Hvis testen er for sensitiv, vil resultatene indikere HIV-smitte på banale virusinfeksjoner.
Derfor vil det alltid være en viss risiko for at HIV-smittede avgir negative testresultater, enten fordi den HIV-positives virusmengder er for små for å gi positivt resultat når testen tas, eller - i de tilfellene det blir benyttet blodtest som reagerer på antistoffene - fordi kroppen ennå ikke er blitt angrepet og dermed ikke har begynt å produsere antistoffer som testen kan reagere på.
Problemet er altså så enkelt at man ikke kan løse alle problemene, eventuelt at en fullstendig løsning vil medføre så mange problemer at det ikke kan forsvares. Uansett hvor katastrofalt det ville være for en uskyldig å få HIV, det skyldes altså ikke uansvarlighet eller kyniskhet at denne muligheten fremdeles finnes. Vitenskapen har aldri kunne løse så mange problemer som nå, men ikke alle. Det har den heller aldri påstått.
Hvor befriende er det ikke å se en journalist som unngår å falle for fristelsen til å klistre tabloide merkelapper på saken, selv om det antakelig ville øket sjansen for at han fikk førstesiden. At en annen senere kan falle for fristelsen for å bruke dette som nok et bevis på at "naturen slår tilbake", det får man heller leve med.
Jeg takker en anonym tipser (som jeg kjenner navnet til) som ba meg honorere denne artikkelen.
28. mai 2001.
- I løpet av de siste 25 årene er antall jordskjelv rundt omkring i verden blitt femdoblet.
Er det noen som noen gang har hørt noen påstand eller opplysning fra faglig kilde som det i det hele tatt er mulig å misforstå i den retningen?
Til Gordon Tobiassen som framsatte påstanden: Hva med å være litt mindre autoritær overfor dine undersåtter? Det er ikke blasfemi hvis noen påstå at du tar feil. Faktisk kan åpenhet overfor korreksjoner redde deg fra pinlige episoder når du beveger deg utenfor din egen sfære.
Påstanden var servert som et bevis for at jordens undergang er nær. Med slike bevis sover jeg trygt.
Dagen skal i det minste ha kreditt for at de tør stille et kritisk spørsmål - om ikke akkurat til riktigheten av påstandene, så i det minste til klokskapen ved dem:
- Noen vil kanskje si at du med dette prøver å skremme mennesker til tro?
- Jeg tror det snarere er vitenskapsmenn som skremmer folk i dag, enn forkynnere.
Kanskje det er riktig, når vitenskapsmennenes opplysninger blir formidlet gjennom lekfolk med klare egne interesser i å farge dem på sin måte. Straffen for å spise av kunnskapens tre er at man må ta ansvar.
Jeg takker Tore Aursand for tips.
28. mai 2001.
I 1984 var Regal, som er økolog av yrke, sentral i å arrangere en rekke faglige seminarer som
bidro til å få stoppet et forslag om å slippe genteknologien fullstendig fri fra all regulering i USA.
– Hadde vi ikke fått til det, ville ingen av oss sittet her i dag. For genteknologi kan være skikkelig
farlig. Vi har hatt tilfeller hvor 37 mennesker døde og 1500 ble uføre. Vi vet ikke hvorfor, fordi
selskapet ødela alt bevismateriale, sa Regal.
Nationen setter "- Ville vært utryddet" som overskrift over det siste avsnittet, men selv det får dem ikke til å reagere. For Nationens journalist Thomas Vermes er det helt fornuftig av en professor å påstå at genmodifisert mat ville ført til at menneskeheten ville vært utryddet på 17 år. Så naturlig er det at han ikke finner noen grunn til å stille spørsmål ved påstanden, enn si trekke på smilebåndet.
At han også henviser til en sak som skulle ha tatt livet av 37 mennesker og gjort 1500 uføre, det er heller ikke noe å stusse over for vår "kritiske journalist". Selv om dette altså er en sak som jeg ikke har hørt en eneste av våre hjemlige genmatmotstandere mase om, og som så langt jeg vet ikke engang Nationen har funnet det verdt å skrive om tidligere.
PJ. Regal er tydeligvis en vel etablert forsker, med flere artikler som er svært mye sitert av andre. Men det er verdt å merke seg at i databasen ISI, som dekker vitenskapelige artikler fra 1986, så finnes kun 8 vitenskapelige artikler av ham - samtlige er kommentarartikler. Noen av dem er svært mye sitert og noen er svært omfattende. Men P.J. Regal har tydeligvis ikke vært involvert i forskningen selv de siste 15 år. Det alene diskvalifiserer ham ikke fra på uttale seg, men en del forskere vil helt sikkert finne at det kan være en sannsynlig forklaring på hvorfor han kan være så ekstrem.
Jeg takker Knut Albert Solem for tips.
18. mai 2001.
En bakterie (Bacillus amyloliquefaciens) ble genmanipulert for å produsere mer av aminosyren L-tryptofan, som har utbredt anvendelse som kosttilskudd. I tablettene ble det identifisert meget små mengder av et toksisk, tryptofanlignende molekyl. Før dette ble oppdaget døde 37 personer, mens 1500 ble påført alvorlige kroniske neurologiske og autoimmune symptomer (EMS, eosinophilia-myalgia syndrome). Ingen toksiske substanser i signifikante mengder har noen gang blitt påvist hos umodifiserte bakterier. Produksjonsmetoden for L-tryptofan hadde vært brukt av flere forskjellige produsenter, med umanipulerte bakterier, i 10 år før ulykken skjedde (35).
L-tryptofanen ble produsert av Showa Denko, og det finnes sterke statistiske data som viser at det er en sammenheng mellom bruken av dette stoffet og skadene. Årsaken er dog uklar. Mange påstår at giftvirkningen skyldtes forurensningen EBT (1,1'-etyliden bis-tryptofan), men det finnes studier hvor rotter er gitt dette stoffet som ikke ser ut til å støtte denne hypotesen. Det finnes heller ingen holdepunkter for å påstå at forurensningen skyldes den bakterien som er brukt, tvert imot er det flere forhold som tyder på at problemet skyldes svakheter i renseprosessen av det ferdige produkt.
Et hint om at saken langt fra er så sikker som Regal (og Traavik) påstår, er den relativt beskjedne oppmerksomheten den tross alt har fått. Søker man på Internett finner man mange oppslag om saken, men nesten alle fra tildels meget aggresive genmatmotstandere. Jeg har funnet svært få henvisninger til saken fra akademiske kilder, den første jeg fant var symptomatisk nok fra Regal selv. Jeg har ikke funnet noen henvisning til saken på New Scientist eller "Nature" sine sider, og hos Daily Telegraph har jeg bare funnet den nevnt i uttalelser, ikke i egne nyhetsssaker. Søk i Atekst (database med artikler fra Aftenposten, NTB, Dagbladet, HHH, Dagens Næringsliv og Bergens Tidende) har ikke frambrakt noen omtale av saken unntatt i et fåtall leserinnlegg om genmat (Lars Bjørn Rasmussen, Egil Solli og Terje Traavik), og i et intervju med Terje Traavik.
US Food and Drug administrastion har undersøk i saken, og i en oversikt over mulige helseefekter av genmat skriver de blant annet dette:
It has been argued that genetic modification was responsible for several deaths in the USA. Contaminated tryptophan, a food supplement was implicated in the human disease known as Eosinophilia Myalgia Syndrome (EMS). The particular tryptophan involved was produced by fermentation involving a GM bacterium. The contamination was linked to 37 deaths in the late 1980s in the US. Following an in-depth investigation, the US Food and Drugs Administration could not find any evidence to suggest that the contaminant was produced as a direct consequence of the genetic modification process.
Ellers kan dere finne alternative synspunkt på saken f. eks. her hos Third World Network, Biotech Infonet, et brev fra NNFA til Food and Drug Administration og Regals egen side.
Jeg takker Anders Christensen, Trygve Eklund og Harald Hanche-Olsen for kommentarer og informasjoner.
22. mai 2001.
Søt historie, men er det noen grunn til å tro på den - slik den står, mener jeg? Spør deg selv følgende: Hvor stor bensintank hadde bilen? Hvorfor kunne hun ikke snu på bensinstasjonen, i det minste ringe derfra? Og måtte hun ikke overnatte noe sted? Du skal kjøre fort og lenge for å nå 8000 km, og ville nok blitt trøtt og trafikkfarlig etterhvert.
Og for den pirkete: Hvor mange kilometer er det fra Calais til Gibraltar? 8000 km virker veldig langt, 800 miles litt kort. I luftlinje ser det ut til å være vel 1500 km. Adresseavisa skrev 2200 km. Så på det punktet var de bedre enn VG.
Ellers kan både Erik Andersen og Anders Herbjørnsen fortelle at de har vært på Gibraltar, og det var ikke venstrekjøring der. Her kan du sjekke den opplysningen.
Jeg takker Beate Ystenes, Bjørn-Tore Esjeholm, Dan Ullén, Jakob Meling, Dag Petter Slungård, Einar Andresen, Erik Andersen og Anders Herbjørnsen for raske tips og kommentarer.
16-18. mai 2001.
Morsom og en smule ulogisk formulering i Nationen 11. mai, 2001: Finansdepartementet anslår at verdien av den samlede grensehandelen i Sverige i fjor er dobbelt så lav som det næringen i Norge hevder.
Også denne formuleringen i Dagbladet 9. mai har fått noen av mine tipsere til å lee på smilebåndet: Hvis alle var totalt avholdne ville det vært rundt to prosent flere dødsfall. Det må vel skyldes at alkoholen gir to prosent flere fødsler, og slik som jeg kjenner alkoholens virkning (som observatør, selvfølgelig) så er ikke det utenkelig.
Her i Dagbladet 10. mai har man kanskje også tenkt litt feil, 94% er ikke det jeg forbinder med begrep som "få" eller "bare": Det er imidlertid få som kjenner til problemet. Bare 94 prosent av britiske kontorarbeidere visste at kontorutstyret avgir ozongasser, og at disse gassene kan medføre helseplager.
I Aftenposten 9. mai, var det utgangspunktet som var feil da 42% plutselig ble til 75%: Vatan Import ligger 75 prosent under Smart Club i pris på frukt og grønt. Artikkelen viste at prisen på handlekurven hos Smart Club var 189,38, hos Vatan måtte man betale 109,20 kroner - en 75% lavere pris skulle ha vært på ca. 47 kroner.
Skjønt logikken var adskillig verre her i Dagsavisen 13. mars 2001: Hver sjuende nordmann har mobiltelefon, ifølge tall fra European Mobile Commission, EMC. Dette er en klar stigning fra 1999, da om lag hver sjette nordmann disponerte en mobiltelefon.
Også her svikter logikken, om enn på en litt annen måte. Vi menn 14-15/2001: Kolahalvøya har en befolkning på rundt en million. De fleste (ca. 380 000) bor i storbyen Murmansk.
Også VG har problemer med å finne ut hva en halvpart er, her fra 18. april: Sykepleier for 1/2 pris -- Flyselskapet American Airlines tilbyr passasjerer å ha med seg sykepleier på reisen. Pleieren får billetten tretti prosent billigere.
Et tilsvarende manglende samsvar mellom tittel og tekst i Nettavisen 20. april var nok en ren glipp: Fast sparker 300 "idioter" --- Det norske søkemotorselskapet Fast Search & Transfer svinger øksa og fjerner 10-15 prosent av sine 300 ansatte.
Dagbladets tilsvarende feil, må dog kunne ses på som et utslag av sensasjonshysteri. Er det riktig å tolke 50% påvirkes til "flertallet påvirkes negativt"? Alle unge menn ser på pornografi og et flertall mener selv at de påvirkes negativt, viser svensk undersøkelse --- Fra tabellen: 99 prosent har brukt porno. 50 prosent ble påvirket.
Litt morsomt blir det når Nettavisen 11. april ler av en kommafeil en jury har gjort, og så gjør akkurat samme feil selv - bare i motsatt retning: For juryen i erstatningssaken innrømmet mandag for retten at deres erstatningsdom på 296.873 dollar kun var en tidel av det de faktisk ønsket at saksøker skulle få som oppreisning. Tee Vee Toons har derved gått glipp av hele 23,4 millioner kroner på grunn av juryens matteblunder. --- Dommeren må nå enten avvise den opprinnelige rettssaken, la dommen stå, eller høre på den angrende juryen og forandre erstatningsbeløpet til de tiltenkte 2,9 milliardene dollar. Milliarder er nå rettet til millioner.
Her, fra Aftenposten 5. april, var det vel "prentesvarten" som hadde lekt seg litt: Alan Kennedy [...] debuterte for Liverpool i 1978. Han kom fra Newcastle, og prisen var 300 000 tusen pund.
Nettavisen forteller 13. mai om at sørafrikanere har problemer med for små kondomer. Jeg har imidlertid litt problemer med å skjønne hvorfor dette skulle være så lite, i alle fall hvis man oppfatter bredde på samme måte som meg - som diameter: De er 52 millimeter brede, og dette er én millimeter mer enn det globale gjennomsnittet og fire millimeter bredere enn gjennomsnittsstørrelsen i Kina og India.
Denne beregningen fra Nettavisen 9. mai kan de fleste av dere sjekke - og finne ut er feil: Mars Odyssey har en fart på mer enn 30 kilometer i sekundet - 43.000 kilometer i timen.
Disse tallene fra Vi Menn 18/2001 betyr at det er ca. 30.000 km fra Sydpolen til ekvator: I det tidsrommet [ca. 534-519 millioner år siden] beveget for eksempel Nord-Amerika seg fra nær Sydpolen til ekvator. Gjennomsnittsfarten var på mer enn to meter årlig.
En av de mest kaotiske denne gangen kommer fra Hamar Arbeiderblad, 10. mai 2001: I Norge finnes idag 37 tankstasjoner spredd over hele landet, som selger gass til 4,80 kroner literen, altså halve prisen av hva bensinen koster. Det er altså mulig å halvere drivstoffutgiftene. --- LPG-bilene, som blir volumselgeren i Norge har 50 liters tank for propan. Her er rekkevidden for gass cirka 310 kilometer. LPG-forbruk oppgis til 1,24, mens bensinforbruket er cirka 0,93. På bensintanken med 30 liter er det mulig å nå 340 kilometer. --- I løpet av tre år har han spart om lag 70.000 kroner, eller 2.500 kroner pr. måned.
La oss se: Halvering av prisen gir halvering av utgiftene, selv om forbruket altså ikke er det samme. --- Rekkevidden stemmer ikke med oppgitt forbruk for noen av drivstoffene, det riktige blir hhv 403 og 322 km. --- Tallene for forbruket tilsier at det er 9 1/3 måned i året, riktig månedsbeløp blir ca. kr. 1950. Som innsenderen skriver: "Må journalister bevise at de er matematisk tilbakestående før de får lov å skrive i avisen, tro?"
Svaret er "Nei". Det er nok å vise at man har et begrenset vokabular, slik at vanskelige ord som "vannføring" ikke kan dukke opp og gjøre språket alt for logisk for leseren. Dette fra Hamar Arbeiderblad, 9. mai 2001: Dersom prognosene slår til, vil vannet stige fra 60 kubikkmeter, som var målt i går ettermiddag, til 120 kubikkmeter i sekundet i løpet av dagen i dag. En vannhøyde på 60 kubikkmeter høres unektelig litt skummelt ut.
Går man litt videre i matematikken og over i geometrien, så hender det også at det dukker opp uklarheter. Her fra Dagbladet, 13. april: Eksperiment-ingeniøren forklarte at alle de tre forsøkene var såkalte sub-orbitale flyvninger. Det vil si at planen ikke var å fly rundt jorden slik Gagarin gjorde, men simpelthen å fly i en parabol-formet bane for å nå rommet på det øverste punktet. Hva med parabel i stedet?
Denne siste fra Stavanger Aftenblad er vel heller fysikk, men den gjør jobben: Kommer du over spylevæske som ikke holder 15 grader, men mindre, så ikke kjøp den. Det skal nemlig ikke mange kuldegradene til i fartsvind før den reelle temperaturen blir minus 15 grader.
Og så måte jeg bare henge på denne lille astronomiske søthet fra Aftenposten, 11. april, fra en hendelse i Oslo: Solen har passert senit. I Oslo?
Jeg takker Einar Oterholm, Knut Albert Solem, Morten Gulden, Torkel Norum, Bernt Kåre Haugen, Svein Thore Hagen, Tore Vamraak, Espen Kronlund, Eigil Tengesdal, Jostein Røyset, Tore Wallem og Einar Andresen to ganger hver og Jørn Andersen hele sju ganger for tips.
Gisle Hannemyr har påpekt at jeg har tabbet meg ut med henvisningen om alkohol og fødsel. Skal det være logisk må det være avholdenhet som gir to prosent flere fødlser. Ser man det. Man vil så gjerne med noen øl innabords, men man får det ikke til. Det med å lage barn, altså...
16. mai og 8. juni 2001.
DU-ammunisjon, ammunisjon med utarma uran, er blant Natos mest effektive våpen, og blei brukt mot Irak i 1991 og mot Jugoslavia i 1999. I følge Nato er DU ingen miljøtrussel, selv om det er et radioaktivt stoff. Merkelig da at kreft og misdannelser har eksplodert i Irak etter Gulfkrigen...
Slik begynner artikkelen, og den fortsetter men en oppsamling av det meste av de mest ekstreme, udokumenterte påstandene og avsannede rykter som har gått om DU. Blant de mange tullete påstandene nevner jeg:
Jeg tror samtilige av disse påstandene er sprøytvarslet tidligere. Noen av disse er diskutert på siden uran.ystenes.com.
Helt bakerst i artikkelen står det en oversikt over hvilke kilder som er brukt. Her finnes en del henvisninger til sider som opplagt er helt private (under members.tripod.com og freeserve.co.uk) og noen til organisasjoner som Military toxics project, Canadian Coalition for Nuclear Responsibility og NGO Comittee on Disarmament. Dette er organisasjoner som er propaganderende i sine syn, og hvor det tildels er meget vanskelig å finne ut hvem eller hva som står bak. I tillegg oppgis en side fra et jugoslavisk universitet - en side som ikke er mer seriøs enn at sjarlatanen Roger Coghill refereres som den sentrale kilde, og "further reading" henviser til esktremt lite vitenskapelige aktivister som Rosalie Bertell og Horst-Siegwart Günther. Det henvises også til en side under departementenes nettsted "Odin" som dokumentasjon av et håpløst offisielt norsk syn - denne er neppe ment som en kilde til informasjon.
Men det som virkelig er grovt, er følgende: Mellom disse mer eller mindre suspekte sidene kommer en henvisning til en rapport fra Pugwash. (Pugwash er antiatomvåpenorganisasjonen som fikk Nobels Fredspris i 1995.) Joda, forfatteren har sikkert fått noen av sine konkrete opplysninger fra denne artikkelen. Men det står ingen ting om hva man har hentet herfra, det henvises aldri til direkte til Pugwash i artikkelen, så enhver som leser den må sitte igjen med det inntrykket av at Pugwash understøtter den beskrivelsen Balder her gir.
Problemet er at den aktuelle artikkelen i Pugwash, som er den eneste jeg har funnet på Pugwash sine internettsider, forteller en helt annen historie. Her avvises de risikoforholdene som Balder påpeker totalt, med et mot og en sikkerhet som er langt større enn jeg noen ganger har sett i denne saken. Jeg tror ikke Balders journalist kunne ha unngått å legge merke til det. Hvis han har lest denne artikkelen og ikke oppfattet at Pugwash er totalt uenig med ham, da er han rett og slett dum.
Det er meget fristende å omtale henvisningen til Pugwash som kilde for sine syn som uredelig. Som journalist er denslags rett og slett utillatelig. På den annen side er teknikken meget godt kjent av propagandister. Og når man baserer en lang artikkel på det man kan finne fra mer eller mindre useriøse kilder, og i tillegg plukker ut nøyaktig den lille biten man har bruk for og dermed forvrenger synspunktet fra den eneste seriøse kilden man bruker, da er det ikke mye journalistikk igjen.
At sivilarbeidernes organisasjon ønsker å framstå som så useriøse propagandister, det er nokså ufattelig for meg.
Jeg takker Irene Nordengen for tips.
15. mai 2001.
Dette skriver Nettavisen i sin spalte Dagens Bilde. Det er en sånn sak som ikke nødvendigvis behøver å være absolutt tøv, det hender det gjøres sensasjonelle oppdagelser. De to forskerne finnes, selv om navnet skal være "Geraci", og ikke "Gerraci". Begge ser ut til å være etablerte forskere med mange, tilsynelatende solide, publikasjoner innen henholdsvis geologi og biologi. Svakheten som kanskje viser seg når man undesøker på nettet er at det er få sider som omtaler disse to som ikke er på italiensk. De er derfor neppe for internasjonale storheter å regne.
Skepsisen vekkes når man vet at den gjengse oppfatning er at DNA neppe vil kunne overleve mer enn noen titiusen - i beste fall en million år, på grunn av radioaktiv bakgrunnsstråling. Selvfølgelig kan det være feil, men så langt finnes det ingen bevis for at bakterier kan leve noe særlig lengre.
I siste nummer av "New Scienstist" beskrives et påstått funn av mikrober som er 250 millioner år gamle. Denne påstanden er omfattet med stor skepsis. Ser man hvilke ekstreme sikkerhetstiltak som er gjort for å prøve å unngå smitte fra moderne bakterier, så er man kanskje overrasket over skepsisen. Blant annet søkte forskerne flere hundre meter i en helt tett formasjon i en saltgruve for å unngå smitte fra overflaten, forskerne lette fram enkeltkrystaller som var helt fri for sprekker, og de behandlet krystallene på en måte som helt desinfiserte og fjernet det ytterste laget før de prøvde å dyrke opp de bakteriene som måtte være der. Men det har vært så mange slike påstander før som har vist seg å ikke holde stikk, så man må regne med stor skepsis og store krav til arbeidet.
At det like etterpå dukker opp en påstand om enda eldre bakterier er ikke så rart, sensasjoner har en tendens til å tiltrekke seg sensasjonsjegere. Ikke alltid er oppfølgeren like kritisk. I dette tilfellet er det helt umulig at de italienske forskerne kunne ha tatt de samme sikkerhetsforanstaltninger som de som stod bak den andre studien. Funnet tillater rett og slett ikke det. Her er mulighetene for å forurense prøvene opplagte, det samme gjelder muligheten for at de skal ha blitt smittet tidligere. Det skal svært mye til å få gjennomslag for påstanden om at bakteriene har ligget innkapslet i steinen hele tiden - i alle fall når påstanden er at bakteriene er 2 milliarder år gamle. Det de påberoper seg er rett og slett et mirakel. Når de i tillegg påstår at mikroorganismene er fra universet, påberoper de seg enda ett mirakel. Forskningssensasjoner som må ha to mirakler for å bli riktige, de viser seg påfallene ofte å ikke holde stikk.
At nyheten presenteres gjennom en pressemelding og ikke gjennom offentliggjøring i et vitenskapelig tidsskrift, det styrker ikke meldingens troverdighet. Sjansen for at dette skal ende opp som et solid magaplask for de to forskerne er dessverre meget stor. Av samme grunn tror jeg ikke Nettavisen i framtiden kommer til å skryte av at det var de første til å bringe nyheten til Norge.
Jeg takker Ottar Birkeland, Tommy Gravdahl, Paal Tage Austli, Jørn Andersen, Magne Birkeland, Alf G Melbye, Ole Voldsæter, Ïyvind Kaurstad, Knut Albert Solem, Gunnar Veire, Bjørn E. Barstad, Ivar Otto Ekker, Trond Erik Vee Aune og Rune S. Selbekk for tipsstorm.
10. mai 2001.
Men det er noen år siden Vietnamkrigen. Nye journalister har kommet til som ikke har noen følelse for den, og som derfor får enda en mulighet til å vise seg historieløse. Her i VG:
Dalyell mener at grunnen til at det ikke tidligere er blitt vurdert å bruke napalm er minnene fra Vietnamkrigen, der giften ble brukt av USA.
Jeg takker Gjermund Lien, Magnus Hurlen Larsen og Steinar Mollan
7. mai 2001.
Alle vet at CO2 er en klimagass, og at den er den viktigste. Men mengden av CO2 i atmosfæren er ikke stor nok til å fylle opp hullene i ozonlaget, så derfor må vi ha metan i tillegg.
Ikke all humor er like ufrivillig. Men forvekslingen er vanlig - om ikke alltid like sprudlende som den foregående. En artikkel i VG henviste til en beregning som ble gjort om hvor mange trær som kunne vært spart hvis alle som skulle skrive George W. Bush hadde får lov til stryke W'en. Journalisten koblet dette til andre som hadde dobbeltnavn, men rotet det altså litt til for seg:
Du hører trær falle i skogen på andre siden av kloden hver gang du leser navnet Kristin Kirkemo Haukeland. Innen rettssaken er omme, bør hun siktes for å ha ødelagt ozon-laget.
En annen feil dukket opp i Bergens Tidende, i en rapport om at viktige tunneler i Bergen hadde blitt stengt etter uhell. Hvor mange feil finner du her?
- Som følge av dette ble biler stående i kø inne i Fløyfjellstunnelen. Det resulterte i at Co2-innholdet i tunnelen ble for stort, og at tunnelen ble stengt, opplyser vaktsjef Svein Lyssang ved Bergen politidistrikt til Bergens Tidendes nettutgave.
Jeg takker Harald Klungtveit og Einar Andresen for tips.
7. mai 2001.
Skrev VG. Er det noen som skjønner hva de mente med det?
Jeg takker Asle Ninive for tips.
7. mai 2001.
Med disse enkle ordene har journalisten i Nordlands Framtid definert sin standard: Han aner ikke hva et kjemisk stoff er, men det høres farlig ut.
Artikkelen omhandler en påstand fra Nis Petter Nissen i Grøn Information om at solkremer er direkte farlige for barn:
Solkrem kan være farlig for helsa. Kremer som inneholder kjemiske UV-filtere kan føre til testikkel- og brystkreft, lavere sædkvalitet og sterilitet.
Med en så grusom salve burde man regne med at dokumentasjonen var klar. Det som foreligger er dette: Det finnes en - 1- rapport som tilsier at disse stoffene kan være hormonhermere. Man vet at hormonhermere, i alle fall noen av dem, kan påvirke dyreliv i store mengder. Det finnes en ubekreftet og omstridt hypotese om at små mengder av slike stoffer kan være skadelige for mennesker.
Alt dette er uvesentlig for den som helst ser sort-hvitt på det hele, og som har som yrke å være aktivist. Det utenforstående gjerne glemmer er at suksess i aktivistyrket faktisk forutsetter en viss grad av sensasjoner. stole blindt på aktivistene kan derfor være like naivt som å stole blindt på produsentene, de har begge arbeidsplasser å tenke på. Finnes det noen som ikke er uhildede? Neppe, men man kan jo kanskje prøve å høre på hva de sier de som ikke har sin suksess knyttet til medieoppmerksomhet.
Til VG nett sier overingeniør Hans Jørgen Talberg i Statens Næringsmiddeltilsyn at virkningen av disse stoffene er svært svak. Dette bestrider Nissen på det sterkeste.
Legg merke til hvor effektivt journalisten fikk slått ihjel den modererende uttalelse med en gang.
CNN Norge hadde 24. april også en omtale av denne saken. Denne var adskillig mer edruelig, men overskriften er totalt misvisende:
Hormoner i solkrem til barn
Både her og i Aftenposten 25. april står det om stoffer som "4-methyl-benzydene camphor" og flere andre kjemiske navn som kanskje kunne vært forsøksvis oversatt til norsk. Et eksempel er "4-metyl-benzyden kamfer".
Jeg takker Arne Kristian Nordhei, Trygve Eklund og Jørn Andersen for tips.
4. mai 2001.
Prinsessen bevarte roen. Da hun så blitzlampene til tv-kameraene bli slått på, skar hun igjennom og stoppet det hele, sier journalist Eva Glorvigen i ukebladet Hjemmet.
TV-kameraer med blitzlamper er vel beregnet på meeeeget korte nyhetsinnslag...
Jeg takker Espen Harbek for tips.
4. mai 2001.
Fortalte Aftenposten oss. Taxonomic er engelsk og betyr at et eller annet levende vesen er gitt et navn i samsvar med taxonomiske (vitenskapelige) regler, og plassert i slekt, familie, klasse etc. Parataxonomisk navngiving brukes blant annet for egg og fotavtrykk. Det er ønskelig å klassifisere de ulike formene, men fordi man ikke klarer å finne ut hvilken art den enkelte tilhører, bruker man alternative betegnelser. De aktuelle eggene og deres klassifikasjon er omtalt her. Bakgrunnen for benevning av eggene blir tydelig når de parataxonomiske navnene er Faveoloolithidae, Dendroolithidae, Spheroolithidae og Elongatoolithidae. Oolitt betyr eggstein.
Det blir som å snakke om et "grunnstoff av typen periodisk system", eller kanskje enda bedre "av typen alternativt periodisk system". Skjønt nå har vel journalisten ramlet av for lenge siden.
Jeg takker Jørn Andersen og Jostein Røyset for tips og informasjoner.
4. mai 2001.
Så er det dette med enhetsskolen, da, som ikke makter å lære folk å regne med enheter. Multipliseres 1 kg med 300.000 i andre potens, hva får man?
Første trinn på vei til suksess er å oppgi lyshastigheten med enhenter og så velge seg meter per sekund, da blir det 300.000.000 m/s. Da får man beregnet energien til 9x1016 Joule. (eller knapt 2x1015 kilokalorier, det holder til å legge på seg noen kg det...)
Hvor viktig dette med enheter er ser man hvis man i stedet prøver seg med en lyshastighet oppgitt som ett lysår per år. Glemmer man alt som heter enheter får man da en energi på 1kg x 12 = 1 ett eller annet. Det svaret er ikke så veldig mye mer feil enn 9x1010 ett eller annet, det svaret man får ved å gjøre slik programmet antydet. Viktigste forskjellen er at feilen nå blir opplagt for alle å se.
Jeg takker John Mosand for tips og Jens Thomassen for korreksjon.
4. mai 2001.
Skriver Aftenposten om en brann i et deponi ved Scanrock. Påstanden forutsetter vel at det er mer enn bare magnesium som brenner. Håper jeg. For hvis temperaturen er så høy at det kommer til kjernereaksjoner, da er det virkelig heite saker.
Deponiet inneholdt prosessavfall fra magnesiumproduksjonen ved Norsk Hydro. Selv om det var magnesium som brant, så utgjør metallisk magnesium bare ca. 15% av avfallet. Mesteparten av avfallet er andre ting, deriblant kloridsalter. Klorider inneholder klor, magnesium gjør det ikke.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
4. mai 2001.
En reise fra jorda til fenomenet vil ta 300 millioner år med lysets hastighet.
Er det noe galt med den? Neida, absolutt ikke. Ikke nå. Men opprinnelig stod det:
En tur fra jorda til dette fenomenet vil ta rundt 300 millioner lysår.
Jeg takker Gunnar Sandve for tips.
4. mai 2001.
Planeten Neptun er en stor ball av gass, seksti ganger større enn jorden. --- Planeten Saturn er åtte ganger større enn jorda.
Jeg trodde Saturn var større enn Neptun, men anmelederen kan kanskje redde seg med å påstå at "jorden" og "jorda" ikke er det samme?
Hvis du er dum nok til å gå av romskipet ditt [på Neptun-månen Triton] --- vil hodet ditt eksplodere innen tre sekunder og du vil fryse til mange hundre minusgrader.
Det er en ren myte at hodet ville eksplodere om man kom ut i vakuum. Situasjonen er faktisk ikke verre enn den man får om man oppholdt seg lengre tid på 10 meters havdyp, og så steg opp til overflaten. Eller om en dypdykker på 150 meters dyp steg opp til 140. Vakuumet på utsiden har ingen ting å si, det er trykkforskjellen innenfra og ut som er problemet, og den er den samme i alle disse tilfellene. Og hva menes med "mange hundre minusgrader"? 3-400? Det kan se ut til at anmelderen ikke har hørt om det absolutte nullpunkt ved -273,15 C. Om opphold på henholdsvis Titan (en saturnmåne) og Europa (en jupitermåne) skriver anmelderen:
Med en riktig drakt vil du likevel kunne svømme som en delfin i et hav av flytende gass, billioner av mil fra jorden. --- Solen befinner seg nesten en billion mil unna og forsørger ikke mer varme enn en liten fyrstikk i det fjerne.
En billion mil er omtrent det samme som et lysår. Da nærmer vi oss neste stjerne, som er vel 4 lysår unna. Men hvis man erstatter "billion mil" med "billion miles" eller "milliard engelske mil", da blir det "litt" riktigere.
Jupiters nærvær lager massiv radioaktiv stråling som koker mennesker som i en mikrobølgeovn.
Jeg regner med at det står "radiation" i originalen, et ord som betyr stråling. Selv om denne strålingen vil påvirke radioer, så er den noe helt annet enn det vi kaller radioaktiv stråling. Antakelig er det radiobølger det er snakk om.
Og kan ikke norske journalister snart lære seg at det heter tyngdekraft på norsk, eventuelt gravitasjonskraft? Ordet "gravitet" kan lett misforstås, hvis man leser fort.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
4. mai 2001.
Videre kommer en rekke påstander hvor journalisten tydeligvis har jobbet for å finne formuleringer som hver for seg ikke er direkte sprøyt, men som til sammen gjør presentasjonen tendensiøs nok til å underbygge hennes hentydninger:
Utarmet uran i betydelige mengder kan gi kjemiske og radiologiske virkninger på folks helse, erklærer Verdens helseorganisasjon (WHO), som ledes av Gro Harlem Brundtland, tidligere kjent som "verdens miljøvernminister". Rapporten slår dermed fast det Nato har bestridt.
Sør-Irak, som USA bombet kraftig med utarmet uran under Golfkrigen i 1991, har i årene siden hatt eksplosiv kreftutvikling blant barn, hevder myndighetene og leger der. Disse påstandene har versert i en årrekke, men er ikke blitt undersøkt internasjonalt, på tross av at dette for lengst er verdens største "laboratorium" for sammenhengen mellom utarmet uran og helseskader.
WHO sin rapport finner dere her, executive summary finnes her. Foreløpig har jeg bare gått gjennom det siste, men her er min framstilling - arrester meg gjerne hvis jeg har misforstått.
Sammendraget påpeker, som Stavanger Aftenblad påpeker at "Utarmet uran i betydelige mengder kan gi kjemiske og radiologiske virkninger på folks helse". Sammendraget gir en rekke vurderinger som viser at uran er uønsket, men vurderingene er basert på at kriteriene settes lik de kriteriene som brukes i fredstid. Med andre ord, grensenverdiene er satt med samme sikkerhetsmarginer som gjelder i sandre sammenhenger, og representerer ikke noe virkelig farenivå.
Men den som prøver å finne belegg for at uranet skal ha vært årsak til noen av de påståtte overhyppigheter av kreft og misdannelser, blir skuffet. For selv om beskrivelsen av uranets giftighet kan virke dramatisk, så er det mer enn nok formuleringer som viser at den virkelige belastningen på soldatene og befolkningen var heller liten:
For helseeffekter hos soldatene finner man følgende:
Long-term studies of workers exposed to uranium have reported some impairment of kidney function depending on the level of exposure. However, there is also some evidence that this impairment may be transient and that kidney function returns to normal once the source of excessive uranium exposure has been removed.
Insoluble inhaled uranium particles, 1-10 Ám in size, tend to be retained in the lung and may lead to irradiation damage of the lung and even lung cancer if a high enough radiation dose results over a prolonged period.
Direct contact of depleted uranium metal with the skin, even for several weeks, is unlikely to produce radiation-induced erythema (superficial inflammation of the skin) or other short term effects. Follow-up studies of veterans with embedded fragments in the tissue have shown detectable levels of depleted uranium in the urine, but without apparent health consequences. The radiation dose to military personnel within an armoured vehicle is very unlikely to exceed the average annual external dose from natural background radiation from all sources.
Såvidt jeg kan se er dette nøyaktig det som er blitt hevdet tidligere fra såvidt ulike kilder som Helsedirektoratet og det amerikanske forsvaret: Store doser har i noen tilfeller gitt nyreskader, innpusting av støv kan gi irritasjonsskader i lungene og mulig forhøyet risiko for lungekreft, og strålingsnivået er for lite til å ha noen betydning. Se uran.ystenes.com og se om det er noen avik mellom dette, og det jeg har påpekt tidligere.
Om den generelle befolkningen står det:
For the general population it is unlikely that the exposure to depleted uranium will significantly exceed the normal background uranium levels.
General screening or monitoring for possible depleted uranium-related health effects in populations living in conflict areas where depleted uranium has been used is not necessary.
Young children could receive greater depleted uranium exposure when playing within a conflict zone because of hand-to-mouth activity that could result in high depleted uranium ingestion from contaminated soil.
Med unntak av forbeholdet som gis i det siste avsnittet, så må disse formuleringene være en total skuffelse for de som ønsket seg noe dramatisk. I praksis forteller formuleringene at det ikke er noen som helst grunn til å frykte noe som helst, så langt jeg forstår dette er WHO sin rapport mer beroligende enn jeg noen gang har turt å være. At WHO også anbefaler forskning for å følge opp befolkningen betyr ikke annet enn at de mener det er grunn til å fjerne den restusikkerheten som finnes. I tillegg kan frykten for uranet være en adskillig større helsebelastning enn den direkte kjemiske og radiologiske effekten, og det er riktig og viktig å ta den frykten alvorlig.
Det litt påfallende var at mens Stavanger Aftenblad lot denne nyheten dominere førstesiden, så var det ikke mulig å finne noe om dette i andre nettaviser. Kan det bety at Stavanger Aftenblad hadde lest rapporten litt kreativt?
Imidlertid refererte Adresseavisen påstandene fra Stavanger Aftenblad 30. april, men samme journalist som forfatter - opplagt som en del av et samarbeid avisene mellom. Og 2. mai omtalte Adresseavisen rapporten på lederplass og påpekte at den var i sterk kontrast til alle de som avviste at uranet kunne være årsaken til kreft og misdannelser i Irak:
WHO-rapporten står i skarp kontrast til flere andre rapporter og ekspertuttalelser om utarmet uran... Så sent som i mars fastslo en ekspertgruppe som undersøkte effekten av utarmet uran for EU-kommisjonen, at "bruken av uranforsterket ammunisjon i Bosnia og Kosovo har ingen sammenheng med tilfellene av leukemi og andre kreftsykdommer som er oppdaget hos utsendte soldater".
Videre raljerer Adresseavisen over uttalelser fra NTNU-professorene Torstein Vik og Svein Sigmond. Hadde Adresseasvisens lederskribent giddet å lese rapporten fra WHO, hadde de oppdaget at den i det aller, aller meste gir Vik og Sigmond rett.
Slik går det når lederskribenter satser på hviskeleken og ikke sjekker kildene selv. Om Stavanger Aftenblads oppslag kritiseres fordi det er tendensiøst til det misvisende, så er Adresseavisens leder rett og slett sprøyt. Avisen hadde imponert om den turde ta sin rolle som meningsdanner og sin egen troverdighet så alvorlig at den hadde beklaget, i det minste justert, sitt utspill. Slik det står nå framstår Adresseavisens redaksjon som kunnskapsløs og arrogant.
Jeg takker Geir Are Farset, Rolf Marvin Bøe Lindgren, Jan Haugland, Harald Klungtveit, Onar m, Kjell Ingvaldsen, Jarle Hatten og Kjetil Kjernsmo for tips og kommentarer. Jeg tar gjerne imot flere på denne saken, for det er viktig at oppslaget blir så korrekt som mulig.
2.-5. mai 2001.
Det er samme journalist som står bak begge artiklene, deror skal man ikke vente så mye endring i vinklingen fra forrige artikkel. Det er det ikke heller, selv om den bekymringen som formidles er adskillig mer konkret - og dermed mindre skremmende - enn sist. Artikkelen har heller ingen henvisning til udokumenterte rykter og påstander om helseskader i Irak. Alt i alt er artikelen blitt noe som en dyktig journalist kan leve med, godt håndverk og et klart budskap - uten usaklige overdrivelser.
Bare på et punkt kunne man ønske seg noe mer kritisk vinkling: Mike Repacholi er relativt aggressiv i sin påstand om hva som kan være faremomentene ved at det ligger uran igjen på bakken. Samtidig forteller har at han holder på å overbevise myndigheter i diverse vestlige land om behovet for å bevilge penger for å forske videre på dette. "Follow the money" er et prinsipp i journalistikken. Her har journalisten absolutt ikke tenkt i den retningen, og ikke tenkt seg at Repacholi kanskje bruker media, bevisst eller ubevisst, for å sikre mer forskningsmidler.
Jeg takker Geir Are Farset for tips.
22. mai 2001.