| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/okt_00.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens
arkiv, |
Mens analog kringkasting er overføring av lydbølger, er digital kringkasting overføring av data.
Fin sosialdemokrati i den formuleringen: Den som ikke visste noe fra før, tror nå han vet hva som skjer. Den som visste noe fra før, blir forhåpentligvis litt dummere. Noen tror visst dette er målet med kunnskaps-formidling.
Artikkelen lover dessuten fargerike radioprogram i framtiden:
Dermed kan vi få radioprogrammer på mobiltelefonen, TV-programmer på PC, epost på TV-apparatet og digitale bilder på radioen.
Jeg takker Terje Fredvik og Ulf Klemp for tips.
27. oktober 2000.
Dermed har Saturn i alt 22 kjente måner og leder over Uranus, som har 21. De nye månene er svært små, med en diameter på mellom 10 og 50 kilometer. De beveger seg over Saturn som små, lysende prikker.
Skrev NRK Tekst-TV (Teletekst). At det er funnet enda flere måner rundt Saturn er interessant. Skjønt det er vel kanskje ikke så interessant for en som ikke vet forskjell på stjerner og måner. Den siste setningen i meldingen oser da heller ikke av fagkunnskap.
Aftenposten bringer nyheten om de fire nye Saturn-månene 27. oktober, med NTB som kilda. Da virker det hele nokså riktig. Men artikkelen illustreres med en bilde av krater på en liten asteroide utenfor Saturn:
Bildet er tatt fra romteleskopet Hubble, og viser et krater på et objekt som har fått navnet 8405 Asbolus, en 30 kilometer bred bit med is og støv som svever mellom planetene Saturn og Uranus.
Her har journalisten nok overvurdert Hubbles oppløsning en smule...
Jeg takker Børre Holmeslet og Tommy Gravdahl for tips.
27. oktober 2000.
Hevder Petter Hidas i Computerworld. Påstanden virker berettiget når man ser tallene over hvor mye mobiltelefonselskapene i Europa planlegger å satse:
Teleselskapene over hele Europa er i gang med det største forretningsmessige vågestykket i historien. I løpet av de kommende tre-fire årene vil de samlet og i konkurranse med hverandre investere omlag tre millioner milliarder kroner (det er så mange nuller her at jeg ikke tør å skrive tallet ut med sifre) for å koble sammen to dominerende teknologier - mobilkommunikasjon og internett. Målet er trådløs bruk av internett.
På den annen side, er ikke dette litt for vanvittig? Skal det virkelig satses flere millioner kroner per menneske i hele Europa? Du må inn med avanserte teorier for å kunne overbevise meg om at den slags er bedriftsøkonomisk forsvarlig.
Temmelig sikkert er dette en konsekvens av klassisk billion/billlions forvirring, eller noe lignende. Tallet som er oppgitt, kunne vært gitt som "three trillions", eller "three thousand billions" på amerikansk. Tre trillioner er derimot tre milliard milliard, og tre tusen billioner er omtrent det tallet Computerworld opererer med.
Jeg takker Kjetil Petterson for tips.
24. oktober 2000.
Slik begynner en artikkel i Nettavisen. Breidamerkurjøkull er den største enkeltbreen innen Vatnjaøkull, og er dermed den største isbreen i Europa. Men er den virkelig størst i verden? Jeg mener å huske at det skal finnes en større bre på Grønland, og ser heller ikke bort fra at Antarktis-isen kan måle seg i størrelse, heller. Videre står det:
Isbreen har skrumpet inn i mesteparten av vårt århundre. Det synes nå klart at vi nærmer oss et punkt der en stor bit snart vil bryte sammen og skylles ut i havet, sier han.
Den siste av disse to setningene er i det minste en moderasjon av den dramatiske innledningen av artikkelen. Den første er derimot godt nytt for de som håper ropet om klimaendringer er overdrevet. Ifølge cochairman i FNs Klimapanels Vitenskapskomite, professor Houghton, så er det kun temperaturøkningen fra ca. 1980 som kan tilskrives øket utslipp av drivhusgasser. Spesielt har han påpekt at temperaturstigningen fram mot ca. 1940 ikke kan skyldes klimagassutslipp. Så hvis Breidamerkurjøkull har minket hele dette århundret, så betyr det at det er andre årsaker som ligger bak?
Jeg takker Asgeir Sunnanaa for tips.
24. oktober 2000.
Mange forskere mener at stråling blir farlig ved at bølgelengden blir forandret.
Dessuten har jeg problemer med å ta følgende avsnitt helt alvorlig:
I Tyskland har man da fokusert på denne markante problemstillingen, og når man bygger boliger, måler man først og beskytter stedet der boligen skal ligge. Dette har vist seg å være effektivt, og når man vet at dette landet ligger langt framme på det tekniske området, så skjønner kanskje Ola nordmann at vi også må begynne å reagere på dette, og handle raskt.
Men den alvorlige blemmen er det desksjefen som har stått for. Som illustrasjon til innlegget har han/hun nemlig satt opp et stort bilde med følgende tekst:
Strålingsfare. Idylliske Kinsarvik ligger i billedskjønne omgivelser. Men grunnen er full av radioaktivt radon. Her er det i boliger målt høyere radioaktivitet enn i enkelte fraflyttede soner rundt Tsjernobyl.
Hva er det som får desk-sjefen til å koble jordstråling med radon og Tsjernobyl? Kanskje Drammens Tidende burde sette i gang en innsamlingsaksjon for jordstrålevern til Tsjernobyl, slik at folk kan flytte tilbake?
Jeg takker Georg Thommesen for tips.
20. oktober 2000.
Flyet var i 30.000 fot over Fagernes da trykkfallet skjedde, og de 79 passasjerene måtte puste gjennom surstoffmasker til flyet var nede i 10.000 meter, melder NTB.
Hvis du går til sengs når du er forkjølet, er du frisk i løpet av en uke. Ellers kan det ta 7 dager. Bare som et apropos.
For ordens skyld: Nettavisen hadde samme formulering.
Jeg takker Øyvind Erik Duguid Jensen og Ole Kristian Brose for tips.
19. oktober 2000.
Skriver Dagbladet. Spørsmål: Hvordan har man regnet ut tallene? Har man tatt gjennomsnittet blant de som har debutert seksuelt, og spurt når de debuterte? I såfall bør man ha i tankene at det er få av de mellom 16 og 20 år som foreløpig har debutert etter at de fylte 20, men det nok er flere av dem i de andre aldersgruppene. Det kan kanskje ha påvirket statistikken.
Dessuten finner man jo følgende klassiker for slike undersøkelser:
På verdensbasis er gjennomsnittet 8,2 sexpartnere. Menn sier de har hatt 11,7 sengevenner, mens tallet for kvinner er 4,6.
Men her er det nok intervjuobjektene som skal sprøytvarsles, ikke avisa.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
Asbjørn Støylen påpeker at tallene kan være fornuftige hvis de baserer seg på median (dvs. midterste verdi) og ikke middelverdi, og halvparten hadde debutert seksuelt i det øyeblikket de ble intervjuet. Tallet vil i såfall bety at halvparten av alle de kvinner som i dag er mellom 16 og 20 år debuterte før fyllte 16 år (jeg tolker "16" som "16.0").
19. og 20. oktober 2000.
(VG NETT) Det er mest vold i Norge i oktober og november. Forskerne mener vi påvirkes av at sollyset endrer seg. ---- Seinhøsten er sammen med mai og juni den tiden hvor det blir begått mest vold i Norge, skriver Dagens Medisin. Det viser en undersøkelse psykiatere har gjort av alle anmeldte voldstilfeller i Norge i sju år.
Artikkelen presiserer også det helt riktige forbeholdet:
Han understreker at det er årstidsvariasjonen som er sikker, og at lysforklaringen er en spekulativ side av undersøkelsen.
Det som gjør artikkelen interessant for meg er følgende påpekning, som ser ut som en logisk brist. Jeg ser ikke bort fra at den logiske lapsusen kan være fra forskernes side:
Voldstoppene kommer noen uker etter vår- og høstjevndøgn, når endringen i daglengde er størst. --- Undersøkelsen viser at økningen i voldsfrekvensen kommer seinere jo lenger nord i Norge man kommer, og forskerne setter dette i sammenheng med endringer i lysforholdene.
Endringene er størst ved høstjevndøgn, og de er størst i nord. Med andre ord, den reduksjonen i dagens lengde man i sør opplever ved høstjevndøgn, den opplever man i nord allerede på et langt tidligere tidspunkt på høsten.
Så hvordan skulle dette kunne forklare at man opplever voldstoppen senere i nord enn i sør?
Nettavisen omtaler også studien, men prøver seg ikke på en forklaring på hvorfor økningen kommer senere i nord enn i sør.
Jeg takker Jørn Andersen for tips.
17. oktober 2000.
Selvfølgelig vet alle statistikere om denne fallgruben, men langt fra alle journalister ser ut til å bry seg om den. For eksempel ikke alle journalister i Dagbladet:
En av ti briter ønsker å dø --- En sjokkundersøkelse viser at ti prosent av alle briter vil dø. I tillegg mener 25 prosent at framtida er håpløs, mens 33 prosent føler seg helt miserable.
Undersøkelsen er foretatt av nettsiden NetDoctor.co.uk. 400 menn og kvinner har fylt ut 80 spørsmål om deres psykiske helse.
Spør du 400 tilfeldig valgte på gata - eller enda bedre: på en fotballarena etter at hjemmelaget har vunnet en kamp - så får du kanskje andre svar. Forskjellene kan du tolke f eks. på følgende måter:
Jeg takker Asbjørn Dyrendal for første tips.
17. oktober 2000.
Hvis 5% nedgang skal tilsvare 7 kr, forutsetter det at kjøttdeig før kostet kr 140/kg. En annen forklaring er at Dagbladet har regnet prisnedgangen til 18%, hvilken kan stemme med en opprinnelig kilopris på 40 kr/kg.
Jeg takker Jan Tommy Gravdahl for tips.
John Mosand og Håge Tveit har påpekt at prisen må ha vært ennå høyere, nemlig 172.20/kg. Feilen jeg gjorde var å glemme at 5%-poeng nedgang i momsen faktisk ikke er nøyaktig det samme som 5% nedgang i prisen. Jeg takker dem begge for korreksjonen.
16. og 19. oktober 2000.
I praksis er det omvendt. Det nye nettet bruker fiberteknologi, og en fiber er faktisk tynnere enn en kobberkabel, selv om den har langt støre kapasitet. At ulike former for isolasjon og innpakning kan gjøre at den ytre diameteren på den isolerte kabelen er forskjellig, er en annen sak. Men det er ikke nødvendigvis en logisk sammenheng mellom kabeltykkelse og datakapasitet.
Ellers gjorde TV2 den klassiske blemmen ved å påstå at ISDN går på 128 kilobyte/sekund. Riktig er 128 kilobit/sekund.
Jeg takker Stian Gårdsvoll og Eivind Vea for tips.
Som Jan Haugland var først til å påpeke: Hastigheten ved ISDN er 64 kilobit/sekund per telefonlinje. En hastighet på 128 kilobit/sekund får du hvis du bruker to linjer samtidig. De aller, aller fleste bruker bare en linje, og det er heller ingen ting i veien for å installere flere linjer.
16. og 17. oktober 2000.
Matchen starter 3. mai, i en ny tvekamp mellom menneske og maskin. Etter at verdensmester Garry Kasparov seiret i februar i fjor, er Deep Blue tilbake etter hevn. Med nyinstallert programvare og kjappere prosessorer får Kasparov trolig en enda tøffere jobb med å bevise at mennesket fremdeles er smartere enn et drøyt tonn silikon.
Jeg garanterer at Kasparov er smartene enn et tonn silikon. Selv journalisten i Origo er det. Derimot kan det tenkes at Kasparov får problemer med en datamaskin med ett tonn silisiumbrikker. Skjønt kanskje var det hele maskinen som veide ett tonn...
Jeg takker Helge Aarøen for tips.
Jeg takker også Knut Sverre Horn for å ha påpekt følgende interessante setning i Origo sitt oppslag. Tenk igjennom hva formuleringen egentlig sier, og for hva den eventuelt skulle kunne bety for Kasparovs sjanse til å vinne sjakkkampen:
Med nyinstallert programvare og kjappere prosessorer får Kasparov trolig en enda tøffere jobb....
Hugo Østerberg har påpekt at oppslaget faktisk var mye eldre enn jeg trodde. Årstallet var ikke oppgitt i meldingen, men hendelsen stammer fra 1997. Beklager, og takk for korreksjonen.
16., 17. og 18. oktober 2000.
Dette er etter mitt syn den sikreste spådommen jeg har sett i en astrologispalte - og den stod i en russeavis. Fredag den 13. spør VG en del kjente og ukjente, folk og astrologer, og hva de mener om at fredag den 13., og den omtrent samtidig forekommende konjunksjon mellom Saturn, Jupiter og Månen.
Slike hendelser gir astrologer eller journalister mulighet til å vise om de vet noe om stjernehimmelen. Se f. eks. dette i VG:
Jeg må sjekke skjemaet mitt, vent litt. Ahh, fullmåne, nå skal vi se. Jupiter er i opposisjon til Pluto i morgen, og det er jo veldig viktig, mener hun. --- Hun var nylig på en stor kongress for astrologer i Paris, og der diskuterte man fenomenet med at Jupiter er i opposisjon til Pluto. --- At en stjerne er i opposisjon til en annen, betyr ifølge Welle at stjernene står mot hverandre.
Er stjerner og planeter det samme? I samme artikkelen skriver VG:
Ekspertene kaller det den store konjunksjon, fordi månen kommer så nær de to mest lyssterke planetene, Jupiter og Saturn, at det ser ut som om de henger sammen.
Jupiter og Saturn er de største, men ikke de mest lyssterke planetene. Den mest lyssterke er Venus.
Henvisningen til Betlehemsstjernen er også kontroversiell. Dette er en av tolkningene, at Saturn og Jupiter stod sammen med Månen på denne måten. En annen, og kanskje mer sannsynlig tolkning, er en hendelse som skjedde noen år tidligere: Jupiter og Saturn krysset hverandre tre ganger på kort tid. En slik tredobbel krysning kan skje på grunn av at Jorden beveger seg i forhold til Jupiter og Saturn, og skulle dengang visstnok indikere at det blir født en konge. Så selv om storkonjunksjonen er mer spektakulær, så er den astrologiske koblingen til Jesu fødsel mer naturlig for den tredoble krysningen.
Jeg takker Torkel Norum, Beate Ystenes, Jostein Røyset, Jørgen Døvle, Knut Bjørnar Wålberg og Allan Lochert for tipsstorm.
16. oktober 2000.
Skriver Aftenposten. Ja, men da er faktisk risikoen for å drukne større med redningsvest enn uten! 20/0.7 = 28,6. 9/0.3 = 30. Rent matematisk betyr de oppgitte tallene at hvis ingen brukte redningsvest ville 28,5 drukne, hvis alle brukte redningsvest ville 30 drukne. M.a.o. økt bruk av redningsvest er farlig!
Nå betyr ikke dette at redningsvest er farlig, for det er mange andre faktorer kommer inn. F. eks. i hvilke situasjoner brukes redningsvest og i hvilke brukes ikke vest. Avrundingsfeil og tilfeldigheter kan også gi utslag. Uansett, det er sprøyt å bruke denne statistikken som argument for å kreve bøter for å unnlate å bruke redningdvester. Og det avslører manglende tallforståelse når journalisten omtaler statistikken som skremmende.
Jeg takker Gunnar Rustad for tips.
Jan Lasse Eilertsen har gjort meg oppmerksom på følgende forklaring på det som Aftenposten skrev: 20/29 er temmelig nøyaktig det samme som 7/10. Kanskje det rett og slett skulle ha stått Syv av ti BRUKTE ikke redningsvest. Hvis dette er riktig betyr det at oppslaget først og fremst kan stå som en påminnelse om at grammatikalske ikke alltid er uten betydning.
16. og 17. oktober 2000.
Jo større man er, jo større er overflaten, og jo større blir varmetapet. Men samtidig øker volumet, og dermed også varmeproduksjonen. Og fordi volumet øker med lengden i tredje potens og arealet i andre potens, så minker forholdet mellom areal og volum med størrelsen - og dermed også forholdet mellom varmetapet og varmeproduksjonen.
Derfor er det lettere for store dyr å holde varmen enn for små dyr, ikke omvendt. Forklaringen fra Illusterert Vitenskap må derfor være feil.
Jeg takker Anders Jelmert for tips.
12. oktober 2000.
Jeg kjenner minst to måter å unngå denne debatten. En er å slutte å omtale CO2 som forurensning. En annen er å erstatte CO2 med noe som faktisk er giftig. Stavanger Aftenblad har valgt det siste alternativet:
Sentrum tygg på CO-skatt. --- CO-avgift på gasskraft kan bli eit av krava frå sentrumspartia i budsjettforhandlingane med Ap. --- CO-avgift på utslepp frå gasskraftverk kan vera ein måte å fremja utviklinga av gasskraftverk som ikkje forureinar, noko som også har vore sentrumspartia sitt mål, seier Einar Steensnæs.
Jeg tror ikke det er så mye å hente ved å innføre CO-avgift, på grunn av bilkatalysatorene. En bilkatalysator omdanner blant annet CO til CO2. En moderne gasskraftverk burde heller ikke slippe ut så mye CO.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
11. oktober 2000.
Grunnen til at de står og venter og ikke blir solgt, kan jo være prisen. Med en gjennomsnittspris på over en million per bil, tror jeg de fleste foretrekker nye biler.
Jeg takker Egil Børge Mikalsen for tips.
11. oktober 2000.
Skriver Nettavisen. Veier virkelig reaktorene 80.000 tonn? Da må det være en stooooor isbryter. Nettavisen henviser til Bellona nett. Det eneste oppslaget er et nyere engelsk oppslag som finnes her, og der står blant annet:
The two KLT-40 nuclear reactors onboard Yamal doesn't scare wealthy tourists from joining the trip.
Det kan være denne betegnelsen som har blitt oppfattet som "40 kilotonn", en tolkning som kan ha vært inspirert av den vanlige måten å angi atombombers sprengkraft (f. eks.: Hiroshima-bomben hadde en sprengkraft på 20 kilotonn, tilsvarende 20.000 tonn TNT). Fra Thomas Nilsen, Bellona, har jeg fått denne forklaringen på hva KLT-40 betyr:
KLT-40 er type-betegnelsen på reaktoren(e) og betyr: K(orpus) L(edokol) T(opleva) (norsk: Konstruksjon Båt Brensel). --- Dette er bare typebetegnelsen for reaktoren og -40 har ingen ting med hverken vekt eller mengden radioaktivt materiale å gjøre. --- -40 er betegnelsen på reaktorkjernen (uran-elementene).
Nilsen opplyser for øvrig at vekten på hele isbryteren er 23.000 tonn. Når man først snakker om store båter, så kan an referere til et oppslag i "Norsk Lysingsblad", lørdag 4. oktober 2000:
turseiler "Mosk II" tidligere "Carina" lengde 16 830 m, bredde 3020 m, dybde 1990 m, bygget ved AS Anker & Jensen, Vollenbugten i Asker i 1919.
Og i august meldte Nettavisen at en britiske miniubåt som skulle brukes til å undersøke den havarerte ubåten Kursk, veide 21.000 tonn. Likevel vart den frakta med fly til Værnes og med trailer til havna i Trondheim.
Jeg takker Nils S. Normann, Egil Børge Mikalsen og Knut S Hornnes for tips, og Thomas Nilsen fra Bellona for klargjøring.
John Mosand påpeker at ledokol' faktisk betyr 'isbryter'. "Led' = is, 'kolot' = bryte. Jeg takker for opplysningen.
10., 11. og 13. oktober 2000.
Global oppvarming og katastrofer kommer til å utslette livet på jorden, spår den verdensberømte vitenskapsmannen Stephen Hawking.
Skriver Nettavisen. Antakelig er påstanden riktig, men det er grunn til å tro at Nettavisen har misforstått noe vesentlig. I alle fall er det grunn til å tro at de aller, aller fleste vil oppfatte dette feil.
Slik de står vil de aller fleste oppfatte dette som en spådom om at livet på jorden vil dø ut på grunn av drivhuseffekten. En slik påstand ville være tøv, og det er absolutt ingen grunn til å tvile på at Stephen Hawking vet det. Selv om jeg blir usikker når jeg leser følgende avsnitt.
I sin siste bok "Universet i et nøtteskall", som ble presentert fredag, hevder Hawking at menneskeheten ikke vil overleve det nye årtusenet.
Jeg håper for Hawking sin skyld at det ikke er kobling mellom disse to påstandene. Øket drivhuseffekt kan skape alvorlige problemer - endog sammenbrudd - for verdenssamfunnet og for mange landområder, men kan umulig føre til at vi utrydder livet på jorden. Ei heller kan vi utrydde oss selv på den måten, selv om det kan medføre at befolkningen reduseres betraktelig.
Dommedagsprofetiene om at jorden kan bli som Venus, bygger på en forståelse av kjemi som ikke engang vil ha holdt på ungdomsskolen. Jorden har nemlig hav, og så lenge CO2 er vannløselig, og så lenge mer varme vil skape mer regn er det teoretisk helt umulig at CO2-økningen skal kunne gi så alvorlige følger. Erfaringer fra tidligere eoner viser da også helt klart at Jorden vil kunne hanskes med langt større utslipp enn vi vil kunne klare å produsere.
Det er nok å vise til Varangeristidene for ca. 700 millioner år siden. Gassutslipp fra vulkaner over millioner av år, og uten regn til å vaske ut gassene, gjorde at temperaturen etter hvert steg og til slutt smeltet isen som da dekket hele jordkloden. Øket vanndampnivå i luften da isen forsvant skapte en ytterligere drivhuseffekt som til slutt gjorde havene på Jorden så varme at det ble avsatt mineraler som kun dannes når vanntemperaturen er over 50 grader C. Men denne opphopningen av drivhusgasser var kun mulig så lenge isen dekket jorden. Så snart regnet satte inn, tok det relativt kort tid (årtier? århundrer?) før temperaturen igjen ble normalisert. I dag vil utvaskingen skje hele tiden, og sette en absolutt grense for hvor høyt CO2-nivået i atmosfæren kan bli.
Derimot vet man at om noen milliard år eller noe sånt, kommer varmestrålingen fra Sola til å bli så sterk at Jorden kommer til å bli ubeboelig. Forhåpentligvis var det dette han hadde i tankene da han snakket om global oppvarming. Koblingen til behovet om å kolonisere verdensrommet kan tyde på at han her hadde en lenger horisont enn tusen år, for den ambisjonen vil det utvilsomt ta tid å oppfylle:
Astrofysikeren Stephen Hawking mener at kolonisering av verdensrommet er menneskehetens eneste sjanse til å overleve.
Det vil bli spennende å se om det er Nettavisen som her har dummet seg ut, eller om Stephen Hawking har dummet seg ut med spådommer så altfor langt utenfor sitt fagområde. Følgende påstand kan for øvrig antyde at han kan ha problemer med å følge med i hva som skjer i verden. Såvidt jeg vet er det lenge siden man begynte å genmodifisere planter av økonomiske grunner, og i mange land i verden er denslags utvilsomt tillatt:
Genetisk modifisering av planter og dyr vil bli tillatt av økonomiske grunner, og noen vil helt sikkert prøve det på mennesker, sa Hawking i fjor.
Ellers utmerker artikkelen seg med følgende journalistiske gullkorn:
Selv er det 58 år gamle vitenskapsmannen det beste beviset på at det umulige kan bli mulig. --- Legene ga ham mellom to og fem år å leve. Det er 35 år siden.
Greitt å ha gode argumenter for hånden hvis noen påstår at kolonisering av verdensrommet vil være umulig, eller at drivhuseffekten ikke vil utrydde oss.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune, Jan Haugland og Terje Fredvik for tips og kommentarer.
9. oktober 2000.
Sitronsyre er lut for tannemaljen
Når vi først er inne på søte formuleringer - denne dukket opp i en reklame for El-kjøp i Adresseavisa 30. september:
Pris for fargene sort og grafitti-grå...
Jeg takker Einar Jahr og Lasse Postmyr for tips.
9. oktober 2000.
Nord-Amerika kan bli rammet av en bølge som er 50 meter høy og som har en hastighet bare jetfly kommer opp i. --- Forskere advarer mot at USAs østkyst og Karibia kan bli truffet av en 50 meter høy bølge som vil ramme landet med en hastighet av 960 kilometer i timen. Vannet kan flomme 19,2 kilometer innover landet.
Videre skriver Nettavisen som figurtekst:
Omtrent slik, bare mye større, vil det se ut. Foto: Fra filmen "Deep Impact".
Her er latterligheten åpenbar for de fleste. Flodbølgen i "Deep Impact" var på høyde med Empire State Building. 50 meter er ikke "mye større" enn høyden på det huset. "Vannet kan flomme 19,2 kilometer innover landet" er for øvrig en indikasjon på hvor fantastisk presise slike vitenskapelige estimater kan være....
Men også selve historien er overdrevet til det tøvete. 27. august 1883 ekspolderte vulkanøya Krakatoa, mellom Java og Sumatra. Dette er det mest kjente og kanskje det mest dramatiske vulkanutbruddet i historisk tid, selv om Tambora-eksplosjonen i 1815 var 10 ganger så kraftig og noen kanskje vil regne Thira-eksplosjonen i sørlige Egeerhav som en hendelse i historisk tid (1628 f. kr.)
Ved eksplosjonen på Krakatoa forsvant et ca. 10 kubikk-kilometer stort fjell i en eneste stor smell, og eksplosjonen skapte en flodbølge som er oppgitt til å være 30-40 meter - jeg har sett påstander om høyder opp til 42 meter. Flodbølgen skyllet over nærliggende øyer, og utslettet flere landsbyer med til sammen 30.000 innbyggere. Flodbølgen ble registrert så langt unna som ved sørspissen av Afrika, og kanskje helt til Kapp Horn, men da var bølgen selvfølgelig langt, langt mindre.
At deler av en vulkan skulle kunne skli ut i havet ved Kanariøyene og så skape oppstå en flodbølge med en høyde på 50 m på den andre siden av Atlanterhavet, det stemmer derfor ikke helt med erfaringene fra Krakatoa - for å si det forsiktig.
Nettavisen siterer fra New Scientist, artikkelen er her. New Scientist sine vurderinger er ikke helt overbevisende her, selv om de faktisk har referert folk som har hatt motforestillinger. Men de har altså tatt for god fisk en beregning fra en doktorstudent som har oppskalert resultatene fra et eksperiment 10.000 ganger, uten å referere til begrunnelser for at denne på at denne oppskaleringen skulle være fornuftig.
Merk formuleringen: Earlier this year, he constructed a lab model of the western flank of the Cumbre Vieja in a wave tank.
Cumbre Vieja er navnet på vulkanen på Kanariøyene som påstås å kunne gi en så stor flodbølge. Frykten gjelder risikoen for at en halv billon tonn (engelsk half a trillion tons), tilsvarenede ca. 100 kubikk-kilometer, eller ca. ti ganger Krakatoa-eksplosjonen, skulle skli ut i havet. Et det noen som tror at studenten brukte 50 milloner tonn - en titusende del av dette - i modellforsøket sitt? Antakelig var det lengdedimensjonen som ble nedskalert 10.000 ganger. Dvs. han brukte antakelig en masse på rundt et halv tonn, selv det er en stor masse å håndtere. Deretter har han skalert opp resultatet av forsøket 10.000 x 10.000 x 10.000 = en billion ganger, og det bare når det gjelder massen! At han neppe har brukt en fallhøyde på flere km til eksperimentet, tyder på at oppskaleringen er enda større.
Jeg tviler på at en norsk doktorgrad basert på en slik oppskalering ville blitt godkjent hvis kandidaten ikke hadde gjort et meget omfattende og grundig arbeid for å dokumentere at en slik oppskalering var noe mer enn fri fantasi. Skjønt her ville vel arbeidet ha blitt oppfattet som så hårreisende tåpelig at veilederen antakelig ville ha ødelagt sitt rykte på livsstid.
Jeg takker Jostein Røyset, Asgeir Sunnanaa, Torbjørn Gjerde, Eivind Vea, og Egil Børge Mikalsen for tipsstorm.
Med nødvendige forbehold tatt, så tror jeg ikke dette redder artikkelen. Hvis dette tallet er riktig, betyr det at 100.000 kubikk-kilometer skal rase ut på en gang. Dette tilsvarere halve Sørnorge i en km tykkelse. Alternativt 100km x 100km x 10 km, noe som antyder er minimum tykkelse 10 km hvis man skulle få en 10 % fallvinkel. Såvidt jeg kan se på kartet ville det være vanskelig å få til et volum på 100.000 kubikk-kilometer selv om hele Kanariøyenemassivet skulle falle ut og fordele seg i et tynt lag på dyphavet. Dette stemmer i alle fall ikke med de illustrasjonene som fulgte artikkelen i New Scientist, og som bare viste at en del av Cumbre Vieja-vulkanen på Kanariøyenes vestligste øy skulle kunne rase ut.
Men kanskje trillion/billion-forvirringen kan ha vært årsaken til at historien har blitt spvidt dramatisk?
Det kan være på sin plass å nevne at det største kjente raset er Eggaraset (riktig navn?) utenfor norskekysten, hvor 30.000 kvadratkilometer raste ut for noen tusen år siden. Man vet at dette skapte tsunamier langs norskekysten, men av helt andre og mindre dimensjoner - selv om avstanden her var langt kortere enn tvers over Atlanterhavet.
Jeg tar gjerne imot flere kommentarer her.
Jeg takker Karl Sjøen for viktig påpekning.
Jørn Andersen har påpekt at en trillion er en million billion, ikke tusen billion som jeg i fartem tok utgangspunkt i. Dermed blir det helt opplagt at det ikke kan ha vært en halv trillion tonn det var ment.
9. 13. og 19. oktober 2000.
Skrev Aftenposten. Er det virkelig en prisstigning på 2000 prosent når prisen stiger fra 50 øre til 20 kroner? Rask hoderegning gir 4000 prosent (eller mer nøyaktig: 3900 prosent stigning). Det som undret meg var hvordan man kom fram til 2000 prosent?
Jeg takker Gunnar Rustad for første tips, og Jostein Røyseth for følgende forsøk på å forklare hva som kan ha skjedd:
Eg trur den må vere omtrent slik: Prisauken frå 50 øre til 1 krone er 100%. 100% prisauke på ei krone, øh, ganger tjue, øh, det blir ......
9. og 16. oktober 2000.
Med dagens kroneverdi kan du likevel risikere å bli millionær som realist. I TV2 sitt program "Vil du bli millionær?" er det vanskeligere. En kandidat som fortalte at han hadde studert matematikk, fikk følgende spørsmål:
Hva heter den delen av matematikken som går ut på å bestemme ukjente størrelser?
Riktig svar skulle være: "Algebra".
"Store Norske Leksikon" skriver dette om algebra: Algebra (av arab. al-jebr, 'gjenforening, kombinasjon') gren av matematikken, kan i sin enkleste (og eldste) forståelse defineres som læren om ligninger og regning med tall og variable... "Encyclopedia Britannica" skriver: Algebra: branch of mathematics in which the operations and procedures of addition and multiplication are applied to variables rather than specific numbers.
Joda, det er greitt at ligningslære er en del av algebraen, men algebra er så uendelig mye mer. Og det må da være problematisk å lage en oppgave som de som ha studert faget bare klarer å løse fordi de andre alternativene er mer håpløse?
Jeg takker Leif Hodne for tips.
9. oktober 2000.
Nu slipper vi att hålla patienterna i livet på syrgas i längre tid.
I oversettelsen ble "syrgas" oversatt til "syre-gass". Hva slags gass er dette? Saltsyregass, eller noe enda farligere? Nei, feiloversettelsen er det kanskje vanligste naturfaglige feil når journalister skal oversette fra svensk: "Syre" eller "syrgas" er de svenske ordene for oksygen eller oksygengass. Eller surstoff, om man vil.
Jeg takker Svein Erling Lode for tips.
9. oktober 2000.
Jeg begynner på den måten, for når det gjelder påstandene om helse-effektene av utarmet uran, (se her hva det gjelder) så begynner jeg etter hvert å bli lei. Kan ikke noen snart begynne å stille krav om dokumentasjon, eller i det minste sannsynliggjøring, av slike påstander?
Her er det Eva Nordland, leder i "Norges Fredslag", som nok en gang har fått lov til å bruke Dagbladets kronikk-plass til nye tøvete påstander. Denne ganger velger jeg meg dette sitatet:
80000 amerikanske soldater ble under Golfkrigen rammet av uranstøv og annen kjernefysisk stråling. Lymfekreft og leukemi ble mer enn firedoblet blant soldatene.
Den har jeg ikke hørt før. Men jeg tviler sterkt på at den er mer holdbar mot kildekontroll enn alle de andre påstandene om effektene av uranvåpen som er framsatt. Og nå gidder jeg rett og slett ikke å sjekke mer. Jeg bare konkluderer med at det ikke stemmer med det man vet om dens slags stoffer, og at gjentatt sprøyt ikke akkurat styrker troverdigheten til de som uttaler seg. Det får være måte på hvor lenge man kan påberope seg autoritet bare fordi man støtter en populær og politisk korrekt sak.
7. oktober står følgende å lese i "Magasinet", Dagbladets lørdagsbilag:
Det har født til en eksplosiv økning i tilfellene av leukemi i landet; blant barn som leker med bomberester, blant irakske soldater som deltok i forsvaret, og også blant vestlige soldater som deltok i angrepet. I flere irakske provinser er det registrert opptil en tidobling av leukemitilfeller.
Hvordan vet journalist Rune Eraker dette? Kan han dokumentere påstandene? Selvfølgelig kan han det. Det står jo massevis av denslags i tidligere artikler i Dagbladet.
Jeg takker Pål Andresen for tips, og Sigve Bø for korreksjon av en alvorlig skrivefeil.
4. og 13. oktober 2000.
Slik omtaler Nettavisen funnet av en gammel statue på et jorde utenfor London.
Men hva mener man med "ujordete mynter"? For ordens skyld, "unearthed coins" kan også bety mynter som er gravd fram av jorda.
Jeg takker Jostein Røyset for tips.
4. oktober 2000.
Dette står i "Forskning", Norsk forskningsråds blad, nr. 5 i år. Samme logikk ble brukt av Odd Børretzen på og Alf Cranner i 1980 i en sketsj om statistikk. Da konkluderte de med at det ufarligste husdyret man kunne ha i Vestfold og Buskerud var isbjørn...
Skal man sammenligne risiko, må man se på antall døde i forhold til antall personer. Hvis mindre enn 10% av befolkningen er soldater, er det likevel farligere å være soldat enn å være sivil. Jeg vil anta at det gjelder for svært mange land i verden, selv blant de som er i krig.
Jeg takker Harald Hanche-Olsen for tips om "Forskning" og Terje Fredvik for tips om Børretzen.
4. oktober 2000.
Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren har øket med nesten 30 prosentpoeng de siste hundre år.
Konsentrasjonen har økt med 30 prosent, fra ca. 270 til ca. 350 ppm. En økning på 30 prosentpoeng tilsvarer en økning fra 0,03% til 30,03%. Heldigvis er vi langt unna det nivået.
Jeg takker Olav Thorstad for tips.
3. oktober 2000.
Men legger egentlig CO seg på bakken? Vanligvis tenker man at giftige gasser synker mot bakken, men det er fordi de fleste gasser - også de fleste giftige gasser - er tyngre enn luft. Dette igjen er en konsekvens av Avogadros lov, som sier at antall molekyler i et gitt gassvolum er uavhengig av hva slags molekyler det er snakk om, dvs. tettheten er kun avhengig av vekten av molekylene. Fordi luftens viktigste molekyler er nokså lette - N2 veier 28 gram per mol og O2 veier 32 gram per mol - så er de aller fleste andre molekylene tyngre enn luft.
Men det er visse unntak. CO består av ett C-atom og ett O-atom, og vekten blir da til sammen (12 + 16) = 28 gram per mol. Dermed er CO like lett som - faktisk ørlite granne lettere enn - luft, og vil ikke legge seg på bakken.
For øvrig er jeg helt enige i de som har hintet meg om en gjennomgående svakhet i filmserien: En stor del av opplysningene som gis om dyrenes utseende og oppførsel er rene spekulasjoner, og noen av dem er høyst sannsynlig feil. Likevel angis de som fakta. Andre opplysninger er basert på vitenskapelige funn. De er gjennomgående presentert som usikre (man antar, sannsynligvis, det er grunn til å tro etc.). Faktisk er dette det eneste jeg fant som skilte opplysningene fra spekulasjonene.
Jeg takker for kommentar fra Pål Andresen om at hendelsen antakelig gjaldt CO2 og ikke CO. Denne gassen er tilstrekkelig tyngre enn luft til å kunne legge seg langs bakken. Kvelning av med utslipp av CO2 fra vulkanske kilder er dessuten kjent fra nyere tid, jfr. katastrofen ved Lake Nyos i Kamerum.
2. oktober 2000.
Hva er støpejern? Jo, det er en jernkvalitet beregnet på støping - av jern, vel å merke. En stekepanne er laget av støpejern, det samme er en gammeldags jernovn. Med andre ord, begrepet støpejern forteller ingen ting om formen, så det er umulig å se på sporene om slag er utført med støpejern.
Men hva forbinder du med støping? De fleste tenker på sement/betong. Er det helt utenkelig at det var armeringsjern det var snakk om? Se artikkelen og døm selv.
Jeg takker Hans Langenes for tips.
2. oktober 2000.