| source: http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes/sproyt/arkiv/okt_98.htm | Ansvarlig: Martin Ystenes © |
Sprøytvarslerens arkiv,
|
Paleontologen studerte en liten skapning kalt Phenacolemur, et lite, ikkeflygende pattedyr på størrelsen med en mus. Denne skapningen fant det hensiktsmessig å henge opp-ned i trærne. På den måten fikk dyret lettest tilgang til frukt og insekter. Da taket i greinen glapp et tilstrekkelig antall ganger ble det utviklet et pattedyr som først kunne glidefly, senere fly.
I introduksjonen står det: En knøttliten skapning gjorde noe genialt da den glapp taken i greinen sin for femti millioner år siden.
Det er ikke slik evolusjonen skjer, det er ingen egenskaper som utvikler seg på den måten. Utvikling skjer bare hvis det på ethvert trinn i utviklingen skjer en endring som er til fordel for individet. Å miste taket i en grein og falle ned, er ikke en slik fordel.
Denne typen misforståelse er langt vanligere hos de som angriper utviklingslæren. Dette eksempelet er fra boken "Naturen var først ute" av Aage Jelmert, 1995:
Mens flaggermusene i disse tusenvis av generasjonene bakset rundt på marken med de halvferdige vingene, som sikkert hindret den i å få mat, så er spørsmålet: Hvem matet flaggermusen før den kunne gå på vingene og fly? Hvordan klarte den å få flaggermus-unger mens de halvferdige vingene ble mer og mer brysomme? ... For hvordan kunne vår venn flaggermusen klare å holde liv i seg under den lange utviklingen, mens den var hjelpeløs på bakken?
Jeg takker Svein Gunnar Råen for tips.
30. oktober 1998.
Det betyr over en halv million i ekstra strømutgifter per nordmann.
Med et forbruk på 20.000 kWh, vil det totalt koste forbrukeren over 1720 kroner i året.
Det betyr at det er 1,3 milliarder forbrukere i Norge.
Jeg takker Anders Ejerhed for tips.
29 oktober 1998.
Alle nyhetskanaler jeg har sett har presentert det på samme måte, bare Dagbladet er litt mer kreativ i sine formuleringer.
Statens helsetilsyn fastslår i en oppsiktsvekkende rapport at amalgamfyllinger kan gi helseskader.
For utrente kan det se ut som om Dagbladets formulering sier noe totalt annerledes enn det de andre sier. Men det er bare tilsynelatende. De fleste som har lest Dagbladet noen ganger har utviklet et effektivt Dagbladet-filter. Leser man oppslaget gjennom dette filteret, da blir oppslagene nær identiske.
Nå er det ikke alle som er i stand til å utvikle slike filtre. Leser man alternative blader som for eksempel "Alternativt Nettverk", finner man at de påfallende ofte refererer til Dagbladet. Det kommer nok til å skje med dette oppslaget også.
Jeg takker Trond Erik Vee Aune for tips.
29. oktober 1998.
Dette har Oslo-Posten presentert på sin egen, høyst originale måte:
Planen er å skille CO2 fra naturgassen før forbrenning og pumpe det ned i et oljefelt.
Så enkelt er det å fjerne all forurensning fra biltrafikken. Man bare skiller eksosen fra bensinen før man selger den. Hvorfor har ikke oljeselskapene gjort det før!
Jeg takker Anders Ejerhed for tips.
29. oktober 1998.
Danske forskere har utviklet en databrikke på størrelse med et atom. Teknologien er imidlertid utilgjengelig for vanlig bruk et tiår eller to.
Det er vanskelig å tenke seg en hel databrikke laget av ett atom. Det er like vanskelig å tenke seg hvordan man skal kunne sette den på plass i datamaskinen, de er f. eks. ikke så lett å lodde fast.
IT-kanalen gir en riktigere forklaring på hva som har skjedd, nemlig at forskerne har laget en liten maskin hvor hver enkelt bit utgjøres av ett enkelt atom. Men også IT-kanalen har gått i baret, fordi de øyensynlig ikke vet hva et atom er for noe:
Våre danske naboer har forbigått IBM ved å utvikle verdens minste dataenhet bestående av atomer.
Så vidt jeg vet består de fleste datamaskiner av atomer.
Jeg takker Lars Sundell Torjussen og Morten Tveraa for tips.
27. oktober 1998.
Han støtter seg til den tyske dr. med. Gerfried Heide som har uttalt at jordstråling kan være årsak til 90 prosent av våre sykdommer.
Det er anslått at mellom 40 og 60 prosent av alle nordmenn sover i et jordstrålingsfelt. Derfor tør jeg påstå at flere sykehus kunne nedlegges dersom folk fikk skjermet sengeplassen sin, sier [forhandleren].
Like lite beskjedne er påstandene om hvor store effekter man har oppnådd ved å skjerme mot slik "stråling".
Resultatene er ikke uteblitt. Pasienter med muskel- og leddplager, fibromyalgi. Bechterew, astma, migrene, søvnvansker, depresjoner, kalde føtter, redusert immunforsvar og nattlig vannlatingstrang, forteller at de har fått et bedre liv.
For å vise at dette er mer enn bare synsing, henvises til en statistikk som jordstrålelegen selv har lagt fram, og som viser en halvering av antall langtidssykemeldte i Gloppen etter at vedkommende lege hadde skjermet flere hus mot jordstråling.
Det kinkige her er at da professor Jan Frøyland undersøkte statistikken utfra tallmateriale fra Rikstrygdeverket var han ikke i stand til å finne denne effekten. Riktignok var helsetilstanden i Gloppen bra sammenlignet gjennomsnittet for hele Sogn og Fjordane, men på ingen måte bemerkelsesverdig. Og det var ingen ting spesielt med utviklingen i den aktuelle perioden, flere kommuner hadde faktisk en større forbedring enn Gloppen i samme tidsperiode. Tallene for Gloppen er også i god overensstemmelse med tallene for hele Buskerud fylke, både når det gjaldt nivå og utvikling. Føylands undersøkelse ble presentert i Bergens Tidende i april 1998, og er ikke imøtegått av andre enn jordstrålelegen selv. Legen påstår at Rikstrygdeverkets tall er feil.
Det er ytterst vanskelig å finne dokumentasjon som støtter påstandene om at jordstråling er helsefarlig og at det er viktig å beskytte seg mot den. Det er enda vanskeligere å finne dokumentasjon som tåler å bli undersøkt.
At det er mulig å finne folk som lar seg lure av slike påstander, viser også følgende avsnitt fra samme artikkel:
Flere leger og revmatologer Norsk Ukeblad har vært i kontakt med har liten eller ingen kjennskap til TX-platen. Men revmatologen (N.N.) i Oslo sier det slik:
"Det er ingen tvil om at jordstråling kan påvirke revmatikere på samme måte som vind og fuktig vær. Vi skal være klar over at medisiner kun demper symptomene og ikke helbreder".
Jeg vil anta at mange av de som "ikke visste" om dette rett og slett ikke trodde på det. Men det kan se ut som om enkelte har behov for en viss voksenopplæring. Det får man ikke ved å lese Norsk Ukeblad.
Jeg takker for tips.
27. oktober 1998.
De aller, aller fleste slike revolusjonerende teorier viser seg likevel å være feil, og de aller, aller fleste som setter fram slike teorier oppdager det selv. Men ikke alle. Og mange av de som ikke oppdager det fører en meget aggressiv argumentasjon, gjerne med henvisning til påstander om forstokkede vitenskapsfolk og faglig sensur.
I dette nummeret av Naturen, et anerkjent norsk tidsskrift, presenterer den norske geofysikeren sin teori, og her er konspirasjonsaspektet og aggressiviteten tydelig:
Langs ca. 80% av Rødehavets lengde har vi meget godt samsvar mellom konturene på de to motstående kystlinjer, men på grunn av det smale Bab al Mandeb-stredet i syd blir det imidlertid fysisk umulig å lukke dette havet. I dagen geovitenskap er slike ubehagelige spørsmål et bortimot ikke-tema, delvis pga frykten for å bli upopulær hvis en ikke støtter dagens grunnlagsteori, og dels fordi problemene for en stor del aldri er blitt åpent diskutert og derfor er de blitt skjøvet ut av forskernes bevissthet.
Hvis man ser på et politisk kart over området, et kart som bare skiller mellom land og hav, kan argumentet virke overbevisende. Det meste av Rødehavet har parallelle strender og ser ut til å være laget ved at kontinentet har sprukket opp. Men mellom sydspissen av den Arabiske halvøyen og Djibouti er det et meget smalt område hvor tilpasningen overhodet ikke stemmer.
Men kontinentalgrensene går normalt ikke ved vannkanten. For mesteparten av verden ligger kontinentenes grenser under havnivået, ved randen av kontinentalsoklene. Dette må man ta hensyn til hvis man skal få østkysten av Amerika til å stemme med vestkysten av Europa og Afrika; da er det kontinentalsoklene som passer sammen, ikke strendene.
Ved Rødehavet ligger kontinentalgrensen over vann. Prosesser i dypet har gjort at området rundt Etiopia har hevet seg og det meste av Etiopia er derfor høytliggende fjellområder (et såkalt spredningssenter). Dette fjellplatået avsluttes med en brå kant mot nordøst, og sammenligner man denne kanten med sydspissen av den Arabiske halvøyen, da blir tilpasningen meget bra. Igjen ser man at kontinentalgrensene passer sammen, selv om strendene ikke gjør det.
Rødehavet er en del av et større sprekkekompleks som også omfatter Jordandalen og Rift Valley i Afrika. Det lavtliggende sletteområdet som skaper de tilsynelatende problemene ligger der Rift Valley går over i Rødehavsbekkenet. Området kalles for Afar-triangelet, og er geokjemisk sett havbunn. En grundigere beskrivelse finnes på: denne siden.
"Afar triangle", som det heter på engelsk, er et klassisk fenomen som er grundig diskutert i mange geologifag på universitetsnivå. Søk på Alta Vista, og se hva du finner. Jeg fikk over 100 treff. Slike fenomener blir ikke skjøvet til siden og glemt. Tvert imot, i moderne vitenskap har de status som noe ytterst spennede og tiltrekker seg både interesserte studenter, ambisiøse forskere og populærvitenskapelige formidlere.
I artikkelen henviser professoren bare til to kilder, sin egen bok fra 1997 og Alfred Wegners bok fra 1929. Wegner var den som framsatte teorien om kontinentenes vandringer, men hans argumentasjon baserte seg naturlig nok på datidens kunnskap. Den gang var Afar-triangelet kanskje sett på som et problem. Et enda tydeligere problem med teorien var at Wegner antok at kontinentene var "myke", dvs. at de kunne bøyes for å passe sammen. Dette var opplagt feil.
Men i mellomtiden har Wegners teori gjennomgått store utviklinger. Samtidig har vår kunnskap om jorden gått mye framover. Vi har til og med kommet så langt at vi kan måle kontinentenes bevegelser. Det er ikke bare teorier lenger, man kan virkelig se at det stemmer. Det er derfor overraskende at professoren ser ut til å sammenligne sin teori med Wegners teori slik den stod i 1929, og at han, i alle fall tilsynelatende, baserer sin argumentasjon på kunnskap man hadde den gang.
Redaktør Per M. Jørgensen i Naturen skriver i sin lederartikkel om den nye teorien: Som ikke-fagmann har jeg imidlertid merket meg at han finner en enkel forklaringsmodell som med et slag oppklarer mange fenomen. Den slags pleier å være en indikasjon på at man er på rett vei.
Hvis redaktøren hadde vært fagmann, så hadde han oppdaget at det forfatteren påstod var uforklarlige fenomener faktisk er meget godt forklart i de nesten 50 årene som er gått siden Wegner døde. Rødehavsproblemet er nevnt, andre eksempler fra professorens artikkel er istidsperioden for ca. 300 millioner år siden, Færøyene-Island-Grønland-ryggen, og milde perioder på Antarktis. I det hele tatt er det vanskelig å finne et eneste reellt problem nevnt i artikkelen som ikke er grundig forklart i grunnleggende geologilærebøker eller i lettfattelige populærvitenskapelige skrifter.
I tillegg finnes det en rekke fenomener som teorien ikke kan forklare, så som ringen av vulkaner og jordskjelvområdet rundt Stillehavet. Selve grunntanken bak teorien - at jordens rotasjonsakse skulle ha forskjøvet seg "rykkvis" over 60 grader over de siste ca. 4000 millioner år - er også meget vanskelig å akseptere. Enkel mekanikk viser at det skal meget store krefter til for at dette skal kunne skje. Hvor kom de kreftene fra? Dessuten, jorden er flattrykt ved polene, og når polene vandrer vil flattrykningen forskyve seg. Det skal god fantasi til for å tenke ut en forklaring på hvorfor vi ikke ser noen konsekvenser av det.
Det er slike forhold som gjør at teorien ikke har hatt noe gjennomslag i faglige miljøer, det er ikke på grunn av faglig sensur. Det er også feil at teorien har fått noen form for aksept i internasjonale fagmiljøer. Et søk i "Science Citation Index" finner ikke en eneste referanse til boken.
Jeg takker Ottar Sande for tips.
revidert 29. oktober 1998.
En viss overdrivelsesfaktor er det her, men ikke mer enn at mange oppegående mennesker kan skrive under på påstandene. I dagens medieverden er dette en formulering som neppe fortjener sprøytvarsling. Hva er da som gjør at jeg tar med denne meldingen? Jo. Overskriften, slik den er gitt på P4's internettside:
Gen-maten kommer trolig.
26. oktober 1998.
Når flyet stiger, øker trykket i luften, da må vi kompensere ved å øke trykket inne i kabinen. Og dette var ikke mulig i 757-maskinen.
Så derfor er det så tynn luft i høyfjellet: Det er for å kompensere for det høye trykket.
Jeg takker Gunnar Rustad som var først til å tipse meg.
26. oktober 1998.
Også vårt solsystem er tegnet inn i denne figuren, sammen med en skala som viser avstanden. Ifølge denne skalaen befinner jorden seg 1,2 lysår fra solen...
Mest sannsynlig har enheten vært au = astronomiske enheter på originalfiguren. En au er ikke lik 1 lysår, men tilsvarer middelavstanden fra jorden til solen, eller ca. 150 millioner km. Den angitte avstanden er dermed ca. 100 000 ganger for høy. At jordens avstand ser ut til å være ca. 1,2 au, tyder på at figuren er litt unøyaktig....
En annen skalaforvirring dukker opp i en figur som skal vise hvor ujevn undersiden på ei ski kan være: Det står mm der det burde stå mikrometer. Hvis undersiden på en konkurranseski har ujevne riper som er over 20 mm dype, da er det på tide å skifte ski.
Ellers påstår Natur og Vitenskap at ionemotorer består av:
... en legering av barium-kalsium-aluminat omgitt av tungstein.
Tungsten er det engelske ordet for wolfram.
Et annet sted står det om koalabjørnen:
... de små pelsdyrene utgjør en trussel mot skogene ...
Sannsynligvis er dette en klønete oversettelse av "the small furry animals", som betyr "de små pelskledde dyrene". Jeg er nokså sikker på at originalforfatteren ikke har brukt ordet pelsdyr om koalabjørnen, særlig når historien omhandler hvordan man - etter sterkt press fra miljøorganisasjoner og økoturistbyråer - reddet 2500 koalabjørner fra å bli skutt. Det ville være like uklokt som å ta med seg hvalkjøtt, og seltøfler til barna, hvis man skulle besøke slektninger i Amerika.
26. oktober 1998.
m/kobbervev som motvirker vann og jordstråling. Lindrer muskel og leddsmerter.
Det hadde vært mer interessant mot en madrass som virker mot uvitenhet. Problemet er at uvitenhet er noe som finnes, og for å bøte på et virkelig problem må man faktisk ha noe som virker. Å beskytte mot jordstråling er like lett som å beskytte barn mot troll, det er bare å forklare dem at det ikke finnes.
Jeg takker Sigve for tips.
22. oktober 1998.
Klassiske eksempler på slike helseskadelige påvirkninger som er ikke-eksisterende eller sterkt overdrevet er stråling fra elektrisitet (såkalt el-allergi), amalgamforgiftning og følsomhet for jordstråling. I tillegg kommer Candida, en sopp som ifølge enkelte er årsaken til storparten av helseplagene i Norge, særlig diffuse plager med ukjente eller kompliserte årsaker.
En av forgangspersonene her er legen Heiko Santelmann. Dr. Santelmann har også utarbeidet en test for å finne ut om du lider av Candida. Du skal svare på 7 spørsmål, som hver kan gi deg fra 1 til 3 poeng.
Test deg selv: Hvis du noen gang i ditt liv har hatt en antibiotikakur, hvis du noen ganger har veldig lyst på søtt, hvis du iblant føler deg tom for energi, iblant har tårer i øynene og iblant har svie eller kløe i dine kjønnsorganer, da har du allerede 9 poeng og da er det så godt som sikkert at du lider av Candida-syndrom.
Det er neimen ikke lett å være frisk.
Jeg takker André Svee for tips.
20 oktober 1998.
Flyet flyr fordi et overtrykk trykker det oppover. Dette overtrykket er - ifølge Dagbladet - over vingen. Under vingen er det - igjen ifølge Dagbladet - undertrykk/vakuum. Konklusjon: Overtrykket på oversiden løfter flyet opp.
En tilsvarende situasjon er å fjerne munnstykket fra en støvsuger, og la slangeåpningen peke oppover. Over åpningen legger du et papir. Da får du understrykk under papiret og overtrykk over papiret. Hva skjer? Ifølge Dagbladet burde papiret fly til værs. Prøv selv, hvis du må.
Denne saken skapte rekord i antall tips. For å vise dette gir jeg navnet på alle som tipset meg, i rekkefølgen tipsene kom: Håkon Styri, Terje K. Lien, Tore Bye, Trygve Eklund, Jan Otto Hoel og Jan Sire.
20. oktober 1998.
astrolog, synsk og healer, og opererer som rådgiver for flere berømte personer - deriblant et medlem av den norske kongefamilien.
Hennes merittliste er mildt sagt imponerende:
Før det svenske valget spådde Duval resultatet med oppsiktsvekkende nøyaktighet, hun samarbeider regelmessig med politi og leger og har lett etter savnede personer 19 ganger uten å ta feil om hvor de er eller hva som er skjedd.
Det er mulig merittlisten ville virket mindre imponerende om man hadde bedt om dokumentasjon. Det har man ikke gjort, derimot har man bedt om spådommer for framtiden. Stort sett har hun gitt spådommer som hvem som helst kunne gitt med et minimum av kunnskap om norsk politikk, det er temmelig stor sannsynlighet for at mange av sakene vil slå til. F. eks.:
Norge blir medlem av EU, men ikke i løpet av de nærmeste 2-3 årene.
Dessuten har hun gitt spådommer for begynnelsen av neste årtusen. Nå vil neppe så mange av oss leve lenge nok til å kunne arrestere henne for å ta feil, og så gammel som hun er så vil hun neppe ha brydd seg om det. Men en av spådommene er opplagt feil:
Menneskeheten erobrer verdensrommet, vi koloniserer åtte andre planeter.
Det er bare 8 andre planeter i solsystemet, og utenom Mars er det lite trolig at vi vil kolonisere noen som helst av disse planetene. Venus har en temperatur på ca. 400 grader, Jupiter har et så enormt trykk og strålefelt at kolonisering vil være utenkelig, og man skal ha god fantasi for å tenke seg at noen ville være interessert i å flytte til Merkur eller Pluto.
Jeg mistenker sterkt at hun har tenkt på planeter i andre solsystemer, men i såfall er det grunn til å tro at kunnskap om hva et lysår er ikke inngår i astrologiutdannelsen.
Jeg takker Eivind Olsen for tips.
En av spådommene til Maria Duval var:
Kjell Almskog tar ikke over etter Tønseth som ny konsernsjef i Kværner.
28. oktober 1998 tok Kjell Almskog over som konsernsjef i Kværner. Dette var den første av spådommene hennes som ble testet, så langt har hun 100% feil. Skjønt jeg ser ikke bort fra at hun får hjelp til å ro seg unna denne flausen, og hun kommer neppe til å nevne den når hun i framtiden skal gi en oversikt over hva hun har klart.
18. og 30. oktober 1998.
Steinen har noen fantastiske mønstre i skarp grønnfarge. Den har helt spesielle egenskaper, langt hardere enn marmor, nesten som en diamant, den tåler bøtter av svovel og vil ikke forvitre av forurensning.
Nå tåler de aller fleste steiner bøtter av svovel. Kanskje det var svovelsyre og svovelsur nedbør man mente? Det er nemlig en vesensforskjell mellom marmor og kvartsitt (som denne steinen er) på hvordan de reagerer på syre.
Men den største overdrivelsen gjelder påstanden om at steinen er nesten like hard som diamant - en påstand som forøvrig ble refert i P4-nyhetene samme dag. Etter den klassiske Moh's skala har marmor en hardhet på 3 og diamant er det hardeste med verdien 10. Kvarts ligger på 7, denne steinen litt under, så utfra denne skalaen kunne man kanskje akseptere at hardheten lå sånn omtrent midt mellom diamant og marmor.
Problemet er at denne skalaen ikke er lineær. Den er historisk, empirisk og praktisk, med de unøyaktigheter det medfører. Lineære skalaer gir et helt annet bilde. Avhenging av hvilken metode man bruker kan man forsvare at diamant er ti, hundre eller tusen ganger hardere enn kvartsitt. Kanskje mer, men ikke mye mindre.
Og det er i grunnen bra. Det ville bli kostbart å sage og polere stein som var hardere enn redskapen.
16. oktober 1998.
Ja, og så finnes det rotenonbehandlede lakse-elver. I alle fall hvis man skal tro på Miljøvernforbundet, eller Aftenposten:
Plan om å drepe alt liv i 17 elver (Overskrift)
De nye planene går ut på å benytte rotenon til å drepe alt liv i til sammen 17 elver i 15 ulike vassdragssystemer.
Heldigvis er virkeligheten en annen. For det første er det bare dyr som puster med gjeller som blir drept, og dermed overlever i alle fall alt som er grønt eller mikroskopisk, for ikke å snakke om fugler og pattedyr. Heller ikke egg og rogn puster med hjeller.
For det andre er det også ulik følsomhet for rotenon blant de som puster med gjeller. Rotenon er spesielt velegnet til formålet fordi laksen er langt mer følsom enn både krepsdyr, muslinger, insekter og insektlarver, samt ulike markarter. Faktisk tåler mange av de andre dyrene opptil 100 ganger mer rotenon enn laksen.
Like fullt er det opplagt at mange individer blir drept utilsiktet, men bare de som befinner seg i de deler av vassdraget som blir behandlet. Dette vil si nedre deler av elven, samt viktige side-elver og bekker. Normalt behandles bare 5-10% av vassdraget. Det betyr at selv om laksen ikke finner noen gjemmesteder, så kan mindre bunndyr, insekter og fisker finne mange steder hvor de overhode ikke kommer i kontakt med rotenon.
Dette er ikke bare teori, det er noe som er vist ved studier av rotenonbehandlede elver. Det har enda ikke vært mulig å dokumentere ett eneste tilfelle hvor en art har blitt utryddet fra et vassdrag på grunn av rotenonbehandling. Bortsett fra Gyrodactylus, da.
Riktignok finnes det tilfeller hvor f. eks. sjeldne myggarter blir funnet før behandlingen og ikke etterpå, men det skyldes at noen av artene er så sjeldne at det er tilfeldig om de dukker opp i de stikkprøvene som tas. Av samme grunn finner man ofte andre sjeldne myggarter etter behandlingen som man ikke fant før. I Rauma fant man faktisk flere myggarter etter rotenonbehandlingen enn det man fant før behandlingen.
Slike tall er farlige i hendene på ukyndige, de er så lett å misforstå - bevisst eller ubevisst. Derfor anmeldte Kurt Oddekalv og Miljøvernforbundet Direktoratet for naturforvaltning for miljøkriminalitet fordi artsmangfoldet "beviselig" skulle være redusert med 30% og fordi en insektart skulle ha blitt utryddet etter rotenonbehandlingen av Rauma.
Selv om disse påstandene ikke var bygget på et vitenskapelig grunnlag, så finnes det også vitenskapelige grunner til å vise forsiktighet: Rotenonbehandlingen kan redusere det genetiske mangfoldet av visse arter fordi enkelte delpopulasjoner kan forsvinne, selv om det hittil ikke påvist at det faktisk har skjedd. Uansett er dette uhyre langt unna påstanden om at man skal "utrydde alt liv".
Det finnes utvilsomt holdbare argumenter mot rotenonbehandling. Men når man må til slike grove overdrivelser, så gir det et inntrykk av at disse argumentene ikke er spesielt solide.
Når Aftenposten lar seg bruke til å spre slike rykter, gir det et inntrykk av at kildekritikken kunne ha vært bedre. Tross alt har rotenon vært brukt i Norge i 17 år, så noe er faktisk kjent.
Jeg takker Bård Skjelstad for tips.
14. oktober 1998.
Gir økt energi og velvære, øker oksygeninnholdet i blodet, reduserer pustefrekvensen, bidrar til stabilisert blodtrykksnivå, nøytraliserer fri radikaler, øker styrke og utholdenhet, stimulerer stoffskiftet, bedrer fordøyelsen, senker aldringsprosessen, virker vanndrivende.
Noen av de første påstandene kan kanskje forstås, men etterhvert blir det mer og mer tøvete. At man tisser mer etter å ha drukket en liter vann, betyr ikke at vann er vanndrivende.
Men mest overraskende er likevel påstanden om at drikken "nøytraliserer fri radikaler". Klokelig nok har man unngått å bruke det populære begrepet "antioksidant". Hvis man påstod at "oksygen er en antioksidant", ville nok enda flere ha reagert.
Nå er denne påstanden litt mer skjult, men like tøvete: Det er nettopp oksygenet vi puster inn som er den viktigste grunnen til at kroppens celler lager fri radikaler. Jeg tror heller ikke at oksygen man drikker oppfører seg annerledes enn oksygen man puster inn gjennom lungene når det først kommer ut til cellene.
Jeg takker Arve Austad for tips.
14. oktober 1998.
Enda en gang (en, to, tre, fire, pust rolig nå): Det er ikke menneskene som blir resistente, det er bakteriene. Derfor er det farlig for alle hvis noe bakterier blir resistente, mens risikoen for den enkelte som spiser genpoteten er uhyre liten.
Nå kan Dagbladet skjule seg bak at dette er et sitat fra Politiken, og ikke noe de selv har funnet ut. Jeg ser det annerledes, for meg er sitatet et bevis på at verken Politiken eller Dagbladet har skjønt dette. Det kan se ut som om resistensen mot kunnskap om genmanipulering er en overførbar egenskap.
20. oktober følger Nettavisen opp med følgende tilsvarende resistensrot:
I 1994 fant Statens institutt for folkehelse tarmbakterier som var antibiotikaresistente i issalat. Disse forsvant uten å gjøre noen skade, men hvis vi blir utsatt for slik påvirkning jevnlig, kan vi utvikle resistens mot antibiotika, sier Arve Lystad i Folkehelsa til Vårt Land.
Også her ser det ut til å være to som har misforstått, noe som igjen tyder på at smittefaren er stor.
Misforståelsen i Nettavisen ble 21. oktober gjengitt både i Dagbladet og i Adresseavisen.
Jeg takker Knut Brinch, Trond Solberg, Harald Giesebrecht og Jan Schröder for tips.
14. oktober 1998.
Men kanskje enda mer avslørende er beskrivelsen av hvordan kremen virker:
Rainforest secrets den herbal baserte brystkremen skapt fra kunnskapen om Amasonas endokrine-biologi. Rainforest secrets passerer gjennom den halvt igjennomtrengbare membran som omgir hver celle i kroppen og som får fettløsninger til å passere gjennom cellene. Rainforest secrets inneholder stoff bindere som passerer gjennom membranen. Gjennom å passere denne membranen supplerer Rainforest secrets nyttegjørende stoffer til cellenes egen hormonoppbygning.
Den fantastiske brystkremen Rainbow secrets trenger igjennom Strata Corium (ytterste hudlag) og supplerer brystcellene med nyttestoffer. De naturlige ingrediensene i Rainforest secrets stimulerer produksjonen av hormoner som øker brystenes fasthet og størrelse.
Første kommentar er at ordbøker kan være nyttige. Dels for å finne vitenskapelig lydende ord man ikke skjønner noe av og som kanvære nyttige i en reklame, dels for å finne ut hvordan de skrives.
Andre kommentar er at cellene ikke lager sine egne hormoner, og det er ikke hormoner produsert i brystene som får dem til å vokse. Derimot vil tilskudd av kjønnshormoner kunne øke størrelsen på brystene, og det er ikke utenkelig at det finnes naturstoffer som får kroppen til å produsere mer østrogen. Men hvis det er dette som skjer bør man stille store spørsmålstegn ved påstanden:
Produktet er uten bivirkninger...
En siste kommentar er at påstanden om at kremen hittil bare har vært brukt av skuespillerinner i Hollywood ikke er noen absolutt garanti for at det virker. Derimot er påstanden om at: Rainforest Secret er kanskje det best utforskede kosmetiske produkt noensinne, en absolutt garanti for at ikke alt som står i annonsen er riktig.
Jeg takker Karine Bøstrup for tips.
13 oktober 1998.
Blant de forhold som presenteres både på reklame- og nyhetsplass, er den nye "vidunderdrikken", det oksygenholdige vannet O2+. Omtalen på nyhetsplassen viser klart hva som kan skje når en som ikke vet (antakelig en forhandler) forteller en som ikke forstår (journalisten).
Oksygeninnholdet i overflatevann ligger på 5 mg/liter. Vann med stor overflatekontakt med luft kan komme opp i 10-11 mg/liter. Nivået synker deretter relativt raskt ned til 5 mg/liter, da det meste av oksygenet diffunderer tilbake til luften.
Med andre ord: Vann i kontakt med luft får ekstra oksygen. Vann med ekstra oksygen mister det ekstra oksygenet hvis det er i kontakt med luft. Det er kanskje greitt at man ikke har prøvd å forklare hvordan.
Jeg takker Jan Eilertsen for tips.
13 oktober 1998.
Det kan bli slutt på denne idyllen. Å ha laks i elva kan bli like skremmende som å ha hai i strandkanten. Hvis genmodifisert laks slipper ut i naturen og oppfører seg som annen laks, kan det nå en vekt på over 1 tonn! I alle fall hvis man tror Nationen:
Den cubanske tilapiaen kan likevel ikke sammenlignes med den genmodifiserte canadiske kjempelaksen, som vakte stor oppsikt også her i Norge for en del år siden. For det første er den bare dobbelt så stor som vanlig tilapia, mens den canadiske laksen var opptil 30 ganger så stor som naturlig laks.
For å si det med D.D.E.: "Ohwææææh!"
Jeg takker Knut Albert Solem for tips.
13. oktober 1998.
Det er ofte lett å avsløre alternativisters forsøk på å forklare hva de holder på med, da de som regel går i baret når de prøver på det. Her er det en aura-analytiker som prøver å forklare farger. Jeg ser ikke bort fra at det er journalisten som er ansvarlig for flere andre tvilsomme formuleringer i sitatet. Men det er grunn til å tro at det er analytikeren som har kommet til at hvite flater ikke reflekterer farge. Hvite flater reflekterer faktisk alle farger. Sett noe rødt inntil noe hvitt, og du ser det meget lett.
Vitenskapelig bevises, kan det muligens ikke, men uansett: Mye av det auramaskinen faktisk fortalte om Aftenpostens utsendte, stemte på et vis med mine egne erfaringer og oppfatninger av en selv.
Første setning er opplagt riktig (muligens er muligens noe svakt), men heller ikke den andre er overraskende. I en klassisk test ble folk bedt om å vurder hvilke av to personlighetsanalyser hva som gav den beste beskrivelse av dem. Den ene var en profesjonell og individuell personlighetsanalyse, den andre en astrologanalyse. I langt over 50% av tilfellene mente folk at astrologanalysen stemte best, selv om alle fikk samme analyse, og selv den var utformet utfra fødelsdata for en massemorder. Folk liker å høre det de liker å høre.
Og hva var det auramaskinen så: Joda:
Hjernefuksjonen din er klar. Seksualitet er viktig for deg. Du har vondt i føttene, og du var mye tynnere før.
En annen forklaring kan være at auranalytikeren overhode ikke brydde seg om det auramaskinen sa, men la merke til at journalisten hadde f. eks. kulemage, miniskjørt og altfor store joggesko. Eller kanskje hun hadde sko med stilettheler og som tydelig var for trange? Det med hjernefunksjonen kan ha vært smiger.
Det er for øvrig vanskelig å se fra reportasjen og det medfølgende bildet om maskinen leser auraen (et elektrisk feltet som oppstår rundt alt som blir utsatt for elektriske ladninger) eller om det bare leser av hvilke farger huden reflekterer. Hvis det er det siste som er tilfelle, vil du endre din framtid ved å spise gulrøtter. Er det utladningen maskinen ser på, endrer du skjebnen ved å bruke en fuktighetskrem.
Jeg takker Rolf Manne som var først til å tipse meg. Oppslaget ble referert på NRK Teletekst (tekst-tv).
12 oktober 1998.
Satellittsystemet skal bestå av 10 mellombanesatellitter i vel 10.000 meters høyde over havet, samt to i reserve.
Jeg håper det var 10.000 kilometer det var snakk om. Ellers blir det høy luftfriksjon, konkurranse om flykorridorer og skummelt hver gang satellitten passerer Himalaya.
Jeg takker en som ikke har oppgitt navnet sitt for tips. Feilen ble rettet opp dagen etter at den ble påpekt i Sprøytvarsleren.
12. oktober 1998.
Spør Søndag Søndag i en artikkeloverskrift. Overskriften henspeiler på de mange "mystiske" angrep på hester - særlig kostbare veddeløpshester - de siste tiårene. Bare i 1992 skal det være drept 300 hester på denne måten.
Politiet mener det er de fattige som hevnet seg på de rike ved å ta livet av de dyrebare hestene deres. Men forskere mener det er gjester fra verdensrommet.
I denne sammenhengen kan det være greitt å påpeke at "forsker" ikke er en beskyttet tittel, og at "forskere" ikke behøver å bety mer enn to. Begge deler er med på å forklare følgende sekvens i artikkelen:
Etter noen dager kom forskerne over en skinnende hvit hest. Den lå skjult under noen busker oppe i dalen og var død. Hestens penis og ører var fjernet, men det fantes ikke spor av blod noen steder. Politiet ble tilkalt, men da forskerne sammen med politiet returnerte til åstedet, var hesten forsvunnet. Noen minutter senere fikk de imidletid øye på den hvite hesten. Den gikk fredelig og rolig mellom trærne, og spiste gress.
Min umiddelbare tanke var at dette virket velkjent. Kanskje det var romvesen som drev og tuklet med TV-apparatet mitt, og sørget for at det var i orden akkurat i det øyeblikk reparatøren kom inn døra? Skjønt med litt ettertanke kom jeg til at en annen forklaring kanskje var mer sannsynlig: Det forskerne fant var ei sovende hoppe med små ører.
Joda, jeg vet at det skal en del fantasi for å tro på en slik tolkning, men god fantasi er faktisk en egenskap som kreves for å bli en god forsker. Men selvfølgelig, man skal ikke bare ha fantasi.
Jeg takker Anders Gjørwad Hagen for korreksjon til det opprinnelige oppslaget.
10. oktober 1998.
Det er ikke greitt å vite hvem som er synderen her. Kanskje er det Forbrukerrådet som har dummet seg ut, kanskje er det NRK. Men konklusjonen er i alle fall at Bergens Tidende tror at bergensere blir genmodifisert hvis de spiser genmodifisert soya. Kanskje blir de til og med genmodifisert av så spise laks som har spist genmodifisert soya. Kanskje det vil vise seg å være farlig å kysse en bergenser, hvis vedkommende skulle ha blitt genmodifisert?
Så lenge man vet så lite, er følgende på sin plass.
Miljøpolitisk talsmann i SV, Hallgeir Langeland, vil forby import av genmodifisert råstoff. Han mener næringen setter profitt foran liv og helse.
En annen forklaring kan være at næringen er blitt så kynisk at den setter kunnskap foran sprøyt. Det er lov å være skeptisk til genmanipulering. Men å antyde at å bruke genmanipulert soya i fiskefor er å sette liv og helse på spill, det er å trygle om å bli sprøytvarslet.
Samme dag presenterer Adresseavisen tilsvarende nyheter, blant annet under f›lgende overskrift:
Kritisk til skjult genmodifisering av laks.
Jeg takker Stig Tjelle for tips.
6 oktober 1998.
Men det ligner Dagbladet å smøre litt ekstra på en allerede utrolig hendelse. Å overleve skadet på en fjellhylle i 6 døgn er ikke bra nok, her må det sterkere lut til:
I seks døgn hadde hun blitt nedfrosset om natta og opptint i sola på dagtid.
Overdrivelsen blir kanskje enda mer tøvete når man leser følgende i Adresseavisen samme dag:
Inghild forteller at hun ikke frøs spesielt mye om natten.
Jeg takker Håvard Nesse for tips.
6. oktober 1998.
| Min hjemmeside | ystenes@chembio.ntnu.no |