Med vilje til statistikk.

”Flinke ikke tjent med A-klasser”, skrev Aftenposten som overskrift 14/12 2003. Jeg har møtt påstanden flere ganger fra Utdanningsforbundet og skolepolitikere, som regel i denne formen: Norsk forskning viser at de beste taper på å gå i egne klasser.

Påstanden burde vekke umiddelbar skepsis. Tror noen at studenter på eliteuniversiteter ville gjort det bedre om i de i stedet hadde gått på en middels norsk høyskole? Ingen gav referanse til repporten, så jeg kontaktet ledende forskere innen pedagogikk for å spore den opp. De ristet på hodet, for påstanden stemte absolutt ikke med internasjonal forskning, men til slutt fant jeg kilden: En artikkel av Grøgaard i ”Tidsskrift for ungdomsforskning”, 2/2002.

Utgangspunktet er figur 3 på side 96 i tidsskriftet som viser følgende: Klasser hvor en elev med spesielle behov var integrert fikk litt bedre resultater. For elever med Mg i snitt fra ungdomsskolen økte andelen som fikk eksamen fra 63 til 69 %. Det kan være en årsakssammenheng, men det kan også skyldes at integrering utløser ressurser og oppmerksomhet, eller at slike elever ikke plasseres hos svake lærere eller i bråkete klasser.

Samme figur viser at å være i en god klasse gir mye større effekt. I gode klasser fikk 89 % av de med Mg i snitt fra ungdomsskolen eksamen. Adelen av flinke elever som ikke fikk eksamen sank altså fra 37% til 11% hvis de kom i en klasse med 30% bedre resultater. De flinke tjente veldig mye på å være i A-klasser!

Det finnes argumentater om at de svake taper mer enn de sterke vinner på å skille sterke og svake elever. Men påstanden i Aftenposten er så feil at det må være problematisk å ikke ha oppdaget det.