Hei.
Gjennom din artikkel om "Høy IQ - det forbudte talent" på
forskning.no og derfra til hjemmesiden din, ble jeg fascinert av
problemstillingen, fordi jeg har observert noe lignende i mitt arbeid.
I ca. 30 år har jeg arbeidet med atferdsvanskelig ungdom i
barnevernsammenheng. I denne gruppen er det en liten undergruppe som
jeg opplever som svært begavede. I anledning av at jeg drev en
institusjon for atferdsvanskelig ungdom, havnet non av disse hos meg.
Det påfallende ved deres atferdsvanske var at de ble ansett for
umulige av skolen og andre sosialpedagogiske institusjoner. Ved
nærmere undersøkelser viste det seg at deres atferdsvanske
egentlig besto i at de gjennomskuet og provoserte motsigelsesfyllte og
paradoksale pedagogiske systemer, men ofte formulerte denne
gjennomskuelsen ved ekstrapoleringer og paradokser som stort sett ingen
klarte å holde tritt med.
Dette kan ofte være vanskelig å øye på, fordi
det er en lang prosess de skal igjennom før de blir ansett for
å være atferdsvanskelige. Ofte er det andre kjennetegn som
er tydeligere i forgrunnen, f. eks. skulk fra skolen. Imidlertid har
det også vist seg at en viktig del av slik skulk, kan ha
vært at eleven er blitt mobbet i skolen. En mobbing som har
oppstått ved at læreren har utpekt denne eleven som et
legalt mobbeoffer i klasserommet, som en hevn for at eleven har
vært vanskelig i timen. Noe som har ført til sterk
vantrivsel for eleven og ytterligere skulk, som i sin tur har
ført til at eleven til slutt droppet helt ut av skolen. Noe som
i sin tur førte til at de ble klienter i ulike sosialpedagogiske
institusjoner som ungdomspsykiatriske institusjoner eller
barneverninstitusjoner.
Slike institusjoner er som regel styrt av ulike regler som ofte er
oppstått mer av hensyn til de ansattes bekvemmelighet enn til det
pedagogiske godset i dem. Noe disse ungene hurtig oppdager og
provoserer. Dermed blir de ofte avvist fra slike institusjoner med
beskrivelser som: "ikke behandlingsmotivert", "ikke
behandlingstilgjengelig", "følger ikke reglene" osv.
Jeg kan ikke dokumentere dette fordi et ikke foreligger tester som kan
bekrefte det jeg forteller. Videre så er det ikke uten videre
sikkert at de ville skåre godt på tester, fordi de ofte har
stor mistillit til sin egen dømmekraft, blant annet på
grunn av mobbing og hets i skolen. Mine påstander hviler derfor
på mine egen observasjoner av deres kognitive ferdigheter i
hverdagen innenfor den pedagogiske ramme jeg har konstruert i de
institusjonene jeg har ledet. I tillegg til mine egne observasjoner av
deres fremgang ved at de ble tatt alvorlig og fikk et verdig motspill i
hverdagen.
Jeg kan gi et lite beskjedent eksempel på dette. Vi hadde
fått inn i institusjonen ei jente som angivelig skulle være
satanist. Hun hadde satt hele skolen og lokalsamfunnet på
høykant ved sine utsagn om satan og de stakkars lærerne
gikk seg bort i teologiske diskusjoner om satans eksistens. Da jeg
forklarte henne at hun, ved å hevde at hun trodde på satan
dermed bekreftet guds eksistens, i den forstand at satan ikke kunne
eksistere uten gud, brukte hun ca. et mikrosekund på å se
denne sammenhengen og droppet begge deler der og da og satan ble aldri
nevnt senere.
Vennlig hilsen
Bjørn Sørlie