Av Jan Frøyland, Kristoffer Gjøtterud og Martin Ystenes
I Aftenposten 19. juni har sosialantropologen Jan Brøgger en
kronikk om alternativ medisin og vitenskapen. Foranledningen er
den kritikk som vi kom med i en kronikk i Aftenposten, tilfeldig
trykket 9. april, mot Aarbakke-utvalgets utredning NOU 1998:21
om alternativ medisin.
Brøgger avviser vår kritikk, og hevder at han ikke finner noe
av det tøv vi ser og advarer mot. Det faktum at tøvet unnslipper
en reflektert leser av Jan Brøggers format, understreker
berettigelsen av vår kritikk. Det er nettopp vårt anliggende at
det overveldende flertall av den norske befolkning ingen
mulighet har til å forstå at siterte vidløftige
kvasivitenskapelige forklaringer for alternativmedisinske
metoder er det rene sludder.
Brøgger drister seg til å påstå at «Den positivistiske
samvittighet på Blindern ikke med tilstrekkelig nidkjærhet har
fulgt med i nyere vitenskapshistorie». De to påstandene som her
er implisert, er ikke nødvendigvis korrekte. Den kritikk vi
fremfører, forutsetter hverken et konsekvent positivistisk
vitenskapssyn eller manglende interesse for eller innsikt i
nyere vitenskapshistorie.
Det blir stående som en gåte hvordan Brøgger kan gi det
meningsløse i utredningen mening ved hjelp av nyere
vitenskapshistorie. I vår kronikk lot vi være å gå inn på en
faglig gjennomgåelse av hva som var feil med de forskjellige
passasjene som spesifikt omhandlet fysiske eller kjemiske
teorier eller eksperimenter fordi vi antok at det ville være
vanskelig å følge en slik diskusjon. For illustrasjonens skyld
tar vi likevel her med ett eksempel. På side 45 i utredningen
finner vi følgende påstand som en forklaring på soneterapi:
«Idéen om kollektive fenomen og samhørighet har vokst frem i
kjølvannet av kvantefysikken. Et avgjørende punkt var
EPR-paradokset. EPR refererer til fysikerne Einstein, Podolsky
og Rosen som i 1935 la frem forslag til et eksperiment. Det ble
først mulig å gjennomføre i 1981, og viste at man kunne påvirke
utfallet av et fenomen fra et sted til et annet raskere enn det
relativitetsteorien tillot (lyshastigheten).»
Det siste er positivt galt. Det refereres her til
Aspect-eksperimentet hvor en målte polarisasjonen av to og to
fotoner (lyskvanter) som oppsto i en og samme prosess. Ifølge
kvantemekanikken skal disse polarisasjonene vise en bestemt
korrelasjon (samvariasjon), og dette bekreftet da også
eksperimentet.
Det ene fotonet fikk med seg informasjon om det andre så å si
i fødselen, men det er ikke riktig at det ene fotonet påvirker
det andre over avstand. Vi har her et kvantisk fenomen som ikke
lar seg beskrive med bilder fra hverdagslivet eller klassisk
fysikk.
Det å forklare soneterapi med henvisning til
Aspect-eksperimentet og EPR-paradokset på grunnlag av en
feilaktig fortolkning, er et eksempel på det tøv vi påpeker.
Hvordan dette tøvet skal kunne reddes av nyere
vitenskapshistorie, blir en utfordring til Brøgger å forklare.
Likeså blir det en utfordring til Brøgger å påvise at
påpekningen av dette som tøv skulle forutsette en positivistisk
samvittighet.
Det dreier seg egentlig bare om å være ordentlig. Det er gjort
hundretusener av eksperimenter som - like det eller ikke -
sementererden fundamentale del av en felles
virkelighetsoppfatning som alle naturvitenskapere etterhvert
bekjenner seg til. Noen av de fantasifulle modellene til
alternativmedisinerne er helt uforenlig med dette bildet.
Dessuten har mange av de angitte forklaringsmodellene sitt
opphav i misforståelser av spekulative fysiske modeller på
dagens forskningsfront som eventuelt får betydning på
lengdeskalaer som er meget mindre enn et atom, og derfor ingen
betydning har i denne forbindelse. Det er ingen skam å være
uvitende, men - et problem med uvitenhet er at for den uvitende
kan det umulige synes mulig.
For den som ikke med tilstrekkelig nidkjærhet har fulgt med i
nyere fysikk, vil sikkert det som vi påpeker som uholdbart,
kunne synes plausibelt. Det er dessverre en vanskelighet med NOU
1998:21 at så få har mulighet til å forstå når det tøves. Og
blant dem har nå også Jan Brøgger erklært seg.
© Aftenposten |