Kilde: http://www.forskning.no/Artikler/2002/april/1018362565.2

Norge jumbo i likestilling i skolen

09.Apr 2002 18:13
Av: Martin Ystenes, Professor ved institutt for uorganisk kjemi, NTNU

Målt i innsats og vilje er Norge kanskje verdensmester i likestilling i skolen. Resultatmessig står det dårligere til. En rapport viste nylig at bare 15-16 % av norske studenter innen teknologi og realfag var jenter. Sverige var nest dårligst med 29 %, i flere land var jenteandelen over 50 %. Norge var det landet innen OECD hvor jentene er mest stereotype. Vi er jumbo i likestilling i skolen.

I lærebøker i fysikk ble det for noen år tilbake markert at deler av pensum var forbeholdt gutter. Alle skulle lære om kompass og koking, mens det var bare guttene som måtte lære om bilmotorer, jetfly og raketter. Vi har heldigvis kommet lengre i dag. I dag skal alle lære like lite.

Mine barn går på en internasjonal skole, og bruker standard lesebøker både for norsk og engelsk. Den norske lesebokens tekster omhandler stort sett tre emner: Folkeeventyr, bibelhistorie og dyr, og alt er så mykt og ufarlig at ikke en værdame på TV2 kan gjøre det bedre. Det eneste ”farlige” er noen setninger om utrydningstruede dyrearter og at ikke alle er snille med dyrene.

I engelske lesebøker besøker barna blant annet fremmede planeter og dinosaurtiden. Klassen laget en sang om dinosaurene – om ankylosaurus, pteranodon og flere andre navngitte arter, og en sang om det å være på månen. Månesangen sluttet med ”I need my oxygen pack, or I´ll never get back”. Barna var da seks og sju år. I tillegg inneholder bøkene historier som er ment å skulle provosere barna, noe som norske skolebarn øyensynlig ikke tåler.

Ni år gamle kom de hjem med "grunnstoffenes periodiske system" i lekse, og skulle markere faste, flytende, gasser, metaller, ikkemetaller og metalloider (når lærte du hva det var?), samt lære flest mulig navn på grunnstoffer. Ukens ”spelling test” inkluderte navnet ”Mendelejev”, som barna skulle lære å skrive riktig.

Deretter lærte de om elektrisitet, og avsluttet med to tester. I den ene skulle de blant annet diskutere fornybare og ikke fornybare energikilder, forurensnings ved energiproduksjon, hvordan et vannkraftverk virker, og tegne tre sorter vannhjul. Det var i ”Social studies”. ”Science”-testen inkluderte å forklare oppbyggingen av et atom, et batteri og en elektrisk krets, samt beskrive forskjellen mellom seriell og parallell kobling.

I den norske skolen ville dette vært utenkelig. Det gamle O-faget skulle ha minst 50 % naturfag, men det var godkjent bøker med under 10 % og hvor feilene var så mange at forfatteren i alle fall ikke kunne ha hatt særlig interesse for naturfaget. Det ble bedre etter at professor Svein Sjøberg avslørte elendigheten, men politikerne må jo klå litt, så navnet det nye faget ble ”naturfag og miljø” – liksom bare for å understreke at naturfag ikke er interessant i seg selv. Dette forteller nokså mye om holdningen til naturfag og realfag hos politikerne, og derfor fortsetter ambisjonsnivået å være skremmende lavt.

Likevel, barn lærer naturfag. De lærer det ved å se på TV og ved å diskutere det de ser på TV, de leser blader og bøker. Aldri har det vært så mange spennende naturfagbøker for barn å finne i bokhandlene, og sammen med Internett utgjør de en nesten uuttømmelig kilde til kunnskap om nesten alt. Aldri har norske barn hatt sjansen til å lære så mye naturfag som nå, unntatt på skolen.

Ikke alle lærer på denne måten, det er avhengig av hvilket miljø du er i. Sjansen for at du får interesse for naturfag øker betraktelig hvis dine venner er interessert, og det skjer adskillig oftere hvis de er gutter. Gutter diskuterer dinosaurer og astronomi, jenter diskuterer hester og astrologi. Dinosaurer er inngang til utviklingslæren, stjerner til fysikken, hester til omsorg og stjernetegn til ”Hotel Cæsar”. Det blir forskjeller av sånt.

Du kan ikke jevne ut ulikheter ved å ta kunnskap fra de som vet for mye, bare ved å gi mer til de som har for lite. Det har man ikke forstått i den norske skole. Fordi naturfag er guttefag har man åpenbart redusert naturfagene i skolen for å unngå at jentene skulle bli tapere. Resultatet ble det motsatte av det man ønsket seg, Norge har den dårligste jenteandelen i realfag og teknologi av samtlige OECD-land. Ved å privatisere interesseskapingen for naturfagene, har skolen sementert kjønnsforskjellene, i stedet for å motvirke dem. Helt sikker kan jeg ikke være, men tallene fra OECD-rapporten gir meg utvilsomt et godt argument.

Jeg har også et argument utfra egne undersøkelser. Over flere år testet jeg hva kjemistudentene ved NTH kunne av naturfag og annet utenom pensum, og fant en dramatisk forskjell i disfavør av jentene. Et år gav studentene meg muligheten til å sammenligne resultatene fra testen min med eksamenskarakterene, og det viste seg at et godt resultat på testen jevnt over medførte gode kjemikarakterer.

Den logiske, men likevel dramatiske, konsekvensen var dette: Det var en forskjell mellom guttenes og jentenes eksamensresultater som var så tydelig at det ikke kunne bortforklares. De som så resultatene, fikk hakeslepp. De to i særklasse beste besvarelsene jeg har fått i faget gjennom tidene har vært fra jenter, men ellers er jentene håpløst på etterskudd.

Detaljer i forskjellene antydet en årsak: Jentene så ikke ut til å ha svakere logisk forståelse av faget, men de manglet ren kunnskap. Jeg tror at den lavere naturfaglig allmenkunnskap gav dem færre knagger å henge den nye kunnskapen på, slik at læring av kjemikunnskap ble kjedeligere. Det er skolens unnlatelsessynd som slår til.

Selvfølgelig er det klare svakheter i materialet mitt, og jeg har fått hele paletten av bortforklaringer presentert: Testen og eksamen ble laget av en mann, sensor kjenner igjen kvinneskrift, NTH er dings, kjemi er dangs osv. Alle argumenter har jeg hørt, som regel framført med den selvsikre minen som forteller at man har funnet et argument som nuller ut all uønsket informasjon.

Så enkelt er det nemlig å forsvare myter som har solid politisk flertall, og så vanskelig er det å stille et politisk ukorrekt spørsmål. Et godt og sterkt politisk engasjement sikrer en fortsatt god søvn. Inntil det kommer ekle rapporter utenfra og viser at skolen er ikke god. Den sørger for at norske jenter ikke kan realfag.

Jeg fikk sterke advarsler mot å fortelle noen om resultatene, derfor har de ligget i skuffen min inntil nå. OECD-rapporten var for meg et dejá vù. De som har vært ansvarlig for norsk skolepolitikk ante ikke hvor dårlige vi var i likestilling. Nå er det på tide å fortelle dem at de heller ikke skjønner hvorfor.

Knapt noen har reagert på opplysningene om at norske jenter er mest stereotype, og jeg har ikke hørt om noen som vet hva som må gjøres. Unntakene er et likestillingsombud som har krevd at man må satse enda mer på likestilling i skolen, samt stadige rop på holdningskampanjer og aktiv bruk av kvotering. Altså enda mer av det som tydeligvis ikke virker.

Hva med å prøve å finne årsaken?