Kronikk i "Bergens Tidende", 3. februar 1998
 

Kommunelege Jan Øren har opplagt suksess i sin jobb. Ved hjelp av sin teori om jordstråler, og hvordan man kan skjerme seg mot disse, har han tydeligvis hjulpet mange mennesker. Under hans funksjonstid i Gloppen har sykefraværet sunket betraktelig, og det samme skjer nå i Fjaler, hvor han har begynt sitt arbeid. Selv om statistikk er vanskelig og tilfeldigheter kan gi store utslag, så ser det unektelig ut som om han har lyktes med sitt forsett. Han bør ha all ære av det han har oppnådd, og det kan se ut som at han bør fortsette med det.

Men det blir problematisk når Øren prøver å gjøre vitenskap av sine teorier, og det er et alvorlig problem når Bergens Tidende ser ut til å sluke teoriene rått. Når det i tillegg presenteres med slik ukritisk overbevisning at andre medier refererer til dette som vitenskap, da skaper man myter og understøtter uvitenhet og misforståelser. Jeg tror ikke det er i tråd med avisens målsetning.
 

Jorden kan være flat hvis man bare ser på et liten del av den.

Selv om statistikken og observasjonene det refereres til er riktige, så er det ikke kritisk journalistikk å servere en forklaring uten å undersøke om det stemmer med andre, relevante informasjoner. Det i dag ingen som har klart å påvise jordstråling på en så overbevisende måte at det har blitt referert i renommerte vitenskapelige tidsskrift. Dette gjelder uansett om man har brukt følsomme måleinstrument eller mennesker som mener de har evne til å påvise strålingen. Hvis du mener du kan påvise jordstråling med 90% sikkerhet kan du ta kontakt med James Randi (internett: www.randi.org). Hvis du kan bevise evnene i et enkelt og kontrollerbart eksperiment - hvor dere blir enige om forsøksbetingelsene på forhånd og hvor du kan ha med dine egne observatører for å være sikker på at alt går riktig for seg - får du 10.000 dollar med en gang og en million dollar så snart det er praktisk mulig. Berømmelse kommer i tillegg.
 

Et eksperiment som ikke gikk.

Jan Øren har selv prøvd å bevise jordstrålenes eksistens ved lignende forsøk. Under en test i 1991 hvor han skulle finne ut om en jordstråleavleder var av eller på, svarte han riktig i 16 av 25 tilfeller. Gjennomsnittlig skulle man få 12 1/2 rette ved ren gjetning, og resultatet er helt i samsvar med forventningene hvis strålene ikke eksisterer. Selv om man skulle mene at avviket fra 12 1/2 er reellt og skyldes reell oppfattelse av strålene, så ville det bare bety at Øren kunne påvise strålingen i knapt 30% av tilfellene (7 påvisninger + 18 gjetninger med halvparten rett). Dette står uansett i grell kontrast til påstanden om at opptil 90% av de som har blitt skjermet mot strålingen har blitt bedre, for denne påstanden antyder at Øren kan påvise strålingen med minst 90% sikkerhet.
 

Et bevis er ikke et bevis hvis det kan bortforklares

Men hva med alle rapportene om at folk faktisk har blitt bedre, kan de avfeies med at det hele skyldes innbilning? De kan i alle fall forklares - med placeboeffekt og tilfeldige sammentreff i tid. Noen spesielle poenger i denne sammenhengen kan nevnes:

· I mange tilfeller med ledd- og muskelskader er den beste medisin å overse smertene. En kjenning gikk i over et år med en vond ankel, og prøvde å unngå å gjøre det verre. Hun gikk til legen og fikk beskjed om å overse smertene og bruke ankelen helt normalt. Etter få uker var problemene helt borte. Det er ikke utenkelig at tilsvarende effekter gjelder mange av de personene som Øren har hjulpet, og det er med muskel- og ledd-smerter metoden har hatt størst suksess.

· Barns sykdom kan meget lett påvirkes av foreldrenes reaksjoner. Den som har små barn selv, og har opplevd stressende perioder, vet at barn har en tendens til å bli syke i slike situasjoner. Et av hovedargumentene til alternativmedisinere har vært at den psykiske helsetilstanden påvirker immunforsvaret, og da kan man ikke samtidig benekte dette som en forklaring på de forbedringene man ser. At det påvirker barn motbeviser ikke at effekten av skjermingen er en placeboeffekt.

· Luftveisplager har ofte med smitte å gjøre. Dette merker mange tydelig når ens første barn begynner i barnehagen, eller når en ny barnehage starter opp: Sykdommer, og spesielt forkjølelse og influensa, florerer. Etter et par år stabiliserer det seg, sykdomsfraværet i barnehagen blir lavere, og de yngre barna i familien blir gjerne mindre syke. Flere av historiene om at barna i familien har blitt bedre etter at huset er skjermet kan derfor like gjerne skyldes at familien har kommet over den vanskelige sykdomsperioden. Den familiehistorien som brettes ut i BT stemmer godt overens med hva vi har opplevd med våre to yngste sønner, og vi har ikke skjermet huset.
 

Erdestrahlen

Jordstråling som et helseskadelig fenomen er hovedsakelig en tysk idé, og er stort sett bare kjent i den nord-vestlige fjerdedelen av Europa. Det virker utrolig at over 95% av verden i det hele tatt ikke har vært i stand til å oppdage problemet, det virker som om ingen er i stand til å påvise jordstråling uten først å ha blitt overbevist om at den finnes. At hele resten av verden skulle være ute av stand til å oppdage et fenomen som forårsaker halvparten av sykefraværet, det virker usannsynlig.
 

Det påstås å være enkelt

Slike innvendinger er selvfølgelig ikke nok til å bevise at jordstråling ikke eksisterer. Men det er heller ikke mulig å bevise at jordstrålingen eksisterer med de funnene Jan Øren/Bergens Tidende henviser til eller som andre har rapportert. Sett i sammenhengen med den store mengde vitenskapelige studier som ikke har klart å påvise jordstråling, er det en enorm bevisbyrde som påhviler Øren hvis han skal nå frem med sin påstand. Han må prestere et bevis som er så klart at det ikke bare støtter hans teori, det må også motbevise konklusjonen fra en meget stor mengde av kunnskap og erfaringer som finnes i de vitenskapelige studier. Ikke nok med det, beviset må kunne gjentas når som helst og hvor som helst hvor det er stråling.

Det er ikke så umulig som det høres ut. Hvis en person kan påvise jordstråling med høy sikkerhet i flere serier under kontrollerte og forskjellige betingelser, så vil det neppe være noen tvil. Det burde ikke være umulig, for det er mange som påstår at de kan det. Men det er en selvfølgelig forutsetning for at noen skal klare det, nemlig at strålene faktisk eksisterer.
 

Vil du opplyse om jordstråling når du skal selge boligen din?

Det er derfor helt sikkert at Ørens funn så langt ikke vil få vitenskapelige verker til å inkludere jordstrålingen i sin virkelighetsbeskrivelse, til det er det altfor mange, og opplagte, andre forklaringer på resultatene. De vil heller ikke gjøre jordstråling til et fenomen som skal omtales i lærebøker, læreplaner eller utredninger i byggesaker eller helsesaker. De kommer heller ikke til å medføre at det blir gitt lover og regler som skal bidra til å redusere plagene med slik stråling, og forsikringsselskap og boligmeglere kommer heller ikke til å begynne å spørre om jordstråling. I det hele tatt, strålingen kommer ikke til å bli tatt alvorlig i en eneste sammenheng som forutsetter dokumenterbarhet. Selv de

aller fleste bøker om alternativ medisin vil fortsette å overse jordstråling.
 
 

Medias ansvar

Derfor bør heller ikke jordstrålingen bli omtalt som et reellt fysisk fenomen av medier som ønsker å stå fram som opplysende og informerte. For sin egen troverdighets skyld, også som kilde for andre medier. Adresseavisen refererte 23. desember 1997 til jordstrålingsfenomenet med oppslaget i Bergens Tidende som kilde, og har grunn til å føle seg lurt. NTB fulgte også opp saken, 22. desember 1997, men her har journalisten vært litt mer kritisk. Jeg merket meg spesielt følgende sitat fra 1. amanuensis Anders Bærheim, UiB, som illustrerer minst en annen side av saken:

I Gloppen kostet det rundt 30.000 kroner å skjerme huset. Det skal noe til å ikke føle seg bedre når du har brukt så mye penger.
 
 

Martin Ystenes

Professor

NTNU, Trondheim