Velkommen på banen om privatskoler!

(Overskriften etter at den var endret av Adresseavisa)

Jarle Landro, sammen med Berit M. Midttun, etterlyser 20. august en debatt om privatskoler (friskoler) og fritt skolevalg. Men, Jarle Landro, den debatten er der. Se etter hvor mange innlegg det har vært i Adresseavisa de siste årene. Problemet er at du ikke svarer på dem. Jeg kan ikke huske at du har tatt et eneste innlegg som er kritisk til den norske skolen alvorlig. Direkte pinlig blir det når frustrerte elever har kommet med lange og tankefulle innlegg i avisa, og det ikke har utløst et knyst av kommentarer fra noen. Har dere helt glemt at debatt er toveiskommunikasjon?

For første gang i historien har Stortinget fått en sammensetning hvor flertallet ikke ubetinget støtter enhetsskolen. Dette skjedde ved et valg hvor velgerne utpekte skolepolitikken som det viktigste, og flere undersøkelser viser at folk nå ønsker privatskoler velkomne. Kanskje skyldes det en frustrasjon over skolen, kanskje enda mer at kritikk i så stor grad møtes av til dels aggressiv politisk retorikk. Men det skyldes ikke mangel på debatt. Jeg har sett debatten for jeg har deltatt i den, så jeg vet at den har vært der.

Jeg ønsker Utdanningsforbundet velkommen inn i debatten. Det er lovende at Landro og Midttuns innlegg inneholder så mye henvisning til klare argumenter, fakta og forskning, at det er mulig å komme med motargumenter. En god debatt forutsetter at man har argumenter som kan diskuteres.

Ifølge Landro og Midttun viser forskning at dyktige elever ikke gjør det dårligere ved å få svake elever i klassen. Men den konklusjonen bygger på flere klare forutsetninger: De svake må ikke få lov til ødelegge undervisningen for de andre, skolen må ikke senke ambisjonsnivået for å tekkes de svakere, og det må ikke bli "ukult" å være dyktig. Dessverre er alt dette et problem i den norske skolen. Når mange føler at skolen ikke tar vare på de flinke, så skyldes det ikke at de må gå i klasse med svakere elever, men at skolen ikke takler de nevnte problemene.

Landro og Midttun henviser til at sterke elever er lokomotiver for de svake. Gjelder dette alle elever, at alle trekkes opp av de som er dyktigere? Vil dere bruke disse resultatene som et argument for å begynne å legge forholdene bedre til rette for de dyktigste så de kan være lokomotiver? Hvorfor har ikke Eggens siste uttalelser om den slags kommet gjennom deres forbund, er han ikke medlem?

Privatskoler og fritt skolevalg vil medføre at norske og utenlandske barn kommer på forskjellige skoler, forteller Landro og Midttun. Men hva er status i dag? I Oslo vil mange foreldre ha barna bort fra skoler som er dominert av innvandrerbarn, fordi barna deres der får for dårlig norskopplæring. De fleste oppfatter dette som etisk problematisk, men få foreldrene vil med åpne øyne ofre barnas fremtid for å tekkes sin samvittighet. Eneste mulighet i dag er å flytte fra skolekretsen, slik at hele boområdet etter hvert blir er rent innvandrerområde. Det er det som skjer i dag, er det så mye bedre? Dessuten, de internasjonale skolene er omtrent de eneste privatskolene i Norge som ikke får støtte etter Privatskoleloven i dag. Jeg tror heller det vil medfører større blanding av norske og utenlandske barn om disse blir billigere og flere.

Et annet skremmebilde er at privatskoler vil gi arbeiderbarn og akademikerbarn ulike muligheter. Igjen unngår Landro og Midttun å nevne problemene i skolen i dag. Den rundt 1 år gamle Pisa-studien viste at Norge var meget dårlig til å utjevne kulturforskjeller. Jeg har sett noen kommentarer rundt dette i media, men så langt har jeg ikke sett noe fra Utdanningsforbundet eller fra skoleverket ellers. Burde man ikke begynne å interessere seg for dette problemet før man brukte det som et argument? Og hvordan kan være sikker på at privatskoler vil gjøre forholdet verre når landene med mer privatskoler øyensynlig løser problemet bedre enn oss?

Skolevalg og privatskoler vil gi A-skoler og B-skoler, påstår Landro og Midttun. Jeg er overrasket over det helt endimensjonale kvalitetskriteriet Utdanningsforbundet nå plutselig har akseptert. De bør spørre seg hvorfor noen velger Montesorri, noen velger Steiner, noen velger religiøse skoler og noen velger andre. Hvis kvalitet var et så enkelt kriterium, så skulle vel alle søke mot det samme?

Hvorfor er Utdanningsforbundet så sikker på at de skolene deres medlemmer ønsker taper i kampen? De henviser til økonomi, men er det alt? Privatskolene har ikke bedre økonomi i dag, likevel oppfatter mange foreldre dem som så konkurransedyktige at de er villig til å betale opptil mange tusen kroner i måneden. Kan det ikke være en ide å prøve å se hvordan privatskolene gjør det, og kanskje lære av dem? En av styrkene til privatskolene er nettopp at de har vært flinke til å lære av hverandre.

Fritt skolevalg og friskoleloven vil tillate skolene å bli mer forskjellige. Dermed vil foreldrene kunne velge den skolen de mener passer best for sine barn - enten det er skolemessige, miljømessige eller geografiske forhold som avgjør. Landro og Midttun er nokså respektløse i sin omtale av foreldre som tenker slik, men de bør ikke se bort fra at i noen tilfeller kjenner foreldrene barna sine bedre enn det Utdanningsforbundet gjør.

Martin Ystenes