Teknisk Ukeblads nettavis

Original: http://www2.tekblad.no/arkiv/artikler/1998/29/guls2/guls2.html
	Bøker Datatrøbbel i megaklassen Denne boken om datasvikt har så troverdige og påtrengende eksempler at det kan virke brutalt; du finner ingen steder å flykte med dine illusjoner. Crash -how to learn from the worlds largest computer disasters Tony Collins with David Bicknell, Simon & Schuster 1998, 400 sider, paperback, kr. 160 hos Tapir bokhandel. Glem år 2000-problemene; de er bare krusninger på et stormfullt hav av datatrøbbel. Det eneste spesielle med tusenårsproblemene er at de kommer samtidig. For et par måneder siden hadde nettavisen digi (digi.no) en bannerreklame med peker til en konkurranse om de beste web-løsningene. Jeg prøvde flere ganger å klikke meg inn på denne siden, men hver gang fikk det PC-en min til å krasje. Når en så enkel ting kan gå så galt, er det liten grunn til å stole på at dataeksperter kan få komplekse systemer til å fungere korrekt. Også den nye boken Crash - how to learn from the worlds largest computer disasters illustrerer dette: Den dataproduserte prislappen på baksiden angav feil boktittel. Illusjoner, ansvar og feil Selv før jeg hadde åpnet boken, hadde jeg funnet fram to eksempler på dataproblemer. Etter å ha lest den, kan jeg gi mange flere - og adskillig mer alvorlige og kostbare - eksempler på hvor galt det kan gå. Men det var morsom lesning, for jeg har ikke noe firma som har satset mine penger på mangelfullt planlagte og avanserte datasystemer. Derfor er noen floskler uunngåelige: Denne boken vil glede mange, men hvis du har viktige illusjoner du vil beholde, bør du la være å lese den. Hvis du er ansvarlig for en dårlig planlagt, men ambisiøs datainvestering, og prosjektet har nådd "point of no return", bør du heller nyte de ukene du har igjen med æren i behold. Men har du tenkt å starte et slikt prosjekt i din bedrift, bør du starte med å kjøpe inn et klassesett av boken. Hvis du kommer til at boken er tendensiøs og full av faktiske feil, har du sikkert rett, og du er sikkert dataekspert. Nyttig vil den imidlertid være, like fullt. Pessimistisk Bokens innehold virker svært pessimistisk: Det finnes datasystemer som har kostet tre ganger så mye som planlagt, og som holder halvparten av hva de lovte. Disse kan man kalle suksesser. Boken inneholder nådeløse kritikker av inkompetente ledere: For eksempel om dem som startet automatiseringen uten andre strategiske mål enn at man skulle investere to prosent av omsetningen i data. Boken inneholder klare og smertelige råd: Det er bedre å tilpasse organisasjonen til et utprøvd datasystem enn å tilpasse et datasystem til en organisasjon. Den har også mange case-studies; eksempler på regelrette datakatastrofer, utbrodert med en forskers hang til pinlig nøyaktighet. Dette gjør eksemplene så troverdige og påtrengende at boken kan virke brutal; du finner ingen steder å flykte med dine illusjoner. Katastrofe Kanskje er historien om den meget suksessrike bokdistributøren Tiptree den som sitter best igjen. Året etter at Tiptree ble valgt til årets distributør, satset de alt på å innføre et meget avansert datasystem. Bedriften hadde gjort det meste riktig og fått et system som fungerte nesten prikkfritt. Problemet var at organisasjonen ikke gjorde det - dataprogrammene var ikke i stand til å oppdage eller korrigere feilene. Etter kort tid utviklet det seg til en regelrett katastrofe. Fra å være en mønsterbedrift, som kunne garantere å effektuere alle bestillinger innen 48 timer, tok det plutselig uker - hvis du fikk bøkene i det hele tatt. Noen fikk kasser med bøker de ikke hadde bestilt, noen fikk samme forsendelse flere ganger, andre fikk tomme esker. Én forhandler fikk en stor eske som skulle inneholde et stort antall bøker, men fant bare én. Tittelen på boken var "Chaos". Det tok et halvt år å rette de flest feilene, men det tok mye lenger tid å rette opp tilliten hos kundene og avskrive tapene. Skjønt, til slutt gikk det bra, og leveringstiden ble etter hvert redusert til 24 timer. Livsfarlig Kanskje enda mer sjokkerende er historien om da Tony Collins selv så en mann falle overende, og prøvde å tilkalle ambulanse. Det kan være frustrerende å ha dårlig tid og drosjesentralens telefon bare svarer at "de står nå i kø, vennligst ikke legg på røret". Dette svaret er adskillig verre når du ringer etter ambulanse. Forfatteren prøvde å ringe fra flere telefoner samtidig, men etter fem minutter ga han opp fordi han ikke kom fram. Dette skjedde i London - etter at ambulansetjenesten hadde innført et nytt og meget ambisiøst datasystem. I det aktuelle tilfellet var det heldigvis "bare" et epileptisk anfall, og vedkommende klarte seg. I et annet tragisk tilfelle døde ei 11 år gammel jente som bodde to minutter fra et sykehus: Det tok 53 minutter før ambulansen dukket opp. For begge disse tilfellene, og alle de andre, får du en grundig forklaring på hvordan det gikk galt, og hvorfor det gikk galt. I noen av dem får du også vite hvordan det gikk med de ansvarlige og med leverandørene. Stort sett gikk det veldig bra med dem, i alle fall de som leverte systemene og de som var offentlig ansatt. Korrekt Bokens innhold virker, så langt jeg har kunnet sjekke det, korrekt i sine saksfremstillinger. Framstillingen røper en meget stor informasjonstilgang. Den meget lange listen med personer som er nevnt i "Acknowledgments", tyder på et stort og faglig profesjonelt kontakt- og informasjonsnett. Selv om fremstillingen av og til synes arrogant, virker den også ærlig og åpen. Det eneste jeg kan klage på, er at forfatteren til tider virker overtydelig. Forfatterens syn kommer alltid i klartekst, gjerne i uthevet skrift, og krydret med verdiladete betegnelser av personer, hendelser og handlinger. Det er av samme grunn litt for lett å bli lurt til å tro at boken er en hel og fullstendig opplæring i styring av IT-prosjekter. Det er den ikke, men den er et godt og motiverende introduksjonskurs. Men hvis du uttaler deg på bakgrunn av det du har lest i denne boken, står du i fare for å gi inntrykk av at du uttaler deg på bakgrunn av å ha lest en bok. Glimrende Heldigvis finnes det nok av hendelser fra norsk virkelighet man kan henvise til, som kan gi inntrykk av at man har en bredere bakgrunn. Hva var det som gikk galt da nye Gardermoen flyplass tok imot de første reisende? Jo, selvfølgelig, datasystemet. Det samme skjedde omtrent samtidig ved verdens største flyplass i Hongkong. Dersom dette ikke er nok, kan man trekke fram fiaskoen i Trygdeetaten - eller Linjegods, som etter å ha satset på data fikk rykte på seg for at alt den transporterte kom fram som arvegods. Fordi boken er så glimrende i sin logikk, gir den også den nyfrelste leseren en mulighet til å forstå disse sakene, og å bruke dem som fornuftig krydder i sin argumentasjon. Derfor kan det tenkes at du på neste møte med sjefen kan bidra med noen gode råd om hvorfor det ikke haster med å automatisere bedriften. Med mindre han har lest boken selv. Da har han lært; at hvis man reduserer forventningene, tredobler budsjettet og bruker den tid man trenger, er det faktisk god sjanse for at det kan gå bra. Boken inneholder også eksempler der meget godt planlagte og edruelige prosjekter med tilstrekkelig ressurser har ledet til ubetingede suksesser. Heldigvis, for det er morsommere med bøker som ender godt. Martin Ystenes

Original: http://www2.tekblad.no/arkiv/artikler/1998/29/guls2/guls2.html

Bøker

Datatrøbbel i megaklassen

Denne boken om datasvikt har så troverdige og påtrengende eksempler at det kan virke brutalt; du finner ingen steder å flykte med dine illusjoner.

Crash -how to learn from the worlds largest computer disasters

Tony Collins with
David Bicknell,
Simon & Schuster 1998,
400 sider, paperback,
kr. 160 hos Tapir bokhandel.

Glem år 2000-problemene; de er bare krusninger på et stormfullt hav av datatrøbbel. Det eneste spesielle med tusenårsproblemene er at de kommer samtidig.
For et par måneder siden hadde nettavisen digi (digi.no) en bannerreklame med peker til en konkurranse om de beste web-løsningene. Jeg prøvde flere ganger å klikke meg inn på denne siden, men hver gang fikk det PC-en min til å krasje. Når en så enkel ting kan gå så galt, er det liten grunn til å stole på at dataeksperter kan få komplekse systemer til å fungere korrekt.
Også den nye boken Crash - how to learn from the worlds largest computer disasters illustrerer dette: Den dataproduserte prislappen på baksiden angav feil boktittel.

Illusjoner, ansvar og feil

Selv før jeg hadde åpnet boken, hadde jeg funnet fram to eksempler på dataproblemer. Etter å ha lest den, kan jeg gi mange flere - og adskillig mer alvorlige og kostbare - eksempler på hvor galt det kan gå. Men det var morsom lesning, for jeg har ikke noe firma som har satset mine penger på mangelfullt planlagte og avanserte datasystemer.
Derfor er noen floskler uunngåelige: Denne boken vil glede mange, men hvis du har viktige illusjoner du vil beholde, bør du la være å lese den. Hvis du er ansvarlig for en dårlig planlagt, men ambisiøs datainvestering, og prosjektet har nådd "point of no return", bør du heller nyte de ukene du har igjen med æren i behold. Men har du tenkt å starte et slikt prosjekt i din bedrift, bør du starte med å kjøpe inn et klassesett av boken. Hvis du kommer til at boken er tendensiøs og full av faktiske feil, har du sikkert rett, og du er sikkert dataekspert. Nyttig vil den imidlertid være, like fullt.

Pessimistisk

Bokens innehold virker svært pessimistisk: Det finnes datasystemer som har kostet tre ganger så mye som planlagt, og som holder halvparten av hva de lovte. Disse kan man kalle suksesser.
Boken inneholder nådeløse kritikker av inkompetente ledere: For eksempel om dem som startet automatiseringen uten andre strategiske mål enn at man skulle investere to prosent av omsetningen i data. Boken inneholder klare og smertelige råd: Det er bedre å tilpasse organisasjonen til et utprøvd datasystem enn å tilpasse et datasystem til en organisasjon.
Den har også mange case-studies; eksempler på regelrette datakatastrofer, utbrodert med en forskers hang til pinlig nøyaktighet. Dette gjør eksemplene så troverdige og påtrengende at boken kan virke brutal; du finner ingen steder å flykte med dine illusjoner.

Katastrofe

Kanskje er historien om den meget suksessrike bokdistributøren Tiptree den som sitter best igjen. Året etter at Tiptree ble valgt til årets distributør, satset de alt på å innføre et meget avansert datasystem. Bedriften hadde gjort det meste riktig og fått et system som fungerte nesten prikkfritt. Problemet var at organisasjonen ikke gjorde det - dataprogrammene var ikke i stand til å oppdage eller korrigere feilene. Etter kort tid utviklet det seg til en regelrett katastrofe.
Fra å være en mønsterbedrift, som kunne garantere å effektuere alle bestillinger innen 48 timer, tok det plutselig uker - hvis du fikk bøkene i det hele tatt. Noen fikk kasser med bøker de ikke hadde bestilt, noen fikk samme forsendelse flere ganger, andre fikk tomme esker.
Én forhandler fikk en stor eske som skulle inneholde et stort antall bøker, men fant bare én. Tittelen på boken var "Chaos". Det tok et halvt år å rette de flest feilene, men det tok mye lenger tid å rette opp tilliten hos kundene og avskrive tapene. Skjønt, til slutt gikk det bra, og leveringstiden ble etter hvert redusert til 24 timer.

Livsfarlig

Kanskje enda mer sjokkerende er historien om da Tony Collins selv så en mann falle overende, og prøvde å tilkalle ambulanse. Det kan være frustrerende å ha dårlig tid og drosjesentralens telefon bare svarer at "de står nå i kø, vennligst ikke legg på røret". Dette svaret er adskillig verre når du ringer etter ambulanse. Forfatteren prøvde å ringe fra flere telefoner samtidig, men etter fem minutter ga han opp fordi han ikke kom fram.
Dette skjedde i London - etter at ambulansetjenesten hadde innført et nytt og meget ambisiøst datasystem. I det aktuelle tilfellet var det heldigvis "bare" et epileptisk anfall, og vedkommende klarte seg. I et annet tragisk tilfelle døde ei 11 år gammel jente som bodde to minutter fra et sykehus: Det tok 53 minutter før ambulansen dukket opp.
For begge disse tilfellene, og alle de andre, får du en grundig forklaring på hvordan det gikk galt, og hvorfor det gikk galt. I noen av dem får du også vite hvordan det gikk med de ansvarlige og med leverandørene. Stort sett gikk det veldig bra med dem, i alle fall de som leverte systemene og de som var offentlig ansatt.

Korrekt

Bokens innhold virker, så langt jeg har kunnet sjekke det, korrekt i sine saksfremstillinger. Framstillingen røper en meget stor informasjonstilgang. Den meget lange listen med personer som er nevnt i "Acknowledgments", tyder på et stort og faglig profesjonelt kontakt- og informasjonsnett.
Selv om fremstillingen av og til synes arrogant, virker den også ærlig og åpen. Det eneste jeg kan klage på, er at forfatteren til tider virker overtydelig. Forfatterens syn kommer alltid i klartekst, gjerne i uthevet skrift, og krydret med verdiladete betegnelser av personer, hendelser og handlinger.
Det er av samme grunn litt for lett å bli lurt til å tro at boken er en hel og fullstendig opplæring i styring av IT-prosjekter. Det er den ikke, men den er et godt og motiverende introduksjonskurs. Men hvis du uttaler deg på bakgrunn av det du har lest i denne boken, står du i fare for å gi inntrykk av at du uttaler deg på bakgrunn av å ha lest en bok.

Glimrende

Heldigvis finnes det nok av hendelser fra norsk virkelighet man kan henvise til, som kan gi inntrykk av at man har en bredere bakgrunn. Hva var det som gikk galt da nye Gardermoen flyplass tok imot de første reisende? Jo, selvfølgelig, datasystemet. Det samme skjedde omtrent samtidig ved verdens største flyplass i Hongkong. Dersom dette ikke er nok, kan man trekke fram fiaskoen i Trygdeetaten - eller Linjegods, som etter å ha satset på data fikk rykte på seg for at alt den transporterte kom fram som arvegods.
Fordi boken er så glimrende i sin logikk, gir den også den nyfrelste leseren en mulighet til å forstå disse sakene, og å bruke dem som fornuftig krydder i sin argumentasjon. Derfor kan det tenkes at du på neste møte med sjefen kan bidra med noen gode råd om hvorfor det ikke haster med å automatisere bedriften. Med mindre han har lest boken selv. Da har han lært; at hvis man reduserer forventningene, tredobler budsjettet og bruker den tid man trenger, er det faktisk god sjanse for at det kan gå bra.
Boken inneholder også eksempler der meget godt planlagte og edruelige prosjekter med tilstrekkelig ressurser har ledet til ubetingede suksesser. Heldigvis, for det er morsommere med bøker som ender godt.

Martin Ystenes