- Supersmarte risikerer å
gå til grunne i skolen
Norsk skole har hverken
kunnskap eller vilje til å ta seg av de mest begavede barna,
mener kjemiprofessor Martin Ystenes. Av egen erfaring råder han
foreldre til de smarteste barna til å sende ungene på
privatskole.
AGNAR KAARBØ
-
Privatskoler har i det minste egeninteresse av å holde
på barnet, og for å få til det, må de få
det til å trives - også om det skulle være begavet,
sier Ystenes. Med bakgrunn i en sveitsisk og en tysk
undersøkelse, mener
Ystenes at minst 400 barn i hvert norske skolekull risikerer å
få sine muligheter ødelagt på grunn av den manglende
tilretteleggingen.
Mishandling
- På de fleste normale skoler finnes begavede barn. Mange av dem
ikke blir oppdaget. De kan gå gjennom livet med en følelse
av det er noe galt med dem, men uten å få hjelp. I stedet
blir de så grovt understimulert at hvis vi hadde behandlet hunden
vår slik, hadde vi stemplet det som dyremishandling, sier
Ystenes, som til daglig er professor ved Norsk teknisk
naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Han er selv far til to
gutter i grunnskolealder, begge med høy
score på klassiske intelligensmålinger. Den yngste
behersket tre språk i seksårsalderen og går nå
på en internasjonal skole i Trondheim. Den normale norske
skolehverdagen var, etter Ystenes-familiens mening, ikke i
nærheten av å gi gutten de utfordringer han trenger.
Truer likhetsideologi
I et debattinnlegg på nettstedet www.forskning.no nylig fortalte
Ystenes om familiens frustrerende møte med norsk skolevesen. - I
Norge har intelligente barn ingen juridiske rettigheter. I
Opplæringsloven står det klart at de ikke skal få
spesielle tilbud. "Elevar som har føresetnader for å
lære raskare og meir enn gjennomsnittet, har ikkje rettar etter
kapittel 5 i lovutkastet." Når ingen ser problemene, er det bare
fordi ingen spør. Da jeg for første gang skrev om dette
for ca. fire år siden, var problemet totalt ukjent for de fleste.
Siden har jeg fått flere hundre henvendelser, sier Ystenes. Han
er ikke i tvil om at en fordomsfri diskusjon om denne gruppen barn
oppfattes som en trussel mot likhetstankegangen i norsk
skolepedagogikk. - Det er velkjent at for store forventninger er
vanskelig for mange. Men problemet er like stort hvis forventningene er
for lave. Den ungarske forskeren Mihaly Csikszentmihalyi beskrev
forholdet i sin flytsoneteori. Den er velkjent i psykologi og idrett,
men åpenbart ukjent i norsk pedagogikk. Det er tydeligvis i strid
med den rådende politiske likhetstankegangen, mener Ystenes.
Egne klasser
Han tror egne klasser for de mest begavede ikke vil gjøre dem
mer usosiale. - Hvis de treffer noen de kan bryne seg på,
får de et mer realistisk forhold til seg selv. Målet er
ikke å gjøre barna mer intelligente, men å
gjøre intelligente barn lykkelig. Det finnes forskning som viser
at personer med høy intelligens har større risiko for
å få problemer enn mentalt tilbakestående, sier
Ystenes. Han viser til at mange barn med høy intelligens ofte er
preget
av et ekstremt aktivitetsnivå. - De har en impulsivitet og
tankeaktivitet som kan ta pusten fra de fleste - ikke minst
lærerne. Slike barn blir ofte feilaktig mistenkt for å ha
ADHD. Eller kunnskapstørsten leder til mistanke om at lider av
Aspergers syndrom (nær-autisme). Andre igjen, særlig litt
eldre barn, finner sine jevnaldrende så lite givende at de
trekker seg tilbake og blir feilaktig mistenkt for å ha en
personlighetsforstyrrelse. Atter andre har trukket seg så langt
tilbake fra en verden fri for likesinnede at de er blitt testet for
dårlig syn og hørsel, sier Ystenes. - Siden vi begynte
å arbeide med problemet, har vi oppdaget
så mange som har hatt slike problemer at vi er overbevist om at
tallet for Norge er langt høyere enn 400. Det er bare godt
skjult og godt fornektet, sier Ystenes.
|
