Avslører sprøytet 

Av Tine Faltin og Tom E. Østhuus

Professor Martin Ystenes var lei av sprøytet i aviser, radio
og TV, så han laget seg en hjemmeside og startet
«Sprøytvarsleren». Siden jul har nesten ti tusen vært innom
sida hans. Dagbladet møtte professoren på nettet.
  Et lite klikk og der er han, professoren. En skallet fyr som
ser rett på deg, med antydning av smil rundt munnen. Mannen
som plukker norske medier fra hverandre, siteres, får fanpost
og nærmest er blitt kultfigur på nettet.
  - Hei, Ystenes. Liker du å være på nettet?
  - Selvfølgelig, ellers hadde jeg ikke vært der.

SVARER PROFESSOREN FRA SIN PC i kjemiblokk 2, rom 408, Norges
teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Han
sitter som professorer bør, mellom noen hyllemeter arkivmapper
og noen meter fagbøker.
  «Sprøytvarsleren» var en idé som utviklet seg over tid.
Ystenes var lei blåøyde journalister og temmelig sjokkert over
egne studenter. Siden 1996 har han tatt for seg tøv og vås,
irrasjonelle og hastige konklusjoner i 350 oppslag fra aviser,
blader, TV og radio, kommentert dem og lagt dem ut på nettet.
Noen synes professoren er blærete. Langt flere skriver at de
brøler av latter foran PC-en sin, ikke klarer å rive seg løs,
at «Sprøytvarsleren» gir dem argumenter til egne diskusjoner
og «definitivt er den beste norske web-en».

  TO AV TRE OPPSLAG lager Ystenes nå ut ifra tips. I framtida
håper han det blir tre av tre. Noen saker bruker han dager på,
andre bare et par minutter.
  - Et lett oppslag å ta var et fra Aftenposten om kulderekord
på -55 grader på Finnmarksvidda, målt med kvikksølvtermometer.
Jeg visste jo at kvikksølvtermometere fryser ved -39 grader,
forteller Ystenes.
  Det vanskeligste å motbevise er nye forskningsresultater. -
Oppslagene slipper unna fordi jeg ikke finner nok
bakgrunnsmateriale. Det kan særlig Dagbladet være glad for!
Hvorfor skal man tro på professoren? Fordi han bygger opp egen
troverdighet gjennom det han skriver og har en leserkrets som
raskt påpeker faktiske feil, mener han selv.
  - Du er blitt veldig populær, Ystenes. Hvorfor det?
  - Fordi det er et behov og det er bra.
  - Synes du at du har vært heldigere enn andre ved utdelingen
av intelligens?
  - Et politisk korrekt spørsmål krever et politisk korrekt
svar: Nei.
  - Du ser temmelig nerdete ut på bildet. Hva slags type er du
egentlig?
  - Jeg er så nerdete at jeg ikke vet hva det betyr ... Jeg er
et typisk A4-menneske. Å si noe sånt er vel snart eneste måten
å skille seg ut på.
  Sprøytvarsleren tar for seg astronomi, kjemi, biologi, fysikk,
miljøvern, regning og geologi. Data holder Ystenes seg unna,
fordi påstandene nesten er umulige å ettergå uten å være i
bransjen. Mest kan han om uorganiske molekyler: hvordan de ser
ut, hva de kan gjøre, hvorfor de gjør det og hvem som er
villige til å betale for det.

  SOM BARN SATT HAN IKKE inne og leste eller drev med rare
eksperimenter. Han sprang i skog og fjell og sloss med
kameratene, men fikk to kroner uka i lommepenger og sparte til
han hadde sju og kunne kjøpe ei bok i serien «Det lille
universitet». Siden har han stilt kritiske spørsmål. Det
skulle han ønske mediefolk og studenter også gjorde.
  - Studenter forstår lite av den grunnleggende logikken i
realfag. Og kanskje alle som kunne noe særlig realfag valgte
bedre betalte yrker enn journalistikken? Professoren bare
spør. Han vil ikke si at journalister er dummere enn andre
mennesker.
  - Men redaksjonene er dumme, som ikke strammer inn. Det må
være lov å kalle en journalist inn på teppet og si: «Les denne
boka før du skriver ett ord til om kjemi.»
  Mest stoler han på Teknisk Ukeblad, Aftenposten og
NRK-nyheter. Men også disse går i baret. Aftenpostens dekning
av Tsjernobyl og prøvesprengningene på Mururoa karakteriserer
han som «tragisk». På andreplass kommer regionalavisene,
Illustrert Vitenskap og Natur og Viten. På tredje kommer P4 og
TV 2-nyhetene. Dagbladet deler fjerdeplassen med VG.

OPPSØKER DU YSTENES PÅ NETTET,
kan du klikke på Beate, kona hans (også hun
uorganisk-kjemiker), se hva ungenes hans heter, hvilke plater
han liker (Sex Pistols og Silje Vige), lese viseteksten han
vant med i en konkurranse i Reiseradioen, finne ut at
professoren er amatørgeolog og huspoet, spiller gitar, samler
apotekerkrukker og leser Lucky Luke. Selv mor og far i
Sykkylven er presentert. Det synes de er greit, for de møter
pensjonsalderen med pentium og surfeprogram.
  - Hvorfor forteller du så mye om deg sjøl, Ystenes?
  - Fordi jeg ønsker å bli sett på som noe mer enn bare en
fagidiot. Forelesere er vanlige mennesker med et vanlig
familieliv og interesser og har de samme følelsene.
  - Det virker som om du er stolt av ungene dine. Hva er det
viktigste de har lært deg?
  - At det finnes spørsmål det er vanskelig å svare på og
følelser det er vanskelig å peke på. Og - det vidunderligste
er lukten fra hodebunnen til mitt eget lille barn dagen etter
at det har dusjet uten såpe.
  - Er du romantisk, Ystenes? Det du sier, og musikklista ...
med Bjørn Eidsvågs «Det er ingen vei tilbake» og Elvis med
«You Were Always on My Mind»?
  - Den som spiller på de riktige strengene får musikk.
«Hva slags damer faller du for?» spør vi. «Damer med stor K.
Med selvtillit, sjarm og korte skjørt,» klaprer Ystenes
tilbake fra sitt professorkontor. Om han kunne vært gift med
en ikke-akademiker? «Aner ikke. Har aldri prøvd.» I
selskapslivet er han typen som må diskuterer de minste ting.
Det er hans måte å kompensere for at han ikke drikker.
Professoren mistet håret da han var 19 år. Da hadde han
allerede så stor selvtillit at han ikke brydde seg. Siden har
han tatt det som et tegn på virilitet og intelligens.
  Men - det er litt irriterende å høre på trommingen når det
regner.·

Slik finner du «Sprøytvarsleren»:
http://www.chembio.ntnu.no/users/ystenes
Eksempler fra «Sprøytvarsleren»:
«Trekkfull kafé», basert på en artikkel i Dagbladet, er et av
oppslagene som Ystenes er mest fornøyd med, rent humoristisk.
Artikkelen sto i forbindelse med den nye røykeloven, 2. januar
i år, og handlet om Theatercaféen, hvor gjestene ifølge
direktøren tilbys 20 kubikkmeter luft pr. sekund. Den pirkete
professor Ystenes regnet raskt ut at 100 gjester i kafeen
betyr 2000 kubikkmeter luft pr. sekund. Altså: det blåser
orkans styrke på Theatercafeen. Ikke nok med det. Hvis all
innblåsingsluft skal inn gjennom kanaler med et samlet areal
på en drøy kvadratmeter, må lufta faktisk bryte lydmuren.
Kafeens direktør er dessuten usikker på om han har mindre enn
ti milligram nikotin pr kubikkmeter luft i lokalet. Det betyr
at direktøren har problemer, fastlår professor Ystenes. For da
slipper kafeen ut mer enn 20 gram nikotin pr. sekund til
friluft og det blir rundt to tonn i døgnet. Konklusjon:
Theatercafeen bør snarest søke SFT om utslippstillatelse.
«Hvordan sjokkere en helsesøster» handler om en slankekur
annonsert flere steder. Kuren inneholder he-e-lt naturlige
stoffer som gjør at man uten å løfte en finger garanteres et
vekttap på 800 gram allerede etter 24 timer ved at
«fettcellene skilles ut». Professor Ystenes finner ingen annen
tolkning enn at man da tisser fettet ut og beregner
fettinnholdet i urinen til om lag halvparten av lettmargarin.
Og det burde være nok til å sjokkere en helsesøster!
Ystenes' største favoritter er de dypere analysene som
«hvordan lyve med statistikk» og «suksess med tvilsom
forklaring» samt de helt utrolige historiene som «på jakt med
jordstråler» og «nullpunktsfantasi». Nysgjerrig? Prøv nettet.
Slik finner du «Sprøytvarsleren»:

Professorens egne nettanbefalinger:
Martin Ystenes bruker som regel søkemotorer for å lete etter
informasjon han ikke aner hvor er, men bringer gjerne noen
gode adresser av ulikt slag videre (en samlet anbefaling
finner du på hjemmesida hans): 
«Whyfiles» :http://whyfiles.news.wisc.edu/ , 
«Science made stupid»: http://www.surrey.ac.uk/~ch43am/science/ og 
«Living planets»: http://www.medialab.no/Univers/Planets.HTML

Billedtekst:
- Men redaksjonene er dumme, som ikke strammer inn. Det må
være lov å kalle en journalist inn på teppet og si: «Les denne
boka før du skriver ett ord til om kjemi», sier professor
Martin Ystenes.