Professor Martin Ystenes er opphavsmannen til «Sprøytvarsleren» - dedikert systematisk forfølgelse av kvasi-journalistikk innen forskning og vitenskap. Men hva er god vitenskapsjournalistikk? Under vignetten «Y-philes» vil professor Ystenes ta opp tema relatert til disse spørsmålene.

Sensasjonen som forsvant

I vår kom to rapporter som «beviste» at mobiltelefoner kan føre til hjernekreft. En svensk undersøkelse viste at mobiltelefonbrukerne hadde 13 tilfeller av kreft i en spesiell del av hjernen, mens det forventede var vel 5. Den andre ble ledet av Georg Carlos, og fant at 12 av de 30 som hadde en spesiell type hjernekreft var mobiltelefonbrukere, mens det skulle ha vært 5-6. Ingen av to studiene fant en generell høyere risiko for mobiltelefonbrukere blant de vel 400 hjernekrefttilfellene de undersøkte, og de bekreftet heller ikke hverandres funn. Uffda, der røk den sensasjonen. Det ble da også lite blest rundt disse rapportene, skjønt New Scientist brukte dem som utgangspunkt for en artikkel om hvor lett det er å skremme bare man fokuserer på ny teknologi. ( «Dial F for fear», 10. april 1999.)

Det blir fort mer blest hvis man roper opp om «cover-up» og kapitalens undertrykkelse av fri forskning. Så plutselig, et halvt år senere, gir NTB saken en ny og interessant vinkling: Georg Carlo gjorde oppdagelsene som leder for WTR, et forskningssenter finansiert av produsentene selv for å finne ut om mobiltelefoner var helsefarlige. «Selskapene bruker nå millioner av dollar i et forsøk på å stille meg i et dårlig lys, kort og godt fordi de ikke liker det jeg har fortalt dem, sier Carlo til The Express.»

Det tok meg mindre enn et minutts søk på Internett å finne motforestillinger. «Microwave News», et medium som selv har formidlet mye skremselspropaganda om denslags «stråling», hadde blant annet snakket med den som faktisk utførte studien. «When George Carlo says that I have positive findings, it really is in terms of a couple of isolated ways of analyzing the data. I would not say it is indicative of what we found», refererer «Microwave News.» Uffda, der forsvant sensasjonen igjen.

«Microwave news» skriver videre: «Just as WTR's bank account starts to run dry, Carlo has started to say there might be something to cell phone health worries after all. Pardon our cynicism, but we've wondered if the two might be connected.» Legg merke til denne formuleringen, for den er nokså unik. Jeg tror jeg aldri har sett en refleksjon lik denne i et norsk nyhetsmedium.

Enhver forsker vet at han har større muligheter for å få forskningsmidler hvis han oppdager noe farlig. Finner han at hele spørsmålsstillingen er uinteressant, får han garantert ingen ting. Har du satset hele din karriere på et spesielt helseproblem, så er det yrkesmessig selvmord å oppdage at det ikke eksisterer. At ingen journalister ser interessekonflikten her, er direkte påfallende, særlig når man vet hva som kreves for å komme inn på journaliststudiet. Er journalister blitt som harer, ute av stand til å lukte annet enn det som kommer med vinden? Det er i såfall et problem, for i journalistikken rundt slike problemer har vindretningen vært temmelig konstant.

«Vi overlater til vitenskapen å trekke konklusjoner av dataene», svarer mobiltelefonindustriens folk til påstandene fra Carlos. I utgangspunktet burde det være en helt trygg strategi - i alle fall så lenge resultatene er på deres side. Men så lenge aktivistene overlater til pressen å trekke konklusjonene, så kan det hende at de taper likevel - uavhengig av forskningsresultatene. Aktivister selger bedre enn forskere.

At sensasjonen forsvinner når man sjekker kilden har da kun akademisk interesse.