2.10 INFORMATIKK

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 17. juni 1982, 14. nov. 1982, 26. mai 1983 og 8. mars 1984 med endringer sist vedtatt av Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk desember 2001.

 

Informatikk er i denne sammenheng læren om innhenting, tilrettelegging og bearbeiding av data, informasjon og kunnskap ved hjelp av moderne data-teknologi og om hvilke konsekvenser slik datateknologi har eller kan ha for menneske og samfunn.

Datateknologi er i dag et viktig hjelpemiddel innenfor de fleste fag, og informasjonsteknologi har vært og er et nasjonalt satsingsområde. Faget informatikk er også viktig fordi datamaskiner inntar en stadig mer sentral plass på mange områder i samfunnet. Innsikt i datamaskiners muligheter og begrensninger er nødvendig for å kunne innta en fornuftig og kritisk holdning til hvor og hvordan datateknologien bør anvendes. Faget informatikk har derfor på kort tid utviklet seg til å bli meget omfattende med mange spesialiseringsretninger, og omfatter alt fra praktiske ferdigheter i programmering og bruk av datamaskiner, til mer formelle teorier.

Undervisningstilbudet i informatikk er ment som et tilbud både til de som vil spesialisere seg i informatikk, og til de som ønsker en innføring i informatikk som grunnlag for arbeid med andre fag. Grunnlaget for alle videre studier innenfor informatikk er MNFIT101, MNFIT113 og MNFIT114, som gir en innføring i fagfeltet og i programmering.

Avhengig av omfanget på studiet, kan en skille mellom følgende grupper av studenter:

1. De som ønsker ett eller flere IT-emner som støtteemner, men ønsker å legge hovedvekten på andre emner.

2. De som ønsker et grunnlag for å undervise i informatikk (20 vekttall).

3. Studenter som tar sikte på en cand. mag.-grad med hovedvekt på informatikk.

4. Studenter som tar sikte på hovedfags- og/eller dr.grads-studium i informatikk, og som ønsker en skolering til selvstendig vitenskapelig arbeid innen faget.

 

Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap gir en generell og bred innføring i informatikkfaget. På hovedfags- og doktorgradsnivå er under-visningen foreløpig konsentrert om retningene kunstig intelligens og læring, systemarbeid og menneske-maskin interaksjon, og informasjonsforvaltning. Nærmere orientering om gradene og de forskjellige studieretningene finnes i kapitlene 2.10.2-2.10.7, og på instituttets hjemmesider http://www.idi.ntnu.no.

 

Studiegrunnlag

Det stilles ingen spesielle faglige kunnskapskrav ut over generell studiekom-petanse for å starte et studium i informatikk. Det vises forøvrig til beskrivelsen av de enkelte emner i studieplanen.

 

2.10.1 EMNEOVERSIKT

Overgangsordning

Studieplanen for 2001/2002 inneholder enkelte emner som nå er nedlagt til fordel for nye emner. Dette gjelder MNFIT101 (tidl. MNFIT100), MNFIT113 og MNFIT114 (tidl. MNFIT111) og MNFIT115 (tidl. MNFIT112). Merk også at enkelte emner har endret vekttallsomfang og/eller skiftet forelesningssemester i forhold til tidligere år.

Etter gjeldende bestemmelser (se §17 i forskrift om eksamen ved NTNU, kapittel 8.3) gis det adgang til eksamen i emner som er nedlagt eller som har gjennomgått betydelige endringer i pensum i minst ett år etter at emnene har opphørt.

 

Emnekode Emnetittel Vt. Sem. Bygger på

Grunnleggende emner:

MNFIT101 Informatikk basisfag 2,5 H

MNFIT113 Programmering, grunnkurs 2,5 H

MNFIT114 Programmering, videreg. kurs 2,5 V MNFIT113

MNFIT115 Algoritmer og datastrukturer 2,5 V MNFIT113

MNFMA012

MNFIT131 Datastøttet læring 2,5 H

MNFIT162 Systemering I 2,5 H

MNFIT163 IKT, kultur og samfunn 2,5 V MNFIT101/100

MNFIT167 Databaseteknikk 2,5 V MNFIT111/113

MNFIT191 Informatikk prosjektarbeid I 2,5 V MNFIT162

MNFIT113

Videregående emner:

MNFIT213 Objektorientert systemutvikling 2,5 H MNFIT111/114

MNFIT215 Funksjonell programmering (LISP) 2,5 H MNFIT112/115

MNFIT222 Operativsystemer 2,5 H MNFIT112/115

MNFIT223* Datakommunikasjon og 2,5 V MNFIT222

distribuerte operativsystemer

MNFIT231 Informatikk fagdidaktikk 2,5 H Godkj. emnegr.

MNFIT232 Pedagogisk programvare 2,5 V MNFIT111/114

MNFIT131

MNFIT263 Systemering II 2,5 V MNFIT162

MNFIT272 Kunstig intelligens (AI) 2,5 H MNFIT112/115
MNFMA012

MNFIT281 Informasjonsgjenfinning 2,5 H MNFIT111/114

MNFIT167

MNFIT282 Digitale bibliotek I 2,5 H MNFIT162

MNFIT167

MNFIT291 Informatikk prosjektarbeid II 5 V MNFIT112/115
MNFIT213

 

Hovedfags- og doktorgradsemner:

MNFIT341 Menneske-maskin interaksjon 2,5 V MNFIT112 /115

MNFIT342 Design av grafiske brukergrensesnitt 2,5 H MNFIT112 /115

MNFIT364* Systemutvikling, organisasjon

og arbeidsliv 2,5 H MNFIT263

MNFIT365* Videregående emner i 2,5 H MNFIT112/ 115

ADB/systemarbeid MNFIT263

MNFIT374 Maskinlæring og case-basert 2,5 V MNFIT272

resonnering

MNFIT376* Kunnskapsrepresentasjon 2,5 H MNFIT272

MNFIT378 Sub-symbolske AI-metoder 2,5 V MNFIT215
MNFIT272

MNFIT379* Intelligente brukergrensesnitt 2,5 H MNFIT272
MNFIT341

MNFIT383 Digitale bibliotek II 2,5 V MNFIT282

MNFIT385* Info.- og kunnskapsforvaltn. 2,5 H MNFIT162

MNFIT282

MNFIT386* Kunnskapsakkvisisjon 2,5 H MNFIT272

MNFIT282

MNFITX* Aktuelle emner i inf. tekn. 2-5 H/V

 

NB.: Merk at alle ordinære emner er justert til 2,5 vekttall.

 

Undervisning i stjernemerkede emner (*) gis dersom instituttet har undervis-ningskapasitet til det, og et tilstrekkelig antall studenter er påmeldt. Informasjon om hvilke stjernemerkede emner som undervises kunngjøres i undervisningskatalogen for de allmennvitenskapelige studiene. Det henvises også til IDIs web-sider http://www.idi.ntnu.no.

 

Det er adgang til å ta emner på hovedfags- og doktorgradsnivå for alle studenter. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at dersom det er flere søkere til emner som er adgangsbegrenset enn det er plasser ved emnet, vil søkere som er tatt opp til cand.scient.-, siv.ing. (4. og 5.årskurs)- og doktorgrads-studiet ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ha fortrinnsrett.

 

Anbefalte emner fra sivilingeniørstudiet

Følgende emner fra sivilingeniørstudiet kan velges uten at det utløses vekttallsreduksjon mot MNFIT-emner. Flere av emnene forutsetter forkunnskaper i matematikk. Studenter som ønsker å velge emner fra siv.ing-planen anbefales derfor å kontakte faglærer for å avklare dette. Fullstendige emnebeskrivelser og anbefalte forkunnskaper er beskrevet i studiehåndboken for siv.ing.-studiet.

 

Emnekode Emnetittel Vt. Sem.

SIF8045 Kompilatorteknikk 2,5 H

SIF8046 Helseinformatikk 2,5 H

SIF8047 Virksomhetssyst. og dok.forvaltn. 2,5 H

SIF8050 Behandling av store datamengder 2,5 H

SIF8052 Visualisering 2,5 H

SIF8054 Prog.kvalitet og prosessforbedring 2,5 H

SIF8058 Samhandlingsteknologi 2,5 H

SIF8062 Konstruksjon av datamaskinsystemer 2,5 H

SIF8068 Statistisk bildeanalyse og -læring 2,5 H

SIF8072 Distr. kunstig int.og intelligente agenter 2,5 H

SIF8012 Algoritmekonstruksjon, vk. 2,5 V

SIF8022 Avanserte databasesystemer 2,5 V

SIF8035 Informasjonssystemer 2,5 V

SIF8037 Distribuerte systemer og ytelsesvurd. 2,5 V

SIF8043 Bildeteknikk 2,5 V

SIF8028 Programmeringsspråk 2,5 V

SIF8056 Programvarearkitektur 2,5 V

SIF8060 Modellering av inf.syst. 2,5 V

SIF8064 Datamaskinarkitektur 2,5 V

SIF8066 Datasyn 2,5 V

SIF8070 Naturlig språk grensesnitt 2,5 V

SIF8074 Kunnsk.basert prog.varekonstruksjon 2,5 V

SIF8076 Planlegging og drift av IT-systemer 2,5 V

 

Emner ved siv.ing.-studiet er normalt tilgjengelig for studenter ved de allmenn-vitenskapelige studier. Se studiehåndboken for sivilingeniørstudiet. Oppmelding til emner fra siv.ing.-studiet skjer ved utfylling av egne skjema for henholdsvis fagpåmelding og eksamensmelding. Skjemaer fås ved henvendelse til fakultetenes studentekspedisjoner eller til Studentservice.

 

Tverrfaglige emner

Det gis også emner ved andre fakultet som er utformet i samarbeid med Instiutt for datateknikk og informasjonsvitenskap:

 

HFMV203 Fotografi, digitalisering og bildemanipulasjon

HFMV202 Hypertekst og multimedier

SVMV205 Digitale medier, sosial kommunikasjon

HFMV208 IKT, kjønn og kulturendring

 

Disse emnene er beskrevet i studiehåndbøkene for hhv Historisk-filosofiske og Samfunnsvitenskapelige fag. Se også http://www.hf.ntnu.no/ikm/medievitenskap.html. Emnene kan normalt ikke godkjennes som del av emnegruppe eller S-blokk i informatikk.

 

Studieprogrammet "Informatikk, språk og kultur":

Grunnfag i Informatikk, språk og kultur er et studietilbud der målsettingen er å gi studentene innsikt i informatikk med spesiell vekt på humanistiske fag og på problemstillinger og arbeidsoppgaver som er relevante for humanister. Studietilbudet er utviklet i samarbeid mellom tidligere FIM-fakultetet og HF-fakultetet. Tilbudet administreres av HF-fakultetet som vil kunne gi nærmere opplysninger om tilbudet, eller se på weben, http://www.hf.ntnu.no/isk/.

 
Eksamenskrav

De fleste emner med forelesninger støttes av obligatoriske øvinger/prosjekt-oppgaver som må være godkjent innen gitte frister før det gis adgang til eksamen. For de fleste emners vedkommende er det oppgitt hvilke forkunnskaper de bygger på. Det betyr at pensum i det aktuelle emnet bygger på pensum i det emnet det refereres til.

Eksamensdatoer er oppgitt i et eget kapittel bak i boken. I emner der det ikke er fastsatt eksamensdag, vil denne fastsettes senere. Den oppgitte eksamensform kan endres i spesielle tilfeller. Studentene bes i tillegg følge med på oppslag og via NTNUs intranett "Innsida", samt instituttets hjemmeside http://www.idi.ntnu.no i tilfelle endringer i den oppsatte plan.

Grunnleggende emner som kan tas i 1. og 2. semester i informatikkstudiet

Emnene nevnt under 1. semester (høst) har ingen forkunnskapskrav. Alle emnene nevnt under 2. semester (vår) unntatt MNFIT163 bygger på forkunnskaper tilsvarende MNFIT113.

1. semester (høst)

MNFIT101 Informatikk basisfag 2,5 vt.

MNFIT113 Programmering, grunnkurs 2,5 vt.

MNFIT131 Datastøttet læring 2,5 vt.

MNFIT162 Systemering I 2,5 vt.

MNFMA012 Elementær diskret matematikk 2,5 vt.

2. semester (vår)

MNFIT114 Programmering, videregående kurs 2,5 vt.

MNFIT115 Algoritmer og datastrukturer 2,5 vt.

MNFIT163 IKT, kultur og samfunn 2,5 vt.

MNFIT167 Databaseteknikk 2,5 vt.

MNFIT191 Informatikk prosjektarbeid I 2,5 vt.

Som beskrevet i kapittel 2.10.3 består en emnegruppe i informatikk av 20 vekttall IT-emner, der følgende emner må inngå: MNFIT101, MNFIT113, MNFIT114, MNFIT162, MNFIT167 og MNFIT191. De resterende vekttallene kan velges blant de øvrige emnene som instituttet tilbyr, med unntak av MNFIT231. I tillegg kan emnet MNFMA012 inngå i emnegruppen. Dette gir mange alternative måter å sette sammen en emnegruppe på. Under følger to eksempler:

 

Eksempel: IT som støttefag

1.sem. (H)

MNFIT101

MNFIT113

MNFIT162

MNFIT131

2.sem. (V)

MNFIT167

MNFIT114

MNFIT191

MNFIT163

Eksempel: IT for studier fram mot 30-gruppe og evt. cand.scient.-grad

1.sem. (H)

MNFIT101

MNFIT113

MNFIT162

MNFMA012

2.sem. (V)

MNFIT167

MNFIT114

MNFIT191

MNFIT115

Disse to tabellene er forslag til studieløp. Det er imidlertid ingenting i veien for å gjennomføre studiet over flere semestere, og/eller med andre valgbare emner i emnegruppen enn de som er foreslått her.

 

 

2.10.2 CAND.MAG.-STUDIET

Det vises til den generelle omtalen gjengitt i kapittel 1.3 med underkapitler. Alle emner i informatikk kan inngå i cand.mag.-graden. Kravet til godkjente emnegrupper er gitt i kapitlet nedenfor.

Studenter som ønsker å ta hovedfag i informatikk bør velge emner i cand.mag.-studiet med henblikk på dette. Vi vil allerede her anbefale alle som planlegger hovedfag i informatikk å ta MNFMA012 som en del av emnegruppen og MNFIT291 som en del av S-blokken. Nærmere opplysninger om faglige og formelle krav fins i kap.2.10.5 og 2.10.6.

 

 

2.10.3 GODKJENT EMNEGRUPPE og studieretningsblokk
(S-blokk)

 

Emnegruppe

En godkjent emnegruppe i informatikk består av informatikkemner på tilsammen 20 vekttall. I disse 20 vekttallene er følgende emner obligatoriske:

 

- MNFIT101 Informatikk basisfag (2,5 vt)

- MNFIT113 Programmering, grunnkurs (2,5 vt)

- MNFIT114 Programmering, videregående kurs (2,5 vt)

- MNFIT162 Systemering I (2,5 vt)

- MNFIT167 Databaseteknikk (2,5 vt)

- MNFIT191 Informatikk prosjektarbeid I (2,5 vt)

 

Disse emnene utgjør tilsammen 15 vekttall. De resterende vekttallene kan velges fritt blant instituttets emner, med unntak av MNFIT231 - Informatikk fagdidaktikk. MNFIT231 kan ikke inngå i den godkjente emnegruppen i informatikk. Emnet MNFMA012 Elementær diskret matematikk anbefales som grunnlag for MNFIT115, og kan inngå i emnegruppen.

 

Overgangsordninger studieåret 2002-2003:

  1. Emnene MNFIT113 og MNFIT114 kan erstattes av emnet MNFIT111 (sist gang undervist studieåret 2001-2002).
  2. Kravet om at MNFIT191 skal inngå i emnegruppen gjøres gjeldende først etter at vintereksamenene dette studieåret er avviklet.
  3. Øvrige emner vil kunne erstattes av emner iht. informasjon om faglig overlapp som er angitt i emnebeskrivelsene for hvert av de nye emnene i kapittel 2.10.8.

 

Studieretningsblokk (S-blokk)

Sammen med en godkjent emnegruppe, utgjør S-blokken grunnlaget for opptak til cand.scient.-studiet (hovedfagsstudiet).

NB ! Hvis emnet MNFIT115 Algoritmer og datastrukturer ikke inngår i emnegruppen, må det inkluderes i S-blokken. I tillegg må emnet MNFIT222 Operativsystemer inngå. MNFIT115 kan erstattes av emnet MNFIT112.

 

Resten av emnene i S-blokken kan velges fritt blant NTNU's informatikkemner. En gjør imidlertid oppmerksom på at den enkelte studieretning i cand.scient.-studiet har spesielle opptakskrav. Disse kravene må studentene gjøre seg kjent med tidlig i studiet, slik at de underveis kan velge de emnene som er relevante for den studieretningen de er interessert i. Det anbefales å ta disse emnene som en del av S-blokken.

Alle studenter som ønsker å ta en 30-gruppe i informatikk (godkjent emnegruppe og S-blokk) må altså ta emnene MNFIT101, MNFIT113, MNFIT114, MNFIT115, MNFIT162, MNFIT167, MNFIT191 og MNFIT222. Studenter som planlegger å ta hovedfag i informatikk anbefales derfor å ta MNFIT115 inn i den godkjente emnegruppen. På den måten oppnår man et mer fleksibelt valg av emner i S-blokken, og man kan lettere forberede seg for flere alternative studieretninger i cand.scient.-studiet.

2.10.4 ANBEFALTE EMNER FOR UNDERVISNING I SKOLEN

Som grunnlag for undervisning i informatikk i ungdomsskolen og i videregående skole, anbefales eksamener med tilsammen 20 vekttall innenfor fagområdet informatikk. Emnene behøver ikke å fylle kravene til emnegruppen i informatikk.

 

PLUR - Program for lærerutdanning i realfag

Dette er et profesjonsrettet studieopplegg innenfor de allmennvitenskapelige studier ved IME - og NT - fakultetene. Programmet tar primært sikte på å utdanne realfagslærere for ungdomsskole og videregående skole, men har egentlig en videre målgruppe. Alle som i yrkessammenheng kommer til å drive en eller annen form for opplæring eller formidling, vil ha nytte av dette spesielle studieopplegget.

Selv om det her dreier seg om et profesjonsrettet studium, vil det innenfor programmet være en stor grad av valgfrihet når det gjelder emnekombinasjoner og rekkefølgen av de forskjellige emnene. I denne sammenheng viser vi til de studieløp som er angitt i kapittel 1.12.

Prinsipalt er PLUR ment som en studieretning under cand.scient.-studiet innenfor IME-fakultetet. Programmet kan imidlertid også anbefales for studenter som sikter mot en cand.mag.-grad.

Som det framgår av den generelle veiledning om lærerutdanning på annet sted i denne studiehåndboka, kreves det Praktisk-pedagogisk utdannelse, PPU, for å bli ansatt i skoleverket. Innenfor PLUR har man den særordning at 1. del av PPU, PPU1, kan tas over flere semestre. Dette byr på en del fordeler både m.h.t. profesjonsutdanningen og tidsrammene. Studietiden fram til cand.mag.-graden under PLUR er 4 år og fram til cand.scient-graden under PLUR er 5,5 år, medregnet PPU. Man har da undervisningskompetanse i to skolefag med fordypning (30 vt) i ett. (Ved å utvide studietiden til ca. 6 år kan man oppnå undervisningskompetanse i et tredje skolefag1).

Sentrale elementer i PLUR der programmet avviker fra de vanlige studieløp er følgende:

- Etablering av klassetilhørighet for hvert kull

- Egne veiledere og sosiale opplegg ved siden av studiet

- Prosjektarbeid i grupper knyttet til enkelte kurs

- Frie prosjekter der studentene samarbeider om målsetting og arbeidsmåte

- Mulighet for gruppearbeid i arbeidet med hovedoppgaven

 

Hovedfagsoppgaver innenfor PLUR kan tas ved alle studieretninger på instituttet. Opplysninger om studieretningene fins i beskrivelsene i kap. 2.10.6.

 

2.10.5 CAND.SCIENT.-STUDIET (HOVEDFAGSSTUDIET)

Den generelle beskrivelsen av cand.scient.-studiet (hovedfagsstudiet) er beskrevet i kapittel 1.3 med underkapitler, og forutsettes kjent.

 

Faglige forutsetninger for cand.scient.-studiet

Cand.scient.-studiet i informatikk bygger på og krever en 30-gruppe (emnegruppe og studieretningsblokk/S-blokk) i faget. Dette er beskrevet i avsnitt 2.10.2. I tillegg bygger hver studieretning i henhold til kapittel 2.10.6 på andre spesifiserte forkunnskaper. Noen av disse forkunnskapene er obligatoriske, og skal inngå i 30-gruppen. Det anbefales dessuten sterkt at emnene MNFMA012 og MNFIT291 inngår i cand.mag.-graden til de som vil gjennomføre hovedfagsstudiet i informatikk. Emnet MNFIT021 (opphørt våren 1996) kan ikke inngå i 30-gruppen.

 

Opptak

Instituttet tilbyr hovedfagsoppgaver innen tre studieretninger, evt. en kombinasjon av dem. Krav for opptak til hovedfag i informatikk er 60 vekttall. De generelle reglene for opptak til cand.scient.-studiet er beskrevet i kapittel 1.5.3 og forutsettes kjent. De spesielle forutsetningene for opptak til cand.scient.-studiet i informatikk er beskrevet i avsnittet ovenfor.

I enkelte semestre kan det melde seg flere kvalifiserte søkere enn det instituttet har kapasitet til å ta opp. Søkerne blir da innenfor hver studieretning rangert etter gjennomsnittskarakter i 30-gruppen.

Nærmere opplysninger om opptaksregler og -muligheter fås ved hen-vendelse til studieveilederne ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk.

 

NB! Studenter som har ekstern utdanning må søke fakultetet om å få innpasset denne i god tid før søknadsfristen (se kapittel 1.9 med underkapitler).

 

Hovedfagseksamen

De generelle vilkårene for oppmelding til avsluttende hovedfagseksamen er beskrevet i kapittel 1.8 og forutsettes kjent. Studenter som har ekstern utdanning, skal i tillegg kjenne til innholdet i kapittel 1.9.

Eksamen i spesialpensumet skal ha et omfang på 2 vt. eller mer. Eksamen skal være muntlig, og den skal avholdes i forbindelse med sensur av hovedfagsoppgaven. I tilknytning til avsluttende hovedfagseksamen skal også innholdet i hovedfagsoppgaven diskuteres med kandidaten. Det gis separate karakterer for hovedfagsoppgaven og den muntlige eksamen i spesialpensumet.

2.10.6 STUDIERETNINGER I CAND.SCIENT.-STUDIET

Instituttet har for tiden tre studieretninger innenfor cand.scient.-studiet. De er nærmere beskrevet nedenfor. Vær oppmerksom på at de obligatoriske IT-emnene skal inngå i de respektive 30-gruppene.

Instituttet kan imidlertid også godkjenne tverrfaglige opplegg dersom det finnes kvalifisert veileder ved instituttet. Instituttet skal følge med i progresjonen i studiet i møter mellom student, veileder og ansvarlig veileder (ansatt ved instituttet). Et innføringskurs i forskningsmetodikk og hovedfags-arbeid forøvrig gjennomføres for nye hovedfagsstudenter. Kurset inngår som en del av arbeidet med hovedfagsoppgaven, og vil derfor ikke gi egne vekttall.

 

A: Kunstig intelligens og læring

Temaer for hovedfagsoppgaven vil være tilknyttet instituttets forskning innen områdene Kunnskapsbaserte metoder, Evolusjonære metoder, Intelligente brukergrensesnitt, Bildeforståelse og Nettbasert læring.

 

Innen Kunnskapsbaserte metoder vil oppgavene ta utgangspunkt i kunnskap som tilegnes gjennom maskinlæring, manuell kunnskapsmodellering eller en kombinasjon. Spesielt er case-baserte metoder et fokusområde, enten i seg selv eller kombinert med andre resonneringsmetoder. Oppgavene kan vinkles mot teoretiske problemer, kognitiv modellering, metodeutvikling, eller eksperimentelle anvendelser.

Innen Evolusjonære metoder studeres biologisk-relaterte modeller for utvikling av intelligente systemer, rettet mot simulering av komplekse systemer - f.eks. økologiske systemer, samt selvkontrollerte roboter. Aktivitetene omfatter også delområdet kunstig liv, som fokuserer på simulering og utvikling av systemer med egenskaper lik levende organismer.

Innen Intelligente brukergrensesnitt kan hovedfagsoppgaven ha tilknytning til eksplisitt modellering av domene, brukere, oppgaver, diskurs og media, samt metoder og teknikker for å resonnere/aksjonere rundt disse modellene. Spesielt aktuelt er metoder og arkitekturer for adaptive brukergrensesnitt, kontekst-sensitive hjelpesystemer og brukermodellering.

Innen Bildeforståelse kan hovedfagsoppgaven ha tilknytning til digital analyse av bilder, mønstergjenkjenning og klassifikasjon, videre bruk av ekspertsystemer og andre intelligente metoder i forbindelse med billedanalyse. Aktuelle anvendelsesområder er tolkning av medisinske og andre typer bilder eller videoutsnitt.

Innen Nettbasert læring er hovedaktiviteten knyttet til bruk av intelligente metoder for datastøttet, fleksibel læring og kunnskapsforvaltning, utvikling av interaktive multi- og hypermedia i nettmiljø, integrert med metoder for datastøttet intelligent veiledning og kontekstbasert informasjonsgjenfinning. Arbeidsplassen som læringsmiljø og integrering av virtuelle kompetansenettverk er også et viktig felt.

 

Obligatorisk: MNFIT272

Anbefalt: MNFMA012 er sterkt anbefalt og vil bli obligatorisk fra høsten 2003. Forøvrig matematikk- og statistikkunnskaper tilsvarende MNFMA217 og MNFST101, samt kunnskaper i bildebehandling, mediafag, psykologi, pedagogikk, kommunikasjon, filosofi, og/eller lingvistikk, avhengig av oppgavens art.

 

B: Systemarbeid og Menneske-Maskin Interaksjon

Temaet for hovedfagsoppgaven vil være knyttet til instituttets forskning på dette området. Felles for denne forskningen er fokus på å studere informa-sjons- og kommunikasjonsteknologi i bruk. Slik forskning er av natur tverr-faglig, med viktige bidrag fra bl.a. psykologi, antropologi, sosiologi, pedago-gikk og design.

 

Innen It og organisasjonsutvikling vil oppgaven ta utgangspunkt i et pågående prosjekt for utvikling, innføring og bruk i en privat eller offentlig virksomhet. Siktemålet for oppgaven er å forstå utfordringene i prosjektet for på den måten formulere forslag til forbedringer, endringer eller innføringsstrategier. Angrepsmåten vil være basert på empiriske studier av prosjektet (observasjon, deltakelse, intervjuer, dokumentstudier).

Innen Design av brukergrensesnitt vil oppgaven kunne omhandle metodeutvikling i forhold til scenariebygging, konseptutvikling, rask prototyping, brukbarhetstesting, og empiriske studier av menneske-maskin interaksjon. Viktig er også utvikling av nye interaksjonsformer og evaluering av disse. Oppgaven vil typisk kunne inneholde både teoriutvikling, prototypbygging, brukbarhetstesting, og analyse.

Innen Læreprogrammer og multimedia vil oppgaven kunne omhandle utvikling og uttesting av læresystemer for læringsstøtte i andre fag, utnyttelse av mobil IT innen undervisning, brukergrensesnitt for barn o.l. Oppgaven vil typisk kunne inneholde både teoriutvikling, prototypbygging, brukbarhetstesting, og analyse.

Innen Systemutvikling og kvalitet vil hovedoppgaven kunne dreie seg om designmetodikk, verktøy for implementering av brukergrensesnitt, brukbarhets-testing og modellering av brukergrensesnitt i formelle språk, eller analyse og vurderinger knyttet til utvikling av store informasjonssystemer for private og offentlige organisasjoner, eller kvalitet og pålitelighet og sikkerhet av datasystemer, inklusive modellering, måling og prediktering av kvalitetsegenskaper, eller prosessmodellering og prosessforbedring.

 

Obligatorisk: MNFIT263 og MNFIT213

Anbefalt: For studenter som ønsker å jobbe med hovedoppgaver knyttet til IT i undervisningen anbefales emnet MNFIT232.

For studenter som ønsker å jobbe med problemstillinger knyttet til utvikling av informasjonssystemer anbefales bakgrunn i økonomisk-administrative fag, sosiologi/samfunnskunnskap og/eller organisasjonsteoretiske emner fra siv.ing. studiet.

For studenter som ønsker å jobbe med hovedoppgaver knyttet til design av brukergrensesnitt anbefales bakgrunn innen psykologi, formgivning, pedagogikk og/eller mediestudier.

For studenter som ønsker å arbeide med problemstillinger knyttet til modellering og målinger av kvalitetsmodeller kan det være aktuelt med noe bakgrunn i matematikk/statistikk.

C: Informasjonsforvaltning

Informasjonsforvaltning omfatter innsamling, behandling og anvendelse av informasjon. Dette innebærer for eksempel å søke og innhente informasjon fra alle typer kilder, organisere og vurdere den, sørge for forsvarlig og hensiktsmessig lagring, og gjøre informasjonen tilgjengelig for bruker på en hensiktsmessig måte. Informasjonsforvaltning innebærer også å skape informasjon, for eksempel gjennom å kombinere eksisterende kunnskap på en ny måte, eller ved å lage systemer for fordeling og styring av informasjon. Systemene skal gjøre at det blir enklere for mennesker å samarbeide. Digitale bibliotek kan for eksempel inngå som komponent i informasjonssystemer og i datastøttet samarbeid (CSCW).

 

Obligatorisk: Minst ett av følgende emner er obligatorisk:

MNFIT281, MNFIT282, SIF8035

Anbefalt: Bakgrunn i økonomisk-administrative emner, og/eller sosiologi/ samfunnskunnskap.

 

D: Andre studieretninger

For eventuelle tverrfaglige studieopplegg vil faglige forutsetninger avgjøres av instituttet i hvert tilfelle.

 

2.10.7 DR.SCIENT.STUDIET

Dr.scient.-studiets varighet er 3 år, og det består av tre deler:

- En opplæringsdel sammensatt av pensumemner tilsvarende min. 18 vekttall, maks. 22 vekttall, hvorav min. 10 vekttall må være studieplanfestede emner med eksamen.

- En avhandling tilsvarende 2 års arbeid.

- En prøveforelesning tilsvarende 2 vekttall (inngår i de 22 vekttall).

 

Ytterligere opplysninger om dr.scient.-studiet finnes i Forskningsutvalgets brosjyre som fås ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, og som også ligger på http://www.ime.ntnu.no.

Studenter som ønsker å ta dr.scient.-graden i informatikk må søke Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk om å bli tatt opp til dr.scient.-studiet. Søknaden fremmes via Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Den skal inneholde en plan for studiet, utarbeidet i samarbeid med hovedveilederen ved instituttet. Den skal videre godkjennes av instituttet og innvilges ved fakultetet før studiet påbegynnes.

For opptak til dr.scient.-studiet kreves cand.scient.-eksamen med hovedfag i informatikk eller dokumentert tilsvarende utdannelse. I den grad instituttet har kapasitet vil det bli tilbudt dr.grads-studier innen de samme stu-dieretningene som er angitt under cand.scient.-studiet.

2.10.8 EMNEBESKRIVELSER

Fra studieåret 2002/2003 er emnene MNFIT100, MNFIT111 og MNFIT112 erstattet av emnene MNFIT101, MNFIT113, MNFIT114 og MNFIT115. Overlapp mellom disse nye emnene og de tidligere emnene som har gått ut av studieplanen er angitt for hvert av de nye emnene.

 

Det har skjedd en generell reduksjon av vekttall for de resterende grunnleggende og videregående emnene (1xx og 2xx-emner). I samtlige av disse tilfellene vil den nye versjonen av et emne overlappe fullstendig (2,5 vekttall) med den eldre versjonen av emnet.

 

 

Grunnemner

 

MNFIT101 Informatikk basisfag, 2,5 vekttall

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvingsforelesn.: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 3 timer pr. uke, øvingsoppgaver

Eksamen: 4 timer s kriftlig, muntlig, eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet gir en innføring i emnet informatikk. Det gir en kort historikk for faget og gir en oversikt over hardware som benyttes i dagens maskiner. Emnet gir også en innføring i det teoretiske grunnlaget for informatikk. Det gis en kort innføring i tallsystemer samt hvordan en CPU er bygd opp. Metoder for representasjon og prosessering av datastrukturer, samt mekanismer for interaksjon mellom datasystemer og mennesker vil også bli omtalt. Emnet overlapper 2,5 vekttall med MNFIT100.

NB! Emnet MNFIT101 er ikke et brukerkurs hvor man lærer grunnleggende ferdigheter som er nødvendig for å bruke datamaskinen som f.eks. skriveredskap, vindu mot Internett, eller elektronisk post.

 

MNFIT113 Programmering, grunnkurs, 2,5 vekttall

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvingsforelesn.: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 3 timer pr. uke, øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig, eller semesteroppgave.

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Fundamentale begreper og teknikker for programmering gjennomgås, med utgangspunkt i programmeringsspråket Java. Ved konstruksjon av programmer legges det vekt på strukturering og modularisering. Objektoreienterte teknikker gjernnomgås bare i den grad det er nødvendig for å gjennomføre øvingsdelen av emnet. Emnet overlapper 2,5 vekttall med MNFIT111.

 

MNFIT114 Programmering, videregående kurs, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT113

Varighet: 1 semester (vår)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvingsforelesn.: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 3 timer pr. uke, øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig, eller semesteroppgave.

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Kurset tar utgangspunkt i MNFIT113 og gir en innføring i de grunnleggende prinsipper ved objektorientert programmmering. Fokus videre i kurset er på hendelses- og objektbasert programmering, herunder bruk av standardbibliotek i Java for grafiske brukergrensesnitt. Enkle algoritmer og datastrukturer som tabeller, lister og trær gjennomgås. Emnet overlapper 1 vekttall med MNFIT111, 1 vekttall med MNFIT112 og 0,5 vekttall med MNFIT213.

 

MNFIT115 Algoritmer og datastrukturer, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT113.

Varighet: 1 semester (vår)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvingsforelesn.: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 3 timer pr. uke, øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig, eller semesteroppgave.

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet tar for seg rekursjon, data-abstraksjon og modularisering som verktøy for problemløsning. Sentralt står begrepet abstrakte datatyper (ADT). Emnet vil videre behandle de mest utbredte algoritmer for søking og sortering, samt grafer og grafalgoritmer.

Det er en fordel om emnet MNFMA012 Diskret matematikk er bestått på forhånd, og at emnet MNFIT114 tas parallelt med dette kurset. Emnet overlapper 2,5 vekttall med MNFIT112.

 

MNFIT131 Datastøttet læring, 2,5 vekttall

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger : 2 timer pr. uke

Øvinger: 2 timer pr. uke, øvingsoppgaver

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet tar primært opp bruk av datamaskin som verktøy innen andre fag. Det vil bli tatt opp bruk av standard programvare og pedagogisk programvare som undervisningsverktøy. Man vil også se på evalueringskriterier for pedagogisk programvare, utviklingsverktøy, dynamisk simulering og andre aktuelle informatikkrelaterte teknologier som kan være relevante innenfor undervisning.

 

MNFIT162 Systemering I, 2,5 vekttall

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke, øvingsoppgaver/ semesteroppgave.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Det gis en innføring i systemarbeid, systemutviklingsmodeller, systemmetoder og systemteknikker. Prinsipper for systemarbeid, faser i systemarbeidet, analyse av eksisterende systemer, kontakt og samarbeid med brukere, kost/nytte-vurderinger og organisering av EDB-prosjekter. Det gis videre en grundig innføring i minst ett modellverktøy. Det er en fordel om emnene MNFIT101 og MNFIT113 tas parallelt med dette kurset.

 

MNFIT163 IKT, kultur og samfunn, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT101/100

Varighet: 1 semester (vår)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke, gjennomgåelse av øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Målsetningen med kurset er å gi studentene innsikt i hvordan sosiale og samfunnsmessige forhold påvirker og blir påvirket av trekk ved utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).
Det blir lagt vekt på å beskrive hvordan IKT har endret karakter - og dermed hvilken rolle teknologien har fått - fra å være et verktøy med begrenset funksjonalitet, til et mer generelt verktøy, til dagens fokus på IKT sine kommunikative karakter.
Emnet tar for seg IKT (tidligere kalt EDB eller IT) sin betydning for samfunnsutviklingen - nasjonalt, internasjonalt og innen den enkelte bedrift eller organisasjon. Man tar videre opp hvordan teknologien utvikles, hvordan og hvorfor den tas i bruk, på hvilke områder IKT har hatt størst gjennomslagskraft, og hvilke konsekvenser dette har hatt. Emnet vektlegger videre hvordan IKT har virket inn på sysselsetting, arbeidsforhold, jobbinnhold, samarbeidsrelasjoner, likestilling mellom kjønnene og bruken av IKT utenfor arbeidslivet.

 

MNFIT167 Databaseteknikk, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT111/113

Varighet: 1 semester (vår)

Forelesninger: 2 timer pr. uke

Øvinger: 2 timer pr. uke, øvingsoppgaver

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Kurset gir en innføring i effektiv lagring og gjenfinning av data. Det meste av kurset er rettet mot modellen for relasjonsdatabaser. Her gjennomgås følgende emner: relasjonsteori, relasjonsalgebra og relasjonsregning, SQL, modellering ved bruk av ER-metoden og klient/server-applikasjonsutvikling. I siste del av kurset blir undervisningen rettet mot Internett.

 

MNFIT191 Informatikk prosjektarbeid I, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT111/113 og MNFIT162.

Varighet: 1 semester (vår).

Eksamen: Godkjent prosjektrapport som vurderes med karakteren
bestått/ikke bestått.

 

 

Studentene vil arbeide i grupper på 3-5 studenter med et mindre programme-rings-/systemutviklingsprosjekt. Det anbefales at man tar emnene MNFIT115 og MNFIT114 parallelt med prosjektet, eller at man har tilsvarende kunnskaper på forhånd. Studentene må melde seg til eksamen i emnet på vanlig måte.

 

Videregående emner

 

MNFIT213 Objektorientert systemutvikling, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT112/115

Varighet: 1 semester (høst).

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 3 timer pr. uke, øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Målsetningen med emnet er å gi innsikt i objektorienterte teknikker for analyse, design og programmering. Emnet gir en innføring i de grunnleggende elementene i UML. Programmeringsspråket JAVA blir benyttet i øvingene.

 

MNFIT215 Funksjonell programmering (Lisp), 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT112/115, MNFMA012

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig for kontinuasjonseksamen

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet gir oversikt over prinsipper for funksjonell programmering, og innføring i programmeringsspråket LISP. Akkurat hvilken variant av LISP (f.eks., Common Lisp, Scheme, ML) som brukes kan variere fra semester til semester ut i fra foreleserens behov, men på tvers av alle disse varianter finnes det viktig begrep som LISP gir innsikt i: liste- kontra array-behandling, rekursjon kontra iterasjon, abstraksjon av data og prosedyrer, bygging av et språk på toppen av et annet språk ved hjelp av makros, prosedyrer som bygger andre prosedyrer, og objekt-orientert programmering.Faget er delt i to, der første delen dekker basis LISP egenskaper, og andre delen dekker anvendelser av LISP innenfor kunstig intelligens (AI). Øvings- og prosjektopplegg er rimelig krevende, i og med at LISP er et språk som tar litt tid å venne seg til. Men gevinsten kan være veldig stor, siden LISP er en ypperlig prototypingspråk, foretrukket av mange, for prosjekter både innen- og utenfor AI.

 

MNFIT222 Operativsystemer, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT 112/115

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke

Øvinger: 2 timer pr. uke, øvingsoppgaver

Eksamen: Valgfritt: 4 timer skriftlig eller muntlig (50%)

og øvingsopplegg (50%),

eller: 4 timer skriftlig eller muntlig (100%)

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjekt

 

Emnet tar opp moderne filsystemers og operativsystemers oppbygging og funksjon. Spesielt blir oppbygging av Unix, Linux og MS-2000 trukket inn i kursopplegget. I tilknytning til kurset er det utviklet multimediasystem i Internett som dekker forelesningene. Det kreves gode programmerings-kunnskaper.

MNFIT223* Datakommunikasjon og distribuerte systemer, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT222.

Varighet: 1 semester (vår)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 3 timer pr. uke, øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet skal gi grunnleggende innføring i begreper og metoder for overføring av informasjon i kommunikasjonsnett. Emnet dekker også konstruksjon og bruk av distribuerte datasystemer. Stikkord vil være lokale og globale datanett, Internett-stakken, andre funksjonelle standarder, synkron/asynkron overføring, kommunikasjonstjenester, filoverføring, distribuerte operativsystemer, fil-systemer i distribuerte operativsystem.

 

MNFIT 231 Informatikk fagdidaktikk, 2,5 vekttall

Opptakskrav : Emnegruppe i informatikk

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke

Sem.oppgave : Obligatorisk

Eksamensform: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjent prosjektoppgave

Emnet tar opp informatikkfagets stilling i skolen, i forskningsmiljøer og i samfunnet forøvrig. Sentrale tema vil være fagets historikk, bruk av verktøyprogrammer som hjelpemidler innen undervisningen i informatikk og i andre fag, bruk av internett som en undervisningsressurs, vurdering og bruk av forskjellige programmeringsspråk for opplæring i programmering og praktisk opplæring i drift av forskjellige typer nettverk.
Studentene skal skrive en prosjektoppgave. Dette kan være et undervisningsopplegg innenfor et delemne av informatikken, utvikling av et pedagogisk program for bruk i informatikkundervisningen, eller lignende. Emnet inngår som Del 1 i den praktisk-pedagogiske utdanningen ved NTNU.
I tillegg til undervisningen nevnt ovenfor, er det obligatorisk skolepraksis for de som skal bruke emnet som del 1 av PPU. Praksisen organiseres av Program for lærerutdanning. Emnet kan ikke inngå i emnegruppen i informatikk. Ved eventuell adgangsbegrensning til MNFIT231 vil studenter tatt opp til praktisk-pedagogisk utdanning ved NTNU (PPU) ha fortrinnsrett ved opptak.

 

MNFIT232 Pedagogisk programvare, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT111/114, MNFIT131

Varighet: 1 semester (vår)

Forelesninger : 2 t. pr. uke

Øvinger: 2 t. pr. uke, prosjektoppgave

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

 

Emnet tar for seg begrepet pedagogisk programvare og beskriver en utviklingsmodell for denne typen programvare. Andre problemstillinger som vil bli berørt er design av interaktive brukergrensesnitt og bruk av multimedia. Emnet beskriver viktige elementer i utforming av brukergrensesnitt og tar opp elementer fra multimedia som lyd, bilder, video og virtuell virkelighet samt integrering av disse teknologiene inn i programvare med et pedagogisk tilsnitt.

 

MNFIT263 Systemering II, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT162.

Varighet: 1 semester (vår)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke, prosjekt og/eller øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet går gjennom flere andre systemeringsmetoder enn det som ble gjennomgått i MNFIT162 Systemering I, og foretar en sammenlikning av slike metoder. Andre emner som behandles er prototyping brukt i systemarbeidet, risikoanalyse og estimering av utviklingstid og kostnader av EDB-systemer, testing og verifikasjon av store EDB-systemer, samt kvalitetssikring av programvare.

 

MNFIT272 Kunstig intelligens, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT112/115, MNFMA012

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke

Øvinger: 3 timer pr. uke, øvingsoppgaver

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet gir en generell innføring i fagfeltet kunstig intelligens (AI). Dette fagfeltet sikter mot å realisere aspekter av intelligent adferd i datamaskinsystemer, ved å utvikle, implementere og teste kvalitative modeller av komplekse fenomer. Det tas her utgangspunkt i kognitive, biologiske, og matematiske teorier og modeller.
I emnet beskrives forskjellige kunnskapsrepresentasjonsspråk og slutningsmekanismer for komputasjonell problemløsning og læring. Heuristiske søkealgoritmer, samt representasjon i form av predikatlogikk, regler, rammer, og semantiske nett behandles. Sentrale prinsipper for modellering og resonnering gjennomgås i tilknytning til metoder for kunnskapsakkvisisjon og maskinlæring. Metoder som resonnerer ut fra generell såvel som case-spesifikk kunnskap beskrives. Det gis videre en oversikt over metoder basert på nevrale nett og genetiske algoritmer.
Emnet behandler også arkitekturer som integrerer forskjellige resonne-ringsmetoder, agentbaserte arkitekturer, samt arkitekturer for interaktiv problemløsning i et menneske-maskin samspill.
Metoder og teknikker vil blant annet bli illustrert ved programeksempler i språket Lisp. For de som ikke har kjennskap til dette språket anbefales det at emnet MNFIT215 tas samtidig.

 

MNFIT281 Informasjonsgjenfinning, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT 111/114, MNFIT167

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke, øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet tar vare på den delen av informatikkfaget som omfatter automatisk lag-ring og gjenfinning av dokumenter. I denne sammenhengen inkluderer dokumentbegrepet også lyd og bilde, selv om en pr. idag hovedsakelig fokuserer på tekstdokumenter.
Emnet inneholder disipliner som filorganisering, queryoperasjoner, dokumentoperasjoner og kunnskapsbasert lagring og gjenfinning.

 

MNFIT282 Digitale bibliotek I, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT162, MNFIT167

Varighet: 1 semester (høst).

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke, øvingsoppgaver.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet behandler ulike dokumentasjons- og samlingstyper; digitale informasjonsobjekter. Kunnskapsorganisering, klassifikasjonssystemer (UDK, Dewey, LC, etc.), og metadatabeskrivelser og -formater som støtter lagring og gjenfinning av informasjonsobjekter. Thesauruskonstruksjon. Prosesser som inngår i informasjonssøking ("Information seeking"). Lovverk rundt opphavsrett (copyright). Bruk av SGML, XML og introduksjon til Unicode standard

 

MNFIT291 Informatikk prosjektarbeid II, 5 vekttall

Bygger på: MNFIT112/115, MNFIT213.

Varighet: 1 semester (vår)

Eksamen: Godkjent prosjektrapport som vurderes med karakteren
bestått/ikke bestått.

Studentene vil arbeide i grupper på 3 eller flere med et bestemt prosjekt innenfor informasjonsteknologi. Instituttet vil foreslå aktuelle oppgaver. Forslag fra studentene kan også godkjennes. Oppgavene vil normalt gis i tilknytning til et videregående emne i datafag. Studentene forutsettes å arbeide selvstendig med sine prosjekter og delta i kollokvievirksomhet under veiledning av ansatte fra instituttet. Studentene må melde seg til eksamen i emnet på vanlig måte.

 

 

Hovedfags- og doktorgradsemner

 

MNFIT341 Menneske-Maskin Interaksjon, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT112/115

Varighet: 1 semester (vår)

Kollokvier/
øvinger: 4 timer pr. uke, prosjektrapporter.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet gir en introduksjon til fagområdet menneske-maskin interaksjon (MMI). Dette omfatter brukbarhetsbegrepet, mentale modeller, kognitive arkitekturer (Mennesket som informasjonsprosessor, MHP), NGOMSL mod-ellering, TAG, MMI designmetoder (bl.a. Foley), evalueringsteknikker og human factors.
I tillegg behandles også ulike interaksjonsteknikker, ulike klasser av verktøy for brukergrensesnitt (grafikk, vindussystemer, toolkits, interface builders, UIMS/UIDE), samt ulike formalismer som grammatikker, transisjonsnett (statecharts), event-baserte systemer, produksjonssystemer, etc.

 

MNFIT342 Design av grafiske brukergrensesnitt, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT112/115

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke.

Eksamen: 4 timer skriftlig, eller muntlig (50%),

og prosjektoppgave (50%)

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet gir en teoretisk innsikt i design av interaktive systemer og gir praktisk erfaring i oppbygging av programmer med høy grad av interaktivitet. Dette gjelder bl.a. grafiske brukergrensesnitt som gjør bruk av direktemanipulasjon .
Av emner som behandles er metaforbruk, konseptuelle og mentale modeller, teknikker for brukermedvirkning, tolkning av brukeres handlingsmønstre, estetikk og kreativ bruk av datamaskinens grafiske muligheter.
Øvingsdelen av emnet består av en praktisk prosjektoppgave som utføres gruppevis. Hver gruppe leverer en prosjektrapport som utgjør 50% av karakteren i emnet. Det legges i prosjektet vekt på praktisk bruk av iterativt design/redesign med rask prototyping og brukbarhetstesting med video.

 

MNFIT364* Systemutvikling, organisasjon og arbeidsliv, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT263.

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger: 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Hvis den aktuelle eksamensformen i emnet er en godkjent semesteroppgave, vil dette bli kunngjort ved semesterstart. Studentene må også da melde seg til eksamen på vanlig måte innen de frister som gjelder.
Kurset tar sikte på å studere organisatoriske forhold i og rundt systemutviklingsprosessen. Hovedutfordringen består i å bedre de tett sammenvevede mønstre av (IT-)teknologiske og sosiale forhold som omslutter hele systemutviklingsprosessen - design samt innføring og bruk. Både teoretiske bidrag og dokumentert, praktisk erfaring tas opp. Mer spesifikke tema som dekkes av kurset inkluderer prinsipielt forskjellige syn på systemutviklingsprosessen, automatisering/effektivisering av arbeidsrutiner i forhold til IT, samt datasystemer for samarbeid og kommunikasjon.

 

MNFIT365* Vg. emner i adm. databehandling/syst.arbeid, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT 112/115, MNFIT 263

Varighet: 1 semester (høst)

Koll./øvinger: 4 timer pr. uke, prosjektrapporter

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet omhandler modeller for å vurdere kvalitet på datasystemer og for å vurdere en organisasjons evner til å utvikle programvaresystemer med god kvalitet. Temaer som berøres er: "software metrics" - måling av egenskaper til programvaresystemer, "Capability Maturity Model" (CMM) - en modell for hvordan man vurderer og forbedrer prosesskvalitet i en organisasjon, og modeller for pålitelighetsanalyse av datasystemer.
Innen området "software metric" gis en grundig innføring i generell måleteori, i hvordan man planlegger og gjennomfører empiriske eksperimenter og undersøkelser, og i den nyeste teorien om måling av programvareegenskaper. Det gis videre en omfattende innføring i måling av indre og ytre produkt- og prosessegenskaper.

 

MNFIT374 Maskinlæring og case-basert resonnering, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT272

Varighet: 1 semester (vår)

Undervisning: Forelesninger/kollokvier, 2 timer pr uke

Øvinger: 2 timer pr. uke

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet gir en innføring i prinsipper og metoder for selv-læring i datamaskinsystemer. Hovedvekten legges på kunnskapsbaserte læremetoder og metoder for læring gjennom erfaring, men klassiske, syntaksbaserte læremetoder gjennomgås også. Læremetoder i case-basert og analogibasert resonnering, samt integrering av læring og problemløsing, behandles spesielt.
Videre behandles integrerte arkitekturer for læring og problemløsning, inkludert metoder der brukeren aktivt innlemmes i læresløyfen. Grenseoppganger og overlapp mot kunnskapsakkvisisjon, kognitiv modellering, og matematisk/statistisk bearbeiding av data vil også bli drøftet. Metoder og teknikker vil i stor grad bli illustrert ved programeksempler.

 

MNFIT376* Kunnskapsrepresentasjon, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT272

Varighet: 1 semester (høst)

Undervisning: Forelesninger/kollokvier, 2 timer pr. uke.

Øvinger: 2 timer pr. uke.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet gjennomgår de vanligste metoder og typer språk for å representere kunnskap i et datamaskinsystem, slik at kunnskapen kan nyttigjøres av systemets resonneringsprosesser. Representasjonsspråkene relateres til de underliggende inferensmetoder (slutningsmetoder), og til syntaktiske, semantiske og pragmatiske aspekter ved datamaskinell representasjon.
Predikatlogikk, produksjonsregler, semantiske nett, objektorienterte rammespråk, samt subsymbolske representasjoner behandles og relateres til deres basis i matematiske, kognitive og biologiske teorier og modeller. De forskjellige språks uttrykkskraft relateres til deres komputasjonelle effektivitet. Videre behandles språkenes egnethet for modellbygging, relatert til manuelle metoder for kunnskapsmodellering og automatiske maskinlæringsmetoder.

 

MNFIT378 Sub-symbolske AI-metoder, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT272, MNFMA012.

Varighet: 1 semester (vår)

Undervisning: Forelesninger/kollokvier, 2 timer pr. uke.

Øvinger: 4 timer per uke.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig for kontinuasjonseksamen

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet dekker flere komputasjonelle metoder med grunnlag i biologi, med hovedfokus på nevrale nett og evolusjonære algoritmer. Nettyper som dekkes inkluderer standard feed-forward net med back-propagation læring, Hopfield net med Hebbian læring, og selv-organisering Kohonen net. Evolusjonære algoritmer av hovedinteresse er genetiske algoritmer (GA) og genetiske programmer (GP). I tillegg er noen prinsipper og metoder fra fagfeltet kunstig liv (artificial life) presentert, f. eks., emergens, kaos, kompleksitet, swarm intelligens, cellular automata, osv. Faget gir også litt av det biologiske grunnlagetfor de fleste teknikker.

Øvingsopplegget har 2 spor; studentene kan velge enten å implementere

flere av de metoder som blir diskutert, eller å skrive en 15-20 siders stil om et emne som velges av faglæreren.

 

MNFIT379* Intelligente brukergrensesnitt, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT272, MNFIT341

Varighet: 1 semester (høst)

Forelesninger/
kollokvier: 2 timer pr. uke

Øvinger: 2 timer pr. uke

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Intelligente brukergrensesnitt har som mål blant annet å forbedre brukbarheten av datasystemer med hensyn på effektivitet og naturlighet av interaksjonen med brukeren. Dette inkluderer adaptivitet, kontekst-sensitivitet og aktiv assistanse til å utføre oppgaver. Sentralt i emnet står representasjon, resonnering og aksjoner på modeller av bruker, domener, oppgaver og media. Spesielt dekkes taksonomier for adaptivitet, bruker- og diskursmodellering, modellbaserte grensesnitt verktøy (UIMS), agent og agentarkitekturer og plangjenkjenning.

 

MNFIT383 Digitale bibliotek II, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT282

Anbefales: MNFIT281, SIF8035

Varighet: 1 semester (vår)

Undervisning: Forelesninger og gruppearbeid

Øvinger: 2 timer pr. uke, øvinger og prosjektoppgave

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig, semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver

 

Digitale bibliotek, karakteristikker. Sammenheng med Informasjonssystemer.
Faget gir tre vinklinger til digitale bibliotek: informasjonsobjekter, teknologi og anvendelser:
- Metoder og formater for å beskrive og modellere multi-media informasjonsobjekter (Dublin Core, MARC, IFLA-modellen o.a.).
- Navnsetting og identifikatorer av informasjonsressurser, (URN, DOI, ISBN, SICI, Handle System o.a.), lenking mellom objekter. Protokoller, med vekt på søkeprotokollen Z39.50. Arkitektur for digitale bibliotek, RDF.
- Eksempler på anvendelser fra forskning og næringsliv. Digitale bibliotek (inkl. "Corporate Memory") og relasjoner til samhandlingsteknologi (CSCW).

MNFIT385* Informasjons- og kunnskapsforvaltning, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT162, MNFIT282

Anbefales: SIF8035

Varighet: 1 semester (høst)

Undervisning: Ledede kollokvier 2 timer pr.uke,

Øvinger: 2 timer pr. uke, øvinger og prosjektoppgave

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig, semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Kunnskap som finnes i en bedrift er lagret distribuert i tradisjonelle arkiver, i lover og avtaler, i bedriftens visjon og strategi, i digitale datasystemer, i enkeltpersoners hoder. Dette sammenfattes i begrepet «Corporate knowledge». Riktig kombinasjon og bruk av denne kunnskap er bedriftens viktigste ressurs. Tema som behandles er: Semantisk modellering, kunnskapsmodellering, metoder og systemer for erfaringsoverføring, elitasjon og bearbeiding av strategisk, industriell og korporativ kunnskap, korporative databaser, samt data- og kunnskapslogistikk, spesielt for gjennomføring av større prosjekter.

 

MNFIT386* Kunnskapsakkvisisjon, 2,5 vekttall

Bygger på: MNFIT272, MNFIT282

Anbefales: SIF8035

Varighet: 1 semester (høst)

Undervisning: Ledede kollokvier, 2 timer pr uke

Øvinger: 2 timer pr. uke, prosjektoppgave

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet gir en innføring i metoder og teknikker for bygging av kunnskapsbaser/kunnskapsbaserte systemer. Emnet omfatter metoder for framhenting av kunnskap (elisitasjon), analysering, modellering og tolking av den kunnskap som en ekspert bruker ved problemløsing, samt å overføre og representere denne kunnskapen i et datasystem. Ekspertise- og kunnskapstyper blir klar-gjort, og metoder og teknikker for kunnskapsakkvisisjon/kunnskapsmodellering blir gjennomgått og sett i sammenheng med systemets livssyklus. Problemstillinger og resultater fra internasjonale F&U-prosjekter blir diskutert.

 

MNFITX* Aktuelle emner i informatikk, inntil 5 vekttall

Varighet: 1 semester (vår eller høst)

Forelesninger: Inntil 4 timer pr. uke.

Øvinger: Inntil 2 timer pr. uke.

Eksamen: Inntil 6 timer skriftlig, eller muntlig.

Eksamen: 4 timer skriftlig, muntlig eller semesteroppgave

Eksamenskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver.

Emnet vil bli benyttet til undervisning om aktuelle fagområder som foreløpig ikke er dekket av de spesifiserte emnene i studieplanen. Vekttall, pensum og forkunnskaper blir oppgitt ved semesterets begynnelse.

 


1. Formelt opptakskrav til PPU er 20 vekttall i to skolefag. Formelt krav til undervisningskompetanse i skolen er 20 vekttall i faget.