1. GENERELT

1.1 KILDER TIL INFORMASJON

NTNU er en stor organisasjon. Det kan være vanskelig å holde seg ajour med alt som foregår. I løpet av studiet vil du oppdage at viktig informasjon foreligger i svært ulik form og på forskjellige steder. En økende andel av av informasjonen til studentene kanaliseres i dag gjennom diverse nettsider. NTNUs meldingsside Innsida blir staidig viktigere. Tradisjonelle oppslagstavler finnes også og brukes flittig. Desuten utgis en del informasjon i papirutgave som studiehåndbøker, undervisningskatalog, brosjyrer, løpesedler o.l. Det er din plikt som student å holde deg orientert om hva som skjer innen ditt studieområde.

 

NB! Kunngjøringer på Studieavdelingens og Fakultetenes oppslagstavler og NTNUs nettsider har formelt samme gyldighet som om du hadde fått innholdet tilsendt pr. brev. Det samme gjelder informasjon i Studiehåndboken og undervisningskatalogen

 

Viktige informasjonskilder:

 

Studiehåndbok for matematisk-naturvitenskapelige fag. Utgis hvert nytt studieår. Selges hos Tapir bokhandel for ca kr. 50. Den og andre studiehåndbøker vil du også kunne finne på nettet: http://www.ntnu.no/studieavd/serving/studiehandbok.html

 

Undervisningskatalog (Katalog). Utgis hvert semester av Studieavdelingen. Inneholder timeplan for undervisningen i de allmennvitenskapelige studier samt en del praktisk informasjon. Utdeles gratis ved fakultetskontorene og Studentservice. Finnes også på :

http://www.ntnu.no/studieavd/katalog/innhold.html

 

Undervisningen i realfagstudiet i emner som har paralleller i sivilingeniør studiet (siv.ing.-) blir i økende grad samkjørt. Realfagstudenter vil også i mange tilfeller ha nytte av emner fra siv.ing.-studiet. Studiehåndboka for siv.ing.-studiet er i slike sammenhenger et nyttig hjelpemiddel. Også den finnes i nettutgave: http://www.ntnu.no/studieinformasjon/siving/02-03/studkat.html

 

Studiehåndbøkene for de andre allmennvitenskapelige studiene (historisk-filosofiske og samfunnsvitenskapelige studier finnes også i nettutgaver:

http://www.ntnu.no/studieinformasjon/serving/studiehandbok.html

 

Din innfallsvinkel til den nettbaserte informasjonen kan være Innsida, hvis du er opptatt som student og har ordnet deg adgang til en datasal :

https://innsida.ntnu.no/ eller hvis du ikke er student; NTNUs Hjemmeside: http://www.ntnu.no/

 

De enkelte institutter og fag kan ha laget sine egne brosjyrer og ha sine egne hjemmesider. Prøv: http://www.ntnu.no/faksent/. Styret (tidl. Kollegiet) er NTNUs høyeste organ. Styret fatter stadig vedtak som har betydning for deg. Disse finner du på: http://www.ntnu.no/kollegiet/protokoll/

Hvis du går deg vill på nettet eller i informasjonsflommen for øvrig så har alle fakultetene studieveiledere som kan svare på spørsmål om studiet og studiesituasjonen. Det blir også arrangert orienteringsmøter for hvert enkelt fag ved starten av høstsemesteret. Disse møtene er det meget viktig å få med seg. Oversikt over studieveilederne for de matematisk-naturvitenskapelige fagene finnes på den upaginerte siden etter forordet, helt foran i denne boka.

1.2 KALENDER FOR STUDIEÅRET

2002

1. juli Siste frist for ettersending av vitnemål til Samordnet Opptak for de som har søkt opptak til studieåret 2001/2002.

25. juli Skriftlig svar utsendes fra Samordnet Opptak til alle som har søkt om opptak til kommende studieår. (Se også www.samordnaopptak.no)

1. august Siste frist for levering av bekreftelse på mottatt studieplass fra de som har fått tilbud om studieplass og som vil benytte seg av den.

15. august Høstsemesteret starter med immatrikulering

16. august Realfagsfakultetenes og instituttenes orienteringsmøter

19.august Undervisning kan starte. Noen orinteringsmøter kan avholdes

1. september Frist for å søke eksamensadgang etter Universitetslovens

§ 40 ("privatister") i høstsemesteret.

15. september Siste frist for betaling av semesteravgift, registrering og eksamensmelding.

1.oktober Frist for å søke opptak til praktisk-pedagogisk utdanning vårsemesteret (kun PPU 2).

4.oktober Trekkfrist for biologiemner i 1. termin (høateksamen)

1. november Siste frist for å trekke seg fra høsteksamen

15. november Siste frist for undervisningsmelding for vårsemesteret. Siste frist for å søke om opptak til hovedfag i vårsemesteret.

2003

13. januar Vårsemesteret starter.

1. februar Siste frist for å søke eksamensadgang for "privatister" i vårsemesteret.

15. februar Siste frist for betaling av semesteravgift, registrering og eksamensmelding.

15. april Siste frist for å trekke seg fra våreksamen. Fristen for visse biologi emner kunngjøres særskilt

15. april Søknadsfrist for opptak til studier ved universiteter og høgskoler i Norge (Samordnet opptak).
Frist for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning i høstsemesteret (kun PPU 1).

1. juni Siste frist for undervisningsmelding for høstsemesteret. Siste frist for å søke opptak til hovedfag i høstsemesteret.

1.3 BEGREP OG GRADER

1.3.1 BEGREPER

Vekttall

Vekttall er et numerisk mål på arbeidsomfanget til et emne, inkludert eksamen. Det normale arbeidsomfanget studenter har i ett enkelt semester tilsvarer 10 vekttall. Vi sier gjerne at normert studiebelastning er 10 vt. pr. semester. For å klare en slik studiebelatning må du regne med å være heltidsstudent i det semesteret.

 

Vekttallsreduksjon

Universitetsloven bestemmer at de som tar eksamen i emner eller fag som overlapper skal ha reduksjon i den totale vekttallsummen disse emnene gir, avhengig av grad av overlapp. Du bør derfor unngå å ta eksamen i emner som overlapper. Normalt oppgis det i emnebeskrivelsen om emner overlapper. Det normale i realfagstudiet er at emner fra samme års studieplan ikke overlapper. De gir derfor heller ikke vekttallsreduksjon. Noe unntak finnes. Vanligere er det at nye og gamle varianter av samme emner gir vekttallsreduksjon. Emner fra andre universiteter og høgskoler som overlapper med eller som helt tilsvarer emner ved NTNU gir alltid vekttallsreduksjon hvis du tar eksamen i tilsvarende NTNU-emner. Slike emner kan gi fritak for emner ved NTNU. Det må du i så fall søke særskilt om, se kap.1.9.

 

Emne/emnegruppe

Universitetene tilbyr studier i en rekke fag som f.eks. biologi, fysikk, kjemi og matematikk. Innenfor hvert fag undervises det i delområder av faget, og det er disse delområdene vi kaller emner. Et emne defineres som den minste enhet som det kan avlegges eksamen i og som gir en endelig karakter.

De som studerer et fag tar ofte sikte på å oppnå en emnegruppe. Emnegruppen består av særskilte enkeltemner som tilsammen utgjør minst 20 vekttall. Hvert fag har sin spesielle emnegruppe. Emnene som skal inngå i emnegruppene for de enkelte fagene er beskrevet i fagenes studieplaner. Emnegruppene utgjør både formelle og faglige enheter som spiller en sentral rolle i oppbyggingen av både cand.mag.-graden (se nedenfor: 1.3.4), og det faglige grunnlaget for opptak til et hovedfagsstudium og som faglig enhet i en eventuel lærerutdanning.

 

Studieretningsblokk (S-blokk)

S-blokken er en gruppe emner på minst 10 vt. som en må ta i tillegg til emnegruppen dersom man planlegger å begynne på et hovedfagsstudium. Kravet til innhold i S-blokken for de forskjellige hovedfagsstudiene er beskrevet under hvert enkelt fags studieplan. S-blokken sammen med emnegruppen i samme faget kan også være en (av flere mulige, se nedenfor: 1.3.4) alternativ byggesten i en cand. mag.-grad.

 

Breddekrav

Breddekravet er et begrep som har sitt utgangspunkt i forskriften for cand.mag.-graden. For å oppnå en cand. mag.-grad må en bl.a ta eksamener tilsvarende minst 20 vekttall i emner som ligger utenfor fagområdet til den ene emnegruppen. examen philosophivum kan ikke telle blant de 20 vekttallene.

 

Krav om tilhørighet

Minst 20 vekttall matematisk-naturvitenskapelige emner (realfagsemner) må være avlagt ved det/de fakultetet (-ene) som tilbyr realfagsundervisning; se MN-forskriftene §17, kap 8.2 for nærmere detaljer.

 

1.3.2 GRADER

Gradssystemet i dag

Den tradisjonelle universitetsutdanningen i Norge er for tiden inndelt i tre nivåer som fører fram til følgende grader når det gjelder realfag:

- cand.mag.-grad (lavere grad),

- cand.scient.-grad (høyere grad)

- dr.scient.-grad (doktorgrad)

 

Betegnelsen cand.mag. (candidatus/candidata magisterii) benyttes i alle fag, mens de tilsvarende latinske uttrykkene for høyere grad og doktorgrad varierer noe avhengig av fagområde og hvilket fakultet som tildeler gradene. Ved å studere matematisk-naturvitenskapelige fag fram til høyere grad, eller til hovedfag som det normalt kalles, kan man oppnå cand.scient.-graden (candidatus/candidata scientiarum). Tilsvarende oppnår man dr.scient.-graden gjennom å studere til doktorgradsnivå innenfor de matematisk-naturvitenskapelige fagene. Figuren på neste side og avsnittene 1.3.4-1.3.6 viser i grove trekk hvordan gradene kan bygges opp. Detaljene finner du i MN-forksriften, kap. 8.2.

 

1.3.3 NYTT GRADSSYSTEM F.O.M. HØSTEN 2003

Bachelor- og mastergrad

Dagens gradssystem vil med virkning fra og med høstsemesteret 2003 bli erstattet med et helt nytt gradssystem. Dette er en konsekvens av den såkalte kvalitetsreformen, et reformtiltak som omfatter alle universitets og høgskoleutdanninger i Norge.

 

Med enkelte unntak vil alle utdanningsløp fom høsten 2003 lede fram til en bachelor-grad som det tar tre år å oppnå. Denne vil kunne videreføres til en mastergrad som det vil ta to år å oppnå. Det vil også være studieløp som fører direkte til mastergrad. Disse vil ta fem år. Mastergraden vil kunne påbygges med en doktorgrad på 3 år; philosophie doctor.

 

For studenter som er "midt i studiet" når det nye gradssysetemet innføres vil det bli laget overgangsordninger.

 

 

 

 

1.3.4 CAND.MAG.-GRADEN

Cand. mag.-graden vil bli erstattet av bachelorgraden fom høsten 2003. Cand.mag.-graden skal ha et samlet omfang på minst 65 vekttall (vt.) pluss ex.phil., altså ca. 3,5 års arbeid. Av de 65 vekttallene skal matematisk-naturvitenskapelige emner utgjøre minst 35 vt. En av tre alternative elementer må finnes:

-- en godkjent emnegruppe på 20 vt og en S-blokk på 10 vekttall, tilsammen 30 vekttall, eller

-- to godkjente emnegrupper, tilsammnen 40 vekttall, eller

--en godkjent emnegruppe og et grunnfag, årsenhet ell. tilsvarende, tilsammen 40 vekttall.

 

Av de 65 vekttallene skal også minst 20 vt. tas innen ett eller flere fagområder som ligger utenfor fagområdet til den ene emnegruppen (breddekravet).

 

Videre skal minst 20 vt. normalt bestå av emner fra de allmennvitenskapelige realfagsstudiene ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi eller Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk ved NTNU (tilhørighetskravet). Emner i matematisk-naturvitenskapelige (real-) fag fra siv.ing.-studiet ved NTNU kan likevel inngå i tilhørighetskravet med inntil 10 vekttall. Det samme kan matematisk-naturvitenskapelige emner fra UNIS

Ex.phil. er obligatorisk i cand.mag.-graden. Innenfor rammene gitt ovenfor, kan altså graden oppnås ved fritt valg av emne-eksamener. Det er videre fullt mulig å inkludere fag/emner fra andre fakulteter eller utdanningsinstitusjoner. Forskriften som hjemler disse kravene finnes i kapittel 8.2.

1.3.5 CAND.SCIENT.-GRADEN

Cand. scient.-graden vil bli erstattet av mastergraden fom høsten 2003. Cand.scient.-graden oppnår man ved å gjennomføre cand.scient.-studiet (ofte kalt hovedfagsstudiet). Innenfor de matematisk-naturvitenskapelige fagene er hovedfagsstudiet normert til 30 vekttall, tilsvarende fulltids studier i 1,5 år. Det reelle tidsforbruket kan imidlertid variere noe.

Studiet er organisert i to deler :

- en teoretisk del på 10 vekttall

- et selvstendig arbeid på 20 vekttall (hovedfagsoppgaven)

 

Teoridelen består helt/delvis av emner fra studieplanen. Siste deleksamen i teoridelen skal avlegges etter at hovedfagsoppgaven er innlevert. Arbeidet med hovedfagsoppgaven foregår under veiledning av én/flere personer ansatt i fast vitenskapelig stilling ved NTNU, og det inkluderer en skriftlig sammenfatning av oppgaven.

Hovedfagsstudiet bygger på spesielle forkunnskaper i cand.mag.-graden eller annen utdanning som kan gi fritak for cand.mag.-graden. Forkunnskapene er beskrevet under hvert fags studieplan. De generelle kravene til cand.scient.-graden er inntatt i kap.8.2.

1.3.6 DR.SCIENT.-GRADEN

Det ligger utenfor denne bokens rammer og informere om Dr. scient.-graden.

Utførlige opplysninger om dr.scient-graden / dr. ing.-graden finnes på denne nettadressen:

 

http://www.nt.ntnu.no/adm/forskerutdanning/

 

Som en konsekvens av den såkalte "kvalitetsreformen" (se kap. 1.3.3) vil også doktorgradsutdanningen bli gjenstand for omlegginger. Det er for øyeblikket (juni 2002) ikke mulig å informere om hva omleggingene vil bestå i.

 

Dr.scient.-graden oppnås gjennom dr.scient.-studiet. Studiet bygger på et faglig nivå lik cand.scient.-graden eller tilsvarende utdanning, og det har et normert omfang 3 års fulltids studier. Studiet er et tilbud til de som ønsker å kvalifisere seg til forskerstillinger eller andre yrker som stiller store faglige krav og som forutsetter god kunnskap om vitenskapelige arbeidsmetoder.

 

1.4 FAGTILBUD

Innenfor de matematisk-naturvitenskapelige fagene ved NTNU gis det tilbud om undervisning innen følgende fag:

Emne- C.scient- Dr.scient
gruppe studier studier

Biologi * * *
Bioteknologi * *
Cellebiologi for med.tekn. personell *
Fysikk * * *
Forurensningsstudier *

Geologi * * *
Informatikk * * *
Kjemi * * *
Matematikk * * *
Statistikk * * *
Marine resurser/Akvakultur *

Universitetsstudiene på Svalbard omtales i eget kapitel.

1.5 IMMATRIKULERING OG OPPTAK

Immatrikulering er en bekreftelse på at studiekompetansen din er vurdert og godkjent for videre studier ved norske universiteter og høgskoler. Opptaket til institusjonen er en bekreftelse på at du er tildelt en generell studieplass. Til de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU skal nye studenter søke om opptak og immatrikulering i en og samme søknad. Samordnet Opptak

(www.samordnaopptak.no) organiserer hovedopptaket til studieåret. Det kan evt bli særskilt opptak til vårsemesteret. Dette orgaiseres i så fall av NTNU.

Opptaket til fag og emner er betinget av at man er eller blir tatt opp som student ved NTNU.

 

NB! På grunn av fordelingen av studieplasser i eventuelle suppleringsopptak, krever vi at alle nye søkere til universitetet som har fått brev med tilbud om studieplass og som vil benytte plassen, svarer bekreftende på dette senest 1. august.

1.5.1 FAGLIG GRUNNLAG FRA VIDEREGÅENDE SKOLE

De grunnleggende emnene innenfor de ulike fagområdene i realfagsstudiet bygger normalt på videregående kurs I i samme fag fra allmennfaglig studieretning i den videregående skolen. Studiet i matematikk og biologi bygger i tillegg også på videregående kurs II (henholdsvis 3MX og 3BI). Geologi som ikke finnes som eget fag i den videregående skole bygger på 3MX og 2KJ.
Matematikk og statistikk er et av de mest sentrale redskapsfagene for de øvrige matematisk-naturvitenskapelige fagområdene, samt for flere av fagområdene innenfor de samfunnsvitenskapelige fag. Uansett hvilket realfag man studerer, og for flere av de samfunnsvitenskapelige fagområdene, bør man, eller må man ta ett eller flere matematikkemner i løpet av studiet. Studenter som ønsker å studere realfag er bedre forberedt til dette jo mer matematikkkunskaper de har med seg fra den videregående skole. I de enkelte fagenes kapitler finner du mer om hvilke forkunnskaper fagene bygger på.

1.5.2 undervisningsMELDING OG OPPTAK TIL EMNER

Søknad om opptak til de enkelte emnene skjer gjennom undervisningsmelding. Studenter som allerede er tatt opp ved NTNU, bruker STUDWEB (http://studweb.ntnu.no/ ) til undervisningsmelding. Nye studenter som søker gjennom Samordnet Opptak (SO), blir informert om emneopptaket pr. brev i tilknytning til denne søknadsprosedyren.

Undervisningsmeldingen medfører at studieadministrasjonen får opplysningene de trenger for å gjennomføre opptak for neste semester, og at du får tilsendt postgiroblankett for betaling av semesteravgift. Opplysninger fra studentenes undervisningsmelding er svært viktige i arbeidet med å utnytte plasskapasiteten på de enkelte fag og emner maksimalt.

Ved noen emner er det begrenset kapasitet, og der kan det oppstå køer med ventelister.

Studenter som er tatt opp ved universitetet og som har fagpåmeldt seg, vil få tilsendt et brev med resultatet (opptak/venteliste/avslag) av opptaket så sant de emnene de har søkt på er adgangsbegrenset. Studentene må møte til første forelesning i emnet, eller melde fra skriftlig til institutt/faglærer, for å bekrefte at de mottar studie- eller ventelisteplassen. De som unnlater dette vil miste studie- eller ventelisteplassen på emnet. Opptaket til emner blir normalt sluttført på første forelesning.

Vær oppmerksom på følgende forhold ved undervisningsmelding :

- studenter som fortsetter på det samme emnet fra et semester til det neste må også levere undervisningsmelding

- det er studentenes eget ansvar å påse at hun eller han oppfyller de faglige forkunnskapskravene til emner som hun eller han tas opp på (kravene er beskrevet i emnebeskrivelsene). Dersom man ikke tilfredsstiller kravene kan man risikere at eksamensmeldingen ikke blir godtatt.

1.5.3 OPPTAK TIL CAND.SCIENT.-STUDIET

Forutsetninger for å bli tatt opp til cand.scient.-studiet, eller hovedfagsstudiet som det vanligvis kalles, er:

- at man har tatt eksamener i et samlet omfang på minst 50 vekttall. NB! for opptak til informatikk cand. scient .: minst 60 vekttall.

- at man tilfredstiller kravene om forkunnskaper for det aktuelle hoved-fagsstudiet og den aktuelle studieretningen

- at der er ledige studieplasser.

 

De faglige kravene om forkunnskaper til de enkelte hovedfagsstudiene er beskrevet i de enkelte fagenes studieplaner.

Det er viktig at studenter med utdanning tatt utenfor de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU søker om innpassing (se kapittel 1.9) av denne utdanningen dersom de ønsker å inkludere den i opptaksgrunnlaget til hoved-fagsstudiet. En slik søknad må sendes i god tid før søknadsfristen for opptak.

Søknad om opptak skrives på et eget skjema, som finnes på denne nettadressen: http://www.ntnu.no/studieavd/hovedfag/skjema/skjemabok.pdf.

Skjemaet kan også fås fra Studentservice. Innen søknadsfristene (kap. 1.2) for opptak til hovedfagsstudiet må skjemaene leveres til Studentservice eller sendes til:

NTNU

Studieavdelingen - Dragvoll

7491 Trondheim.

 

Begrenset kapasitet til veiledning på hovedfag kan føre til at enkelte studieretninger kan bli adgangsbegrenset. Ved adgangsbegrensning rangeres kvalifiserte søkere etter karakteren i 30-gruppen (emnegruppe + S-blokk) så langt plassene rekker.

Studentene som blir tatt opp må inngå hovedfagskontrakt med det aktuelle instituttet. Studenter som ikke inngår kontrakt innen de fristene som gies i brev fra Studieavdelingen eller instituttet kan miste hovedfagsplassen.

 

1.5.4 OPPTAK TIL DR.SCIENT.-STUDIET

Utførlige opplysninger om dr.scient. studiet, søknadskjema mm finnes på:

 

http://www.nt.ntnu.no/adm/forskerutdanning/

 

 

1.6 SEMESTERSTART

Ved semesterstart er det noen enkle men viktige formaliteter det er greit å få gjort unna med det samme. Forklaring til noen av dem er gjengitt nedenfor :

- Betal først semesteravgiften for tiden kr. 315.- (335.- m/SAIH). Giro for semesteravgift sendes til alle som har fått opptak eller meldt seg til undervisning i foregående semester. Andre må hente eller bestille giro hos Studentservice

- Registrering og eksamensmelding foregår via Internett på STUDWEB (http://studweb.ntnu.no/). Søknadsfristene (Kap. 1.2) mål overholdes. Det forutsettes at semesteravgiften er betalt noen dager i forveien, slik at innbetalingen er blitt registrert i studentdatasystemet. I spesielle tilfeller kan eksamensmeldingsskjema leveres i studentekspedisjonen

. - Du kan også hente ut studielån på samme dag som du registrerer deg. For å få ut studielånet må du vise gyldig semesterkort.

- Nye studenter som har registrert seg kan hente studiebeviset. Studiebevis utstedes ved Studieavdelingens ekspedisjon på Dragvoll ved personlig frammøte og mot gyldig legitimasjon og dokumentasjon på studentstatus. Studiebeviset er gyldig kun sammen med gyldig semesterkort, og det må alltid framvises ved oppmøte i eksamenslokalet. Gyldig studiebevis gir forøvrig rabatter på bl.a. en god del reiser.

- Skaff deg en undervisningskatalog og finn ut hvor og når det er undervisning i det eller de emnene du skal følge gjennom semesteret.

- Sørg for å få tak i studiehåndboken, og sett deg først og fremst inn i studieplanen for det eller de fagene du vil studere. Studiehåndboken kan kjøpes i TAPIR-bokhandlene, eller lastes ned fra nettet (http://www.ntnu.no/studieavd/serving/studiehandbok.html).

 

NB! Alle som skal studere ved de allmennvitenskapelige studiene ved NTNU må sørge for å registrere seg og melde seg til eksamen innen fristene som gjelder for dette. De som ikke registrerer seg og melder seg til eksamen i tide mister muligheten for å gå opp til eksamen det aktuelle semesteret.

 

1.7 PLANLEGGING AV STUDIET

Knapt noe i studiet er mer irriterende og unødvendig enn å glemme f.eks. søknadsfristen for undervisnngsmelding eller eksamensmelding, slik at man må stå over et semester eller to før man kommer videre i studiet slik man opprinnelig hadde tenkt.

Det er svært viktig å ta seg tid til å lese aktuelle studieplaner og til å planlegge studiet nøye. En av årsakene til dette er at noen emner har et begrenset antall studieplasser, slik at du kan risikere å ikke få studieplass på et slikt emne i det semesteret du ønsker. Derfor bør du på forhånd vurdere alternative emneønsker slik at du slipper å bli forsinket i studiene.

En annen årsak er at de fleste emnene gis kun en gang pr. år - enten i høst- eller i vårsemesteret, og at mange av disse emnene bygger på eller krever forkunnskaper fra andre relaterte emner. Det har derfor mye å si for studieprogresjonen, og faktisk endel også for det faglige utbyttet du kan få, at du tar emnene i studiet ditt i en fornuftig rekkefølge. I emnebeskrivelsene for hvert fagområde lenger bak i studiehåndboken er anbefalte forkunnskaper og/eller krav spesifisert. Under kapitlene for hovedfagsstudier står også krav og anbefalinger i forhold til opptak til hovedfagsstudiene beskrevet.

I de aller fleste emnene er eksamensdatoen fastsatt lang tid i forveien, og den kan normalt ikke fravikes. I lavere grads emner arrangeres eksamen hvert semester selv om emnene undervises bare en gang pr. år. (NB! Dette gjelder ikke emner fra siv.-ing.-studiet. Når du planlegger studiet og velger emner er det derfor viktig å kontrollere at eksamensdatoene ikke kolliderer. En rask sjekk i kapitlet for eksamensdatoer kan derfor være svært nyttig.

Dersom du er i tvil om videre studieplaner bør du ta kontakt med studieveilederne ved det fakultetet der du ønsker å ta hoveddelen av utdanningen din. Det kan også være stor hjelp i å rådføre seg med andre studenter.

 

NB! Bakerst i studiehåndboken finner du et skjema som du kan bruke i studieplanleggingen. Alle viktige søknadsfrister finner du i Kalenderen for studieåret, i kapittel 1.2 foran i studiehåndboken. Eksamensdatoene finner du i et eget kapittel bak i studiehåndboken.

 

Examen philosophicum

Examen philosophicum (ex. phil.) eller "forberedende" prøve i filosofi. er obligatorisk i NTNU's cand.mag.-grader, og har et omfang på 5 vt.

På grunn av oppbygningen av studieplanene i de matematisk-naturvitenskapelige fagene er det en fordel å vente med Ex.phil. til det 2. studieåret. De som imidlertid har ledig kapasitet i det 1. studieåret kan selvsagt likevel ta Ex.phil. da. Realfagstudenter kan ta ex.phil. når som helst i cand. mag.studiet ( i motsetning til siv.ing.-studenter og studenter ved HF- og SV-studier..

Ex.phil. avlagt ved andre institusjoner godkjennes i cand.mag.-graden ved NTNU .

 

Examen facultatum

Examen facultatum (ex.fac.) er et tillegg til ex.phil. som tilbys i de historisk-filosofiske og samfunnsvitensakpelige studiene. Et slikt tilbud finnes ikke innen de matematisk-naturvitenskapelige fagene (realfagene). Realfagsstudenter skal derfor ikke ta ex.fac. Ex. fac. er ikke obligatorisk for dem.

 

1.8 EKSAMEN OG EKSAMENSMELDIng

Eksamensform

Eksamensformen står oppgitt i emnebeskrivelsen. Normalt er det enten skriftlig eller muntlig. Noen ganger er det oppgitt "skriftlig eller muntlig". Dette betyr at instituttet (ikke studenten) kan velge eksamensformen etter som hvor mange studenter som har meldt seg til eksamen.

 

Eksamensmelding til emner

Dersom du ikke overholder fristen for registrering og eksamensmelding vil eksamensmeldingen din bli annullert. Da vil du ikke få anledning til å ta eksamen i de planlagte emnene i det aktuelle semesteret. Vær derfor ute i god tid både med registrering og eksamensmelding. Bruk STUDWEB (http://studweb.ntnu.no/).

Det er adgang til å framstille seg til eksamen kun tre ganger i samme emne. Dersom du har meldt deg til eksamen og likevel ikke ønsker å ta den, må du derfor levere melding om at du trekker deg fra eksamen innen tidsfristene som gjelder for dette. Fristene er oppgitt i kapittel 1.2 Kalender for studieåret. Dersom du ikke melder fra innen tidsfristens utløp regnes det som ett forsøk.

Dersom du har en funksjonshemning som gjør det nødvendig med tilrettelagt eksamen, sender du søknad om det til eksamenskontoret i god tid før eksamen.

 

NB! Husk å melde fra dersom du likevel ikke skal gå opp til eksamen.

 

Eksamensadgang og eksamensmelding for privatister

Studenter som ikke er opptatt ved NTNU og som ønsker å søke om eksamens-adgang (privatistadgang) i h.t. Lov om Universiteter og Høgskoler § 40, må benytte et særskilt skjema (SE1) og levere det innen tidsfristene som gjelder for dette. Tidsfristene er oppgitt i kapittel 1.2 Kalender for studieåret.

 

Avsluttende hovedfagseksamen

For å kunne gå opp til avsluttende hovedfagseksamen må man enten ha oppådd cand.mag.-graden eller fått fritak for cand.mag.-graden. Fritak for cand.mag.-graden kan man søke om etter kriterier og prosedyrer som er nærmere beskrevet i kapittel 1.9. Studenter som ikke leverer slik søknad i god tid før eksamen ( minst 6 måneder) kan risikere å få avsluttende eksamen utsatt.

Oppmelding til den avsluttende del av hovedfagseksamen skal skje senest 8 uker før eksamen skal avholdes. Oppmeldingen skal leveres på eget skjema som både fås og innleveres ved det instituttet som har det formelle ansvar for hovedfagsstudiet.

 

NB! Det er viktig at man tidlig i hovedfagstudiet forsikrer seg om at et eventuelt fritak for cand.mag.-graden er i orden. Studenter som melder seg opp til avsluttende hovedfagseksamen uten å ha oppnådd cand.mag.-graden eller uten å være innvilget fritak for cand.mag.-graden vil bli avvist.

 

1.9 VURDERING AV EKSTERN UTDANNING
(INNPASSING)

1.9.1 INNPASSING

Søknad om innpassing av utdanning fra andre universitet eller høgskoler skrives i brevs form og sendes til det av de følgende to fakulteter hvor du skal ta hoveddelen av utdanningen din:

 

Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og eletroteknikk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Sem Selandsv. 9

7491 Trondheim

eller

Fakultet for naturvitenskap og teknologi

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Realfagsbygget, Høgskoleringen 5

7491 Trondheim

 

Søknaden må sendes separat og ikke sammen med f.eks. søknad om opptak til universitetet, og den må først og fremst inneholde følgende opplysninger:

- Navn, adresse, telefonnummer og fødselsdato og personnummer.

- Opplysninger om videre studieplaner ved fakultetet, f.eks. om man tar sikte på å oppnå en grad eller bare skal ta enkeltfag eller -emner.

- Detaljerte beskrivelser av den eksterne utdanningen. Spesielt viktig for behandling av søknaden er opplysninger om utdanningens varighet, omfang, innhold og pensum. Bruk gjerne kopier av studiehandbøker.

- Bekreftede kopier av eksamensvitnemål og lignende.

 

Studiehåndbok/-katalog for institusjonen som har gitt den eksterne utdanningen vil som oftest inneholde disse opplysningene. Dersom dette ikke er tilfelle, må opplysningene attesteres av institusjonen der utdanningen er tatt. Dette gjelder også pensumlister o.l.

Søknader som er mangelfulle iht. kravene om innhold og dokumentasjon ovenfor vil som oftest bli retunert ubehandlet. Ekstern utdanning blir vurdert med hensyn til omfang og til eventuell faglig overlapping med emner som tilbys ved våre fakulteter. Dersom man har eksamener i emner som overlapper faglig med hverandre vil det utløses vekttallsreduksjoner tilsvarende omfanget på overlappingen, jfr. § 47 i Lov om universiteter og høgskoler, se også kap. 1.3 i denn studiehåndboka.

Dersom den eksterne utdanningen eller deler av den overlapper minst 50% med emner som er obligatoriske i studiet hos oss, kan det innvilges fritak for det obligatoriske emnet. I slike tilfeller er det studentenes eget ansvar å tilegne seg de kunnskapene som forutsettes for videre studier, og som ikke dekkes av fritaksgrunnlaget i den eksterne utdanningen.

Innpassing av ekstern utdanning kan i mange tilfeller danne et godt grunnlag for videre studier hos oss, f.eks. fram til en cand.scient.-grad eller en cand.mag.-grad. I noen tilfeller kan man imidlertid risikere å tape noe tid i forhold til en normert progresjon (20 vt. pr. år) i den samlede utdanning. For å redusere risikoen for forsinkelser i studiet er det derfor viktig å søke om innpassing og evt. fritak for cand.mag.-graden i god tid, helst 4- 6 måneder før fristene for undervisnings melding eller søknad om opptak til hovedfagsstudiet.

1.9.2 FRITAK FOR CAND.MAG.-GRADEN

Hovedfagsstudiet bygger normalt på en cand.mag.-grad, men søkere som har ekstern utdanning av et visst omfang, kan etter nærmere bestemte regler innvilges fritak for cand.mag.-graden i forhold til hovedfagsstudiet. Betingelsene for å få innvilget fritak for cand.mag.-graden er:

- Utdanningen må enten være avsluttet med vitnemål fra en høgskole og ha et omfang på minst 60 vekttall, eller være avsluttet med en grad som nasjonalt godkjennes med minst 60 vekttall.

- Det såkalte breddekravet (Gradsforskriften §8, kap.8.2) må tilfredsstilles.

- De faglige forkunnskapskravene for det aktuelle hovedfagsstudiet må være oppfyllt.

- Den samlede utdanningen må enten ha et samlet omfang på 65 vekttall samt ex.phil, eller et samlet omfang på 80 vekttall eksklusive ex.phil. (se § 13 i Gradsforskriften, kap.8.2)

For å få gå opp til avsluttende hovedfagseksamen kreves det at man har oppnådd cand.mag.-graden eller at man er innvilget fritak for cand.mag.-graden. Det anbefales derfor sterkt at søknader om fritak for cand.mag.-graden sendes til fakultetet senest 6 måneder før omsøkt dato for avsluttende hovedfagseksamen. Sendes søknadene senere kan man risikere å få utsatt eksamen til søknaden er ferdigbehandlet.

1.9.3 VEKTALLREDUKSJON. FAGLIG OVERLAPP

Dersom man har eksamener i emner som overlapper faglig med hverandre vil det utløses vekttallsreduksjoner tilsvarende omfanget på overlappingen, jfr. § 47, siste setning i Lov om universiteter og høgskoler.

Du bør derfor unngå å ta eksamen i emner som overlapper. Normalt oppgis det i emnebekskrivelsen om emner overlapper. Det normale i realfagstudiet er at emner fra samme års studieplan ikke overlapper. De gir derfor heller ikke vekttallsreduksjon. Noe unntak finnes. Vanligere er det at nye og gamle varianter av samme emner gir vekttallsreduksjon. Emner fra andre universiteter og høgskoler som overlapper med eller som helt tilsvarer emner ved NTNU gir alltid vekttallsreduksjon hvis du tar eksamen i tilsvarende NTNU-emner.

 

1.10 SYSTEMet FOR EMNEKODER VED NTNU

Nåværende system for emnekoder ble etablert høsten 1995. Matematisk-naturvitenskapelige emner opprettet for realfagsstudiet ved NTNU har prefikset MN. Deretter følger en fakultetsavhengig kode:K for Fakultet for naturvitenskap og teknologi, G for Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og F for Fakultet for informasjonsvitenskap, matematikk og elekroteknikk. I tillegg til fakultetskoden er der en fagspesifikk kode. Prinsippene i det nye systemet er demonstrert nedenfor:

 

Fag Kode Eksempel

Akvakultur AK MNKAK103 Grunnkurs i akvakultur

Biologi BI MNKBI101 Cellebiologi m/genetikk

Botanikk BO MNKBO100 Botanisk artslære

Zoologi ZO MNKZO100 Faunistikk I

Kjemi KJ MNKKJ100 Generell kjemi

Fysikk FY MNFFY100 Generell fysikk I

Geologi GEOL MNGGEOL101 Historisk geologi mm.

Informatikk IT MNFIT111 Grunnkurs i programmering

Matematikk MA MNFMA100 Grunnkurs i analyse

Statistikk ST MNFST101 Sannsynlighet etc I

Realfag , felles FEL MNFEL001 Naturvitenskap og verdens...

 

 

Løpenummersystemet, som blir praktisert i samsvar med Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets vedtak ved emnekoderevisjonen høsten 1995, er:

 

001-089 Elementære emner som ikke inngår i emnegruppen

090-099 Fagdidaktikkemner i PPU, del II (påbyggingsstudiet)

100-199 Emnegruppeemner

200-299 Studieretningsemner og videregående emner

300-389 Hovedfagsemner

390-399 Hovedfagsoppgaver

400-499 Doktorgradsemner

 

Vedtaket som ble fattet av Fakultetsrådet ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet høsten 1995 lyder:

1. Fakultetsrådet slutter seg til Studieutvalgets forslag til nytt emnekodesystem med virkning f.o.m. studieåret 1995/96 og for virksomhetsplanen for 1995 (høstsemestret) slik:

Emnekode 000: Brukerkurs o.l. elementære emner som normalt ligger utenfor emnegruppen.

Emnekode 100: Grunnemner. Grunnleggende emner innen faget inkludert basale emnegruppe-emner.

Emnekode 200: Videregående emner som bygger på emnegruppe.

Emnekode 300: Avanserte emner innrettet særlig mot cand.scient.- og dr.scient.gradene. Disse vil normalt bygge på 200-emner.

Emnekode 400: Avanserte emner spesielt innrettet mot dr.scient.-graden.

2. Hensikten med et slikt kodesystem, må være at dette skal gjenspeile emnenes faglige nivå. Fakultetsrådet slutter seg derfor til Forskningsutvalgets tilråding om at 200-emner bare i spesielle tilfelle skal kunne inngå i dr.scient.-graden etter godkjenning av Forskningsutvalget. I slike tilfelle kan emnene inngå i opplæringsdel B i begrenset omfang til 3 vt.

3. I emnebeskrivelsen for emner på 400-nivå må det klart gå fram hvilke faglige forkunnskapskrav som forutsettes.

 

Bruken av emnekoder ved NTNU vurderes revidert. En evt revisjon vil tidligst finne sted med virkning fra høsten 2003.

1.11 KOMPETANSE - undervisning i skolen ?

Se også avsnitt om PLUR, kap 1.12

 

Fakultet for informasjoneteknologi, matematikk og elektroteknikk, Fakultet for naturvitenskap og teknologi og dets forløpere har lang tradisjon i å gi lærerutdanning. Lærerutdanningen er en kombinasjon av rene fagstudier og studier spesielt rettet mot utdanning av lærere. Derfor skiller vi i lærerutdanningen mellom fagutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). PPU beskrives i kapittel 6 i studiehåndboken. Regler for opptak til PPU finnes i kapitel 8

Kombinasjonen av fagutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning gir deg en enestående mulighet til å spesialisere deg som lærer i fag du finner spesielt interessante. For å kunne tilsettes i skoleverket på fast basis må du normalt ha oppnådd en grad med to skolefag i fagkretsen, og ha gjennomført PPU.

PPU består av to deler. Begge delene er konsentrerte studier som hver for seg må tas samlet innenfor ett og samme semester.: PPU1 har et omfang på 10 vt. og kan inkluderes i cand.mag.-graden. PPU2 tas etter at man har fullført

PPU1. Den kan nå inkluderes i cand. mag.-graden eller tas senere.

 

Hva er fagdidaktikk?

Fagdidaktikk i de enkelte fagene inneholder fagenes historie i skole og vitenskap, deres forhold til andre fag og til samfunnet forøvrig, og til skolens mål og fagenes viktigste bruksområder. Videre er fagdidaktikk bl.a. læren om valg av innhold i undervisningen og om undervisningsmetoder i et bestemt fag. Det kan f.eks. være spørsmål om hva det skal undervises i m.h.t. valg av stoff etter bestemte fagplaner, hvordan det skal undervises, og hvorfor det skal undervises i det aktuelle stoffet og etter den bestemte metoden. Fagdidaktikken som inngår i PPU1 er forholdsvis teoretisk anlagt. I PPU2 er den mer praktisk rettet.

 

Fagdidaktikk i de enkelte fagene

De fagdidaktiske emnene som fakultetene tilbyr er beskrevet under de respektive fagenes kapitler. Fagdidaktikkemnene i et fag omfatter både teori og praksis. Før du kan tas opp til PPU2 kreves det at du har to fagdidaktikkemner og det tilhørende emnet i pedagogikk. I tillegg må du ha gjennomført praksisdelen i de fagdidaktiske emnene.

 

 

Adjunkt og lektor

En utdanning som inkluderer en cand.mag.- eller en cand.scient.-grad med to skolefag samt PPU1 og PPU2, gir grunnlag for tilsetting som h.h.v. adjunkt eller lektor i skolen.

Man øker imidlertid mulighetene for å få jobb dersom man har en enda bredere fagkrets. Dersom man f.eks. har fag fra flere forskjelligartede fagområder gir det stor grad av fleksibilitet i en arbeidssituasjon som lærer. De detaljerte reglene for tilsetting i skoleverket finner du i forskriften til opplæringsloven av 1.august 1999 fra Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet (http://www.lovdata.no/for/sf/ku/hu-19990628-0772.html). Nedenfor følger et eksempel på en fagkombinasjon som gir et godt grunnlag for å undervise i kjemi, biologi, matematikk og datafag:

 

Grunnlag i kjemi: MNK KJ 100, MNK KJ 120, MNK KJ 130, MNK KJ 140, MNK KJ 290 (Kjemi fagdidaktikk)

Grunnlag i biologi MNK BI 101, MNK BI 102, MNK BI 103,
MNK BI 104, MNK BI 291(Biologi fagdidaktikk)

Grunnlag i matematikk: MNF MA 100, MNF MA 108, MNF MA 109, MNF ST 101, MNF MA 104

MNF MA 210 (Matematikk fagdidaktikk)

Grunnlag i informatikk: MNF IT 101, MNF IT 113, MNFIT 113, MNF IT 115, MNF IT 162, MNF IT 222, MNF IT 231 (Informatikk fagdidaktikk)

Pedagogisk teori: PPPED 1

Ex.phil.

 

Fagkombinasjonen i eksempelet ovenfor tilfredsstiller på gitte betingelser kravene til godkjente emnegrupper i kjemi, biologi, matematikk og informatikk. Nedenfor anbefales et grunnlag for undervisning på ungdomstrinnet i grunnskolen, og på allmennfaglig studieretning i videregående skole.

 

Anbefalt grunnlag for undervisning i grunnskole og videregående skole

Hjemmelen universitetene hadde til å gi bekreftelse på undervisningskompetanse bortfalt med de nye forskriftene om lærer-, adjunkt- og lektorutdanning som kom i 1987. (Disse forskriftene er siden erstattet av forskrift til Opplæringsloven).Til erstatning for dette, vil fakultetene anbefale emnekombinasjoner som kan gi grunnlag for undervisning i skolen. Disse emnekombinasjonene er gjengitt nedenfor.

Emnekombinasjonene svarer omtrent til det som utgjorde undervisningskompetansen fram til 1. august 1987 og er i samsvar med forskrift til opplæringslova av 28.6.1999. Vær imidlertid oppmerksom på at de anbefalte kombinasjonene kun er ment som veiledning for studentene. De er ikke bindende for en framtidig arbeidsgiver.

 

 

 

 

 

Videregående skole, allmennfaglig studieretning

Naturfag

30 vekttall som bør inneholde:

MNK KJ 100 Generell kjemi 5 vt.

MNF FY 100 Generell fysikk 1 3 vt.

MNF FY 102 Mekanikk 4 vt.

MNK BI 101 Molekylær - og cellebiologi 5 vt.

MNK BI 102 Floristikk og faunistikk 5 vt.

MNK BO 103 Evolusjonsbiologi, økologi mm 5 vt.

.

 

samt emner i tillegg valgt fra emnegruppene i de ulike fagene, f.eks:

MNKKJ120 Organisk kjemi 5 vt.

MNFFY101 Generell fysikk 2 3 vt

MNFFY103 Elektrisitet og magnetisme 5 vt

 

eller

 

MNF FY 171 Fysikk fagdidaktikk 2.5 vt.

MNK KJ 290 Kjemi fagdidaktikk 3 vt.

MNK BI 291 Biologi fagdidaktikk 3 vt.

eller isteden for ett av disse tre emnene:

MN FEL 001 Naturvitenskap og verdensbilde 3 vt.

 

Kjemi

20 vekttall som bør inneholde:

MNK KJ 100 Generell kjemi 5 vt.

MNK KJ 120 Organisk kjemi 5 vt.

MNK KJ 130 Uorganisk kjemi 5 vt.

 

Informatikk

20 vekttall hvor følgende emner bør inngå:

MNF IT 101 Informatikk basisfag 2,5 vt.

MNF IT 131 Datastøttet læring 2,5 vt.

MNF IT 113 Programmering, grunnkurs 2,5 vt.

MNF IT 114 Programmering, vidg. kurs 2,5 vt

 

Biologi

20 vekttall som bør inneholde:

MNK BI 101 Molekylær- og cellebiologi 5 vt

MNK BI 102 Faunistikk og floristikk i norske økosystem 5 vt

MNK BI 103 Evolusjonsbiologi, økologi og etologi 5 vt

MNK BI 104 Fysiologi 5 vt

 

Fysikk

20 vekttall bestående av emnene:

MNF FY 100 Generell fysikk I 3 vt.

MNF FY 101 Generell fysikk II 3 vt.

MNF FY 102 Mekanikk 4 vt.

MNF FY 103 Elektrisitet og magnetisme 5 vt.

MNF FY 104 Kvantefysikk og statistisk fysikk 5 vt.

 

Matematikk

20 vekttall som bør inneholde

MNF MA 100 Grunnkurs i analyse 5 vt.

MNF MA 108 Lineær algebra 5 vt.

MNF ST 101 Sannsynlighet og statistiskk I 5 vt.

MNF MA 210 Matematikk fagdidaktikk 3 vt.

 

eller istedenfor MNF MA 100

MNF MA 001 Brukerkurs i matematikk 5 vt.

MNF MA 109 Flerdimensjonal analyse 4 vt.

 

 

Ungdomstrinnet i grunnskolen

Naturfag

Som for videregående skole.

 

Informatikk

10 vekttall som bør inneholde

MNF IT 101 Informatikk basisfag 2,5 vt.

MNF IT 113 Programmering , grunnkurs 2,5 vt.

MNFIT 114 Programmering Vidg. kurs 2,5 vt

 

Matematikk

10 vekttall som normalt bør inneholde

MNF MA 100 Grunnkurs i analyse 5 vt.

MNF MA 108 Lineær algebra 5 vt.

 

eller isteden for MNF MA 100

MNF MA 001 Brukerkurs i matematikk 5 vt.

 

 

 

1.12 PROGRAM FOR LÆRERUTDANNING I
REALFAG (PLUR)

Dette er et profesjonsrettet studieopplegg innenfor de allmennvitenskapelige studier ved FIM-fakultetetet. Programmet tar primært sikte på å utdanne real-fagslærere for ungdomsskole og videregående skole, men har egentlig en videre målgruppe. Alle som i yrkessammenheng kommer til å drive en eller annen form for opplæring eller formidling, vil ha nytte av dette spesielle studieopplegget.

Selv om det her dreier seg om et profesjonsrettet studium, vil det innenfor programmet være en stor grad av valgfrihet når det gjelder emnekombinasjoner og rekkefølgen av de forskjellige emnene. I denne sammenheng viser vi til de studieløp som er angitt til slutt i dette avsnittet.

Prinsipalt er PLUR ment som en studieretning under cand.scient.-studiet innenfor IME-fakultetet. Programmet kan imidlertid også anbefales for studenter som sikter mot en cand.mag.-grad og for studenter som ønsker å kombinere fag innenfor IME-fakultetet med fag fra andre fakulteter. (Spesielt er dette relevant i kombinasjon med emner ved NT-fakultetet.)

Som det framgår av de anbefalte studieløp, vil det være naturlig å inkludere matematikk i første års studier. (Man blir i så fall opptatt i PLUM - Program for lærerutdanning i matematikk - ved studiets begynnelse. PLUM har eksistert som program i 4 år. Man regner med at PLUR vil utbygges slik at det også blir andre innføringer til programmet enn gjennom PLUM).

Som det framgår av den generelle veiledning om lærerutdanning på annet sted i denne studiehåndboka, kreves det Praktisk-pedagogisk utdannelse, PPU, for å bli ansatt i skoleverket. Innenfor PLUR har man den særordning at del 1 av PPU, PPU1, kan tas over flere semestre. Dette byr på en del fordeler både m.h.t. profesjonsutdanningen og tidsrammene. Studietiden fram til cand.mag.-graden under PLUR er 4 år og fram til cand.scient-graden under PLUR er 5,5 år, medregnet PPU. Man har da undervisningskompetanse i to skolefag med fordypning (30 vt) i ett. (Ved å utvide studietiden til ca. 6 år kan man oppnå undervisningskompetanse i et tredje skolefag1).

Sentrale elementer i PLUR der programmet avviker fra de vanlige studieløp er følgende:

- Etablering av klassetilhørighet for hvert kull

- Egne veiledere og sosiale opplegg ved siden av studiet

- Prosjektarbeid i grupper knyttet til enkelte kurs

- Frie prosjekter der studentene samarbeider om målsetting og arbeidsmåte

- Bruk av dataverktøy som er relevant for PLUR

- Mulighet for gruppearbeid i arbeidet med hovedoppgaven

 

 

 

 

For de etterfølgende 5 tabellene gjelder:

- Alle 30-gruppene kvalifiserer for opptak til hovedfag.

- Emner skrevet med kursiv skrift undervises over 2 semestere.

- Emner skrevet med understreket skrift er støttefag.

Fysikk (30-gruppe) med matematikk (20-gruppe)

 

Fysikk

Matematikk

Støttefag/

obl.emner

Sum
belas

Sum
eks

Sem

Emne

Vt

Emne

Vt

Emne

Vt

Vt

Vt

1H

MNFFY100

3

MNFMA100

MNFMA108

5

2

 

 

10

8

2V

MNFFY102

4

MNFMA108

MNFMA109L

3

5

 

 

12

14

3H

MNFFY101

MNFFY103

MNFFY104

3

2

2

MNFMA211

2

MNFMA104

2

11

7

4V

MNFFY103

MNFFY104

3

3

 

 

MNFST101

5

11

15

5H

s-blokk

3

MNFMA210

3

Ex.phil

5

11

11

6V

s-blokk

4

 

 

IT-intro

MNFMA220

2,5

3

9,5

9,5

7H

MNFFY2712

3

 

 

Ped

5

8

8

 

SUM

30

 

20

 

22,5

72,5

72,5

 

Matematikk (30-gruppe) med informatikk (20-gruppe)

 

Matematikk

Informatikk

Støttefag/

obl.emner

Sum
belas

Sum
eks

Sem

Emne

Vt

Emne

Vt

Emne

Vt

Vt

Vt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SUM

 

 

 

 

 

 

 

Hvis du ønsker opplysninger om dette opplegget, ta kontakt med IME-fakultetet.

 

Matematikk (30-gruppe) med fysikk (20-gruppe), alt. I

 

Matematikk

Fysikk

Støttefag/

obl.emner

Sum
belas

Sum
eks

Sem

Emne

Vt

Emne

Vt

Emne

Vt

Vt

Vt

1H

MNFMA100

MNFMA108

5

2

MNFFY100

3

 

 

10

8

2V

MNFMA108

MNFMA109L

3

5

MNFFY102

4

 

 

12

14

3H

MNFMA211

2

MNFFY101

MNFFY103

MNFFY104

3

2

2

IT-intro

2,5

11,5

7,5

4V

MNFST101

5

MNFFY103

MNFFY104

3

3

 

 

11

15

5H

MNFMA210

MNFMA104

3

2

 

 

Ex.phil I

MNFST104

2,5

3

10,5

10,5

6V

MNFMA220

3

 

 

Ex.phil II

MNFMA2123

2,5

2

7,5

7,5

7H

 

 

MNFFY271

3

Ped

5

8

8

 

SUM

30

 

23

 

17,5

70,5

70,5

 

 

Matematikk (30-gruppe) med fysikk (20-gruppe), alt. II

 

Matematikk

Fysikk

Støttefag/

obl.emner

Sum
belas

Sum
eks

Sem

Emne

Vt

Emne

Vt

Emne

Vt

Vt

Vt

1H

MNFMA100

MNFMA108

5

2

 

 

IT-intro

2,5

9,5

7,5

2V

MNFMA108

MNFMA109L

MNFST101

3

5

5

 

 

 

 

13

154

3H

MNFMA211

MNFMA210

2

3

MNFFY100

3

 

 

8

8

4V

MNFMA220

3

MNFFY102

4

MNFMA212

2

9

9

5H

 

 

MNFFY101

MNFFY103

MNFFY104

3

2

2

MNFST104

3

10

6

6V

 

 

MNFFY103

MNFFY104

3

3

Ex.phil

5

11

15

7H

MNFMA1044

2

MNFFY271

3

Ped

5

10

10

 

SUM

30

 

23

 

17,5

70,5

70,5

 

 

Informatikk (30-gruppe) med matematikk (20-gruppe)

 

Informatikk

Matematikk

Støttefag/

obl.emner

Sum
belas

Sum
eks

Sem

Emne

Vt

Emne

Vt

Emne

Vt

Vt

Vt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

SUM

 

 

 

 

 

 

 

Hvis du ønsker opplysninger om dette opplegget, ta kontakt med IME-fakultetet

1.13 NYTT KARAKTERSYSTEM VED NTNU

 

F.o.m. 1. september 2001 blir alle eksamener ved NTNU sensurerert etter et nytt karaktersystem:

 

 

Symbol

Betegnelse

Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig.

B

Meget god

God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig.

C

God

Kan gjøre greie for de viktigste element-ene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunn-skapen selvstendig.

D

Nokså god

Oversikt over de viktigste kunnskaps-elementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig.

E

Tilstrekkelig

Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunn-skapen selvstendig.

F

Ikke bestått

Mangler både detaljkunnskap og oversikt.

 

 

Når det står eksplisitt i emnebeskrivelsen til det aktuelle emnet kan karakterene bestått/ikke-bestått brukes i stedet for det nye karaktersystemet.

 


1. Formelt opptakskrav til PPU er 20 vekttall i to skolefag. Formelt krav til undervisningskompetanse i skolen er 20 vekttall i faget.

2. MNFFY271 inngår som del av s-blokk for undervisningsrettet hovedfag.
3. Alternativ: MNFMA205 i 6V
4. MNFMA104 kan også tas i 1H eller 3H